Jeg er sammen med en som ikke tar økonomien på alvor

[AnonymBruker]

Vi ble sammen som 16 og 18 år gamle. Flyttet sammen da vi var 18 og 20 år. I den første leiligheten var han ganske flink og samarbeidet med meg ang. økonomien vår. Vi hadde det litt trangt også, så vi var sammen om hvor mye vi kunne bruke i pr. uke osv.

I den andre leiligheten hadde vi mye mer penger fordi han hadde fått seg fulltidsjobb, noe han ikke hadde når vi bodde i den første leiligheten. Han tjener gjennomsnitt 20 000 kr i mnd og jeg ca. 10 000.

Da vi bodde sammen i den 2. leiligheten, hadde vi da totalt 30 000 kr inntekt pr måned og leia var på 7000 kr. Med tiden ble han mer og mer sløv med pengene, satte ikke penger over til månedsleie-kontoen, sparte ingenting på BSU osv. Brukte masse penger på dyre lunsjer hver dag på jobb og kjøpte mye rart som sjeldent ble brukt. Vi begynte å krangle en del om penger og sånt.

Jeg ville at vi skulle være litt forsiktige og sette opp budsjett, spare på BSU og sånt. Han mente det var unødvendig fordi "vi har mer enn nok penger" Men vi gikk alltid i minus før neste lønning. Når jeg satte opp budsjett og alle nødvendige utgifter var satt opp, sto vi alltid igjen med 5-6000 kr til overs som jeg ikke visste hva skulle gå til. Jeg ville gjerne satt dem inn på BSU, men da ville han klikket.

Nå har vi flyttet fra hverandre (ikke pga. de økonomiske kranglene våre, men andre grunner og vi er fortsatt sammen)

og jeg har det ganske trangt nå som jeg bor alene. Jeg har inntekt på ca. 10 000 kr og leia er på 5500. Så jeg står igjen med 4500 kr som går til regninger, strøm, mat, dyreforsikring (har hund) og så det lille jeg har igjen til overs går til klær og fritid. Men ettersom jeg setter opp budsjett hver måned, går jeg aldri i minus/eller mangler aldri penger før neste lønning kommer.

Men han derimot, gjør det. Han bor fortsatt i den leiligheten på 7000 kr i mnd og tjener fortsatt gjennomsnitt 20 000 kr. Noen ganger 18 og andre ganger 23 000. Men han går alltid tom allerede noen dager etter lønning og lever da på morens penger. Moren hans har en del penger, og ser ingen problemer med å hjelpe sønnen sin.

Altså, greit å gi lommepenger i ny og ne selvføglelig. Mødre liker jo sånt. Men når kjæresten min ikke kan ha kontroll på hvor mye han bruker osv, og alltid bruker opp alle pengene bare NOEN DAGER etter lønning (og det fortsatt er 3 og en halv uke igjen til neste lønning) og lever på morens penger...?

Jeg har satt opp budsjett for han og gitt forslag til han, men han mener han fikser det selv. Men han har ennå ikke bevist at han fikser det... han har ikke spart på BSU på over ett år, ennå han faktisk kan spare hele 1000 kr hver måned! Men de pengene går heller til jobblunsj eller andre småting som man engang ikke husker!

Dette er et eksempel på budsjett som han kan følge for å ikke gå i minus:

Inntekt: 20 000 ,-

Månedsleie: 7000 ,-

Strøm: 500 ,-

Mat: 3000 ,- (inkl. lunsjpenger)

Regninger: 5000 ,-

Driftskostnader: 1000 ,- (han går til jobben, så kjører ikke så mye)

Klær/hygiene: 500 ,-

Fritid: 1000 ,-

BSU: 1000 ,-

Annet: 1000 ,-

Dette er bare et eksempel. Jeg vet at det varierer veldig for han måned for måned når det kommer til regninger. Det spørs hva han har bestilt/kjøpt den måneden osv. Men jeg tar sånn ca. 5000 kr i gjennomsnitt.

Det virker kanskje som jeg er litt kontrollfreak, men jeg er egentlig ikke det. Jeg har bodd sammen med han og vet dermed om utgiftene hans. Og nå som vi ikke bor sammen, så forteller han meg alltid hva han har kjøpt osv. Og noen ganger ber han om hjelp i å sortere papirer osv, og da finner jeg ofte bortglemte fakturaer osv. Jeg har foreslått han å skrive "betalt" på fakturaene han har betalt, så slipper han å glemme det senere. Det er jo ikke lett å huske hvilke regninger man har betalt?

Han har også klart å samle opp ca. 40 000 kr på ca. 2 mnd. Det er kredittgjeld, lån og forsikring. Han har også kjøpt to nye biler på noen få mnd og har planer om å selge den ene bilen, men han får aldri ut fingeren.

Og når jeg begynner å snakke om det, blir han bare sur og kranglete. Han vil klare det selv, og ja, jeg vil at han skal klare det selv, men han gjør jo ikke det...? Han utsetter det hele tiden og gjør samme tingene hele tiden osv. Hvis han bare hadde prøvd å sette opp budsjett og prøvd å følge det i èn måned, så vil han jo se at det er mye mer behagelig?? han har jo ganske god råd og bruker sjeldent bil fordi han bor sentralt og går til hvor enn han vil.

Jeg tørr ikke å flytte med han ennå. Vi har planer om å flytte sammen igjen sommeren 2013, for da har vi prøvd å bo hver for oss. Da kan man liksom krysse det av must-do lista. Men hvis han fortsatt har gjeld opp i ræva og alltid går i minus og ikke har kontroll sånn generelt, så vet jeg ikke om jeg tørr å flytte sammen med han igjen. Selv om jeg har veldig lyst!

Han har også begynt å festrøyke og kjøper dermed egen røykpakke... jeg er livredd for at han skal bli avhenig og begynne å røyke hver dag, om dagen også. Jeg blir bekymret pga. først og fremst så er jo ikke røyking sunt i det hele tatt! Og så for det andre koster det FLESK!

Hvor ble av den ansvarsfulle, spreke gutten jeg ble kjent med? Han gikk fra å være veldig ryddig av seg, bevisst økonomisk og se ned på folk som røyker til å rote som pokker, gi faen i økonomien og leve på mamma og festrøyke hver eneste helg...

Anonym poster: feed8600352bf5004f202597a4d03813

[-Jiinxs-]

Hvorfor er du forsatt sammen med han?

[AnonymBruker]

Fordi bortsett ifra økonomien, har vi det bra sammen og jeg er veldig glad i han. Jeg føler ikke at tiden er inne for å gi opp. Jeg vil gjerne ha tro på at han skal skjerpe seg. Men trenger å vite hvordan jeg kan pushe han eller... hva jeg i det hele tatt burde gjøre. Kommer ikke til å melde han på luksusfellen! Ikke ennå ihvertfall

Anonym poster: feed8600352bf5004f202597a4d03813

[Sugar&Spice]

Ser potensiale i en ny Luksusfellen-episode om et par år.

Sett deg ned med han og se en sesong Luksusfellen på rappen. Forhåpentligvis kan det "vekke" han litt, uten at han kan bli sur på deg. Men ikke si "nå skal vi se på dette fordi jeg er bekymret for økonomien din". Smoooth det inn.

Jeg hadde ikke klart å være sammen med en sånn fyr, det er for utrygt for min del. En ting er å ikke spare, det er selvfølgelig DUMT, men så lenge han ikke går i minus hver måned hadde jeg vel klart å handskes med det.

Det er en kjip situasjon,håper du finner frem til en løsning.

[Gjest Doh]

Har han ikke noe ønske om å kjøpe egen leilighet noen gang? For det kommer aldri til å skje hvis han holder på som han gjør. Jeg ville kanskje sagt at så lenge han ikke klarer å spare vil du ikke flytte sammen med han igjen siden du har lyst til å kjøpe noe eget en gang men ser ikke hvordan dere skal kunne gjøre det sammen. Jeg ville ikke klart å bo sammen med en som ikke tar økonomi på alvor.

[-Jiinxs-]

Fordi bortsett ifra økonomien, har vi det bra sammen og jeg er veldig glad i han. Jeg føler ikke at tiden er inne for å gi opp. Jeg vil gjerne ha tro på at han skal skjerpe seg. Men trenger å vite hvordan jeg kan pushe han eller... hva jeg i det hele tatt burde gjøre. Kommer ikke til å melde han på luksusfellen! Ikke ennå ihvertfall

Anonym poster: feed8600352bf5004f202597a4d03813

Det var et lignende tilfelle på Luksusfellen. Dama hjalp typen, mens typen kjøpte biler etter biler.

(FYI: Det ble slutt mellom de)

Jeg vil tro du har så langt gitt han 2 år av ditt liv, hvor mange år til er du villig til å gi han?

Men men, du får selv tenke over pros / cons i forholdet deres.

Endret 1. oktober 2012 av -Leon-

[Genesis]

Helt ærlig. Hva med å vente et par år med å flytte sammen. Dere er jo fortsatt veldig unge. Synes hvertfall det høres fryktelig tidlig ut å gå inn i a4-livet so 20-åring. Virker so han trenger å sparke fra seg litt å ikke helt er klar for mor, far barn og hund-livsstilen enda. Men det er selvfølgelig negativt at han er uansvarlig når det kommer til penger, men det er faktisk ganske vanlig i den alderen. Eventuelt finn deg en stabil kar på 28 som har ting på plass.

[AnonymBruker]

Setter pris på svarene deres

Tanken har selvfølgelig slått meg inn. "Skal jeg gidde å bruke tid på en fyr som ikke kan ta ansvar?" osv. Men det er lettere sagt enn gjort. Jeg er jo veldig glad i han og jeg føler og håper at han kan ta tak i problemet snart. Jeg vil prøve å snakke med han om det i kveld. Men hvordan skal jeg gå fram?

Jeg vil ikke at vi skal begynne å krangle, bare at han skal forstå hvorfor jeg er bekymret og gjøre noe med det. Jeg vil også se an til hans neste lønning og se hvordan han håndterer det. For han har sagt at han skal sette opp budsjett (såvidt jeg husker) og jeg vil se om ordene blir til virkelighet.

Men kom gjerne med innspill! Hva burde jeg si/gjøre? Skal jeg hjelpe til eller la han gjøre alt selv? Har jeg rett til å kreve at han skjerper seg eller har jeg ingenting å si?

Anonym poster: feed8600352bf5004f202597a4d03813

[Horge]

Hvis du er på god talefot med svigermor, så hadde jeg begynt med å få henne til å forstå at hun må klippe navlestrengen. Hvis gutten skal bli voksen, så må han også få være voksen - på godt og vondt. Steg 1 er at han ikke kan leve på mamma lenger.

Det er flott at hun vil hjelpe sønnen, men da skal hun heller sette av penger til ham på en sparekonto (eller BSU for den saks skyld) som kan hjelpe ham i etableringsfasen; og ikke gi ham penger i hånden som går til ødsling og kortsiktig forbruk.

[Strixvaria]

Hvis han ikke engang evner å ta hånd om sin egen økonomi, hvordan tror du da ansvarsfølelsen hans er på andre områder?

[AnonymBruker]

Jeg personlig hadde ikke orket å vært sammen med noe som er så dårlig til å styre økonomien. Jeg trenger en viss trygghet og føler det er viktig å ha samme mål som kjæresten.

Anonym poster: da8d6002c0d33b975e5eae4961ced8ec

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar alle sammen!

Jeg kan godt prøve å snakke med svigermor! Jeg vil bare ikke gi inntrykk av at jeg skal styre og bestemme alt... derfor jeg ikke har gått til svigermor ennå og snakket med henne om det. Dessuten ville vel kjæresten blitt litt sur, såvidt jeg vet. Jeg kunne bedt svigermor ikke fortelle til han, men det føltes litt feil å holde noe hemmelig for han å? Jeg vet ikke jeg.

Jeg skjønner at folk aldri i verden ville brukt tid på en sånn kjæreste, men hadde jeg ikke hatt tro på at han kan skjerpe seg (han har det i seg, det å være ansvarsfull. Jeg har sett det før!) så ville jeg nok ikke giddet å prøve. Og det er heller ikke sånn at jeg gidder å bruke hele livet mitt på å håpe og tro, men jeg regner jo med at en dag (forhåpentligvis nå/snart) at han tar tak i problemet og skjerper seg.

Jeg snakket med han i går kveld (han ble litt irritert for at jeg tok det opp, NOK EN GANG) men jeg klarte å få spurt om vi kunne sette oss ned sammen og lage et budsjett når lønna hans har tikket inn på kontoen. Så jeg håper han holder avtalen når den dagen kommer. Så ser jeg derfra...

Tusen takk igjen for flotte svar! Det hjelper, tro det eller ei

Anonym poster: feed8600352bf5004f202597a4d03813