Kjekke gutter i hverdagen, hvordan komme i kontakt?

[AnonymBruker]

Jeg er singel, og lei av det.

Foreløpig er det ingen potensielle kandidater på skolen, ei heller i min omgangskrets. Har vært ivrig på festfronten siden jeg var 16/17 år (er nå 26), og ikke noe hell der heller

Men! Derimot ser jeg mange kjekke gutter på vei til skolen, på vei til venner, når jeg er ute å handler, går fjelltur ol. Bare i går så jeg 3 kjekke gutter når jeg gikk et par timers fjelltur, og i dag så jeg 2 kjekke på vei til skolen. Skulle gjerne ha kommet i prat med dem! Vet ikke om de enset meg, men jeg enset dem

Så de finnes Men da er bare problemet: hvordan kommer man i prat med disse guttene? Man går forbi hverandre på gata, oppdager i det man passerer at; hey! han var jo kjekk! Man kan ikke akkurat snu og huke tak i personen. Og det er jo ikke som på film at man kolliderer, mister noe foran personen, bor i samme oppgang, skal til å ta den samme blomkålen på butikken ol.

Noen erfaringer eller tips?

Anonym poster: 12f97c9298e735eb5928a967118d3a61

[AnonymBruker]

på fjelltur: ofte så smiler jeg til de. så smiler de tilbake. og noenganger begynner de å prate noen ganger jeg. vis det begynner med et smil fra begge sider går det ann å slå av en prat om ikke annet

noen ganger vis man feks skal motsatt vei. og en må vike til siden så går man til samme side. og da begynner de fleste å le å kansje man begynner å prate litt der.

jeg møter folk hele tiden. var på fiske tur da møtte jeg noen. det er bare å smile og si hei . ta det derfra. eller finne på en slags unnskylding vis du ikke tørr det da.

Anonym poster: 8fdfd7213da8387f81f0466b700a1b5a

[AnonymBruker]

Jeg har egentlig ingen gode tips, men whatever Du kan jo spørre dem om noe, for eksempel på fjelltur og på gata: Hvor langt er det til **? Hvor er nermeste **? Vet du hvor ** ligger? I butikken kan man jo også spørre om altslags. Unnskyld, ser du hvor prisen på denne står? Jeg ser du skal kjøpe denne, har du smakt den før? -Kan du anbefale den? Å stille spørsmål er jo en nokså naturlig måte å ta kontakt med andre personer på Så kan det utvikle seg en samtale ut i fra det Bare vær flink til å svare, selv om det han sier ikke nødvendigvis krever et svar, da holder du samtalen gående. Og smil mye

Anonym poster: db8aad21aeb55dec855bac7a128977cf

[Guybrush]

De få gangene ei jente har smilt og slått av en prat med meg har jeg blitt positivt overasket og om jeg evt var opptatt eller egentlig ikke var interessert som sådann - så var det en selvtillittsboost og en hyggelig overaskelse den dagen

Jeg tror svært få av oss gutter er vant til at jenter bare sier hei og slår av en prat. Og du kan jo da prøve å bare hoppe i det og si du syntes han var kjekk og hyggelig og om du kunne fått telefonnummeret om det ikke var for kleint? Gjerne med et strålende smil da selvsagt

Jepp det er en sperre, og jepp det er ikke så enkelt som det høres ut. Men gjør det en gang så går det enklere den neste (om du trenger det da).

[AnonymBruker]

Regelen for fjellturer er vel desto mer snakker man sammen når man treffer på ukjente.Men så er det g¨fra et par minutter s samtale til noe mer, det synes i hvertfall jeg er vanskelig, jeg trenger langt mer tid på å åpne meg opp og ha morsomme samtaler og det samme gjør de fleste andre. Som studnet tror jeg jeg heller ville satset på å melde meg inn i en eller annen forening eller noe, da får man mer tid til å bli kjent med folk og studentforeninger, de har sikkert en eller annen turgruppe på studiet ditt. har turgruppa facebookside kan d du kanskje sjekke ut utseende på gutta også.

Anonym poster: 51582456a1bb4c0c9b4666059a0d9827

[AnonymBruker]

Takk for forslag! Fremover skal prøve å se muligheter, og hoppe i det hvis jeg tør. Sannsynligvis tør jeg ikke, hehe! På toppet av et fjell hadde jeg nok turt å slå av en prat; yes vi klarte det! FOR en utsikt! osv. Men det er det når man er 'på vei' at det blir vanskelig. Kan liksom ikke huke tak i et fremmed menneske og starte en prat.

Jeg går jo også alltid med musikk på ørene, eller sammen med en veninne på fjelltur. Og ser man rundt seg, så gjør det fleste det også. Er så kleint å vifte med armene for å få kontakt med en gutt som er dypt inne i musikkverden.

Åh, for et slit

Anonym poster: 12f97c9298e735eb5928a967118d3a61

[AnonymBruker]

Å komme i prat med en man passerer på gata er vel en av de vanskeligste øvelsene jeg kan tenke meg, særlig hvis man da har et høyere mål enn å bare spørre om hva klokka er. Jeg er av arten hannkjønn, og jeg opplevde faktisk en gang jeg var ute og gikk forbi en kafe med utebord at ei som satt der sa til meg: "Du var kjekk!". Jeg var på vei hjem og hadde ikke damer eller sjekking i hodet, og jeg ble en smule forfjamset og sa ingenting, bare gikk videre. Hvis du som sa det skulle slumpe til å lese dette vil jeg bare si takk, og at jeg ikke mente å virke arrogant. Dette var jo en rimelig åpenlys invitasjon, så hadde jeg ikke vært av arten veldig sjenert mann hadde jeg kanskje satt meg ned og tatt en prat.

Tilfeldige romantiske møter som i Hollywood-filmene skjer nok ikke i virkeligheten, som du har skjønt. Skal du finne den kjæresten du ønsker deg, må du enten ta mot til deg og huke tak i disse guttene du passerer på gata og si "Du var kjekk!" (med fare for at de tror du har noe smittsomt og skynder seg avgårde og tar fram håndspriten ). Eller så kan du oppsøke situasjoner der det er mer naturlig å komme i kontakt, og det fins langt flere arenaer enn fester.

I min studietid var det kvelder med alle slags temaer på Bokcafeen på Chateau Neuf, der man lett kom i snakk med andre folk. Dansekurs er ikke å forakte; salsa, tango, swing osv. Følg med i annonser med hva som skjer av kulturelle aktiviteter og lignende der du bor, gå ut og snakk med folk. Det er ingen garanti for at du finner deg en kjekk kar, men det er i allefall større sjanse enn om du bare går forbi en kar på gata og håper at han skal stoppe opp og spørre deg om en date.

Anonym poster: 461269d2c1b24c0c38fa6e73f2fb4411

[Pene sko...]

Det er bare å hive seg ut i det. Regner for såvidt med at du ikke vil få noen sure miner om du slår av en prat siden det er veldig sjeldent at menn blir sjekket opp av fremmede til daglig. Mange vil ikke engang skjønne at du faktisk prøver å sjekke dem opp. Ingen regner med at noen har selvtillit nok til å gjøre det i dagslys med null i promille.

Selv ble jeg nokså nylig forsøkt sjekket opp på et handlesenter. Dum som jeg var ante jeg ikke at det faktisk var tilfelle før en liten stund etterpå da det gikk opp for meg at det var mer enn bare høflighet hun kom med. Men det jeg tar det positive med meg videre. Hint dere tror er åpenbare behøver ikke å være åpenbare for oss menn.

En dame jeg snakket med ble skuffet fordi en mann hun smilte pent til ikke "tok det klare hintet". Man bør være litt tydeligere enn bare gi det mange vil tolke som et høflig smil.

Det starter alltid med blikket. Direkte øyekontakt. Jeg vil si at 1-2 skunder betyr nysgjerrighet. Altså kan du ta sjansen. 2 sekunder eller mer er klar nysgjerrighet, kanskje også en innbydelse.

Uansett har man ingenting å tape. Det er en fremmed person. En gang tok jeg mot til meg og sa til en dame at jeg synes hun var pen. Jeg var så nervøs at jeg kunne kjenne svetten renne nedover ryggen. Likevel synes jeg det var godt å få sagt det. Hun hadde heller ikke noe imot at jeg sa det.

Endret 1. oktober 2012 av Pene sko...

[Gjest Janus]

Selv ble jeg nokså nylig forsøkt sjekket opp på et handlesenter. Dum som jeg var ante jeg ikke at det faktisk var tilfelle før en liten stund etterpå da det gikk opp for meg at det var mer enn bare høflighet hun kom med. Men det jeg tar det positive med meg videre. Hint dere tror er åpenbare behøver ikke å være åpenbare for oss menn.

Hvor mange ganger hendte ikke lignende ting meg selv i oppveksten, men aldri om jeg forsto selv hva som egentlig skjedde før lenge etterpå.

[Gjest Gunfreak]

Menn er ganske tykke på slikte ting.

En vennine av en veninne av en venn, likte meg(tror nå lenge etter på) Hun ville liksom altid gi meg en klem, en gang hadde jeg stukket fra en fest uten den obligatoriske klemme alle jenter hade saken fordi jeg hadde dårlig tid, neste gang jeg møtte henne sier hun "å nå tar jeg en klem fra deg, du kommer ikke unna denne gangen"

Tenkte ikke over det i det hele tatt, Viste ikke en gang navnet hennes, så mange ÅR etter på gikk det opp for meg..

[AnonymBruker]

For å snakke for meg selv: Jeg har alltid vært ganske lukket, i tenårene og en stund etterpå såpass mye at det hemmet meg for mye, men etter hvert trodde jeg bare jeg var sånn - jeg er uansett en veldig introvert person, så har liksom mitt å tenke på, og ikke behov for å komme i kontakt med masse "uinteressante" mennesker. Men det siste året særlig har jeg fått en del bedre selvtillit (vanskelig forhold tok slutt, begynte å trene og meditere), og det har ført til at jeg - uten å anstrenge meg for det - går rundt med hevet hode og smiler til folk. De siste ukene har til og med folk jeg ikke aner hvem er hilst på meg i forbifarten (jeg har vært ekstra blid pga en forelskelse..), og jeg merker at det er lettere for folk, fremmede eller bekjente, å ta kontakt med meg fordi jeg er mer åpen. Og ikke minst har min egen sperre mot å ta initiativ blitt mye svakere Så konklusjonen er vel: Om du greier å smile og ta øyekontakt, og gjerne det første initiativet til en prat også, så er sjansen stor for at du skal kunne bli kjent med menn du møter i slike sammenhenger. Lykke til

Anonym poster: 8226747514739ddd9ce789efa76c0faf

[Gjest Janus]

For å snakke for meg selv: Jeg har alltid vært ganske lukket, i tenårene og en stund etterpå såpass mye at det hemmet meg for mye, men etter hvert trodde jeg bare jeg var sånn - jeg er uansett en veldig introvert person, så har liksom mitt å tenke på, og ikke behov for å komme i kontakt med masse "uinteressante" mennesker. Men det siste året særlig har jeg fått en del bedre selvtillit (vanskelig forhold tok slutt, begynte å trene og meditere), og det har ført til at jeg - uten å anstrenge meg for det - går rundt med hevet hode og smiler til folk. De siste ukene har til og med folk jeg ikke aner hvem er hilst på meg i forbifarten (jeg har vært ekstra blid pga en forelskelse..), og jeg merker at det er lettere for folk, fremmede eller bekjente, å ta kontakt med meg fordi jeg er mer åpen. Og ikke minst har min egen sperre mot å ta initiativ blitt mye svakere Så konklusjonen er vel: Om du greier å smile og ta øyekontakt, og gjerne det første initiativet til en prat også, så er sjansen stor for at du skal kunne bli kjent med menn du møter i slike sammenhenger. Lykke til

Anonym poster: 8226747514739ddd9ce789efa76c0faf

For et bra innlegg. Og så bra at du har kommet ut av skallet ditt. Flere skulle vært som deg i hverdagen!

Og det var akkurat dette rådet jeg hadde tenkt å gi tidligere før hjernen min sporet av. Vær åpen, smilende og kontaktsøkende, så kan det hende at ting skjer, selv om man burde være det først og fremst for sin egen del.