Syndikatet - KGs agenter i fri dressur - splittet fra "Spør en bruker 2.0"

13. august 2012

Bandit: ÅNEI! verden er i fare igjen! Kristin Halvorsen har vært i drivhuset sitt, og der fikk hun ved et mystisk uhell en blanding av gjødsel og veksthormoner i seg - og siden hun allerede er så full av drit så er hun blitt en vandrende, levende kjemisk bombe! Dette utnytter hun til det fulle, og reiser sporenstreks på miljøvennlig sparkesykkel til Gaydon hvor hun truer å sprenge seg selv inne i Aston Martins fabrikklokaler. Dette kan vi ikke la skje, da blir vi to nødt til å kjøre rundt i ....grøss... AUDI!

Du får ordrene fra sjefen vår, Admiral Vampen, som beordrer deg å få fatt i meg og iverksette. Problemet, ingen vet helt sikkert hvor JEG er!

a) hvor begynner du lete etter meg, hvor tror du jeg er?

b) hva kjøretøy benytter du fra vår mangfoldige garasje? vil det være for avslørende om vi kommer i en Aston?

c) kan du strikke?

d) hvordan har egentlig Vampen fått en sjefsstilling hvor hun administrerer en duo som meg og deg?

FORTELL! tråden venter i åndeløs spenning!

Endret 1. oktober 2012 av Lille-pus

13. august 2012

Du mener noe likt slik både usa og norge idag overbeskytter "nasjonen" med et virrvarr av lover?
Skeptisk til den, gitt. Disse lovene var ikke noe problem for Herr Adolf og hans sosialnasjonalister. Lover gjør sjeldent noe tryggere så lenge folk er villige til å ødelegge dem, den menneskelige faktoren er alltid en trussel. Jeg har vært i for mange land hvor slikt har vært en falsk trygghet.

Bandit: ÅNEI! verden er i fare igjen! Kristin Halvorsen har vært i drivhuset sitt, og der fikk hun ved et mystisk uhell en blanding av gjødsel og veksthormoner i seg - og siden hun allerede er så full av drit så er hun blitt en vandrende, levende kjemisk bombe! Dette utnytter hun til det fulle, og reiser sporenstreks på miljøvennlig sparkesykkel til Gaydon hvor hun truer å sprenge seg selv inne i Aston Martins fabrikklokaler. Dette kan vi ikke la skje, da blir vi to nødt til å kjøre rundt i ....grøss... AUDI!
Du får ordrene fra sjefen vår, Admiral Vampen, som beordrer deg å få fatt i meg og iverksette. Problemet, ingen vet helt sikkert hvor JEG er!
a) hvor begynner du lete etter meg, hvor tror du jeg er?
b) hva kjøretøy benytter du fra vår mangfoldige garasje? vil det være for avslørende om vi kommer i en Aston?
c) kan du strikke?
d) hvordan har egentlig Vampen fått en sjefsstilling hvor hun administrerer en duo som meg og deg?

FORTELL! tråden venter i åndeløs spenning!

Bandit girer ned DB5'en sin og passerer en Audi TT med to rånetryner på inner'n. Han er i tidsnød. Trenger å finne den godeste Jack og hans Cadillac, og det snarest. Admiral Vampen er dessverre utilgjengelig. Pøh. Utilgjengelig, sa dem. Det pleier vanligvis å bety middag med mannen hennes. Heldige jævel. Bandit hadde aldri møtt ham, men var allerede grinete. Når Bandit ringer noen, har de pokker meg å svare. DB5'en bremset hardt før avtagningen, og spant hardt rundt svingen. Hvor i helvete kunne Jack befinne seg? Det var for tidlig for strippeklubben. Og der hadde han han heller ikke tilbrakt særlig med tid etter han hadde begynt å henge etter lillesiren. Dama så fantastisk ut, men Bandit likte ikke at Jack ble en bablende idiot rundt henne. Det hadde han ikke opplevd tidligere. Jack pleide å være veltalende og ganske så sleip med damene.

Bandit vrengte bilen forbi noen syklister. Begge så skremmende kjente ut. HunterLady og Gia. Jaha, her skulle man vært en flue på veggen når de kom hjem svette og på vei inn i dusjen... Skjerpings, Bandit. Her gjelder det å være skjerpet. Kan ikke tenke på slike ting nå. Det hadde vært lenge siden. Lenge siden han hadde vært med ei dame. Alt hadde blitt så vanskelig etter at maya76 hadde dumpet ham. Det hadde liksom ikke blitt det samme. maya76, med sitt fantastiske smil, et herlig lynne, og hun kunne drikke enhver kar under bordet når det gjaldt whisky. Det hadde vært noen fantastiske måneder. Nærheten hadde vært legendarisk. Hun hadde tvunnet ham fullstendig rundt lillefingeren. Han var ikke i tvil om at hun hadde vært reell. At hun virkelig hadde hatt de følelsene hun proklamerte. Mye var hans feil også. Alle oppdragene. All tid bort fra henne. Var ikke rart hun gikk lei. Men nå, når han spant bilen oppover hovedgaten, kunne han ikke gå tilbake til gammel depresjon. Hun hadde det bedre nå.

Hvor i helvete kunne Cadillac'en til Jack være? Etter han hadde brutt seg inn i leiligheten til Jack, hadde han fremdeles lite med spor. Hadde han bare fått tak i Vampen. Nøkkelen til alt. Eller... kanskje. Cuddlegirl på IT. Hun hadde han hatt et godt øye til lenge, og han visste det var gjensidig. Kanskje han kunne få henne til å omgå reglene litt? Han visste at alle kjøretøyer registrert på Firmaet, var merket, og at man dermed lett og enkelt kunne få tak i informasjon. Dersom man kunne data. Bandit var ikke å glad i slik. Han likte mer feltarbeidet. Dermed trenger man noen som kan. Cuddlegirl kunne. Han hadde sett hennes fingre trylle mang en gang. Dessverre kun tastaturet. Men hun måtte være nøkkelen til det å finne Jack. Han ringte.

Et halvt minutt senere, skled DB5'en ned en sidegate. Han forbannet veinettet. Ikke lett å være Agent i denne drittbyen. Cuddlegirl hadde levert varene og vel så det. Han måtte spandere en middag senere i uka, men det fantes langt verre saker enn å tilbringe en romantisk middag med denne skjønne skapningen. Han hadde slått inn adressen på GPS'en, og forbannet den slitsomme kvinnestemmen som beordret ham rundt i denne byen. Så skrek det i bremser, og nesten før bilen stanset, styrtet Bandit ut og opp en liten grusvei til et koselig lite hus. Han så Cadillac'en nå. Nyvasket som alltid. Han hamret på døra. En nydelig kvinne i morgenkåpe åpnet døren. Han ble litt satt ut. Kvinnen som åpnet døren var NozMonster. En kvinnelig Agent i Firmaet. Hun smilte som om han var ventet.

"Vent her, så skal jeg hente ham", sa hun.

"Ok", svarte han slukøret.

Hun lukket døra. Han ble stående å se på skotuppene sine. Hadde Jack faktisk håvet inn, NozMonster? En av de mest beryktede og sexy agentene i Firmaet? Hvor lenge hadde dette pågått? Jack HADDE vært i bedre humør den siste tiden. Det måtte være svaret. Men hva med lillesiren? Han følte han aldri ville få svar på det. Det gikk i døra, og Jack kom andpusten ut.

"Hva har skjedd?", spurte Jack monotont. Han var ikke fornøyd.

"Halvorsen..."

"Faen, ikke igjen..."

"Igjen... Denne gangen er det Aston Martin det gjelder. Du vet hva som skjer om Halvorsen får vilja si? Audi, mann. Audi..."

"For faen, Bandit. Jeg er med..."

Han snudde seg og kysset gudinna og så stormet de to agentene nedover grusveien. De kastet seg inn i DB5'en og spant avgårde. Jakten var igang, og de var allerede forsinket.

"For helvete, Jack. Hva har skjedd med å svare på mobilen?"

"Du tror at jeg har på mobilen når jeg er hos Noz? HVOR lenge siden var det, sa du?"

"Alt for lenge..."

De smilte da bilen skjøt fart ut på hovedveien. Destinasjon: Aston Martin-fabrikken. Det ringte. De kjente begge igjen ringetonen. Admiral Vampen. De så på hverandre et lite sekund, før Jack svarte. Han satte på speakeren.

"Jeg ser dere allerede er på vei", smalt det fra Admiral Vampen.

"Kunne ikke vente", svarte Bandit tørt.

"Beklager, men jeg kan ikke sitte på telefonen hele tiden, og i det siste har det vært en del merkelige henvendelser fra dere to. Det må dere bare innrømme", kommenterte Vampen.

De visste hun hadde rett. De elsket å fleipe med henne. Og det hadde nok blitt litt mye unødvendig ressursbruk den siste tiden. Kanskje "Gutten som ropte ulv" hadde en god lærdom i seg allikevel. Det var i det hele tatt merkelig at de to figurene som nå halset mot fabrikken i en svinedyr Aston Martin var agenter for Firmaet. For de var ikke kjent for å være spesielt flinke med autoriteter. Men de fikk jobben gjort. Og de fikk ofte gjerne de skitneste jobbene også. De hadde vært et team i 5 år nå. Helt siden Stavanger-affæren. Da alt så svart ut. De hadde funnet tonen, og de fylte hverandre perfekt. Nå var de uadskillelige. Den gang hadde de vært tre. Bud hadde vært en fantastisk agent. Dessverre ble han tatt. Av ringen. Han giftet seg med Tarandus, og hadde skjermet henne totalt fra dette livet. Han måtte dermed bryte alle bånd. trist, for Bud var en kjekk kar. De tre musketerer, hadde de blitt kalt. Nå var de to.

"Jeg har aktivert Auroressa, smilo og Maria_Marihøne til denne saken", spraket det over høytaleren. De var på vei inn i en tunnel i høy hastighet. Bandit og Jack så på hverandre og pustet tungt. De jobbet best alene. Samtidig var disse kvinnene lokalkjent og var topp agenter. De skjønte avgjørelsen.

"Lykke til", avsluttet Vampen.

DB5'en dundret bortover mot den store fabrikken som tårnet opp mot horisonten. De visste de måtte være forsiktige. Samtidig hadde de på følelsen av at de allerede var oppdaget. Man kunne kalle Halvorsen forstyrret og klin hakke gal, men ikke dum. De hadde hanket henne inn flere ganger før, man hver gang hadde hun klart å stikke av. Det fantes ikke det fengsel som kunne holde henne, virket det som. Men det kunne de ikke tenke på. Jobben deres var å hente henne inn. Som vanlig. Mobilen ringte igjen. Det var Auroressa. Stemmen hennes fikk alltid Bandit til å få gåsehud. De hadde snust på hverandre før. Det hadde luktet godt. Men de hadde ikke turt å strekke det lenger. De hadde begge indre demoner å bekjempe. Kunne blitt skummelt.

De hadde fått beskjed om at kvinnene skulle ta seg inn fra nordsiden, mens de selv skulle ta seg inn sørfra. Stille og forsiktig. De så på hverandre og smilte. Stille og forsiktig var ikke dem. Bandit la pedalen i gulvet, og vidunderet kastet seg framover. De kjørte rett igjennom hovedporten. Bandit visste det ble noen riper i lakken, men hva gjør man ikke for å unngå å måtte kjøre Audi? Det kom noen glimt opp fra vinduene. De visste begge hva det var. Munningsild. Hadde kvinnfolket endelig mistet siste del av vettet? Dette kunne faktisk være en god mulighet for å bli kvitt henne for godt. Ingen dyre rettsaker, og ingen flere rømninger. De kjørte bilen inn mot lasterampen, og snek seg inn. De ble stående og se på hverandre, før de sprutet ut i latter. Den miljøvennlige sparkesykkelen. Jack tok den med seg. De gikk til delelageret. Jack tok mikrofonen. Banket litt på den. Sjekket om den var i orden.

"Eeeeeh... Halvorsen?", åpnet han.

"Du vet denne sparkesykkelen du er så glad i?"

"Du skulle ikke tilfeldigvis ha glemt den ved lasterampen?"

"For vi har den her nå. Og vurderer å ta den fra hverandre for å se hvordan den ser ut. Og kanskje blande delene fra sparkesykkelen med andre deler.... Bildeler..."

De hørte et redselsfullt skrik. Kunne hun være så nærme? Og javisst. Der kom hun med hendene i været. Tårene rant nedover kinnene hennes. Hun stammet:

"Hv-Hvordan k-k-kunne dere"

"Vi vil ikke kjøre Audi", sa Jack.

"D-dere vet hvor glad jeg er i sparkesykkelen. Ikke sant?"

"Joda"

"D-det er grusomt. Dere er grusomme"

"Det var vel rette ræva som feis med tanke på hva du har påført fedrelandet Norge", brøt bandit inn. Jack lo, og fortsatte rolig: "Du vet hva som skjer videre nå?"

"Ja, og det vet dere også. Dere setter meg inn, og jeg bryter ut. Dere vil aldri bli kvitt meg".

Bandit og Jack så på hverandre. De visste hun hadde rett. Man blir aldri kvitt Halvorsen....

CadJack: Fornøyd?

13. august 2012

Gia: hva bedrev egentlig du og Hunterlady med når Bandit så dere i historien?

Vi......eh......syklet oss en tur, for vi trengte lidt lufting efter......øhm.....oppvasken.......

Endret 30. september 2012 av Lille-pus

16. august 2012

Giacompis: Helvete, nå er det igang igjen! Admiral Vampen tilkaller meg og deg for å finne ut hva som pågår på Skaugum! Kong Harald har ringt henne på den røde telefonen og forteller at det kommer rare gurglelyder fra gården! Det er en svak eim av mosselukt i vinden og det knuser i vinflasker. To gardister ligger bundet på plenen foran huset og resten av garden tør ei nærme seg. Vi settes på saken og bes finne en rask og smertefri løsning på det eventuelle problemet FØR VG og Dagbladet begynner spre tøys.
Problemet mitt er at nå er jeg i Bandits sko. HEN POKKER ER DU?

a) hvor er du, hvorfor svarer du ikke telefonen?
b) hva er disse lydene på Skaugum? er det Plumbo og møkkamann?
c) hva håndvåpen skal jeg ta med til deg, hva passer best til situasjonen?
d) leser du noensinne Dagbladet?
e) admiral vampen kalte meg "tøysegutten sin", hva mente hun med det? er dette grunnlag for en klage til verneombud for seksuell trakassering på jobb, eller har hun funnet ut stuntet mitt med majones og tannkremtuben hennes?

Den hele eftermiddag og aften hadde jeg vandret rundt i fjærestenene og kontemplert over verdens bisarre irrganger og tilfeldige luner. Helt siden min ulykksalige indgriben i Dreyfusaffairen, hadde jeg tydeligvis vært å betrakte som persona non grata både i syndikatet, og blandt mine egne. Det kunde ha gått riktig ille, om ikke den edelmodige forfatteren Zola hadde tatt på seg ansvaret for mitt grandiose indlegg i l'Aurore. Riktig nok hadde jeg fortsatt de lidenskabelige "aventures" hos admiral Vampen med jevne mellomrom, men officielt anerkjendte hun knapt min eksistens.

Jeg fandt en stor sten, og satte meg ned for å betrakte oceanets veldige flade, og tenkte på den ulykksalige Bandit, som jeg tidligere på dagen hadde måttet anbringe i dårekisten på Blakstad. Den arme sjelen hadde brudt fuldstendig sammen i en cholerisk katatoni efter de skjendige handlinger den grimme Halvorsen hadde tvunget ham til å udføre på hende efter sidste rømning fra arresten. Jeg kom til å stryke meg hen over moustachen, da en flyktig odeur fjetret mine olfaktoriske organer. Fingrene gav fra seg en liflig, dog anstødelig odeur av Vamp. Eller - ? Var det Hunter som var opphavet til denne underskjønne fragrans? Jeg klarte ikke lenger å skille de to fra hinanden....

Da blev jeg aldeles brått fortørnet over synet av en mandsskikkelse i fuldt firsprang nedover strandens hvelvede rygg, og forstod straks at han i fuldt firsprang hadde et ærende at besørge hos undertegnede. Den knugede skikkelsen gav indtrykk av å ha sprunget som en stukken tyrk i lang tid - neseborene dirret og udvidet seg, fysiognomien var rødsprengt, ja nærmest marmorert av den voldsomme blodstrøm, og derover igjen dekket av en glinsende hinde av sved. Ja, selv frakkeskjødene dampede av nervøs transpirasjon, og han syntes meg rent apoplektisk der han i bestemt positur stilte seg hen ad min side, og overbrakte meg et sammenrullet dokument. Det var en kurér fra secondlieutenant Jaques. Han rekvirerede min umiddelbare bistand i en meget delikat affaire. Han hadde forsøkt denne bestialske oppfindelsen som stod og dirrede av ringende harme på min skrivenordspult, og som jeg hver dag forbandede av hele mitt hjerte, for å komme i kontakt, men hadde siden sendt denne kureren, som nu seg fuldstendig sammen på marken ved min side. Raskt kunde jeg konstatere at manden var segneferdig...nei, faktisk aldeles død av udmattelsen.

Efter å ha brudt seglet på dokumentet, og mumlet noen gloser som vilde fått Guds Hellige Moder til å gjemme sitt ansikt i blygsel og skam, forstod jeg det hele. Skaugum var under beleiring av ingen ringere end selveste prindsessegemalen - dette nedrige charlatanbeistet av en forvorpen mislykket digterspire, som spradet rundt med sit opsvulmede abdomen og tyllede i seg djevlevand den hele dag. Denne Guds mest forkrøplede sjelepygmé raljerede frit derude. Situasjonen var begredelig som den onde selv!

Jeg tok meg straks ind til landhandleren, hvorfra jeg straks telegraferede til secondlieutenenant Jaques, og bad ham møde meg på det sted, der salig Rediess sprengte seg selv i luften hin klare maidag i 45. Jeg bad ham ta med den gode gamle flintlåspistolen (et våben jeg har sverget til siden min gamle læremester Hercule P. demonstrerede dens uhyre effektivitet da vi lå i sandynene i Algerie den gang vi var i legionen sammen), samt rikelig med kuler og krudt. Jeg kjøbte med lidt pibetobakk, samt et par gjenstander å styrke seg på, og rekvirerede straks efter en kusk som vilde befordre meg til dette horrible tableau. Hans Majestet var i fare! Jeg vidste han var meg takknemlig for den gang jeg i en romslig kajakk hadde padlet hans fader og bedstefader over til Britannienland og ud av germanernes klør, og kunde ikke skuffe ham i denne dystre time.

Et kort øyeblikk tenkte jeg på å medbringe et eksemplar av "Dagbladet" for om mulig å samle informasjon om illgjerningsmanden, men slo det straks fra meg - jeg leser aldrig slikt slarv og sludder!

Uden problemer mødtes vi ved vårt rendez-vouspunkt. Jeg fikk pistolen, og begav meg straks ud i felt, og bad Jaques om å holde seg tilbake, da situasjonen lett kunde blive uartig. Straks efter jeg hadde rundet hjørnet, kjendte jeg en intens, uforlignelig stank, som vagt mindte meg om et bordell jeg en gang hadde oppsøkt i en by i Østfold. Den lukten hadde jeg fortrengt, men nu kom de bitre minder sporenstreks tilbake, som bitre markjordbær stukket om en iskald tråd, som var mit legemes iskolde blodveier.

Jeg snudde meg brått ved lyden av en helvedes gurglen, og hørte en melodramatisk røst som leste høyt fra sin egen skjendige "poesi". Der var det bestet av en patetisk undermåler. Han hadde forskandset seg bak adskillige kasser premier cru. Da jeg oppdaget at han hadde gått løs på 49-årgangen, og både Lafitte-Rothschild og Latour var truet av hans åndsmørke og forkvaklede leverenzymer, svartnet det fuldstendig for meg. Dirrende av berettiget harme løftet jeg pistolens uhyre støbejernsløb mod den satan som satt der bak flaskene, jeg siktet, trakk av, og et øredøvende brak skar luften i stykker, som en flammende sabel som deler et delikat flor i to med hensynsløs presicion.

Jeg sprang straks, som en tiger, frem fra mitt skjulested, og så med vemmelse det markstukne legemet som lå urørlig over markens flor. Jeg pustet lettet ud, da jeg forstod at min ubesindige skyden ikke hadde skadet en eneste flaske. Prindsessegemalen lå likblek på marken, men jeg fortrakk ikke en mine.

Med verdighed begav jeg meg tilbake til secondlieutenanten. Ja, endog slo jeg en spøk, da jeg fortalte ham om hvorledes admiral Vampens tandkrem den sidste tid hadde smakt besynderlig, o godslig beskyldte ham for å være gjerningsmanden. Han lo hjertelig da jeg berettede at hun pleide å omtale ham som "tøysegutten" (hun sa han var villig til å gjøre hva som helst for å "lure hende ind i et portrom"), men jeg så at han fikk noen nerveuse trekninger i den ene mundviken. Jeg lod meg ikke merke ved det, og gikk straks for å underrette Hans Majestet om at ro og velstand igjen hersket i kongeriket, samt anmode om en snaps og en orden for bryderiet.

Cadillacjack: Jeg sitter og pjaller med kongen, mens journalistene velter ind over Skaugum. Hvordan forklarer du dem om liket av prindsessegemalen?

16. august 2012

Cadillacjack: Jeg sitter og pjaller med kongen, mens journalistene velter ind over Skaugum. Hvordan forklarer du dem om liket av prindsessegemalen?

"så, du kommer ikke på pressekonferansen", spurte jeg med en viss trøtthet i stemmen. "Du vet, de hører jo mer på deg enn på meg, jeg har en tendens til å bli litt grov i munnen"

Jeg hørte Agent Puccini smålo i den andre enden av telefonen, jeg kunne se ham for seg mens han klødde seg i skjegget i sin sedvanlige avslappede stil.

"Dette greier du helt fint, kjære kollega. I denne sammenhengen passer det nok best med litt grove ord". Puccini var lattermild i stemmen.

"Jeg skal forresten hilse fra Hans Majestet", han skiftet tema like fort som en SV-politiker skifter mening. "Ja, du får hilse tilbake, si at jeg fremdeles venter på de pokerpengene han skylder meg! Men jeg må gå nå, det er ikke mange minuttene til pressekonferansen begynner".

Jeg sa farvel og slo av samtalen. Jeg var egentlig alt for trøtt for irriterende journalister som aldri kunne sitere rett eller engang stave. Men det fikk briste eller bære, jeg var bare en drøy halvtime unna en aldri så liten helgeferie på fjellet sammen med Wednesday. Hun hadde gledet seg veldig til akkurat denne turen, og det hadde blitt utsatt så mange ganger på grunn av denne krevende jobbsituasjonen min. Det var jo ikke akkurat som om jeg kunne si opp. Men at jeg følte meg skyldig for masse brutte løfter om tid til oss og kun det - åja.

Jeg skrudde vannkranen på, kikket meg i speilet på det utrolig stilrene og sterile fellestoalettet jeg befant meg i. Litt vann i ansiktet og en liten touch på rockesveisen. Dressen satt som et skudd, kugutt-støvlene var rene og alt var som en stor harmoni av villskap. Det var ingenting med denne mannen som holdt firmaets standard, men det var en glede å skille seg ut som en cherry on top.

Jeg dro pusten, skrudde igjen vannkranen og smilte til meg selv i speilet mens jeg ga meg selv en to-finger-honnør.

"Rock 'n' Roll!"

Inne i pressesalen satt journalistene i en liten klynge. De uvitendes riddere med penn og løgn. Jeg hatet journalister like mye som klamydia, og jeg gjorde alt jeg kunne for å unngå å få noen av delene for tett innpå meg. Admiral Vampen stod ved døren og smilte til meg. Jeg visste jeg hadde voldet henne mye bry med mine noe uortodokse arbeidsmetoder, men det fikk så være. Jeg visste hun bebreidet meg for å ha lagt for mye ansvar på Agent Bandits skuldre - men hun kunne ikke forstå at den mannen likte jobben sin bedre enn noe annet her på jord - ja, sett bort fra den utrolig begavede sønnen hans. Det var ikke noen tvil om at Bandit var agent til sin hals, og jeg følte en dyp sorg over den situasjonen han nå satt i. Det fikk vente, men jeg skulle nok få ham på føttene igjen. Jeg hadde enda ikke sett den depresjonen relatert til vår jobb som litt vold, vagina og Vanquish ikke kunne fikse.

Jeg gikk frem til talestolen med bestemte skritt og betraktet journalistene som satt der. Journalisten fra Dagbladet satt på fremste rekke. Jeg følte leppen min løftet seg av avsky, og før verken admiral Vampen eller JernErna greide få presentert meg bøyde jeg meg frem mot mikrofonen.

"Godø fra Dagbladet. Finner du døren selv, eller skal jeg hjelpe deg?"

"Hva mener du? Dette er en offentlig pressekonferanse, jeg har all rett til å være her!", utbrøt han.

Jeg så på ham med et hånlig blikk et par sekunder.

"Dette er et privat bygg. Jeg teller til ti, og jeg suger på å telle."

Jeg kjente blikket til admiral Vampen i nakken min. Dette var ikke populært, men det ga jeg beng i. Det var dønn stille i hele salen. Stillheten av forventelse om at Godø faktisk skulle forlate salen slik av vi kunne fortsette.

Han reiste seg motvillig og forlot salen med trassige skritt.

"Strange Doll, fra FanaPosten? Er du her?", spurte jeg.

En sjenert stemme kremtet og en lys skjelvende hånd strakk seg i været.

"Det er meg". Det var helt tydelig at hun var redd for å måtte forlate samme vei som herr Godø.

"Ikke vær redd, jeg ønsket bare at du skulle ta Godøs plass her på fremste rad. Han har holdt den varm for deg, kan du si. Jeg setter pris på ærlig journalistikk, og derfor skal du få første spørsmål". Jeg forsøkte berolige henne så godt jeg kunne, hun reiste seg i alle fall og grep sjansen.

"Vil du forresten ha første spørsmål?", jeg henvendte meg til henne igjen.

"J-ja. Gjerne det. Jeg vil gjerne vite.. altså.. Kan du svare på hen prinsessegemalen er nå?", hun ble raskt mer selvsikker.

"Vel, jeg kan si det slik at han er ikke til bry lengre." Jeg svarte mens jeg uten hell forsøkte forkle et smil.

"Mener du med det at han er likvidert?"

"Det ville jo være trist som faen, om det var slik", svarte jeg i et forsøk på å feie det vekk.

"Men betyr det at han er død, eller lever han?"

Jeg så på admiral Vampen som stirret på meg med det myndige, men litt oppgitte blikk. Og, jeg min barnslige idiot, greide ikke annet enn å tenke at de øynene kunne jeg alt for lett drukne i.

Jeg pustet dypt inn. Jeg gadd ikke mer. Nok hemmelighold, dette var jo så åpenbart synlig for alle. Alle her inne visste jo. Jeg gadd ikke holde dem for narr mer. Jeg gadd enda mindre holde meg selv for narr mer.

"Ja, Fanaposten. Det er helt korrekt. Under vår siste aksjon var det tvingende nødvendig å svare trusselen vi var utsatt for med resolutt og bestemt handling, og jeg er ikke betalt for å ta unødvendige sjanser."

Blitzene fra kameraene i salen var intense, og det var et høyt volum blant tillytterne.

Jeg kjente blikket fra admiral Vampen var kraftigere enn ild fra en jernsmelter, politimester Yvonne satt og ristet på hodet mens hun så ned i bordplaten. Jeg hadde pisset i maurtuen. Og det kjentes HELT rett.

"Kan salen holde kjeft, jeg tror ikke Fanaposten var ferdige med sine spørsmål? Eller hva, Strange Doll?", ropte jeg nærmest ut til salen. Det ble fort stille. Jeg hadde kustus på dem, tross alt.

"Kan du beskrive nærmere hendelsesforløpet?", lød neste spørsmål fra Strange Doll.

"Nei, ikke ved denne anledning, men jeg forsikrer at min arbeidsgiver og jeg - samt min makker - vil være fullstendig åpne i den grad vi kan være det i vår avsluttende rapport. Dette er jobben vår, dette er det vi er gode på. Når det norske samfunnet er truet av gale fiender slik de vi har sett denne våren, vel - who ya gonna call?"

Salen lo. Vampen lo ikke. Borgermester Silfen var helt månebedotten der hun stod. Politiadvokat Pene Sko tygget febrilsk på brillene sine og så tidvis bort på meg med et delvis oppmuntrende og delvis fryktinngydd blikk. Jeg tenkte med meg selv at nå har jeg gitt ham arbeid for resten av året.

"Men alle sammen, jeg har en date med en hyggelig blondine. Derfor må jeg takke for meg, og henviser videre spørsmål til min kjære sjef for nasjonal avdeling, Kontreadmiral Lille-Pus."

Journalistskaren brøt løs i en vegg av spørsmål mens jeg forlot talestolen. Jeg fikk tatt fem skritt før Vampen tok tak i jakkeermet mitt og dro meg mot seg. Tettere enn jeg forventet.

"Dette, CJ, dette er ikke ferdig. Dette var ikke avtalen!"

"Admiral, du vet jeg ikke er god på avtaler og regler.. Men kan vi ta det siden, jeg er litt sent ute."

"Du vet godt at du nå leker med et ansvar du ikke har myndighet til, Kaptein."

Jeg så på hennes dype og sinte øyne. Det var ikke så mye jeg kunne si.

"Det får så være, men folk dømmer oss ikke på grunn av dette. Og, du trenger virkelig ikke dra rang i diskusjonen..

"Det gjorde du først", avbrøt hun meg med. "Ok. Kom deg avgårde. Ta deg litt fri. Hvil hodet. Du trenger det. Men kom hjem, hører du?" Tonen hennes skiftet fra overordnet til bekymret på tiden det tar for en engel å fise. Og det er dritfort.

"Du vet hvor du finner meg. Schnakkes!" Jeg gjorde to-finger-honnøren min igjen og hastet avgårde med et smil i munnviken.

Ute i solen stod min røde Cadillac og ventet. Bak rattet satt en nydelig blondine som helt tydelig hadde sittet der en stund.De skinte begge om kapp med hverandre, og jeg erkjente stille ovenfor meg selv at verden er jaggu en herlig plass for en uskikkelig mann som meg selv.

"Kan vi dra nå", spurte hun anklagende.

"Yep, nå er resten av uken vår. Har du alt du trenger?" Jeg slengte meg inn i passasjersetet, det var ingen poeng å diskutere med Wednesday om hvem som skulle kjøre. Det var best å gi henne kontrollen litt, og det hadde jeg i bunn og grunn ingen problemer med akkurat nå.

"Det hadde jo vært lettere å pakke om jeg visste hen vi skal. Hva er planen nå?" Hun startet bilen og satte kurs mot ringvei 1.

Den iltre V8eren jobbet ivrig foran oss mens lyden av 556 hester som ville fri brummet ut der bak i de blankpolerte enderørene fra eksosen. Wednesday gasset bilen som om hun aldri hadde gjort annet her i verden, og jeg satt der og smilte.

"Hvor som helst. Samma faen. Bare kjør. Frontlysene vet best hvor vi skal, følg de."

Jeg så i øyekroken at hun smilte til tanken. Det var stillhet og harmoni i den skinnkledde kupeen som stormet langs E6, sørover fra Oslo. Stereoen tilhørte i dette øyeblikket Steppenwolf som dundret ut av høytalerene med det passende budskapet : Born To Wild.

Vi hadde kjørt noen timer da telefonen ringte. Jeg satt bak rattet med mine ray ban wayfarer på mens min kjære turvenninne satt og sov i passasjersetet. Vinduene var nede i bilen, varmen smøg gjennom kupeen og gjennom håret hennes som blaffret stille rundt nakkestøtten.

"Det der gikk jo strålende, min venn!" Det var makkeren min, Puccini som lo i andre enden av telefonen.

"Joda, det gikk i alle fall stormende. Jeg er god på overraskelser!" Jeg lo litt tilbakeholdent mens jeg smilte for meg selv

"Vel, det var vel noe slikt jeg forestilte meg. Jeg kunne ikke gjort det samme, den gudegaven av frekkhet du er tildelt, min venn, den er til for å deles. Og derfor valgte jeg å bruke den i denne situasjonen. Jeg håper du forstår". Puccini hadde et smil i stemmen det var vanskelig å la være å smittes av. Jeg skjønte godt hva han mente.

"Du har jo sagt det selv", fortsatte han. En offiser og en gentleman. Og du er ingen gentelman. Hans Majestet hilser forøvrig, og spør om du er med på poker neste uke"

"Si at han først må betale sin gjeld til meg, jeg spiller ikke med freeridere!", lo jeg

"Jeg skal bringe videre budskapet, men du vet - det er en beskjeden appanasje han har! Ha en god tur, min venn, jeg ser på trackeren at du er på veg ut over Øresund nå. Hen skal dere?"

"Dere..?", forsøkte jeg parere uskyldig.

"Ikke fortell en gammel rev at du legger ut på en sånn tur alene. Dessuten er det alt for stille i bilen din nå. Hadde du vært alene så hadde det ljomet av rock. Den myke musikken i bakgrunnen forteller meg at det er en kvinne i bilen, og at hun sannsynligvis sover!"

Jeg måtte bare smile av konklusjonen, min Watson hadde jammen meg fulgt med i timene.

"Elementært, kjære Watson", svarte jeg før jeg ønsket ham en god kveld og la på.

Der fremme ventet nok et eventyr, men kun frontlysene og den gule stripen visste hvor.

22. august 2012

Giacomo: Å herre min hatt! Admiral Vampen har i et dårlig øyeblikk overlatt sikkerhetsansvaret for den Bayerske Oktoberfestivalen til Janne Kristiansen! Fadesen er et faktum allerede tidlig lørdags morgen, den onde Gro Gaarder har klart å bytte ut all ølen i området Janne skulle overvåke, med eplenektar! Det kommer til å bli fullstendig krise om ikke alle de mangfoldige tusen literene med øl kommer tilrette! Gro har jo mer enn en gang fortalt hvor høyt hun hater alkohol og hvor gjerne hun vil fjerne dens eksistens fra jorden!

Du og jeg blir satt på saken, vi må avbryte vår lille strandferie sammen med våre to venninner Hikken og Rumle. Vi har 12 timer på oss!!

a) hva sier vi til Hikken og Rumle? jeg vil nødig at de skal bli bekymret for oss to våghalser!

b) har du noen idé om hen alt ølet kan være gjemt?

c) hvordan tar vi oss av fru Gaarder?

d) hva kompensasjon kreveri vi fra admiralen og syndikatet, for vår avbrutte ferie?

Endret 30. september 2012 av Lille-pus

24. august 2012

Giacomo: Å herre min hatt! Admiral Vampen har i et dårlig øyeblikk overlatt sikkerhetsansvaret for den Bayerske Oktoberfestivalen til Janne Kristiansen! Fadesen er et faktum allerede tidlig lørdags morgen, den onde Gro Gaarder har klart å bytte ut all ølen i området Janne skulle overvåke, med eplenektar! Det kommer til å bli fullstendig krise om ikke alle de mangfoldige tusen literene med øl kommer tilrette! Gro har jo mer enn en gang fortalt hvor høyt hun hater alkohol og hvor gjerne hun vil fjerne dens eksistens fra jorden!
Du og jeg blir satt på saken, vi må avbryte vår lille strandferie sammen med våre to venninner Hikken og Rumle. Vi har 12 timer på oss!!

a) hva sier vi til Hikken og Rumle? jeg vil nødig at de skal bli bekymret for oss to våghalser!
b) har du noen idé om hen alt ølet kan være gjemt?
c) hvordan tar vi oss av fru Gaarder?
d) hva kompensasjon kreveri vi fra admiralen og syndikatet, for vår avbrutte ferie?

Det var ikke grendser for hvor meget jeg var tvunget til å lyve, da jeg forlod Rumle og Hikken gråtende i det mørkeste hjørnet av stambulen. Faktisk kan man jo godt forstå at de var fornærmet for ikke å få være med på den sagnomsuste Oktoberfestivalen. Jeg kan stadig ikke begribe hvorledes de hadde fått snusen i at jeg skulde til München, men de damene hadde et solid efterretningsapparat når det gjaldt. Jeg serverte kun en halvt troverdig historie om at jeg slett ikke skulde til München, men at jeg skulde tilbringe "et par dager" på et tredjerangs Gastställe i Ulm, sammen med Mynona, den lille blondinen fra centralbordet. Jeg kunde med en gang se at de ikke trodde meg, men jeg tenkte en stund at de i det mindste gav en stilltiende aksept for min lemfeldige omgang med sandheden. Derimod var det svært vanskelig å stokke ordene riktig da Rumle spurte hvorfor jeg da skulde ha Jack med. Jeg stotret frem noen ord om den vanskelige politiske situasjonen i Bayern for tiden, og at det var bedst å ha med seg noen som kunde ivareta sikkerheden. Jeg kunde kjende at de ikke trodde meg, men jeg rodde meg halvveis i land med noen fraser om at det var rapportert stor aktivitet i den bayerske avdelingen av Rote Flamingo Fraktion, og at fuglemafiaen derfor gjorde hele bayern til et særdeles utrygt område. De hadde gjennomskuet meg, men jeg gjorde gode miner til slett spill. Jeg forventet oppvask når jeg kom tilbake. Hvis jeg kom tilbake. Det var ikke rart de var irriterte, siden jeg avbrød "strandferien" vi tilbragte på stambulen, og att på til tok med meg Jack, som jo vilde vært det eneste selskabet som var tilbake.

Jeg tok en hyrevogn ud til Fornebu, og mødte Jack. Den gamle avholdstufsen var mørk i blikket. Han orienterte meg kort om situasjonen, og jeg blev stående og måpe. At noen kunde bytte ud alt ølet i München med eplenektar? Dette var jo renspikket terrorisme!!! Hvem stod bak? Min første indskydelse var selvsagt Dean Martin, som i årtier hadde vist sin kjærlighed til eplenektar ved alltid å ha med seg et glass i fjernsynssendingene. Sakens fakta var adskillig verre. Det var det mest ondskabsfulde mennesket man kunde tenke seg - den infame Gro Gaarder, alle drukkenbolters skrekk - som hadde tatt på seg ansvaret. Jeg spurte Jack om hadde noen formening om hvorledes vi skulde gribe situasjonen an. Men han sa ikke et ord under hele reisen, bare stirret tomt ud av vinduet, som om han søkte noe ude i skyene.

Vel fremme i München tok vi straks kontakt med Stefan Derrick og Harry Klein, for å spørre om bistand i jakten på det forsvundne ølet. I prefekturet blev vi mødt av en noe skjelvende sang fra ett av kontorene:

Da wondie grüne Isar fließt,

wo man mit "Grüß Gott" dich grüßt,

liegt meine schöner Münch'ner Stadt,

di ihres gleiche nicht hat!

Men det var lide som tydet på at München var særlig "schön" på dette tidspunkt. Sangen kom fra Polizeihauptamtmann Knallschwanz' kontor, der politistyrken hadde klart å samle noen få flasker Paulaner før alle de gyldne dråbene forsvandt. Efter intonasjonen å dømme, var nok den reserven svært nær å ta slutt.

Wasser ist billig, rein und gut,

nur verdünnt es uns're Blut.

Schöner sind Tropfen gold'ner Weins,

aber am schönsten ist eins....

Denne sangen kom fra kommissarens kontor. Jammen satt ikke både Derrick og Klein og drakk Obstschnaps i ren desperasjon..... De var fulde som as begge to. Det var ikke mye fornuft vi klarte å få ud av dem, men da Jack "klistret" dem oppefter veggen, klarnet de opp så vidt, og kunde fortelle at Oberbräumeister Kotzficken hadde observert mistenkelig trafikk med kløvesler før han kom på jobb igår morges.

Pokker tenkte jeg - det kan se ud som om Gaarder forsøkte å få ølet over Brennerpasset, og destruere det i samarbeid med avholdspartisaner på den italienske siden av grendsen. Endvidere hadde man observert en eldre mann med hornbriller, som hadde sunget muntre avholdsviser i området de sidste dagene. Helvede heller - Gaarder stod i ledtog med Hans Olav Fekjær! Jeg hørte Jack bande lavmælt....

Vi satte oss på én av de heller tørre kneipene, og forsøkte å finde strategien videre. Kaffen smakte beskt og surr, og jeg kjendte en godslig skjelv begynde å melde seg. Vi måtte handle fort, inden edruskaben gjorde meg fuldstendig ude av stand til å handle!

Vi bestemte oss straks for å avhøre Janne Kristiansen, og drog til hotellet for å hente lidt medisin. Der ventet et telegram, som straks begyndte å kaste lys over sakene: Bandit var sluppet ud fra dårekisten, uden andre mén end at han ikke lengre klarte lukten av sushi. Men han hadde interessante opplysninger: Under behandlingen hadde nemlig også Gaarder vært indlagt, for en alvorlig avholdspsykose. Hun hadde ustanselig revet seg i håret, og skreket noe uforståelig om et protestantisk bedehus i udkanten av München.

Både Jack og jeg forstod umiddelbart at hun hadde benyttet seg av det eldste trikset i boken - skal man gjemme noe, skulde det gjøres på et sted som var så åbenlyst at ingen vilde finde på å lede der! Avhøret av Kristiansen fikk vente. Det var kanskje like greit, for vi vidste jo at damen ikke kinde holde tett om noe, og slik vilde vi slippe at hun uforvarende skulde komme til å varsle fienden. Muldyrkaravanen hadde bare vært en avledningsmaneuver!

Det kunde ikke være mange bedehus i München-området. Vi fandt straks frem til at det faktisk bare var ett: I en isolert udkant fandtes nemlig en sær sekt, ledet av barnebarnet til en norsk udvandrer, pastor Krähenquatsch! Her luktet sekterisk avhold lange veier.

Kort tid efter befandt vi oss i det aktuelle området. Langs tørre, sprukne stier kom vi frem til en liden faldeferdig rønne, der et falmet, sprukkent treskilt stavet "Jærbuanes avholds- og bedehus". Hvor lenge hadde denne pestilensen kastet skygger over det vakre Bayerske landskabet? Og hvorfor hadde man akseptert dette?

Vi rakk ikke å reflektere lenge før vi så et par hornbriller gløtte ud fra huset.

Hva som skjedde siden, husker jeg bare i korte glimt. Vi må rett og slett ha mistet besindelsen begge to, og stormet huset. Det neste jeg husker, er at halte to par ben opp av en øltønde. Vi må ha vært så rasende begge to, at vi rett og slett hadde druknet begge forbryderne. Og det hadde gått hardt for seg. Gaarder manglet et par fingre, Fekjærs kjeve var knust, og begge to hadde bare et blodig søkk der avholdstatoveringen en gang hadde vært.

Rundt oss stod to hundrede tusen tønder med deilig bayersk øl! Nok en gang hadde oppdraget kostet liv, men vi hadde også befridd verden for to av de verste avholdsfolkene den hadde sett.

Straks efter var Münchenpolitiet til stede. Oktoberfestivalen var reddet!

...

Admiral Vampens stemme var varm gjennom telefonrøret. Hun sa gledesstrålende at hun nok var lei av at våre oppdrag alltid endte med lik - men at denne gangen, kunde hun ikke andet end å takke. Ikke en gang pressen vilde stille spørsmål ved nødvendigheden av vår fremgangsmåde.

Jack greb røret, og satte med myndig røst frem vårt kompensasjonskrav for den avbrudte "strandferien":

Syndikatet måtte ta seg av forklaringen overfor Rumle og Hikken, samt tilbyde dem et års frit forbruk av chokolade, vin og kaker.

Det blev stille i den andre enden av røret....da svaret endelig kom, kunde vi ikke oppfatte det, for det druknet fuldstendig i larmen av mange millioner takknemlige tyske røster som sang i vild øljubel:

In München steht ein Hofbräuhaus

Eins, zwei, g'suffa!

Da läuft so manche Fäßchen aus

eins, zwei, g'suffa!

Da hat so manche braver Mann

eins, zwei, g'suffa!

gezeigt was er so vertragen kann,

schon früh am Morgen fing er an.

Und spät am Abend kam er heraus,

so schön ist's im Hofbräuhaus!

___________________________

Norah: Hva er galt med å være frimurer?

27. september 2012

Bandit:

Admiral Vampen ringer mens du sitter og leser boken 50 shades of gray på ditt private feriested i San Marino. Hun ber deg komme fortest mulig til potetland for å bistå Agent Cuddlegirl i et oppdrag. Saken er at Agent Giacomo har blitt borte i tjeneste, og vi er i villrede over hva som har skjedd. Er han bare på ulovlig perm igjen eller har Angela Merkel noe med saken å gjøre? Siste observasjon av Gia er i de Bayerske fjellene hvor han skal ha vært på veg østover med sin lyseblå Gallardo.

a) hen møter du agent Cuddle?

b) hvor er det egentlig Giacomo oppholder seg, og er han der av egen fri vilje?

c) hvem er den kvinnen som senere ble observert i hans Gallardo, og har hun noe med saken å gjøre?

d) hvorfor kan ikke agent Guroh delta i oppdraget?

Endret 30. september 2012 av Lille-pus

27. september 2012

Bandit:
Admiral Vampen ringer mens du sitter og leser boken 50 shades of gray på ditt private feriested i San Marino. Hun ber deg komme fortest mulig til potetland for å bistå Agent Cuddlegirl i et oppdrag. Saken er at Agent Giacomo har blitt borte i tjeneste, og vi er i villrede over hva som har skjedd. Er han bare på ulovlig perm igjen eller har Angela Merkel noe med saken å gjøre? Siste observasjon av Gia er i de Bayerske fjellene hvor han skal ha vært på veg østover med sin lyseblå Gallardo.
a) hen møter du agent Cuddle?
b) hvor er det egentlig Giacomo oppholder seg, og er han der av egen fri vilje?
c) hvem er den kvinnen som senere ble observert i hans Gallardo, og har hun noe med saken å gjøre?
d) hvorfor kan ikke agent Guroh delta i oppdraget?

Bandit kaster fra seg makkverket. En sensuell bok. Liksom. Det var faktisk godt Admiral Vampen ringte. Høytlesning var visst den nye dilla til Wednesday. Joda, han satte pris på reaksjonen hennes, mens han leste for henne. Mens han mest av alt hadde lyst til å la Mike Tyson ta seg av ørene sine. Hvordan i all verden kunne noen tennes av det der? Han tittet bort på Wednesday. Hun så skuffet på ham. Som hun alltid gjorde når de ble avbrutt. Det var ikke første gangen. Admiral Vampen hadde hørtes alvorlig ut, og han likte ikke stemningen. Hva i all verden kunne ha skjedd Agent Gia? Han har jo alltid vært uberegnelig i sin evige jakt på kvinner, men Gallardoen hans ville han aldri ha forlatt. Langt mindre latt noen andre kjøre den. Og iallefall ikke en kvinne. Ikke etter Maserati-skandalen.

Austin Healeyen skjøt fart ut på hovedveien. Selvsagt kom mørke skyer over horisonten. Værgudene var imot ham i dag. Vel, når var det han ikke forbannet en og annen Gud for et eller annet? Han tenkte på den kalde avskjeden. Wednesday som alltid hadde vært så varm. Så god. Joda, han hadde fått både klem og kyss, men han kjente kulden langt inn i ryggmargen. Han håpet han ikke forlot henne for siste gang. Kanskje hun endelig hadde fått nok. Det hadde vært rimelig ustabilt den siste tiden. Men han hadde alltid følt han kunne stole på at hun skulle være der. Også når han kom hjem etter langvarige oppdrag. Men denne gangen var han ikke sikker. Han dro forbi en jævla sinke. En Audi. Faen. Hva får folk til å kjøpe noe slikt, tenkte han. Nei, nå kunne han ikke dra seg helt inn i mørket. Han trengte fokus. Og han visste hvor han skulle finne det.

Austin Healeyen bråstoppet foran et lite, slitent hus. CadJack skulle nok få ham i bedre humør, ja. Han trengte en real dose CadJack nå. Han følte stor takknemlighet i forhold til kollegaen etter noen alvorlige oppdrag som holdt på å dra de begge ned i gjørma. Men de gjorde som de pleide å gjøre. Dro bort sammen. Rotbløyte. Glemme. Og sammen kom de alltid kravlende opp. Og klare til å møte hverdagen igjen. Plutselig lå Sig'en i hånda hans. Det var noe som ikke stemte. Han smøg seg ut av bilen, og bort til det nærmeste treet for cover. Hva faen? Hva har skjedd med gardinene på skjulested 3R? Var de rosa? Han spurtet til neste tre. Og neste der igjen. Var skjulestedet i andres hender? Og i såfall... Hvor var CadJack? Nå glimtet han bevegelse i gardinene. De rosa. Han visste han var oppdaget, men spurtet mot døra. Han sparket den inn. Døra ga etter og falt med et brak foran ham. Han kastet seg raskt etter, og rullet rundt, mens Sig'en febrilsk lette etter målet. Ingenting. Men det var noen der. Det følte han. Han snek seg inn på kjøkkenet. Der satt et kvinnemenneske og drakk te.

"Næææææmen, er det ikke Banditten?", sa kvinnen med en veldig hes og rar stemme.

Sig'en lå godt i hånda. Noe var veldig galt her. Han svettet. Lenge siden han hadde følt nervøsiteten trenge seg på slik som dette. Men han tok seg selv i å smile. Syke jævel... Du liker det, tenkte han for seg selv.

"Du har vært ventet...", fortsatte den rare, pipende, hese stemmen. Kvinnen snudde seg sakte. Og virkeligheten slo Bandit rett i ansiktet. CadJack? Hva faen? Smilet hans forsvant, og nå var kun full forvirring igjen.

"Vil du ha litt teeeee?", smalt det fra det som engang hadde vært CadJack.

"Vel... nei, takk. Tror jeg trenger noe sterkere saker...", vaklet Bandit.

"Jeg har litt russisk te", fortsatte CadJack.

"Hva har skjedd med deg, CadJack?"

"CadJack? Hvem er det? Mitt navn er Guroh!"

"Jeg tror deg..."

Bandit stirret på sin kollega. Og kompis. Eller det som var igjen av ham. Med sin blonde parykk, skjeggstubber og lebestift var han litt av et syn. Resignert plukket Bandit opp mobilen. Ringte. Forklarte kort hva som hadde skjedd. Han visste dette var mer enn han kunne klare. Han ville ikke involvere firmaet. Ikke enda. Admiral Vampen trengte ikke vite om dette. Ikke enda. Han satte seg ned. Klappet kompisen på skulderen. Tok i mot teen. Den smakte godt. Kikket på veggene. Fulle av broderier. Og hørte på ramblingen til Cad... Guroh. Det gikk noen minutter. Så hørte han en bil parkere. Han så døren åpne seg og en vakker kvinne tråkket ut av bilen. Dr. Kisskissbangbang gikk med raske skritt mot døra. Eller... der døra engang hadde vært. Hun stoppet. Og tråkket inn. Han møtte henne med en god klem. Hun hadde hjulpet ham mang en gang før, men dette var det viktigste arbeidet han noengang ville be henne om. Det visste han. Da han forlot huset, var han tom. Guroh var i de beste hender, men det var en strek i regningen. Han måtte fortsette alene nå. Inntil Berlin. Han skrenset Austin Healeyen mot Gardermoen.

Berlin. Sliten la han bagen sin fra seg på hotellsenga. Han ville mest av alt legge seg. Trengte søvn. Hjernen trengte hvile. Det var litt for mye som hadde skjedd de siste timene. Men han kunne ikke sove nå. Han tok en dusj i stedet. Kun en halvtime til han skulle møte Agent Cuddlegirl. Han gledet seg til å jobbe med henne igjen. En av de beste agentene han hadde vært borti. En av de farligste også. Skremmende vakker og tøff som få. Vannet var varmt mot den nakne huden hans. Han merket en velkjent pirring flyte gjennom kroppen. Nei, her må man være profesjonell. Han tok en håndkle, tørket seg og gikk ut av dusjen. Håndkle knyttet rundt livet. Han helte opp et glass whisky. Det brant godt i halsen da han nøt de dyre dråpene. Litt til nå. Så kan han bli seg selv igjen. Det gikk iallefall an å håpe. Han tok på seg dressen. Han likte litt stil. Følte seg vel da han så seg i speilet. Den satt godt. Drinken også.

Agent Cuddlegirl var like nydelig som alltid. Men også like profesjonell. Og rett på sak. Bare minutter etter de hadde briefet hverandre, satt de i hennes røde Ferrari på vei mot München. Der Gallardoen siste gang ble sett. Med en vakker kvinne i. Beskrivelsen av denne kvinnen virket kjent, og det var noe som sa Bandit at det å finne Gallardoen kunne bli en artig opplevelse. Men han holdt kjeft om det. Han satt med et lite smil rundt munnen da Agent Cuddlegirls kyndige ratting, førte dem med syvmilssteg mot målet. Halvveis kunne Admiral Vampen bekrefte at Gallardoen var sett ved et hotell i München.

Han banet seg vei inn i den velfylte hotellbaren. Cuddlegirl overvåket Gallardoen. De hadde kommet vel fram til München, og tiden var nå inne til å få spadd opp noen svar. Han visste at hans antagelser var rett da han så henne stående ved baren. Han kunne kjenne igjen den skikkelsen hvor som helst. Hun snudde seg. Og så kom smilet. Først litt overrasket. Så lurt. Han gikk bort og ga henne en god klem.

"HunterLady... lenge siden sist. Hvor i alle dager har du gjort av Gia?"

"Samme gamle Bandit... rett på sak"

"Ja, Gia har virkelig gjort oss bekymret denne gangen. Onde tunger sier at det er Merkel som er ute etter ham..."

"Jeg tror de onde tungene bør ta seg en ferie"

"Så det er ikke tilfelle?"

"Absolutt ikke"

"Så hva skjedde?"

"Jeg ble forlatt i Saalbach. Skuffendes nok. Så jeg dro tilbake hit til München. Med bilen hans"

"Så han sa ikke hvor han skulle?"

"Nei, han sa bare at han måtte bort"

"Og du meldte det ikke inn?"

"Nei, jeg trodde jeg ble dumpet"

"Av Gia? Han kunne ikke dumpet noen. Han ville aller helst bli sammen med ALLE verdens kvinner. Samtidig"

Nå smilte hun. Tappert.

"Du har nok rett. Jeg blir gjerne med for å finne ham"

"Du er den beste sporhunden av oss, så du er mer enn velkommen"

Minutter etter fliser en Ferrari og en Gallardo avgårde mot Østerrike. Det ene sporet etter det andre blir funnet. Gia er ikke den agenten som er mest inkognito for å si det slik. De fulgte sporet av gode måltider og dyre dråper, og til slutt. Marsa Alam. Rødehavet. Der satt en kjent skikkelse ved strandkanten. Vasket seg. Igjen og igjen og igjen. Sporfinnerne gikk bort til ham. Han så opp med et fortvilet uttrykk.

"Jeg klarer ikke. Jeg klarer ikke"

"Hva da?"

"Vaske bort... vaske bort Guuuuurooooh...."

4. oktober 2012

Agent Gia: Under en rutinekontroll blir en bil stoppet ved truckstoppen på Jessheim. Betjenten som stoppet kjøretøyet blir funnet forsøkt kvalt med en sokk i sin munn, da han finner ut at bagasjerommet fullt av sokker! Og mer spesielt - bare enkle sokker!

Det er mulig sokkegnomen er funnet! Syndikatet blir kontaktet, Admiral Vampen setter deg og Bandit på oppdraget!

a) mistenkte er beskrevet som kort av vekst, mørkåret og med en relativt kraftig kroppsbygning. hvem er dette?

b) det er grunn til å tro at sokketyveriet har pågått i mange herrens år. hva er formålet med denne operasjonen? hva finner dere ut om årsak og motiv?

c) ta med to kartonger melk, en pakke egg, et kilo sukker, gjær og honning til admiral Vampen.

d) hva pokker skal admiralen med dette?

11. oktober 2012

ThePreacher: "Nødmelding. Kristin Halvorsen har rømt. Alle tilgjengelige agenter bes ta kontakt med basen for briefing".

Problemet er at du er den eneste agenten som responderer. Du vet at Bandit er i "eksil" etter hans sammenstøt med Admiralen, men får ikke kontakt med resten. Hva i alle dager kan ha skjedd? Har de forsvunnede Agentene noe med Halvorsen å gjøre? Eller omvendt? Hvordan går du frem for å redde verden denne gangen? Hvilken rolle vil Gia spille i denne historien, etter deres lille hendelse sist?

11. oktober 2012

Telefonen måtte jo ringe akkurat nå, så ufattelig typisk. Normalt ville jeg gitt en glatt beng i den, spesielt i den situasjonen jeg var i. Hun lå der svett og klamret seg fast mens de runde, fine brystene hennes duvet frem og tilbake etthvert som rytmen vi herjet til tok seg opp. Jeg var svett, hun var svett. Men ringetonen til Admiral Vampen var umiskjennelig. Jeg måtte svare. Jeg og Tekola fikk fortsette Zumba-treningen en annen gang.

"Hvorfor svarer du ikke med en gang?", glefset hun. Det var tydelig at hun var stresset.

"Ææææh, because racecar?" Ingen i hele verden skulle få meg til å innrømme at jeg bedrev Zumba-trening. Jeg hadde en manndom å ta vare på, spesielt etter denne hjernevaskingsepisoden hvor sleipe Silf hadde fått meg i dekning som en kvinne ved navn Guro. Alt i det påskudd at det var dette kvinner ville ha. En stygg episode jeg var mer enn klar for å glemme.

"Samma søren, jeg trenger deg nå. Møt meg på kontoret.. nei. Vent. Kom hjem til meg. Kjør NÅ!"

Det var tydelig at det hastet når hun ba meg hjem til festningen sin. Jeg hadde kun vært der to ganger før, og jeg eide ingen tvil om at det var både en stor ære og tillit.

"Er på vei. Hold Fantaen kald"

Jeg beklaget meg ovenfor Tekola og lovet å komme innom ved en annen anledning, hun var blitt en uvurderlig kontakt og venn siden den gangen på suppekjøkkenet i Bergen. Vi delte ut klem og farvel, og så løp jeg ut i bilen. ZR1en bykset ut på veien fra Tekolas villa, mens jeg forsøkte få kontakt med min makker Giacomo. Det var ingen svar, så jeg ringte hans svarer. Ga beskjed om at nå var det på tide å komme ut av dusjen, og gjøre seg klar til kamp. Men til ingen nytte, noen tilbakemelding uteble. Han kunne da umulig fremdeles være hos HunterLady, så vidt jeg visste så hadde hun hevet ham ut etter den stygge episoden hvor hun fersket ham i fylla med akvariet. Ikke det at jeg ikke skjønte henne, men slikt må man være forberedt på når man tøyser sammen med en slik syk sjel. Heck, det var jo derfor jeg satte slik pris på ham slik jeg gjorde.

Jeg ringte agent Rofl, som var relativt fersk i faget - men full av kompetanse allikevel. Heller ikke han svarte. Nå begynte jeg å lure. Agent Wednesday, "The Doc", ga heller ingen lyd fra seg. Fristelsen til å hive telefonen ut vinduet begynte bli påtrengende.

Det var bare en ting å gjøre. Sukkerspinn. Jeg la om kursen på Corvetten og brølte avgårde og frem mot gården hennes. En kjapp omveg, men det fikk være. Sukkerspinn og jeg hadde hatt gode forbindelser i vårt forrige arbeidsforhold hos det noe mer lugubre byrået "Vesenet". Jeg visste at hun hadde sterke skills og kunnskaper under det yndige ytre. Jeg stolte på henne.

Vi møttes idet jeg vrengte Corvetten inn på gårdsplassen hennes. Hun selv var ute og pleiet bringebærplantene og så spørrende mot meg. Det var en stund siden vi hadde hatt kontakt. Jeg tror ikke hun forventet å se meg sånn helt uten videre, men hun var neppe overrasket heller.

"Hei, TM, hva bringer deg hit?" sa hun mens hun la fra seg arbeidshanskene og utvekslet en klem.

"Du, jeg trenger deg. Nå."

"Frekkas"

"Neei, ikke sånn!" jeg smilte litt, og ristet på hodet. Var jeg så forutsigbar og grisete?

Jeg fikk forklart situasjonen og nærmest tvunget henne i rene klær og inn i bilen. Vi var lovlig forsinket allerede, og jeg visste om en kvinne som allerede var ganske forbannet på meg.

Corvetten brummet brutalt mens vi hylte avgårde forbi hverdagstrafikk og normale A4-mennesker. Jeg misunnet dem litt. Men dog, jeg elsket å være i farten.

Admiralen satt i stuen sin, kledd som en gudinne i mørk bluse og mørk pencil-skirt. Håret hennes var for en gangs skyld satt opp, slik at hun så enda strengere ut enn vanlig. Jeg frydet meg.

"Du vet å ta deg tid, Agent. Hva skjedde denne gangen? Problemer med sminken?"

Jeg likte fremdeles dårlig at hun spøkte med den heller tvilsomme Guro-affæren.

"Sist gang satte du pris på at jeg tok god tid", parerte jeg frekt. Jeg var totalt utenfor akseptert spydighet.

"Pass deg." Hun trengte ikke advare mer. jeg tok hintet, men smilte allikevel i munnviken.

"Hvem er så dette", spurte hun mens hun reiste seg opp og gikk mot Sukkerspinn.

"Jeg får ikke fatt i noen av de andre, jeg tok en sjefsavgjørelse. Dette er Spinn, vi jobbet sammen under Rouge-tiden min. Jeg stoler på henne." Jeg snakker fort for å unngå avbrytelser. Spinn stod helt stille og var sannsynligvis ikke helt trygg på situasjonen jeg hadde dratt henne med i.

Admiralen så på meg. "Godt. Jeg var redd du hadde dratt en av tispene dine med inn i huset ditt. Du vet best selv, du har ansvaret."

Dette gikk for lett. Jeg overså frekkheten hennes, den var jeg vant med. Hun hentet frem en pad og viste meg noen videoklipp og dokumenter.

"Din gamle venn, tidligere minister Halvorsen er sluppet løs. Vi er ikke helt sikre på hvordan dette har skjedd, men det jeg vet er at hun har fått tak i alle dine kollegaer. Hun har Gia og Bandit."

"...hvordan i helvete?", jeg var sjokkert. Hvordan i all verden hadde dette gått til?

"Hun har også fått fatt i Rofl, jeg får heller ikke tak i freelancerne våre."

Jeg ristet vantro på hodet. Hva pokker var det som var i gang? Dette rimte ikke, hvordan kunne Halvorsen, som kom fra et byrå uten evne til planlegging og logisk sans, orge ihop noe så stort som dette. Jeg tenkte med meg selv at nå kunne det ikke bli verre.

Jeg tok feil.

"TM, hun har Wednesday også. Jeg beklager." Hun så meg i øynene mens hun holdt rundt armen min.

Verden snurret rundt. Jeg var sint. Jeg kjente pulsen steg. Admiralen strøk meg over håndflaten, hun visste hvordan hun skulle nå frem.

"Du vet hva du må gjøre, Agent. Kom deg igang. Oh, og stikk innom laboratoriet for å få utstyrt makkeren din. Chop Chop".

Blikket til Admiralen hadde vært fullt av tillit. Hun var nok fullstendig klar over at dette nå var personlig. Hun var fullstendig klar over hvilken helvetesmaskin hun hadde satt i gang. Hell on Wheels.

På vei ned til laboratoriet satte jeg Sukkerspinn inn i de foranliggende tidligere møter med Kristin Halvorsen. Jeg så at hun ble mer og mer betenkt.

"Du, TM, dette høres jo farlig ut. Dette er jo tusen ganger verre enn de klovnene vi herjet med i våre dager.."

Jeg så på henne mens vi gikk mot inngangsdøren. Hun hadde jo rett. Hun så på meg at jeg hadde lyst til å avkrefte faren, men ikke kunne. Hun sukket mens hun stille sa ja ja. Hun var tross alt tøff.

I laboratoriet ble jeg møtt av en ivrig, men behersket Maya, populært kalt Agent76. Hun hadde ikke agentstatus, men siden hennes jobb ofte innbefattet å utstyre oss andre i felt, så hadde hun ofte måtte være minst like smidig som oss agenter. Hun var absolutt ikke noe dårligere enn oss andre, snarere tvert imot.

"Heisann, TM, flott å se deg igjen! Hva kan jeg hjelpe deg med?", hun smilte som en sol der hun kom imot meg med utstrakte armer.

Jeg presenterte henne for Sukkerspinn og forklarte mine behov.

"Jeg trenger denne kvinnen fullt utstyrt, med våpen og com. Og så vil jeg ha en fullt utsyrt Suburban. Ja, du vet - ikke etter Syndikatets standard... Gi meg TM-varianten."

Maya så på meg mens hun gikk mot pulten sin. Blikket var meget skeptisk.

"Alle setene intakte?"

"Yep, jeg trenger 7-seter. Og Admiralen trenger ikke vite om dette, dette blir mellom oss?"

"Denne tjenesten kommer til å koste deg, kjekken"

Jeg måtte bare godta. Denne gangen nektet jeg være uten ildkraft. Vi skulle ikke ha en ny Guro-situasjon. Ikke faen. Jeg ser ikke bra ut i kjole.

Natten begynte gli vekk når jeg og Sukkerspinn spant ut av Syndikatets garasje med den svære sorte Suburbanen. Den veide helvetes mye, men hadde motorkraft som et jagerfly. Sukkerspinn satt og så på alle instrumentene og betjeningsmidlene ombord i kjøretøyet og måpet.

"Dette er jo sykt, dette er jo nok våpen til å styrte en diktator! Hvem pokker trenger noe sånt?"

"Vel, åpenbart noen som skal styrte en diktator." Jeg smilte til henne mens jeg slengte i noe musikk på stereoen. Highway to Hell var åpenbart helt rett.

"Hen skal vi, egentlig?"

"Er ikke det ganske åpenbart", svarte jeg. "Hvilken plass er det Halvorsen har kjempet mest for å nå?"

"Jeg følger deg ikke helt.."

"Løvebakken, naturligvis. Vi finner henne der. Og makkeren min."

"Herregud, er det så enkelt?", svarte sukkerspinn kort.

"Selvfølgelig, det er elementært kjære Watson". Settningen føltes helt feil når det var til en annen makker enn Giacomo.

Jeg surret Suburbanen forsiktig rundt hjørnet for Hard Rock Cafe i Karl Johan. Det termiske siktet i HUD'en viste fotsoldater utenfor selve hovedinngangen. Den var tungt bevæpnet og nærmest umulig å penetrere. Jeg elsker ting som er umulig å penetrere grunnet sterkt vakthold. Noe i meg vil bare inn.

Det var no time like the present, jeg plasserte Sukkerspinn bak rattet med ordre om å kjøre sakte, men resolutt opp mot inngangen. Selv bemannet jeg den eleverte minigun'en fra takluken, og satte igang musikken. Jeg ropte i headset'et.

"GO GO GO, ROCK 'N' FUCKIN' ROLL!"

Sukkerspinn satte kjøretøyet i bevegelse og jeg feide vekk all motstand som måtte forsøke åpne ild mot oss også, Mulig et par andre og.

Vi var kommet opp til selve døren. Jeg hørte at Sukkerspinn satt og lo for seg selv nede bak rattet.

"Hva gjør jeg nå?", ropte hun entusiastisk i sambandet da vi kom frem til døren.

"Kjør inn faenskapet!", svarte jeg minst like entusiastisk tilbake. Hun lot seg ikke be to ganger, sekunder etter presset asylmottaket foran på Burbanen inn døren med ekte Detroit-kraft. Lyden av stål mot tre og låsebeslag var opphissende.

Vel inne grep vi håndvåpen og løp i stridsformasjon opp trappen til selve hovedsalen. Nå var Sukkerspinn i sitt ess og mer entusiastisk enn noen gang før. Hun presset ut skuddene som klokkeverk, de kom tett og de kom dødelig. Det var doubletap hele veien, det var helt tydelig at den yndige kvinnen med gården ikke var så yndig som man kunne tro, der hun løp med høye hælet, flagrende hår og sorte tights. Jeg selv doubleyelded med to Sigs i nevene og var egentlig mer forbannet enn taktisk. SV-hæren var ingen motstand mot vill nordlending. Vi kom frem til salen uten større problemer. Inne i salen ble vi møtt av en lynende sint Halvorsen. Hun stod der med Wednesday foran seg og et håndvåpen opp mot hodet hennes mens hun ropte og skrek.

"Trekk tilbake, kom dere ut igjen, ellers skyter jeg henne!"

"Du vet jeg ikke kan gjøre det", svarte jeg stille. Jeg hadde blikkontakt med Wednesday. Hun var fortvilt, for hun hadde nok en viss anelse om hva faenskap som pågikk i hodet mitt akkurat nå. Hun var allerede blitt klar over hvor uberegnelig jeg kunne være. You can't tame a wild thing.

Sukkerspinn var allerede i ferd med å frigjøre de andre fastlåste agentene, de var fulle av sår og arr etter tydelig mishandling. Gia blødde fra hodet, Rofl hadde problemer med å stå oppreist. Jeg enset dem ikke så mye oppmersomhet, men så fremdeles rolig i øynene på Wednesday. Med våpenet hevet.

"Jeg sa, TREKK DERE UT HERFRA!! Jeg skyter henne!" Halvorsen ble mer og mer desperat.

"Og jeg sa at det kan jeg ikke gjøre. Jeg går ikke herfra uten henne."

"Vel, nordlending! Du vet hva du må gjøre da! Det skjer over mitt lik!"

Jeg tippet litt på hodet og flyttet blikket over til Halvorsens øyne.

"To ting, kitten. Jeg hater deg alt for mye til at jeg kunne finne på å ta livet ditt. Den gleden av å spøke for meg resten av min tid, den skal du ikke få. Og, det finnes så langt verre ting jeg kan gjøre mot deg enn å drepe deg"

"Tøffe ord fra deg, nordlending! Din jævla predikant! Mye ord og lite handling!" Hun ble mer og mer usikker. Jeg flyttet blikket tilbake til Wednesday.

"Går det bra med deg?", sa jeg til henne. Hun var ikke i humør eller form til å svare, men det var tydelig at hun ville ut av situasjonen. Logisk nok.

"Pust rolig, slapp av. Du vet du må stole på meg." Jeg nikket til henne med blikket mitt og flyttet det over på Halvorsen igjen.

"Kristin, jeg liker at du kaller meg en predikant. Du er rette ræven til å fise om det. Men greien her er at det er du som har meningheten, ikke jeg. Det stopper idag. Jeg er lei av å jage deg og dine lakeier rundt på gale oppdrag som truer alles sikkerhet."

"Enda mer ord!", lo hun

"Her skal du få mine siste. og jeg så, og se! – en gulblek hest. Rytterens navn var Døden, og dødsriket fulgte med ham!" Jeg leste bibelverset rolig mens jeg hevet våpenet mitt og sendte avgårde et skudd rett i halsregionen til Halvorsen. Vel vitende om at dette ville lamme hennes evne til å bruke sitt eget våpen. Hun deiset i bakken, mens hun hylte og skrek av smerte. Wednesday stod som lammet. Hun brøt sammen i gråt. Jeg gikk bort til henne og holdt henne over hånden.

"Jeg sa jo du måtte stole på meg."

Vi fikk gjengen inn i bilen og rykket avgårde idet Garden begynte sikre Løvebakken. Garden tok ansvar for Halvorsen som sannsynligvis kom til å ha en lei hjerneskade fremover. Ikke det at man ville merke noe forskjell.

Sukkerspinn satt bak rattet mens jeg sendte rapport til Admiral Vampen. Gia lente seg frem mot oss og humret.

"Neste gang kan du komme litt tidligere, synes jeg"

"Neste gang kan dere la være å gå på en smell hele gjengen", svarte jeg rolig tilbake mens jeg sukket.

"Gjort er gjort", svarte Gia, "hun tok meg og Rofl mens vi var på fylla på Skotten. Dømmekraft og forsvarsevne er ikke helt den samme med x antall liter Burnetts innabords!"

Jeg måtte smile. Uforbedrelige bajaser, det er det de er.

"Meg tok de mens jeg satt og så på fotball. Ja, meg og Wednesday. Vi var litt i seiersrus.."

"Er det jeg sier, fotball er ikke sunt" svarte jeg med et smil på lur.

"Nei, det kan så være", svarte Gia. "Men så er ikke du så helsebringende selv, Guro"

Jeg snudde meg mot ham

"Gia, jeg har sagt hva jeg mener om den episoden. Vi glemmer der navnet en gang for alle."

"Det er vanskelig", humret han. "Men ok, du skal få et nytt navn. Det skal du. Eller hva, Preacher?"

Jeg humret mer. Slik bare en predikant uten meninghet kan.

11. oktober 2012

Bandit. Din tur. Admiral Vampen har et litt kinkig spørsmål til deg. Hun har lånt bilen til Agent Preacher, og ved et forbannet uhell og tilfeldighet har klåfingrete Knut Storberget stukket av med bilen til Preacher. Vi snakker her om hans yndige Cadillac. Dette er så hysj hysj som det kan bli, det vil råde fullstendig kaos og unntakstilstand om dette kommer Preacher for øret. Finn Storberget og den jævla CTS-Ven. Før alt helvete bryter løs.

a) du råder fritt over hvilken makker du vil ha på dette oppdraget. hvem blir det?

b) hvordan i all verden greide Storberget å stikke av med bilen?

c) hvis du klarer oppdraget før klokken 03:00 natt til fredag den 12. oktober, så vil du lykkes i at Preacher ikke hører om fadesen. hvis du greier det for sent, hvordan løser du den potensielt farlige konflikten som da oppstår med sint nordlending?

d) hen finner du bilen?

13. oktober 2012

Bandit trakk beina til seg, og bannet stille. Hvorfor i all verden så det ut til at alle landets idioter måtte ta toget akkurat i dag. Han hatet å kjøre kollektivt. Hatet ville ikke bli noe mindre etter denne dagen. Sild i tønne. Det var EN ting. Store forsinkelser en annen. Men her satt pokker meg en dame og skravlet. Til HAM. Det å bli tvunget til sosialisering på denne måten, var rett og slett umenneskelig. Han savnet bilene. Han hadde savnet jobben også. Livet i eksil hadde vært nedtrykkende. Ikke bra for leveren heller. Nå hadde han en liten mulighet til å redde stumpene. Dette var et viktig oppdrag. Ellers hadde han aldri blitt kalt inn. Det er godt de endelig innser hvor mye han egentlig brakte syndikatet. Hvilken verdi han egentlig hadde. Det hadde vært tungt å bli satt i eksil, men han følte han hadde hatt retten på sin side. Som vanlig. Han burde nok holdt kjeft. Som vanlig. Men det klarte han ikke. Den store kjeften hans hadde ført til store problemer. Som vanlig.

Han presset seg ut dørene på Nationaltheateret. Sammen med det som føltes som halve landets befolkning. Han grøsset. Det trakk kaldt. Han stirret inn i det kjølige blikket til Agent Cuddlegirl. Så det var henne de hadde sendt. Ja, det ga mening. Hun var en av de få som hadde noenlunde kontroll på ham. Som han faktisk lyttet til. Han kunne se hun ikke var imponert. Helvete. Han hadde jo ikke fått sove av seg rusen skikkelig. Så litt uflid og gåen ut. Men det fikk være. Begge valgte klokelig å holde kjeft. Han bare fulgte etter henne. Der så han en av syndikatets biler. Han lengtet etter å sette seg bak rattet til en av dem. Gjerne denne. Men han skjønte at her var han bare en passasjer.

"Har du blitt briefet?", spurte Bandit.

"Nei", svarte hun kaldt. "Men det må være noe viktig om de drar inn deg..."

Han visste ikke helt hvordan han skulle tolke det. Og lot også være. Bilen skjøt fart, og noen få minutter senere var de fremme. Han fulgte lydig etter Agent Cuddlegirl. Som en bikkje. Han fnyste av tanken. Men nå kunne han endelig reddet både jobb og ansikt. Så her gjaldt det å legge igjen alt hat mot autoriteter hjemme. De strenet inn på kontoret til Admiral Vampen. Agent Cuddlegirl forsvant raskt ut av kontoret igjen etter å ha fått et lite nikk fra admiralen. Admiralen ga en kort briefing. Om den forsvunne Cadillac. Om tidsaspektet. Preacher. Mistanken til Storberget. Og at dette hadde høyeste form for taushetsklassifisering. Eksilet ble også opphevet, uten at man sa stort mer om akkurat dette. En agent. EN. Kunne han ha med seg. Han trodde han visste hvem som kunne hjelpe ham her. Problemet var at hun ikke var agent. Men hun kunne bil. Og dersom han måtte spore Caddy'en til Preacher, var det en real sporhund som måtte til.

Han svingte inn på et slitent verksted. Det var stas å kjøre syndikatets biler igjen. Selv om han var litt skuffet over å få Mercedesen når man har såpass mye annet lekkert å velge mellom. Men han måtte vel bare bygge opp tilliten igjen. Han var vel sånn passelig innstilt på det. Han gikk mot døra. ut fra mørket, dukket det opp en velkjent skikkelse. Noz. Den bilkyndige. Han hadde henvendt seg til henne utallige ganger før. Og hun hadde levert hver gang.

"Jasså", hun sendte ham nesten i bakken med smilet sitt. "Hva er det denne gang?"

"Jeg må få sporet en Cadillac. DEN Cadillacen".

"Jøss, hva har skjedd?"

"Har du en kopp kaffe?"

"Ja, jøss. Du ser ikke helt i form ut".

Han forklarte problemstillingen, og Noz satte igang nettverket sitt. Cadillacen måtte finnes. Uansett. Bandit bannet stille. Han hadde lovet å holde Preacher utenfor, men det gnog i ham. Visste Preacher det? Pokkers NSB. Han hadde mistet mange timer takket være dem. Han hadde lyst til å ringe Preacher. Finne kjerra sammen. Knuse Storberget sammen. Som i gamle dager. Men nå gjaldt det jobben hans. De måtte finne både Cadillacen og Storberget før Preacher. Ellers kunne det få ekstreme følger. Problemet var at han ikke visste hvor stort forsprang de hadde. Om de i det hele tatt hadde noe forsprang...

Det tok ikke mange minuttene før diverse kontakter begynte å melde seg. Cadillacen er jo ganske synlig i terrenget. Noz ledet Bandit til en japaner hun hadde i garasjen. En typisk gatebil. Det var ikke for ingenting hun hadde fått det kallenavnet. Hun nektet å sette seg i en Mercedes. Hun nektet også å la ham kjøre. Så nok en gang satt han i passasjersetet. Frustrerende. Han kunne godt tenke seg å prøve denne godsaken. Kyndig spant Noz rundt i Oslos gater. Han så hvordan hun behandlet bilen. Hvordan hun rattet for å rette opp bilen. Hvordan hun smilte det nydelige smilet hennes når det gikk veldig fort. Hvordan hun behandlet girspaken... Nei, faen heller. Full fokus nå. De bråbremset foran en sliten butikk. Noz ba ham vente, og løp ut.

Noen få minutter senere smatt de inn på motorveien. Nordover. Kontakten til Noz hadde meldt om en kort mann i en Cadillac som hadde stoppet på Shell'en for å fylle. Der hadde de jo et fortrinn med det bensinsugende flaket til Preacher. Mens de kjørte, kom det hele tiden tikkende inn mer eller mindre brukbare tips. For et nettverk hun hadde. De valgte å stoppe på Shell'en, for å spørre ut en av kontaktene. Igjen var beskrivelsen av en kort mann. Litt feminin. Og resten av beskrivelsen hørtes ut som Storberget himself. Han hadde visst dratt videre nordover.

"Du er så tankefull", sa Noz.

"Det er noe som ikke stemmer"

"Det er mye som ikke stemmer her i dette landet"

"Det har du jaggu rett i..."

Så tastet han opprømt på mobilen sin. Noz smilte skjult.

Så kom meldingen om en låve på Ringebu. Der hadde det vært aktivitet samme natten Cadillacen ble borte. Det var verdt å sjekke. Det tok ikke lange stunden før japaneren skrenset inn på grusen ved låven. Artig bil denne japaneren. Den var stylet så kraftig at man ikke kunne se merket. Det var vel også litt av poenget. Bandit trakk Sig'en. Denne gangen var det HAN som ba noen om å bli i bilen. Han likte det bedre. Han snek seg langs veggen. Han hørte stemmer. Opphetede stemmer. Han fant en liten gleppe i veggen han kunne se inn igjennom. Der så han en mann sitte bundet til en stol. Hva faen? Det var jo Storberget! Og hvem pokker var denne fyren som truet ham? Kunne det være? Han sparket inn døra og ba Preacher om å legge ned våpenet. Preacher så ut som et spørsmålstegn, men gjorde ingen tegn til å roe seg.

"Faen, Bandit. Han tok henne. Han tok HENNE!"

"Ro deg ned nå. Vi har ham"

"Men faen.... SE på henne da!"

"Jeg ser bulken på siden av skjermen"

"Bulk? Det er jo mishandling!"

"Ja, det ser ikke bra ut, men jeg har med Noz. Hun fikser det"

"Hva gjør du egentlig her, Bandit?"

"Jeg er inne igjen"

"Men hvorfor HER?"

"Oppdrag. Finne kjerra di"

"Hmmmm...."

"Hmmmm indeed...."

Morgenen etter troppet Bandit opp på kontoret til Admiral Vampen. Hun så bekymret ut. Smilet hans beroliget henne.

"Alt i orden?"

"Bilen er i trygge hender, og Storberget er funnet"

"Storberget? Ehhhh... godt"

"Han bedyrer sin uskyld"

"Det gjør han alltid"

"Veldig sant"

"Hva med Preacher?"

"Her", sa Preacher, og kom inn på kontoret han også.

"Godt. Dere har vært dyktige. Bare dra hjem dere, så skal jeg ta meg av Storberget"

"Det er noe som ikke stemmer her"

Admiral Vampen så plutselig litt nervøs ut. "Hvordan da?", spurte hun.

"Neeeh... Det var jo en del observasjoner vi kom over når det gjaldt Cadillacen. Der var det snakk om en kort, feminin Storberget som sjåfør. Men selv under kraftig avhør, holdt Storberget på at han hadde en samtale med Stoltenberg på Skype. Det er visst den nye greia til AP-folk ser det ut til.... Så vi sjekket loggen, og tok kontakt med Stoltenberg. Der hadde Jensemann tatt opptak for å bruke det mot Storberget senere. Bildene viser en lettkledd Storberget hjemme hos seg selv. Mens han liksom skulle ha herjet rundt med Cadillacen"

Admiral Vampen svelget. "Hvem kunne det vært da?"

Bandit fortsatte: "Vi reagerte på denne bulken Cadillacen hadde fått. Det var en typisk kjøpesenterbulk. Der man uten å tenke over det legger bilen for mye over, og rygger forskjermen rett inn i stolpen. Da Cadillacen har en ganske spesiell farge, og bulken var ganske stor, antok vi at en eller annen stolpe måtte sitte på svaret. Så vi dro enkelt og greit til diverse kjøpesentere her i Oslo, og fant ut nøyaktig hvilken stolpe som hadde skylden for denne ulykken"

"Ok... la meg forklare", svelget Admiralen.

"Det trenger du ikke. Vi vet hva som skjedde. Du må vite at dette er noe som skjer mange. Spesielt kvinner", Preacher flirte.

"Litt av et rabalder du satte igang, Admiral, for en bulk", smilte Bandit.

"Men hvorfor dro du inn Storberget i dette?", spurte Preacher.

"Jeg regnet med Preacher nådde fram først. Og han tok affære ovenfor biltyven. Så hadde JEG gått klar av mobbing resten av året, og i tillegg hadde vi blitt kvitt Storberget", flirte Admiralen.

De så på hverandre alle tre, og brast ut i krampelatter. Gjengen var samlet igjen.

14. oktober 2012

Admiral Vampen: I anledning valget i USA har du blitt kontaktet av begge presidentkandidater fordi det har kommet merkelige trussler mot Det Hvite Hus. Trusselen går ut på at "noen" vil ta den kommende presidenten av dage, uansett hvem som vinner valget. Det finnes ingen konkret mistanke om hvem som er gjerningsmann - men det er såpass truende at den amerikanske regjeringen finner det best å kontakte en politisk nøytral enhet med null tilknytning til det amerikanske valget. I rådføring med kontreadmiral Lille-Pus kommer dere frem til at det er aller best at du selv har overordnet ansvar for denne operasjonen. Dere blir enige om at du skal benytte deg av din villeste kanon, Agent Preacher.

a) hvem kommer egentlig trusselen fra, og hva vil vedkommende oppnå?

b) hvordan løser du/vi situasjonen?

c) hvem vinner valget?

d) kan jeg få lov til å ta med hjem en bil? pliiiiis?

15. oktober 2012

Agent Gia: Under en rutinekontroll blir en bil stoppet ved truckstoppen på Jessheim. Betjenten som stoppet kjøretøyet blir funnet forsøkt kvalt med en sokk i sin munn, da han finner ut at bagasjerommet fullt av sokker! Og mer spesielt - bare enkle sokker!
Det er mulig sokkegnomen er funnet! Syndikatet blir kontaktet, Admiral Vampen setter deg og Bandit på oppdraget!

a) mistenkte er beskrevet som kort av vekst, mørkåret og med en relativt kraftig kroppsbygning. hvem er dette?
b) det er grunn til å tro at sokketyveriet har pågått i mange herrens år. hva er formålet med denne operasjonen? hva finner dere ut om årsak og motiv?
c) ta med to kartonger melk, en pakke egg, et kilo sukker, gjær og honning til admiral Vampen.
d) hva pokker skal admiralen med dette?

Helvede heller, tenkte jeg, da telegrammet kom. Jessheim....

Jeg befandt meg jo i Mogadishu.

Jeg indrømmer det. Efter den ulykksalige misèren med Guroh, hadde jeg forsøkt å flykte. Stanken satt stadig i, og jeg følte meg skitten og mislykket. Syndikatet kunde dra til helvede, jeg måtte finde igjen meg selv. Jeg flyktet. Fra meg selv, og fra eksistensen. Jeg kan love at trailerhaik på Afrikas horn ikke er en specielt enkel affære, og det krever sin mand å forflytte seg på denne måden. Jeg er ikke stolt av det, men det ligger en del familiefedre igjen langs veien. Det var dem, eller meg....

Jeg er i Mogadishu, og er indblandet i noe jeg tror har forbindelser både til Halvorsen og sportsredaksjonen i NRK. Jeg våger ikke å gå på gaden. Man har begyndt å kjende meg igjen. Skumle anonyme mandspersoner beveger seg forbi vinduet mitt om natten, selv om jeg ikke tilbringer lang tid på hvert sted. Kvinner har begyndt å vise meg usedvanlig stor oppmerksomhed. Ikke de vanlige, skidne gatepikene av tvilsom alder og hygiene, men pene vestlige kvinner, som ikke skulde ha noen grund til å forsøke å forføre meg. Noen er på sporet.

Og nå, dette telegrammet fra syndikatet....jeg må komme meg nordover. Men hvordan? Guroh tygde istykker passet mitt....Jeg har nesten ingen penger....

To uker senere, steg jeg iland i Horten. Det krever sin mand å bestikke legionens fregatter. Jeg skrelte poteter, og tok liv, men endelig var jeg tilbake.

Jeg reiste straks til Jessheim, og forsøkte å få overblikk over situasjonen. Bandit kom meg imøde.

"Situasjonen er alvorlig", sa han med grov stemme. "Vi finder ingen med motiv, og formålet med handlingen findes ikke. Hva pokker skal noen med en milliard enkeltsokker? Og hvor er alle disse sokkene blitt av?"

Jeg forhørte meg om hva vi vidste om mistenkte. En liden tettbygd mann med mørkt hår? Blodet frøs til is umiddelbart, men tanken var for absurd. Hva skulde HAN med så mange sokker?

Jeg prøvde å tenke ud alternativer. Det kunde selvsagt være Bondevik, men han var vel stadig i pilleskabet, med Rôche-sirup i hodet? Mullah Krekar? Neppe - han har ikke mye spillerom for tiden. Bandit hadde ingen forslag, udover sin mor, og Gunfreak. Ingen av dem passet ind i profilen.

Jeg gikk tilbake til den opprindelige tanken. På veien til Mogadishu, hadde jeg hatt en uheldig incident; En amerikaner i en rød mustang kolliderte med oss langt ude i ørkenen. En hissig liden plugg, som påstod at han var på vei nordover med strømper til frigjøringshæren i Libya. Jeg kjendte ham igjen med det samme - Ron Jeremy - denne falmede pornografen....

Jeg trodde ikke et øyeblikk på historien hans, men hadde ikke klart å sette den i noen sammenheng. Ikke før nå. Jeg bad Bandit om å chekke en viss logistikk ud og ind av Somalia de sidste tre månedene.

Vi fikk ikke gjort mere på Jessheim. Vi måtte ind til syndikatets hovedkontor. Bandit kom med bilen, og jeg satte meg lamslått ind. En Think? Hva i huleste gikk av Bandit? Han pleide da ellers å være oppegående. Noe var veldig galt...

Heldigvis hadde jeg rukket å handle ind en helt speciell plastkande fra varemodtaket på Burger King på Jessheim. Den beske, blanke vædsken smakte av fusel, med et hint av ketchup, men jeg klarte å presse det ned. Halvveis nede i kanden begyndte tankene å klarne. Jeg spurte diskret hva som var grunden til kjøretøyvalget. Bandit rødmet som en tomat, og barten vibrerte lett. Han hadde nervøse rykninger i mundvikene, og vilde tydeligvis ikke snakke om det. "Det er veldig ubehagelig", sa han. "....men alle syndikatets biler er inde til oppretting. De har til dels omfattende parkeringsbulker. Admiralen har forbudt oss å snakke om det....."

Admiralen var blek, da hun blev orientert om mine mistanker. Vi sendte straks Bandit av gårde for å undersøke logistikksporet.

Da vi var blitt alene, lente hun seg over bordet, og trakk av meg skjorten. Vi smeltet i noen korte, krampaktige minutter, før vi langsomt kledde på oss igjen, og vendte tilbake til stundens alvor. Hun var ekstremt vakker, der hun nå satt med blussende røde kind, lett adskilte leber, og brystet hevet og senket seg tungt.

"Det er en anden ting", sa hun. "Vi har fått beskjed om at renovasjonsvesenet i Bodø modtar en usedvanlig mengde tilgrisede enkeltsokker. Kan dette ha forbindelse til saken?" Jeg blev forvirret, men lovet å se nærmere på det.

Jeg avleverte de bestilte varene - to kartonger melk, en kilo sukker, en pakke egg, gjær og sukker. Hva i huleste skulde hun med dette?

Jeg gikk og satte meg i Dagligstuen på Continental, og tenkte over saken. Jeg kunde ikke reise til Bodø nå, men jeg kunde kanskje sende noen nordover for å undersøke? Jeg tok en rask telefon til Agent Ery. Hun var jo der oppe, og hun viste seg mere end villig til å undersøke nærmere. Jeg gav hende klarsignal til at Agent Hikken også kunde bistå, hvis det blev stygt der oppe.

Bandit rapporterte tilbake. Gandske riktig - det var gått tre fulde transportfly fra Somalia bare den sidste måneden, med varer deklarert som "råvarer til tekstilindustrien". Destinasjon: California. Det var ingen tvil om at Ron J. hadde en finger med i spillet. Men hva i all verden drev han med? Vi bestemte oss for å spore ham opp.

Jeg vil ikke beskrive hva vi måtte gjøre for å komme frem til den informasjon vi fandt (jeg håber ikke admiralen ser kulørte filmer - det kunde sette oss i en vanskelig situasjon), men Ron ante ingen ting før vi konfronterte ham. La oss bare si det slik at vi fikk indpass på hans arbeidsplads, og kunde følge med fra orkesterplads. Det første vi merket oss, var at han efter hver scene tilbød skuespillerindene noe å tørke seg med. Sokker! Vi var på sporet. Men dette gav stadig ingen mening. Hver dag blev alle sokkene dumpet i en speciell container udenfor studioet, og disse blev hentet i løbet av natten. Som vi mistenkte gikk transporten rett til flypladsen, og containerne blev sendt til Bodø.

Ron knakk sammen da vi konfronterte ham. Kanskje fordi Bandit knakk nesen hans, kanskje fordi han forstod at han var avslørt. Han indrømmer i hvert fald det hele. Halvorsen presset ham for store penger, under trusler om at hun vilde sende Ottar på ham om han ikke betalte. Han var rett og slett nødt til å tjene større pengesummer end produksjonen tillod. Gjennom irrganger vi ikke riktig forstod, hadde han kommet i kontakt med en mandsperson i Bodø, som hadde tilbudt store summer for sokker som hadde vært i kontakt med arbeidstagerne hans. En nokså speciell fetisj, men folk er jo gale....

Ron fortalte at situasjonen det sidste halve året var kommet ud av kontroll. Bodøkontakten forlangte stadig flere sokker, og liv var gått tabt. Han var blitt nødt til å sluse dem gjennom Afrika, for å undgå at kvantumet vekket mistanke hos tollmyndighedene. Et nettverk av kurer smuglet mindre kvanta gjennom europa, før de blev samlet i Somalia, og fløyet ind til California for den endelige "behandlingen" Derfra blev de fløyet direkte til Bodø, og levert på adresser som forandret seg fra dag til dag.

Det var en knekket mann som gråt på gulvet foran oss. Vi lovet at vi skulde ta hånd om Halvorsen. Det tendtes et svakt glimt av håb i øynene hans. Vi bestemte oss for å reise tilbake og avlegge rapport til Admiralen (vi måtte bare blive to dager ekstra for å fuldføre et prosjekt, så ingen skulde fatte mistanke).

Jeg har knapt sett admiralen så blek, som da vi gav hende overblikk over saken. Hun bad oss om straks å iverksette spaning på containerne i Bodø.

Vi telegraferte umiddelbart, men fikk ingen respons.

Efter lidt granskning, fikk vi endelig rapport fra Agent Hikken. Agent Ery var forsvundet, sidst sett ved varemodtaket på Bunnpris...

Pokker heller, vi kunde ikke gjøre noe med dette nå, Agent Hikken fikk gå ind alene, men vi bestemte oss for å kjøre oppover med det samme. Den planen varte imidlertid ikke lenge. Den eneste operative bilen, Think Cityen vi hadde kjørt i fra Jessheim, stod i garagen i en begredelig tilstand - forskjermen på venstre side var trykket helt ind, og forstillingen var så skjev at den ikke var kjørbar. Vi gikk på pub, og avventet rapport. Bandit forsvandt imidlertid noen timer, og kom tilbake igjen med et salig glis rundt munden. Jeg spurte ikke...

Neste dag rapporterte agent Hikken personlig til Admiralen. In persona. Hun syntes ikke det var trygt å ta det over telefon. Hun var blek, og så dopet ud, samt hadde en stor bandage over maven. Det var tydelig at det hadde gått røft for seg.

"Fikk du ham?" Spurte hun. Agent Hikken stirret tomt ned i bordpladen. "Nei. Jeg fikk ikke en gang sett ham skikkelig. Han var smidig som en katt, og forsvandt før jeg fikk sukk for meg. Men vi har tatt beslag i containerne, og har kontroll på situasjonen ellers. Jeg fikk et skudd i maven, men ellers gikk det greit." Admiralen lente seg tilbake og sukket. "Vi sender ud en efterlysning. Politiet får ta det herfra. Vi kan ikke gjøre mere. Agent Gia - kan du blive igjen? Jeg må snakke med deg". Jeg samtykket, sitrende av forventning, for jeg vidste hva som skulde skje.

Jeg tok imidlertid skammelig feil. Her kom ingen kjærtegn, ingen dyrisk sex eller kjærlige ord. Hun tok frem en karaffel med en ekkel gugge i. "Du drikker for mye," sa hun. "Jeg er bekymret for helsen din. Jeg ved at du aldrig kommer til å sette korken på, så derfor har jeg fått lavet et næringsrikt specialbrygg for deg. Det er et gjæret ekstrakt av egg, melk, honning...."

Jeg var ude av døren før hun fikk fuldført. Jeg har ikke beveget meg så fort siden Stalingrad. Jeg gikk raskt ind på polet, og satte meg på første tog vestover.....

Agent Preacher:

Situasjonen er enda en smule uavklart. Halvorsen må stilles til rette for udpresningen av Ron Jeremy, og Ottar må avledes. Det er visse spor som leder mod sportsredaksjonen i Nrk (Vi fandt et videobånd med pikante opptak av Karen Marie Ellefsen og Vidar Theisen under oppholdet i California).

-Hvordan henger dette sammen?

-Hva er forbindelsen mellom Halvorsen, Ottar og ovennevnte videoopptak?

-Hva skal vi gjøre med sokkecontainerne i Bodø?

-Kan vi for helvede se til å få gjort noe med syndikatets bilpark?

-Hvor er Agent Ery, og hvilken rolle spildte Bunnpriskonsernet i forsvinningen?

15. oktober 2012

Henvendelsen fra Admiralen hadde vært merkverdig. Jeg satt for en gangs skyld i en båt med en fiskestang, et scenario som var like sannsynlig som snøfall på månen. Men her satt jeg mens Lillesiren smurte overkroppen min inn med sololje. Jeg måtte innrømme at dette bårlivet og denne solen hadde noe for seg. Kvinnen hadde for lengst tilbydt meg avslapning og terapi, og jeg hadde absolutt drøyet dette for lenge.

Men her ringte hun altså. Tonen hadde vært rar, det var ikke den sedvanlige bryske og autoritære Admiralen som kontaktet meg. Det var Vampen, kvinnen som tilfeldigvis var min sjef og min overordnede. Historien bak oss var ikke av de beste, jeg hadde sviktet hennes tillit flere ganger med min noe uortodokse arbeidsmetode og smidighet verdig en Die Hard-film. Men jeg visste at hun brydde seg, og at hun støttet meg både som person og som ansatt.

"Hvor er du?", spurte hun forsiktig i telefonen.

"Come on, det der vet du at vi ikke snakker om. Er dette en social call, eller er det jobb?", jeg var litt brydd. Jeg følte meg litt skyldig.

"Jeg bare spurte. Jeg vil.. trenger vite hvor lang tid det er før du er her.." Stemmen hennes var mer brydd. Pokkers kvinner.

"Om du endelig må vite, så er jeg på fisketur, rett utenfor Lofoten. Jeg kan være på kontoret ditt om kun kort tid."

"Du? På fisketur?" Hun lo. "Prøver du komme i kontakt med nordlendingen i deg?"

Jeg fnyste litt. Lillesiren skjønte allerede at ferieturen vår var over, og hadde begynt å svinge den svære Princessen sin mot land.

"Jeg hadde en teori om at om jeg skulle få fred om jeg gjorde det tvert motsatte av hva jeg bruker gjøre. Men nei. Jeg er på festningen om tre timer. Vent. Fire."

"Noen jeg kjenner?"

"Hæ?"

Hun forsøkte finte meg.

"Gi deg. Jeg skjønner det er en kvinne der. Du trenger ikke fire timer på å komme hit hvis du er utenfor Lofoten. Du begynner bli myk, Preacher." Stemmen hennes var ikke myk lengre.

"Sist jeg sjekket var jeg fri til å gjøre hva jeg ville på fritiden min", forsøkte jeg svare. Hun la på før jeg fikk fullført setningen.

Jeg ble sittende og se på telefonen min. Goddamn it, jeg visste at den ekstra helgen etter fullført oppdrag i Kristiansand ikke var noen god ide. Nå fikk jeg betale for det. Men vi hadde vært to om det, og det var ikke min skyld at hun valgte sin karriere foran meg.

Jeg kikket på Lillesiren som håndfast styrte det svære beistet av en båt, mens hun stod der, bronsebrun og glinsende i solen i en meget smigrende bikini. Jeg gikk bort til henne og la hendene mine på skuldrene hennes mens jeg la hodet mitt inntil hennes.

"Jeg beklager. Det var ikke meningen det skulle bli sånn"

Jeg kjente at hun strammet seg opp litt.

"Kommer det alltid til å være sånn?", spurte hun. Jeg hatet å lyve til henne.

"Neida, vennen. Det er over snart. Det fikser seg nok", de usanne ordene sved da de forlot tungen min.

Brosteinene var som lava under skoene mine. Dressen satt godt, jeg så ut som en million dollar der jeg med raske skritt gikk forbi stallene og inn den store porten opp til det den gjengse nordmann trodde var et gammelg og utrangert fort som idag kun tjente som turistattraksjon og kulturminne. Agent Bandit forsøkte sette meg inn i situasjonen og delte sin intell med meg. Han og Gia hadde gjort en god jobb. Saken var både forvirrende og besnærende. Det var omtrent like fascinerende som saken med Lady Diana, den andre. Men det var ikke annet enn å innrømme at situasjonen med vår tapte agent var temmelig bisarr. Jeg forstod heller ikke admiralens valg angående å ta Agent Puccini av saken. Men hun visste vel hva hun gjorde. Ved Admiralens kontordør stoppet jeg og snudde meg mot Bandit.

"Det er en god idé om du holder deg innen min rekkevidde de neste dagene, jeg kan umulig klare dette alene." Jeg så på ham halveis bedende.

Han rettet slipset mitt.

"Sorry, mac. jeg har en avtale jeg ikke kan si nei til. Jeg håper du forstår. Det er ikke hver dag jeg fikser meg en så flott ferietur som denne her", han smilte litt brydd - men selvsikkert.

Jeg smilte tilbake. "Jeg forstår, kompis. Jeg skylder deg vel såpass etter at du stilte opp for meg sist"

Han var en god mann. Jeg visste godt at han hadde vært veldig svak for Cuddlegirl i lang tid, og jeg visste godt at hun fortjente å bli oppvartet av noen av et slikt kaliber som Bandit. Jeg klappet ham på skulderen.

"Kom deg avgårde, jeg fikser dette".

Døren til Admiralens kontor var tung som alltid. Inne satt hun og ventet ved skrivebordet. Håret satt opp, sort silkebluse og knelangt skjørt. Stilsikker som alltid. Farlig forførende.

"Du er presis som alltid", svarte hun fra dokumentet hun leste. Hun løftet ikke blikket mot meg. Stemningen var rar.

"Jeg har sett filen du sendte meg på denne saken", svarte jeg uanfektet, "Det er jo ingenting som rimer her."

"Jeg vet."

"Og det rimer enda mindre at du beordrer meg ned til Oslo igjen når jeg allikevel må fly opp til Bodø. Hva er greia?" Jeg la ikke skjul på at jeg var irritert og ville ha noen svar.

Hun løftet blikket og rettet opp ryggen, og så på meg. Hun betraktet meg et langt minutt. Jeg sukket.

"Hvem er hun?"

"Hva behager?", jeg var litt forundret over at hun stilte et slikt spørsmål.

"Jeg bare lurer på hvem du tilbringer tid med. Misforstå meg rett, jeg forsøker bare bry meg". Hun reiste seg og gikk foran skrivebordet sitt. Hun hadde armene i kryss. Blikket var ikke anklagende eller kommanderende. Det var bare oppriktig.

"Det er en ny. Det er ikke som sist." Jeg svarte blikket hennes.

"Ok. Jeg håper det. Jeg var litt skuffet over at du lot deg overbevise så mye over så mye som ikke stemte. Det er ikke sånt jeg forventer av mine beste menn."

Jeg kjente jeg ble litt irritert. Jeg følte at jeg fikk formaninger av en påpassende mor.

"Jeg er ikke din mann, jeg er din ansatte."

Hun kastet oppgitt på hodet.

"Vel, du er fremdeles min venn! Bedre?" Jeg kremtet. Hun så på meg.

"Vel, Admiral, vi har ikke tid til dette. Jeg må komme meg i gang. Denne sokkesaken venter ikke, og vi mangler en agent."

Vi utvekslet nikk, hun så ned i gulvet mens hun lente seg mot skrivebordet sitt med armene i kryss. Jeg begynte gå mot døren. Idet jeg passerte henne, tok hun tak i armen min.

"Jeg.. TM..hør..", hun så på meg. Munnen var halvåpen og jeg så det lå noen ord og presset bak leppene som ikke helt kom frem. Jeg så tilbake mot henne.

"Du, jeg må gå nå. Send meg en mail." Jeg var for gammel til å spille spill.

Flyturen til Bodø gikk greit. Den herlige nordlandsluften slo imot meg da jeg gikk ut av flyterminalen. Jeg ble møtt av Agent Noz som hadde ventet på meg med levering fra labrotten vår, Maya76. Jeg fikk utlevert håndvåpen, pad og nøklene til min sedvanlige Suburban. Det var en fryd å jobbe med Noz, riktignok ikke på samme vis som med min faste makker - men allikevel mer enn godt nok. Noz hadde allerede noen teorier om situasjonen med Agent Ery. Vi var enige om at første pri var å finne ut hva som var hendelsesforløpet der. Vi dro for å møte Agent Hikken som fremdeles var til behandling for skuddet i mageregionen. Hun var en sterk kvinne som taklet uhellet greit. Informasjonen hun kunne gi oss var dessverre ikke spesielt hjelpsom. Hun visste omtrent like mye som oss.

Noz og jeg forlot Sentralsykehuset og satte kursen mot Mørkved hvor Ery hadde forsvunnet.

"Jeg forstår ærlig talt ingenting av dette", jeg hadde begge hendene på rattet og var merkbart irritert. Dette ga ingen mening.

"Men tenk nå", sa Noz, "Bunnpris. Hvorfor Bunnpris? Hva er sammenhengen?"

Vi vekslet blikk. Vi var begge frustrerte.

"Jeg vetta faen, vi får se om vi finner noe." Jeg vrengte den sorte Suburbanen inn på parkeringsplassen ved Bunnpris.

"Vi får finne noen svar her, tenker jeg. Du fører an i samtalen, Noz"

"Awritey!", svarte hun entusiastisk mens hun hoppet ut av bilen og blunket til meg

Bunnpris var et varemarked jeg sjeldent satte mine ben i. Jeg hatet hverdagshandling, og unngikk slike steder som pesten. Noz fikk tak i daglig leder ved establisementet, en småhissig fyr ved navn Edgar Corvo. Sannsynligvis samisk. Noz ventet ikke med å sette inn full styrke

"Så det du sier er at du har ingen som helst anelse om noe som helst aktivitet her den aktuelle natten? Og du har ikke engang sett noe spor til aktivitet heller?" Hun presset ham hardt fra øyeblikk en.

"Nei, hvorfor skulle jeg? Jeg forventer jo ikke at det skal kry av agenter her! Dette er en dagligvarehandel!"

Jeg selv holdt meg litt i bakgrunnen mens jeg lyttet på samtalen mellom Noz og Corvo.

"Det er likegyldig hva du forventer. Jeg forventer at du samarbeider, ellers kan denne samtalen fort ta vendinger du ikke liker!"

"Hva skal dere gjøre da? Banke info ut av meg? Kvinne, jeg sier til deg at jeg ikke vet noe som helst!"

Han hadde begynt hisse seg. Jeg så på ham.

"Jeg tror du skal roe deg litt ned, Edgar", jeg tilnærmet meg ham rolig.

"Herregud, er dere totalt stereotype?", utbrøt han. "Hun er bad cop, du er bad cop? Jeg forstår!"

Jeg tok tak i skulderen hans og presset ham plutselig og hardt oppi en uåpnet pappkasse bak ham.

"Helt feil, Stumpen! Hun er faktisk den hyggelige av oss. Jeg selv, jeg er tross alt fra Narvik. Og, du vet hva vi fra Narvik synes om storkjefta Bodøjævler?", jeg snakket rolig til ham med kun 20 cm avstand fra ansiktene våre, mens jeg lente meg over ham.

Blikket hans var gått fra selvsikker idiot til panisk idiot. Jeg presset ham ned i innholdet i esken og flyttet blikket mitt fra øynene hans til det sorte tekstilet som lå rundt og under bakhodet hans. Sokker. Sorte sokker. Brukte sokker. God fuckin' damn it.

"Du har en del sokker, ser jeg."

"J-j-j..ja, vi selger da sokker, vi også! Det er en helt vanlig Bunnpris-vare, for faen!"

"Kan så være. Men disse sokkene er brukte. Lukten er ikke helt ulik deg, når jeg tenker meg om".

Det var akkurat det det var. Brukte sokker. Man kunne si at Edgar hadde ramlet inn i dem for oss.

Noz tok også tak i Edgar og lente seg over ham.

"Er det ikke på tide at du begynner snakke, synes du? Det synes jeg". Hun stakk pistolen sin godt opp i mageregionen hans. "Begynn med hvor kollegaen min er!"

Han brøt sammen. Han snakket som en foss.

Garasjedøren var tung som faen, Jeg brøt den opp, Noz hev Edgar inn i garasjen slik at han landet med ansiktet først i noe materialrester som lå slengt på gulvet. Han hylte av smerte. Jeg elsket når Noz var brutal. jeg smilte. Inne i en krok så jeg en skikkelse jeg dro kjensel på. Jeg løp frem til en kvinne som lå bakbundet og med tydelige spor av vold. De hadde skadet kneet hennes brutalt, og det var helt klart at hun trengte øyeblikketlig legehjelp. Hvilke jævla svin kunne gjøre noe sånt mot andre mennesker?

"Ery, kan du høre meg? Er du våken?", jeg snakket stille, men fort, til henne.

Hun åpnet øynene og begynte kvikne litt.

"Er det deg, Preacher?, hun smilte nesten. "Faen meg på tide, du er treig!"

Ery var alltid en tapper agent. Jeg smilte tilbake til henne og begynte løsne tauene som holdt henne bundet. Noz ga henne vann og hjalp henne ut. De stoppet ved Edgar. Ery så på ham.

"Svin!", fnøs hun til ham.

Noz så på henne. "Vil du låne pistolen og gi ham en takk for sist? Det er bare rimelig"

"Nei", svarte Ery. "Han kan få ligge der. Jeg synker ikke så lavt som ham. Hjelp meg ut." Hun så mot bilen.

Jeg gikk bort til Edgar og bøyde meg ned. jeg løftet hodet hans fra gulvet etter håret hans og så ham i øynene. "Og du er sikker på at det er sannheten du har fortalt meg på veg hit? Vi vil jo nødig at jeg finner ut at ting ikke stemmer, vil vi vel?"

"Jeg sverger! Jeg har fortalt alt! Slipp meg!", skrek han.

"Okai", svarte jeg og slapp håret hans. Han falt med ansiktet først i betonggulvet. Det er mulig det ikke var slik han ønsket det.

"For sikkerhets skyld låser jeg deg inne her, slik at jeg vet hen jeg finner deg. Det står en vannflaske på benken der borte. Ha en god kveld, Edgar."

"Du er faen meg naiv, jeg greier fint komme meg ut herfra!", ropte han. Han var tydeligvis ikke spesielt intelligent.

"Edgar, du Edgar. hvordan har du tenkt å komme deg vekk herfra når du mangler en fot?"

"Hæ?"

Det fine med .40 hulmantel ammunisjon er at den er lett, men ufattelig kraftig. På kloss hold blåser de lett vekk både føtter og andre ting.

Som en annen Lucky Luke blåste jeg av pipen på Browning HiPoweren min mens jeg gikk mot førerdøren på Suburbanen.

Ery smilte tilfreds når jeg og Noz kom opp til rommet på sykehuset hvor hun og Hikken lå i hver sin seng med full utsikt til tv og hver sin PS3-kontroll i hendene.

Jeg kunne ikke annet enn rette en honør til den snartenkte Ery som selvfølgelig hadde full kontroll på hva som var normalt vareopptak for en slik forhandler, og ikke minst hvor uvanlig det var at så store kvanta sokker gikk i RETUR! Jenta var genial. Jeg briefet henne kjapt om suksessen hennes intell hadde ført med seg, og ga henne beskjed om at Admiralen hadde henne til vurdering for utmerkelse for fremragende tjeneste. Men! Både hun og Hikken fikk en viss leksjon rundt grunnregel #1 - never ever leave your wingman! Noz og jeg forlot våre Maverick og Goose i godt humør. Alt ordner seg.

Noz og jeg hastet videre, og vi hadde klart bestemmelsessted. Brikkene var på plass. Nå handlet det bare om å komme seg ut til Nyholmen. Lukten fra sokkene var ikke til å ta feil av, jeg hadde tross alt bodd noen år av barndommen i Bodø selv. Fiskeslo-lukten var umisskjennelig. Det luktet reketråler lang veg. Jeg kontaktet Maya på lab'en for å få termisk bilde over lagerlokalene. Det tok sin tid, men etterhvert hadde vi med satelittovervåkning klart å finne frem til det aktuelle bygget. Noz og jeg bestykket oss med hver vår M4 CAP og gjorde oss klar.

Noz var som skapt for dette, vi entret bygget og klarerte rom for rom som klokkeverk. i 2. etasje kom vil til et stort rom med lyskastere, blitzer og kamerarigg. Midt i rommet stod en stor seng med rødt og lilla silkelaken, og puter i leopard-farger. Det var tydelig at her hadde det vært storstilt blåfilm-produksjon. På en benk sør i rommet stod en datamaskin, denne var fremdeles på. Det var tydelig at det nettopp hadde vært noen i rommet. Men bygget var tomt, fuglen var sannsynligvis fløyet idet vi kom. Datamaskinen inneholdt en liste av kvinner. Kvinner som hadde blitt forført og utnyttet. De fleste kunne spores tilbake til forskjellige forum på internett. Det var tydelig at det var her gjerningsmannen hadde dannet sine kontakter. Det var tydelig at det hele hadde vært en lokkeaffære med en pervers og ekkel felle. Jeg betraktet listen, og vemmelsen satt høyt i halsen. Det var navn der jeg kjente igjen. For guds skyld, tenkte jeg. Ikke henne.

Vi ventet til Syndikatets tekinkere i ledelse av Agent Rofl kom til åstedet. Han bekreftet våre antagelser og kunne fortelle at dette var det verste han hadde sett, når det gjalt omfang. Bedriften var genial. Omsettelse av brukte sokker som skulle fungerende som et varemerke og også som et opphissende middel for gjerningsmannen, med å vite at hans sperm ble sendt rundt til alle verdenshjørner. Det var en symbolsk og syk handling. Dessuten tjente han jo grovt på det, sokker trenger man over alt. De er umulige å spore tilbake. Dessuten har de lave tollsatser, verden rundt. Mest av alt ville man uansett tjene på den pornografiske industrien. Her ble det produsert noe for enhver smak.

Men uansett hvor symbolsk og egenartet dette spermstuntet var, så etterlot det en gedigen feil. Nå hadde jeg DNA til gjerningsmannen. Og dessuten hadde han glemt en viktig detalj før han stakk av. Han hadde glemt å logge seg av nettet.

Den samme kvelden, vel hjemme i stuen i Fana sendte jeg ham en mail.

"Du vant denne gangen. Jeg har god tid. Vi snakkes snart".

"Kommer du og legger deg?"

Den myke stemmen fra soverommet var forfriskende sval for en sliten agent.

"joda, vennen, jeg skal bare sende en mail", svarte jeg

"Skynd deg, før den flyr bort!" lo hun forførende.

"Men kjære deg, vi to, vi har all tid i verden!"

Stearinlysene flakket i den svake vinden fra de åpne vinduene mens Lillesiren smilte mot meg der hun maserte den stive nakken min. Jeg lovet å bli hjemme en stund.

15. oktober 2012

litt reklame

15. oktober 2012

Ahhhhh så bra! :ler:

15. oktober 2012

Haha, meget bra skrevet ærede herrer!

Logg inn

Syndikatet - KGs agenter i fri dressur - splittet fra "Spør en bruker 2.0"

Anbefalte innlegg

TheHairyToothfairy

Videoannonse

Gjest Bandit

Giacomo_P

Giacomo_P

TheHairyToothfairy

TheHairyToothfairy

Giacomo_P

TheHairyToothfairy

Gjest Bandit

TheHairyToothfairy

Gjest Bandit

TheHairyToothfairy

TheHairyToothfairy

Gjest Bandit

TheHairyToothfairy

Giacomo_P

TheHairyToothfairy

TheHairyToothfairy

Gjest Hikken

Rofl

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Opprett konto

Logg inn

Meny

Mine aktivitetsstrømmer