AnonymBruker Skrevet 30. september 2012 #1 Skrevet 30. september 2012 Jeg har opplevd at enkelte i forhold faktisk mener at single er patetiske når de gjør ting alene. Om folk som reiser på ferie alene: "Hun legger stadig ut bilder fra de feriene sine, uten et menneske på. Patetisk". Eller "hun reiser på konserter alene, at hun gidder". Eller "jeg så ham på kinoen i går, mutters alene stakkar. Klarer han ikke skaffe seg date?" Eller "hun kjøpte inn kake til bursdagen selv om hun ikke skulle ha fest". Jeg merker at jeg tenker helt motsatt. Det jeg synes er patetisk er når voksne folk ikke tør å reise på ferie alene, eller ringer rundt til alle de kjenner for å få med noen på en konsert (som blir utsolgt i mellomtiden). Og har man ikke lov å spise kake alene? Er det sidestilt med å drikke i skjul, eller noe? Og på kino skal man jo ikke prate (noe mange riktignok ikke har forstått), så hvorfor er det så annerledes å se en film alene på kino enn hjemme i stua? Hva blir det neste? "Han skrudde på tv, enda han ikke hadde besøk å dele opplevelsen med"? Anonym poster: 0a32116806ebb93804ed5d833e84b8cb 18
Steinar40 Skrevet 30. september 2012 #2 Skrevet 30. september 2012 Hva andre folk måtte mene har (egentlig) ingen betydning for en selv. Men det kan være vanskelig å motivere seg selv til å gjøre noe alene. Lettere sånn sett når man er to. Men hvis det ikke er noe problem; så er det ikke noe problem egentlig. 1
AnonymBruker Skrevet 30. september 2012 #3 Skrevet 30. september 2012 Jeg har reist på ting alene jeg. Det går en film på kino som jeg vil se, men ingen kan bli med eller jeg ikke har noen jeg vil be, jeg ser den gjerne alene, hvorfor ikke. Reist på konsert til andre siden av landet har jeg og gjort, fordi jeg er den eneste i gjengen som synes det er verdt å bruke flere dager og er par tusen på å se en metalkonsert. Har reist å turer alene for å slappe av og nyte fritiden. På turen så bestemmer jeg alt jeg vil gjøre, alt går i mitt eget tempo og jeg bestemmer hvor mye jeg vil slappe av. For å være ærlig så er det ikke like avslappende å reise på turer med andre, klart jeg gjør det også, men det å reise alene er flott. Jeg lager kake til min egen bursdag selv om jeg kanskje ikke ber folk den dagen. Spørsmålet mitt er, hvorfor skal en ikke få gjøre ting for seg selv, hvorfor er det patetisk når man gjør noe man koser seg med? Mange av mine venner synes jeg er modig som tør å gjøre ting alene, jaja, dem om dem. Anonym poster: f873a1d593e6b61d1189ba74a2de8b6e 4
AnonymBruker Skrevet 30. september 2012 #4 Skrevet 30. september 2012 Det er sørgelig både når en person i et forhold ikke tør reise på tur fordi partner ikke har interesse av det - og dermed går glipp av sine egne drømmer, og når en enslig person i årevis drømmer om å dra, men ikke tør dra alene. Egentlig handler det ikke om evne/vilje til å få noen med seg, men heller om manglende tro på egne evner. Anonym poster: 63c8566f8401af57a2ebba5766d3f4bb 3
AnonymBruker Skrevet 30. september 2012 #5 Skrevet 30. september 2012 Jeg synes det er mer patetisk med folk som er så redde for å være alene at de ikke tør å gjøre ting som de har lyst til fordi ingen kan/vil være med. Jeg er gift, men går gjerne på kino/kafé alene hvis det passer seg sånn. Mannen min var nylig på en ukes ferie alene. Jeg synes det er betryggende å vite at vi er selvstendige personer med egne ønsker, og ikke viljeløse nikkedukker. Anonym poster: 97863847a14edfbf7fccf6ffd40e1ed9 7
Gjest Janus Skrevet 30. september 2012 #6 Skrevet 30. september 2012 Om noen er patetiske her, så er det vennene dine, både på grunn av at de fordømmer folk og det de fordømmer de for. Jeg gjør ofte ting alene og det hender faktisk at jeg velger å gjøre ting alene, selv når jeg har muligheten til å være med andre folk. Senest i går gikk jeg ut alene på byen, fordi jeg hadde mer lyst til det enn å sitte hjemme. Hadde en morsom kveld ute og møtte nye folk. Jeg har også gått alene på kino ved flere anledninger når det har gått en film jeg har lyst å se, men ingen andre har hatt tid. Hvorfor ikke? Jeg lar ikke meg definere av vennegjengen min og deres valg. Om de gjør noe som er i konflikt med mine ønsker, så setter jeg som regel mine ønsker høyere og gjør ting alene om jeg må. Og jeg er verdens mest interessante mann og definitivt ikke patetisk, så fortell det til vennene dine du. 1
Anglofil Skrevet 30. september 2012 #7 Skrevet 30. september 2012 (endret) Nei, det er ikke patetisk. Jeg er gift og gjør mye alene, uten mannen. På lørdag reiser jeg f.eks til Tyrkia alene i to uker, uten verken venner eller familie (eller mannen). For meg er det utrolig deilig å kunne få alenetid. Mvh Yvonne Endret 30. september 2012 av Yvonne 1
Anoia Skrevet 30. september 2012 #8 Skrevet 30. september 2012 Jeg er gift, men elsker å gå på kino helt alene 1
AnonymBruker Skrevet 30. september 2012 #9 Skrevet 30. september 2012 Jeg har aldri vært alene på ferie, på konsert, kino, etc. Men, jeg har veldig lyst til det, må bare mote meg opp til det først. Jeg har drømt om å reise alene på ferie i noen år nå, men det har aldri blitt noe av det. Det høres fantastisk ut å reise alene, bruke tiden på det jeg vil, gjøre alt i mitt eget tempo, besøke stedene jeg vil besøke og for ikke å snakke om friheten en vil føle. Nei, jeg forstår godt hvorfor folk reiser på ferie alene, etc. Det er ikke patetisk, men heller forståelig. Alle trenger litt tid for seg selv. Anonym poster: e17aea010f16e5cb0d23ea110711e4a7
SmartA Skrevet 30. september 2012 #10 Skrevet 30. september 2012 Seriøst? Stakkars folk som ikke klarer å kose seg i sitt eget selskap! For meg personlig er det balsam for sjela å av og til kunne gå på en kafè og sette meg, bare i selskap med god kaffe og ferske aviser. Kan sitte der i timesvis, og det er himmelsk! Jeg synes også at det er strålende å kunne ta en laaaang løpetur eller fjelltur for meg selv, eller være hjemme i huset mitt sammen med rolig jazz og et par glass rødvin. Så er det selvsagt også sånn at det noen ganger er kjempefint å gjøre alt dette sammen med noen, enten det er familie, venner/venninner, eller en date/kjæreste (noe jeg for øyeblikket ikke har). Men en ting er sikkert: Den dagen jeg får en kjæreste, så kommer jeg fortsatt til å trenge en del alenetid. Håper at han er likedan, da jeg ikke er interessert i å fylle absolutt alle ledige hull i timeplana til en partner. Dette handler vel i bunn og grunn om å finne en balanse som fungerer, enten man er singel, eller i et forhold? Og så er det viktig å skille mellom det å være alene og det å være ensom. Det er IKKE det samme! ;o)
Becka Skrevet 30. september 2012 #11 Skrevet 30. september 2012 Grunnen til at jeg ikke reiser på tur alene, er at det er så dyrt om man ikke er 2! Det er dyrere å bo på hotell, det er dyrere med pakkereiser. Dere har sikkert sett det, " Prisen gjelder pr.pers når 2 reiser sammen. " Er det rart man alltid må ty til noen??? For jeg er nemlig helt enig med deg TS, alt trengs ikke gjøres sammen med noen. Gøyeste turen jeg har hatt, var faktisk når jeg var alene. Litt skummelt er det når man alltid har hatt en " wingman", det kreves mot. Og jeg syntes det tøft men de som ikke bryr seg om de gjør ting alene. Jeg kjenner noen av de. De gjør det de vil, og har de ingen som er med, nei så drar de likevel. BRA!
Becka Skrevet 30. september 2012 #12 Skrevet 30. september 2012 (endret) Nei, det er ikke patetisk. Jeg er gift og gjør mye alene, uten mannen. På lørdag reiser jeg f.eks til Tyrkia alene i to uker, uten verken venner eller familie (eller mannen). For meg er det utrolig deilig å kunne få alenetid. Mvh Yvonne Off topic, men antar du skal alanya.(?) Som en tøff alene kvinne på tur ( topic) må du gjerne stikke innom en viss bar å slå noen i bakhode for meg. Endret 30. september 2012 av Becka
Gigi Skrevet 30. september 2012 #13 Skrevet 30. september 2012 I vinter drar jeg en uke til USA helt alene. Gleder meg! 1
Anglofil Skrevet 30. september 2012 #14 Skrevet 30. september 2012 (endret) Off topic, men antar du skal alanya.(?) Som en tøff alene kvinne på tur ( topic) må du gjerne stikke innom en viss bar å slå noen i bakhode for meg. Jepp, stemmer det. Får se hva jeg får gjort. Mvh Yvonne Endret 30. september 2012 av Yvonne
Gjest missEva Skrevet 30. september 2012 #15 Skrevet 30. september 2012 Jeg ser faktisk opp til personer som gjør ting alene, jeg. Mest fordi jeg selv har lyst, men ikke tør eller ikke finner nok motivasjon til å gjøre det, mest fordi jeg er ganske innesluttet og redd for å ta kontakt med folk. Redd det skal bli ensomt. Jeg skal kanskje på en biltur Norge rundt til sommeren, noe jeg håper jeg får til. Jeg er en person som trives best i eget selskap, men samtidlig ser jeg for meg at det kan bli enormt ensomt. Samtidlig så tror jeg at jeg blir lei etter en dag eller to om jeg får med meg noen. Så jeg synes IKKE det er patetisk å gjøre ting alene, enten man er singel eller i et forhold. Jeg ser bare opp til de for at de faktisk gjør det de vil istede for å bli sittende hjemme fordi ingen har samme interesse eller ikke vil være med.
Medlem Skrevet 30. september 2012 #16 Skrevet 30. september 2012 Jeg synes absolutt ikke det er patetisk. Om noen så er det de som fordømmer andre fordi de gjør ditt og datt alene som er patetiske. 1
Gjest Nikee Skrevet 30. september 2012 #17 Skrevet 30. september 2012 Jeg dro på kino og andre events alene selv når jeg var i et forhold jeg! Nå som det er singel så er det bare det å gjøre, i dag var jeg på en prisutdeling alene - traff tilfeldigvis en bekjent der så vi brukte flere timer etterpå på en cafe og sladret. Jeg liker å finne på ting, gjerne alene om ingen andre kan. Kino, cafe, konserter, teater osv. man kan helt fint unne seg det når man er alene. De eneste tingene jeg ennå ikke har gjort er å gå på byen alene, men det er mest fordi jeg liker tryggheten i å ha noen andre med meg
solch Skrevet 30. september 2012 #18 Skrevet 30. september 2012 Åh, gud så jeg elsker å ha kvalitetstid med meg selv. Favoritten er å skjemme meg bort på kafeer og lignende, det gjør jeg flere ganger i uka. Og har jeg nevnt hvor høyt jeg elsker meg selv? Folk syntes sikkert jeg er passe sær, men det er jo igrunnen sant. Elsker å være alene, for så å sosialisere meg hos ukjente mennesker. Gir meg en følelse av å leve rett og slett. Gleder meg til i morgen, etter jobb, da skal jeg dra på kafe, alene, spise gulrotkake og drikke kaffe. Sette meg ut i en bakgård med tjue års aldersgrense å skravle med gamledamene. Men selvfølgelig, det hadde ikke vært ille å delt herlighetene med noen heller da. Æsj, jeg må få meg en kjæreste kjenner jeg. Okei, jeg er det særeste 17-åringen jeg vet om. Men jeg vet iallefall å verdsette livet, føler jeg. Elsker å leve.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå