Hvor mye barnevakt er for mye?

[AnonymBruker]

Har et familiemedlem som jeg synes går alt for langt med å bruke farmoren til sønnen hennes som barnevakt, og lurer på om det er bare jeg som overdriver. Sønnen hennes er 3-4 år gammel og går i barnehage til klokken 4 i hverdager. Han legger seg halv 7 tider, noe som er normalt for barn på hans alder. Så hver eneste helg de siste månedene har sønnen blitt avlevert hos hans farmor tidlig på lørdag og kommer ikke hjem før søndags ettermiddag/kveld før han skal legge seg. Etter min mening gir dette alt for lite kvalitetstid med barnet sitt, og jeg ser ikke helt poenget med å få barn når man ikke vil/klarer å tilbringe noe tid sammen med dem.

Hva mener dere?

Hvor går grensen for dere?

Anonym poster: eb6fce174a9c4701626d7590cd36303e

[AnonymBruker]

Det kommer an på hvorfor hun trenger barnevakt. Er hun feks enslig mor og må jobbe i helgene så skjønner jeg det.

Hvis hun derimot fester hver helg er det ikke ok.

Det er selvsagt ikke bra å være så mye borte fra barnet men som enslig mor selv vet jeg at noen ganger bare må man for å få råd til det man trenger i hverdagen.

Jeg håper også at farmor tør si i fra hvis hun synes det blir for mye barnepass.

Anonym poster: afeaf4f7a8e41bc934f5c7585e813e42

[AnonymBruker]

Dette er ikke snakk om enslige mødre, men om en familie hvor både mor og far har fri i helgene. Er det da rett å bruke hver eneste helg og fritid med barna til barnevakt? Eller er man bare dårlige foreldre?

Hva mener andre om for mye bruk av barnevakt?

ts

Anonym poster: 7905270b2bbc2781dbd244e006e6bbde

[AnonymBruker]

Hva gjør de i helgene da siden de ikke kan/vil ha barnet med på det? Ikke at det har så mye å si egentlig, så lenge det ikke er jobb så bør de kunne tilbringe tid med barnet sitt, har man barn så bør man prioritere barna og samvær med de. Så jeg er enig med deg at de går alt for langt, de har jo valgt å få barnet så da må de jo tilbringe tid med det!

Anonym poster: d95b8386af6a409b5c81e5db6b8cf0cf

[AnonymBruker]

Viss det er fordi de skal feste skjønner jeg det ikke helt, er ikke naturlig å feste hver helg når man har valgt å få barn.

Vi har også barnevakt 1 gang i uken, men det er av andre grunner. Da overnatter jenta vår på snart 2 år hos mormor og morfar. De henter henne gjerne i barnehagen en tirsdag, så overnatter hun til dagen etter og har en hjemmedag hos de. Så henter jeg henne når jeg kommer fra jobb.

Dette er fordi samboeren min er 100% sykemeldt og er veldig dårlig i perioder. Da får jeg sove litt lenger på morgenen, og jenta slipper å stå opp 6.45 og være i barnehagen den dagen:) De storkoser seg på hjemmedagen hennes:)

Anonym poster: 43510f5f8acf69fb41ba0d4863603154

[Gjest Gjest]

vis man bruker barnevakt for å realisere seg selv og ikke tar hensyn til barnets behov er det for mye. å feste hver eneste helg når en har barn er å fraskrive seg ansvar for barnet. barnet må komme i førsterekke og barn har behov for å sitte alene med sine foreldre å se tv eller lese en bok selv om det er lørdag.

[Gjest chiki]

vis man bruker barnevakt for å realisere seg selv og ikke tar hensyn til barnets behov er det for mye. å feste hver eneste helg når en har barn er å fraskrive seg ansvar for barnet. barnet må komme i førsterekke og barn har behov for å sitte alene med sine foreldre å se tv eller lese en bok selv om det er lørdag.

Er enig med hun over her.

Ett par jeg kjenner ble frivillig gravide og fikk barn da de var 17(hun) og 18(han) år gamle. Etter hva jeg har hørt hadde de prøvd i 1 år før hun ble gravid. Hun mistet melken da ungen var 2-3 år gammel, og hun var nettopp ute å festet 2 helger på rad og ble dritings. De var også på en langweekend til Sverige uten barnet da barnet var 3 måneder gammel. Da søsteren min var på besøk der for noen uker siden satt de å klagde på at de savnet å kunne være ute å drikke hver helg også videre, og da la barnemoren til at det var enda mer synd på henne som hadde måtte vært avholds siden hun ble gravid, mens faren egentlig kunne drikke når han ville...

Må sies at foreldrene hans lagde til leilighet i kjelleren til de da hun ble gravid, og da har de jo lett tilgang på barnevakt.

Skjønner ikke at man frivillig blir gravid, og ett par måneder etter fødsel går i gang med festing igjen og klager over å ha mistet friheten:)

[Gjest Gjest]

At barnet får tilbringe mye tid med sin farmor må vel være bra for barnet? Jeg skjønner egentlig ikke ts som bryr seg om dette. Hadde foreldrene dumpet ungen hos bekjente hver helg hadde det vært noe annet, men dette er jo familie!! Vi må slutte å tenke at det kun er foreldrene som kan passe barn, familie eller venner eller andre barnet er trygg på, må da virkelig være like bra? Hilsen ei som forøvrig ikke bruker mye barnevakt, men som blir irritert over at folk bryr seg om ting de ikke trenger å bry seg om!

[Ciara]

Jeg tror ikke det finnes noen fasit på hvor mye barnevakt som er for mye. Det avhenger av foreldrene, grunner til at de ønsker barnevakt, hvem som er barnevakt, hvordan barnet har det hos barnevakten osv.

Men: Hvis et foreldrepar som har fri hver helg, grei økonomi, god helse og ingen prekære grunner til å behøve barnevakt likevel leverer barnet til andre (selv om det er farmor) HVER helg synes jeg det høres ut som om noe er forferdelig feil. Jeg forstår ikke at de holder ut å ha barnet borte all den tiden.

[Jade]

JEG (vi) ville ikke hatt barnevakt hver helg. Vi har for lite tid med dem som det er i ukedagene.

MEN vi vet jo ikke hvorfor TS sin slektning har barnevakt så ofte. Kan det være at hun i en periode (kortere eller lengre) trenger avlastning pga grunner som TS ikke vet om?

[Timseh]

Heldig de som i det hele tatt har barnevakt

[Anglofil]

For å være helt ærlig: det har du ingenting med.

Jeg var gjennom hele oppveksten mye hos min bestefar. Til tider nesten hver helg. Mine foreldre jobbet fulltid og hadde fri helgene. Til tider var de så slitne at de valgte å ha noe alenetid fra nettopp lørdag til søndag slik at de orket å holde ut løpet i ukedagene. Ikke fordi de ville realisere seg selv, men fordi de var i en tøff situasjon for å få det til å gå rundt - og de gjorde sitt aller beste for at jeg skulle ha det bra. Mamma beskriver det som årene hun aldri sov Det ble heldigvis lettere for mine foreldre da jeg begynte på skolen, men det at man har barnevakt mye betyr ikke at man ikke prioriterer sine barn. Spesielt ikke hvis barna liker å være hos sine besteforeldre. Selv elsket jeg å være hos bestefar, og jeg led aldri noen nød.

Så lenge foreldrene stiller opp ser jeg heller på denne besteforeldren som en ekstra ressurs for barnet, spesielt hvis besteforelder og barnet har et godt forhold. Jeg tenker: så heldig barnet er som har så mange personer rundt seg som er glad i det!

Ts: slutt å dømme situasjoner du ikke vet noe om. Selv om du tror du kjenner dem, så vet du ikke hva grunnen kan være. Med mindre det er omsorgssvikt, hvilket jeg ikke kan se at det er, har du ingenting med hvordan de velger å organisere sitt familieliv.

Mvh Yvonne

Endret 30. september 2012 av Yvonne

[Gjest Eurodice]

Jeg synes det i dette tilfellet er ren utnyttelse av en besteforelder. Er det en farfar med i bildet, eller er farmor alene? Det er vel slik, antar jeg, at besteforeldre ikke greier å si nei for barnets skyld. Men de får jo ingen tid til seg selv og må oppgi egne behov og ønsker. Barnets foreldre skulle skamme seg!

[Gjest huldra]

Har et familiemedlem som jeg synes går alt for langt med å bruke farmoren til sønnen hennes som barnevakt, og lurer på om det er bare jeg som overdriver. Sønnen hennes er 3-4 år gammel og går i barnehage til klokken 4 i hverdager. Han legger seg halv 7 tider, noe som er normalt for barn på hans alder. Så hver eneste helg de siste månedene har sønnen blitt avlevert hos hans farmor tidlig på lørdag og kommer ikke hjem før søndags ettermiddag/kveld før han skal legge seg. Etter min mening gir dette alt for lite kvalitetstid med barnet sitt, og jeg ser ikke helt poenget med å få barn når man ikke vil/klarer å tilbringe noe tid sammen med dem.

Hva mener dere?

Hvor går grensen for dere?

Anonym poster: eb6fce174a9c4701626d7590cd36303e

Jeg mener at det høres ut som de har for mye barnevakt. Desverre er det mange som kjører en slik linje. Jobber i bhg og kjenner en del av foreldrene godt. Og noen reiser utrolig mye: de skal på kjærlighetsturer gjerne flere ganger i mnd.

Det er ikke bare ett barn som klager over at de ikke får være hjemme i helgene!

Fins desverre en del aleneforeldre også med 50/50 ordning så setter bort barna de helgene de har de.

Men såklart er det ikke lov å bry seg. Uansett hva saken er er moralen at barna klarer seg og at de er tilpasningsdyktige. Synd en ikke har høyere krav.

[Kosemose]

Jeg syns det er flott at barn har nært forhold til andre omsorgspersoner enn foreldrene, og både barn og besteforeldre er heldige som får knytte nære bånd, sånt betyr mye. Likevel syns jeg det høres trist ut at foreldre er så lite sammen med barna sine. Barnet har det sikkert strålende hos farmor, men det er fort gjort at h*n vil føle seg avvist av foreldrene, som tross alt er de som betyr aller mest for så små barn. Hvis foreldrene trenger å sove ut, så kan de vel dele helgen mellom seg? Eller begrense det til annenhver helg? Det er tøft med små barn og fulle jobber, hus, hjem, sosialt liv, trening og hobbyer. Man rekker rett og slett ikke alt, og må prioritere. Jeg tror de som velger bort barna sine blir å angre på det senere. Barna blir så fort store, og da kan foreldrene disponere tiden sin som de vil... Utover det så vet vi vel lite om akkurat denne settingen, da vi ikke vet noe om omstendighetene, for alt vi vet kan det være den beste løsningen å ha det slik.

[AnonymBruker]

Fins desverre en del aleneforeldre også med 50/50 ordning så setter bort barna de helgene de har de.

Men såklart er det ikke lov å bry seg. Uansett hva saken er er moralen at barna klarer seg og at de er tilpasningsdyktige. Synd en ikke har høyere krav.

Vi hadde 50/50 for barna våre mens vi var separert. Våre barn gikk da i slutten av barneskolen, og var så store at de kunne hevde seg mer i forhold til hva de ville og ikke ville, og bestemme mer selv. Det vi snart oppdaget var at barna helt sluttet å sove over hos venner. De ville ikke lenger til besteforeldrnee i helgene, og de ville helst ikke reise på turer ol med andre. Grunnen var at siden de kun var hos hver av foreldrene annenhver helg, så ville de ikke gå glipp av den dyrebare tiden. Det var en skikkelig tankevekker for oss foreldre. Og jeg tenker at når så store barn, som er mer selvstendige og løsrevet fra foreldrene, føler det sånn, hvordan føler da ikke mindre barn det??

Men ja, fokuset er hele tiden på foreldrene. Og dette evindelige "hvis ikke mor har det bra har heller ikek barnet det bra", som en forklaring/unnskyldning for alt.

Anonym poster: ed968a46d2b3939f4f374c3b9e3e354c

[AnonymBruker]

Min farmor avlastet mine foreldre i blant når vi 3 søsken var små, og det er helt greit syns jeg. Det var kjempe koselig og farmor tok oss med på ting som badeland, lekeland og sånt, som foreldrene våre tok oss sjeldent med på pga de jobbet mye og var slitne. Jeg husker ikke hvor ofte vi var hos farmor men kanskje en helg i mnd + noen ukedager når mamma jobbet nattevakt og trengte å sove ut på dagtid. Men når det blir hver eneste helg så er det for ofte. Selv om barn har det bra hos besteforeldre så ønsker de å være hjemme hos sine foreldre og!

Man må jo heller ikke finne på noe spesielt som er tungt, man må ikke dra på lang tur hver helg fordi man har barn. Er man sliten så kan barna leke sammen (hvis man har flere barn) og det kan de gjøre i timesvis, barn elsker jo å leke. Har man en sønn på 3 år så kan man være sammen med han i hagen/parken uten å slite seg ut. Og resten av dagen slapper man av hjemme, leke, kose med barnet osv. og man trenger ikke underholde barnet hele tiden selv, en unge kan leke alene en stund. 3-åringer legger seg jo tidlig og, så da kan man nyte kvelden uten barn i stua Eneste "styret" blir å lage mat (men mat må jo voksne og ha) og do-hjelp/bleieskifte men det er jo ikke hele tiden og det bytter man på å gjøre. Syns man at det er så slitsomt å ha barn at man skaffer barnevakt hver eneste helg da bør man iallefall ikke få flere barn! Og burde egentlig ikke fått det første barnet heller.

Anonym poster: d95b8386af6a409b5c81e5db6b8cf0cf

[Mafalda]

Jeg tenker som mange andre her: det kan finnes grunner vi ikke vet.

Men når det forbeholdet er tatt, så synes jeg også det er veldig merkelig å bruke så mye barnevakt. For å sette det på spissen: hva skal man med barn hvis man ikke er interessert i å bruke tid med dem? Det er kanskje ikke direkte skadelig for barnet, men på meg virker det veldig... trist. Og det kan tenkes hun sitter med en litt vond smak i munnen om noen år- barn blir fryktelig fort store. Og som Arabella er inne på: jeg håper dette er noe farmor virkelig vil, og at hun ikke føler seg presset til å passe i hytt og gevær. Synes jeg ser mine foreldre sette av hver helg til barnevakt! (og ikke ville det falle meg inn å be om det heller, de har da sine egne liv...)

[Gjest regine]

Merkelig: i denne tråden er "alle" skjønt enige om at det er viktig å bruke sin tid på sine barn. I sommer var det imidlertid flere tråder hvor "alle" mente at det å ha barnet i bhg mens en selv hadde ferie var helt greit - foreldre har da behov for ferie/fritid også fra sine barn må vite..........

[Gjest Adriane]

Jeg tenker som Arabella her - med andre ord tenker jeg på denne farmoren som er så mye barnevakt. Vel har både besteforeldre og barnebarn glede av å tilbringe tid sammen, men like mye som foreldre har behov for alenetid/fritid/kall det hva du vil, så har da iallfall besteforeldre det! De er jo ferdige med å være småbarnsforeldre, for veldig lenge siden, og det er ikke sikkert de syns det er bare stas å plutselig være nesten deltidsforeldre til barnebarnet sitt. Jeg har en veldig snill nabo - ei enslig bestemor, som også brukes ekstremt mye som barnevakt for barnebarna sin. Hun har selv en ikke helt grei helse, er mye sliten, men hun syns det er veldig vanskelig å si nei til å være barnevakt. Det er jo barnebarna hennes - livets dessert som hun kaller det - og hun føler vel at hun må stille opp, selv når hun er så sliten at hun knapt klarer å stå på beina. Jeg har sett med egne øyne hva dette gjør med henne, hvor utrolig sliten og utkjørt hun blir, og hvordan hun gir alt hun har når hun er barnevakt - noe hun er opptil flere ganger i uken, og mange mange helger. Så kan man si som Yvonne sier, at dette har man ikke noe med. Men det er vanskelig å ikke legge merke til at enkelte foreldre tar svært lite hensyn til sine egne foreldre, og bruker de for alt de er verdt.

Jeg vet også en del av bakgrunnen for hvorfor hun er så mye barnevakt (fordi hun selv har fortalt det), og kan utfra det si at i 90% av tilfellene handler det om at foreldrene skal ut på aktiviteter der de ikke kan/gidder ha med seg små barn. Da klarer jeg faktisk ikke være så politisk korrekt at jeg ikke tenker mitt om disse foreldrene.

Som mange andre her, vil jeg si at bakgrunnen for at ts sitt familiemedlem bruker farmor som barnevakt hele tiden, er vesentlig her. Er det for å gjøre slike ting man gjorde før man ble foreldre - og ungene nå bare er "i veien" - ja, så syns jeg man får skjerpe seg og innse at man har tatt et valg. Barnevakt en gang i blant er helt ok; så lenge det verken tærer på besteforeldrene, eller at barna føler seg tilsidesatt av mamma og pappa. Men det er stor forskjell på en gang eller to i måneden, og flere ganger pr uke. Og skulle man være i en livssituasjon som gjør det helt nødvendig å ha barnevakt ofte, er det utrolig viktig at man fordeler dette på flere personer, og ikke "bruker opp" én person som alltid stiller opp.