Baby, think twice!...

[Gjest forvirret mann]

Jeg er en mann som har vært sammen med en jente i 3 år. Vi har trives så veldig godt sammen, samlivet har for det meste vært rolig, godt, uten de store dramaene. Men likevel veldig lidenskapelig.

Nå trekker hun seg unna når jeg vil gi en klem, hun virker nesten likegyldig. Hun gråter seg ofte i søvn om kveldene, stille under dyna, og hun tror jeg ikke hører det. (Jeg later som regel som ingenting, liker ikke når hun gråter!) Jeg tror ikke hun er forelsket i noen annen.

Føler det litt som i dette verset:

Don't think I can't feel there's something wrong

You've been the sweetest part of my life so long

I look in your eyes, there's a distant light

And you and I know there'll be a storm tonight

This is getting serious

Are you thinking 'bout you or us

:oops: oh well, litt klissete men. Det er ivertfall sånn det føles, og jeg er forvirret. Hva nå? Er sikker på at jeg blir dumpet hver kveld..

Når jeg så spør hvorfor hun er som hun er, vil hun ikke snakke om det. Hun er ikke deprimert eller noe tror jeg, for hun spiser normalt, og er elles blid og snill. Når vi har samleie liker hun å ligge med ansiktet mot mitt, og se meg inn i øynene mens vi holder på.

Etter sex blir hun fjern igjen. Det forvirrer meg enda mer.

Kan noen av dere damer hjelpe en tydelig villfaren mann, som vil beholde kjæresten sin?? Man kan si mye om vi menn føler eller ikke, men nå vet jeg at noe er galt.

[Gjest Madam Felle]

Hva med å holde rundt henne når hun er lei seg. Kanskje du da vil få en form for tilbakemelding fra henne.

Jeg vet ikke, for jeg snakker med min kjære om det er noe jeg bærer på. Men dette var det første jeg tenkte. Håper det ornder seg, og ikke er noe alvorlig.

[Harvey]

Hvordan spør du "hvorfor hun er som hun er"?

Man kan forøvrig godt være deprimert selv om man spiser, og ellers virker blid og er snill. Du har jo sett at hun ikke er blid (gråter seg i søvn).

[Gjest Seleena]

Hva med å holde rundt henne når hun er lei seg. Kanskje du da vil få en form for tilbakemelding fra henne.  

Jeg vet ikke, for jeg snakker med min kjære om det er noe jeg bærer på. Men dette var det første jeg tenkte. Håper det ornder seg, og ikke er noe alvorlig.

Eg tenkte det same då eg leste det. Hold rundt henne, få henne til å fortelle, sei at det gjer vondt å sjå henne slik!! Ikkje gje deg om du får eit avvisande blikk. Av og til er det vanskeleg å komme til andre når man har det vondt, og då er det greit med ein klem.

Tar ho intiativet til sex? Eller er det du som "masar" om sex?

Slutt å mas i så fall og heller vent til det er ho som vil.

Det er muleg ho vil ha sex med deg, men angrar litt etterpå. Det kan vere mange grunner til kvifor ho stirrar i lufta.

Er du ein ellers snill kjærast? Snakkar dåke nok?

[Gjest Anonymous]

Først og fremst bør du slutte å mase på henne, og i det minste trøste henne når hun gråter! Ikke si noe, bare hold rundt henne til hun sovner......Og hvis hun overhodet sier NOE, så ikke analyser, bare LYTT til det hun har å si! :klem2:

Og noen tips, kan hun være syk?

Kan hun ha funnet en annen?

Har hun økonomiske problemer?

Har det noe med barn å gjøre tro?

Kan det ha noe med deg å gjøre?

Har hun en trygg jobb?

Ingen dødsfall blant familie eller venner?

Fungerer hun seksuelt slik som tidligere?

Dette var bare noen forslag........

Håper dere to finner ut av det. Utrolig hva kjærlighet og lytting kan gjøre!

[Naken]

Helt enig med de over. Hold henne!

Det er ikke lett for oss her inne, som vet såpass lite om hvordan dere har det i hverdagen, å komme frem til noen absolutt løsning på problemet, men jeg synes altså du burde begynne med å holde henne.

Jeg kjenner faktisk litt igjen meg selv, i en vanskelig periode i forholdet.

Vi hadde våre problemer som jeg synes bygde seg opp, jeg sleit, mens han ikke så at vi hadde noen problemer, (tror dette kan være litt typisk for menn ), etterhvert orket jeg ikke å forholde meg ordentlig til ham.

Jeg holdt maska hele dagen, men når kvelden kom ble det vanskelig.

Det verste var når jeg i håpløshet gråt stille under dyna, (fordi jeg ikke klarte å la vær, selv om jeg ofte kjente meg patetisk). Han kunne da av og til spørre f. eks: "Er det noe galt, eller?". Det er ikke så lett å bare buse ut med hele sjela, sånn på komando, så jeg svarte ofte: "Neida" eller "Ingenting" eller andre unnvikende svar.

Han reagerte da med å gi opp, slutte å spørre og legge seg til å sove.

Jeg ville så gjerne at han skulle stå på litt for meg, og ikke bare gi opp med en gang. Det er klart at jeg ikke ventet at han skulle lese tankene mine, men ettersom jeg gråt, er det jo klart at jeg ikke hadde det fint.

Til slutt fortalte jeg ham at det jeg trengte var å føle hans kjærlighet og å bli holdt. Først etter å ha blitt holdt og kost med, klarte jeg å åpne opp, og fortelle, for da følte jeg meg trygg og elsket.

Det kan jo være helt andre ting dere sliter med, men jeg tror ikke det finnes noen situasjon der det er galt å vise at du elsker henne.

(Og ikke gjennom sex, jeg kunne bli veldig lei meg hvis vi hadde sex, og så ble det lite kos etterpå. Da kunne jeg føle meg nærmest "brukt", i stedet for elsket, og jeg angret på hele greia).

Kanskje kan det være noe lignende kona di føler på?,- så når hun gråter,- hold henne, fortell henne hva hun betyr for deg, ikke gi opp, men hold henne til hun ev. sovner.

Ikke mas om hva det er sånn med en gang. Hvis hun ikke kommer med det selv, kan du ta det opp etter en tid. Fortell henne at du er bekymret, at du trenger å vite hva som er galt, fordi du er glad i henne og bryr deg.

Håper det ordner seg for dere!

[Gjest Anonymous]

Kansje hun savner noe eller noen.

Hvordan er det eventuelt med x-en hennes?

[Gjest Gjesta]

Jeg har også perioder hvor alt ser svart ut og jeg hater verden, alt og alle.

Det er ikke alltid så lett å sette ord på følelsene sine da, og aller helst vil man ikke snakke om det som er vanskelig, for det gjør det bare enda vanskeligere tror man...

Min samboer er helt herlig når jeg har det sånn, han spør meg hva det er, og selvom jeg sier at det ikke er noe, og først ikke har lyst til å fortelle fordi det er så himla mye som er vondt, så gir han seg ikke. Han holder rundt meg og spør igjen og igjen, og til slutt klarer jeg å snakke om det. Og om han ikke forstår alt jeg prøver å forklare, så vil han likevel høre, og det er så deilig...Og det hjelper...

Kanskje jenta di har det sånn...At hun gjerne vil dele med deg, men ikke orker fordi det er så overveldende og vanskelig å sette ord på...Prøv deg fram, spør henne igjen og igjen, vis at du veldig gjerne vil vite hva som gjør at hun har det vondt.

Ønsker deg lykke, lykke til!

K

[Rannva]

Jeg syns naken kom med et veldig fint svar.

Når jeg syns ting er vanskelige, er samboeren min helt super. Han holder meg og trøster. Sier bare at han ser jeg har det vondt, og at han er der for meg. Men han vil ikke mase, venter til jeg er klar til å fortelle. Han merker det dersom jeg gråter "stille under dyna", men legger bare armene rundt meg og lar meg gråte. Spør kanskje om jeg er redd for noe. Jeg vet han alltid lytter viss/når jeg vil fortelle. Noen ganger har jeg ikke noe å fortelle, er bare trist og lei uten grunn. Da sier jeg det etterpå, så han slipper å lure.

Alt blir bedre når sambo vet om det, enter jeg er redd for fremtiden eller gråter fordi jeg tenker tilbake på da bestefar døde for mange år siden.

Som de fleste har svart før: hold rundt henne.