Jeg er drit lei, rett og slett

[AnonymBruker]

Jeg er så dritt lei, at jeg har mest lyst til å bare stikke av fra alt. Jeg er drit lei av å være alene, jeg er drit lei jobben min, jeg er drit lei ungene mine og jeg er drit lei å ha dårlig råd. Jeg har mest lyst til å bare gi barna til sine fedre og bare stikke avgårde.

Jeg har to søstre som får ALT opp i hendene. Hun ene har aldri vært alenemor og kjent på hvor jævli det kan være. Hun har alltid blitt plukket opp av en og båret på gullstol. Hun har en liten utdannelse, men den bruker hun knapt. Hun lever på hans penger og hun har absolutt alt. Ingenting har hun spart til eller ønsket seg. Hun aner ikke hvordan det er å ha dårlig råd, for det har hun ikke opplevd. Så hun forstår ikke når jeg sier nei hver eneste gang hun inviterer til noe.

Min andre søster har ingen utdannelse, bare svirrer rundt og koser seg. Nå har hun også funnet en med masse penger som overøser henne med alt hun peker på. I dag kom hun gående i en ny kåpe, til den nette sum av 7000kr. Det var to måneders presang fra kjæresten. Begge disse jentene er oppriktig glad i guttene, så de er ikke golddiggers noen av dem.

Det er bare så jævla typisk, jeg må jobbe som en gal for å klare å skaffe barna mine det de trenger, aldri gjør jeg noe selv, eller kjøper noe til meg selv. Jeg ble alene for 2,5 år siden pga forloveden min var utro. Det er også typisk min uflaks. Jeg måtte ringe rundt og avbestille alt, selge kjole osv. Jeg har klart å karre meg på beina igjen, har en bra inntekt, fin leilighet osv. Men jeg har klart alt selv, blod svette og tårer.

Ja, jeg er misunnelig på mine søstre, klart jeg er det! Men jeg unner dem alt det beste, tro meg. Jeg bare orker ikke høre om alle turene de skal på, alle klærne de får og det nye huset og hvor mye penger de har brukt på det. Derfor tar jeg avstand, vi er rett og slett for ulike. Jeg har aldri fått noe gratis i hele mitt liv, og det hadde vært så digg for en gangs skyld å bare få noe, uten å løfte en finger!! Men det skjer ikke, og det får jeg bare leve med. Jeg står opp igjen i morgen og begynner på'an igjen. Samme dag ut og dag inn....

Sånn, dagens hjertesukk *går og rydder huset for endte gang....sukk*

Anonym poster: cece91584e2ac8431028f26a67d04a3c

[Gjest Violetta]

Jeg forstår deg så godt. Livet er ikke rettferdig, og det er lov å være fortvilet.

[AnonymBruker]

Det du stråler ut får du som regel tilbake. Når du er så negativ så viser du det rundt deg også. Vær heller takknemlig for dine friske barn og at du har jobb. Vær glad på dems vegne. Du finner ingen partner med de negative tankene der. Rett deg opp, pust inn, pust ut. Nyt livet og seg deg rundt hva DU har å være takknemlig for. Du har mye!

Anonym poster: 2b25bb89b7a884b59c766df900dbc278

[Gjest Gjest]

det er nok slik for dei aller fleste du..

tenk på hvor flink du faktisk er.=) når søstrene dine blir aleine kommer dei nok til å vere mesunlige på at du har klart alt aleine. ver stolt av deg selv,regn ikke med at dine barn ser alt du gjør for dem før dem er voksen. =)

er du lei jobben din,bør du nok vurdere å skaffe deg en ny,prøve noe annet kansje?? du får til det du ønsker!

[QueenOfTheSidewalk]

Glad jeg ikke har barn. Gi dem til fedrene da vel

[AnonymBruker]

Kjenner meg så godt igjen i det du skriver.

Jeg er selv enslig mor til 2 barn, ingen familie eller far til barna som stiller opp. Grunnet en far som ikke stiller opp har største barnet seperasjonsangst, så hun kan ikke være for lenge alene, og overnatting hos andre går ikke. Altså jeg har ikke barnefri. Økonomien er også elendig, jeg er student, ferdig om 3,5 år og lever på 150 000 i året.

Så jeg har dager som deg, dager jeg bare vil stikke av fra alt, leve et liv uten andre enn meg å tenke på. Kun forsørge meg selv.

Men så har jeg dagene jeg er superstolt av meg selv, fordi jeg gjør dette, jeg er en god mor som stiller opp for barna mine og gjør det beste for de. Jeg gjør alt jeg kan for at de skal få gå på fritidsaktiviteter, få alt de trenger og gi de opplevelser. Jeg studerer fulltid for å kunne gi meg og barna et mye bedre liv. Og jeg ser jo at tiden går forferdelig fort. Selv om jeg er desperat etter barnefri, ser jeg jo at tiden flyr og om noen år er de så store at det blir lettere for meg å komme mer ut.

Anonym poster: a559409e70f1146b50a8f88cf15eae20