Utbrente som har begynt i jobb/arbeidstrening?

[AnonymBruker]

Er det noen her som vet hvordan det er å være utbrent? Sånn ordentlig utbrent, ikke bare sliten etter et par ukers hardkjør på jobben. Det føles så ensomt... Jeg har vært utbrent lenge, og har endelig kommet i arbeidstrening. Jeg vil så gjerne klare det nå, for jeg har gått hjemme snart 2,5 år. Men likevel er jeg redd jeg begynte i arbeidstrening for tidlig. Jeg blir veldig sliten av arbeidsdagene og bruker mye tid på å hvile. Har noen opplevd det samme? Vennet kroppen seg til belastningen etter hvert? Jeg følte at kroppen min klarte belastningen etter noen uker, men så ble jeg veldig forkjølet, og etter det har kroppen min hanglet mer enn før. Jeg er ikke forkjølet nå, men sliter mer med utmattelse, muskelsvakhet, hukommelse osv enn jeg gjorde da jeg begynte. Tror jeg. Blir forvirret av å kjenne etter hele tiden. Jeg er sykmeldt en liten stund nå, for å se om kroppen kommer seg igjen. Jeg er så redd for å bli verre.

Jeg har en veldig bra saksbehandler, men jeg er redd hun har litt for høye forhåpninger til meg... Hun vet ikke helt hva utbrenthet er, og tror vel det er depresjon eller noe, og forstår ikke hvor lite krefter jeg har. Hun vil gjerne få meg ut i ordinær jobb ganske raskt, og det er jo noe jeg ønsker selv også, men jeg klarer ikke så høy prosent stilling. Jeg har halv stilling nå og syns det er for mye, og det er minstekravet. Og jeg vet med meg selv at hvis jeg havner på en ordinær arbeidsplass i stedet for et arbeidstreningssted, så vil jeg øke egne krav til meg selv. Og tro at alle rundt meg har høyere krav enn de har. Og komme på jobb selv om jeg ikke orker. Og så jobber jeg for mye igjen, og så er vi i gang igjen.. Min største frykt er å havne tilbake i systemet igjen etter en liten stund. Jeg vil absolutt ikke være avhengig av nav lenger enn nødvendig. Jeg gleder meg SÅ mye til å tjene egne penger og ikke trenge å være avhengige av noen!

Jeg har en flink psykolog som mener jeg bare må slappe av og si i fra hva jeg tåler. Men det er vanskelig å vite selv hva jeg tåler, og hvor mye som gjør meg verre. Og tanken på å ikke klare det nå, og måtte slutte der jeg jobber nå og vente kanskje et år til før jeg gjør noe, den tanken er så skremmende...

Hvis noen har noen råd, eller hvis noen bare vil si at de vet hvordan jeg har det, så hadde jeg satt stor pris på det.

Anonym poster: d149a3efba3039580d547a863b1fee4b

[AnonymBruker]

Ingen som kan si noe om den første tiden i jobb etter utbrenthet?

Anonym poster: d149a3efba3039580d547a863b1fee4b

[Gjest inox]

Hadde du noen behandling/oppfølging i de 2,5 årene du gikk hjemme? Er du utredet for alle slags sykdommer tilstander som kan gi liknende symptomer som utbrenthet? (cøliaki, diabetes, stoffskifte, hjerte. ME, osv)

For sånn som du beskriver hvordan du har det får meg med en gang til å tenke på ME faktisk:

"Jeg blir veldig sliten av arbeidsdagene og bruker mye tid på å hvile."

"eg følte at kroppen min klarte belastningen etter noen uker, men så ble jeg veldig forkjølet, og etter det har kroppen min hanglet mer enn før. Jeg er ikke forkjølet nå, men sliter mer med utmattelse, muskelsvakhet, hukommelse osv enn jeg gjorde da jeg begynte."

Helt typisk at tilbakefall etter belastning begynner som en infeksjon/forkjølelse, og utmattelse, muskelsvakhet, hukommelseproblemer er alle del av symptombildet. (Har folk som er ramma i nær slekt). Jeg kan selvsagt ikke si at det du har ME, men bekymra blir jeg.

Her er en artikkel om ME, siste siden har noen lister med symptomer: http://www.me-foreningen.no/dokumenter/evas1_2010.pdf (pdf-link)

Men selvsagt, alvorlig utbrenthet gir nok ganske like symptomer. La deg for all del ikke presse av NAV til å ta større stillingsprosent enn du makter med! Ærlig talt så høres det ut som om du har for stor prosent som det er - det er ikke meninga at en skal bruke all fritid på å hvile.

Skjønner det er fryktelig vanskelig å vite hvor mye jobb som blir for mye for deg. Er ikke noe av poenget med arbeidspraksis å finne ut av det? Halv stilling er vel grensen for at de ikke trenger å vurdere deg for uføreytelser? Om du ikke makter mer enn f.eks 30 % stilling så kan du søke om å få 70 % uføretrygd i tillegg. Om du klarer 50 % stilling så kan du ikke få uføreytelse for de resterende 50 %. Såfremst jeg ikke har misforstått noe, men slik har jeg oppfatta det.

Ta kroppens signaler på alvor, og ikke la deg presse til mer enn du klarer, og husk at det er meninga at en skal ha krefter til familie, venner og hobby også!

[AnonymBruker]

Kjære deg, jeg vet hvordan du har det:-) for meg ble faktisk løsningen å begynne i jobb igjen. Sakte, men sikkert. Økte litt og litt. Jeg følte egentlig jeg ble dårligere av å gå lenge hjemme. I begynnelsen, etter at jeg begynte litt å jobbe, fikk jeg mange nedturer, men da roet jeg litt og lot være øke på en stund. Og litt og litt ble jeg bedre. Jeg ble bedre av å være på jobb, mestre, være sosial, få bruke hodet mitt og gjøre det jeg vet er flink til. Da kom styrken tilbake i små porsjoner. Jeg kom relativt raskt tilbake i 100%, men var litt med på "kjøtt og flesk" i lang tid. Jobbet kun med arbeidsoppgaver og prosjekter som ikke var for krevende, og ble skånet for de verste påkjenningene. Dtte ble jeg introdusert for litt og litt etterhvert.

Jeg var 100% sykmeldt i ca 6mnd. Så jobbet jeg delvis med økt stillingsprosent litt og litt i ca 6mnd. Så ble jeg skånet i de neste 12mnd. Så brukte i praksis 2 år på å komme tilbake.

Anonym poster: a232a4ef41f326782c35eac8e5357ed1

[AnonymBruker]

Takk for svar

Du spurte om behandling: Jeg går til psykolog for å endre tankemønstrene slik at jeg ikke skal gjøre de samme feilene igjen. Lære meg å hvile, si nei osv. Jeg prøvde akupunktur, men det hjalp ikke. Jeg driver med en slags meditasjon, og det hjelper meg hvert fall til å slappe av. Ellers fins det ikke noe annen behandling for utbrenthet...

Huff, jeg håper ikke jeg har ME, det er den store skrekken... Men jeg tror ikke det. Jeg har tatt masse tester for å finne ut om det kan være noe annet enn utbrenthet, og det eneste andre som feiler meg er lavt stoffskifte. Jeg er medisinert og har bra verdier, T4 er passe og TSH er til og med litt lavt (= jeg tar vel litt for mye stoffskiftehormoner og får sikkert snart beskjed om å gå ned i dose), men jeg merker ingen forskjell uansett dose. Eneste er at da dosen var altfor høy fikk jeg ikke sove. Lavt stoffskifte har jeg tatt medisiner for i flere år, helt siden perioden da jeg brente meg ut (var da jeg fant ut at jeg hadde det). Etter en lang periode med stress virker det som kroppen min slo av det som ikke var så viktig, for jeg fikk lavt stoffskifte, laktoseintoleranse og allergier.

Jeg har en venninne med ME, og vi har sammenlignet en del. Jeg ble slik etter en intens periode på noen år, der jeg aldri hvilte og bare gjorde "fornuftige" ting. Hun ble slik etter sykdom. Jeg blir ikke...hvordan skal jeg forklare det... fysisk syk av anstrengelse, slik som hun blir. Altså, jeg får ikke feber i en situasjon som er for mye for meg, jeg blir bare sliten, både fysisk og mentalt. Jeg får ikke f.eks. halsbetennelse etter en ferietur, jeg blir bare sliten. Jeg blir ganske ofte forkjølet, men mye, mye sjeldnere enn for et par år siden. Hennes muskelsvakhet er slik at hun kan trenge rullestol. Jeg blir mer tung i kroppen og skjønner at jeg ikke kan gjøre noe særlig fysisk den dagen. I motsetning til henne kan jeg tvinge meg til å gjøre ting likevel, men da blir jeg enda mer sliten dagen etter. Jeg har ikke muskel- og leddsmerter, lys- eller lydømfintlighet, jeg får ikke gjentakende infeksjoner, har ikke influensafølelsen, og etter Canada-kriteriene har jeg ikke ME.

Det føles sånn: Jeg blir sliten av fysiske, kognitive eller sosiale ting. Minst sliten av fysiske (så lenge jeg ikke var sliten fra før), mest sliten av sosiale ting (selv om jeg er glad i å være sosial og har absolutt ikke sosial angst eller noe). Jeg orker ikke konsentrere meg like lenge som før, og har problemer med hukommelsen. Jeg har blitt litt "tregere" og føler meg dummere. Jeg bytter aldri om på ord eller noe sånt som det stod i artikkelen du linket til, men jeg kan f.eks. huske et ord på engelsk, men ikke det norske. Er jeg veldig sliten, blir jeg kvalm og beina blir skjelvne. Jeg trenger mye søvn også. Jeg kan ikke trene så hardt jeg vil, og hvis jeg trener på en dag jeg har blitt sliten fra før, så blir jeg verre samme kveld og spesielt dagen etter. Men hvis jeg trener en dag jeg føler meg bra, kan jeg oppleve å få mer energi av treninga, selv om jeg trener ganske hardt. Og det skjer vel aldri folk med ME?

Etter en dag på jobb må jeg hvile noen timer, og så kan jeg kanskje gå en tur, dra i butikken eller trene. Men jeg prøver å ikke gjøre noe hver dag etter jobb, for da blir jeg mer sliten. Noen hobbyer jeg er glad i har jeg måttet slutte med, jeg har bare ikke energi til det lenger.

Jeg har heldigvis fått endret arbeidstidene litt nå, så etter sykmeldingen får jeg se om det hjelper. Jeg vil jo så gjerne at dette skal fungere... Og jeg har blitt mye bedre enn jeg var da jeg først ble syk. Nå kan jeg gjøre mye en uke uten å tenke særlig over det. Før måtte ting planlegges mye lenger i forveien, og ting som jul eller 17. mai-feiring tok ukesvis å komme seg etter. Nå tar det mye kortere tid.

Er det derfor 50% er minstekravet? De eksperimenterer med helsa mi fordi de er redde for at de skal måtte betale uføretrygd? Herregud, nå følte jeg meg virkelig verdifull her... Vel, en av grunnene til at ME skremmer meg er fordi det er dårligere prognoser for det og flere ender opp på uføretrygd. Og det vil jeg absolutt unngå. Men nå skal jeg ha full sykmelding og så gradert etter det. Kanskje jeg skal høre med legen om jeg kan få sykmelding slik at jeg jobber 30% en stund før jeg prøver meg på 40%. Skulle tro kroppen ville tåle belastning bedre hvis jeg gjør det gradvis. Syns det er veldig rart at jeg måtte gå rett til 50%. Har hørt om andre som har fått begynne mye lavere, men det var andre tiltak, er kanskje derfor.

AnonymBruker: Så godt å høre at du kom deg igjen! Hvordan fikk du til å roe ned tempoet under nedturer? Jeg føler ikke det er så mye å gjøre med det, når jeg ikke kan gå ned i stillingsprosent... Jeg hviler litt på jobben, men føler likevel at jeg er veldig "på" der hele tiden. Vanskelig å hvile helt. I tillegg blir jeg dårlig av stress. Jeg får ganske ofte spørsmål om når jeg kommer til å klare vanlig jobb osv, og jeg føler det er en del press for å komme seg videre. Jeg som flink pike vil jo gjerne innfri krav, men greier det ikke nå, så da blir jeg bare stresset og bekymret. Og da bruker jeg energien min på det i stedet...

Anonym poster: d149a3efba3039580d547a863b1fee4b