Er det noen som har "delt" hund med en annen familie?

[Smile-Cilie]

Jeg lurer fordi jeg er gravid, og allergien mot hunden til samboer har forverret seg voldsomt, astmaanfall, pusteproblemer og hovne øyne og nese samt kløe i ørene. Samboer er bestemt på at det ikke er grunn nok til omplassering, men det hadde vært fint med avlastning/ delt omsorg i lengre perioder. Har noen erfaring med dette? Hilsen sliten og lei gravid jente.

[Hibiskus]

Eh...Føler meg litt dum som svarer nå da jeg ikke har direkte erfaring med dette.

Men, jeg så en episode på animal planet hvor to naboer hadde delt omsorg for en hund. Det var ett eldre ektepar og en barnefamilie, ekteparet passet hunden på dagtid, og barnefamilien på dagen. Når de respektive familiene ble intervjuet virket det som om de var veldig fornøyd med ordningen, og ikke minst, hunden så ut til å være i skyene, masse oppmerksomhet og kos.

I noen måneder før jeg fikk min hund så passet jeg min brors hund på dagtid og i helgene. Dette var en voksen hund, men med litt separasjonsangst. Åpenbart lykkelig, men også stresset de første dagene over å være i et "nytt" miljø. Etter det gikk seg til, ble han sjeleglad for å komme til meg (hadde nok endel med at vi gikk tur nesten konstant), og hoppet rundt som en kalv når broren min stoppet utenfor huset mitt.

Om du har rasehund kan du kanskje kontakte den lokaleklubben i ditt område, og høre om det er noen som vil teste rasen før de kjøper? Eller folk som vil ha hund, men ikke vet med førstehåndserfaring hva det innebærer. Er også mange fine ungdommer som har kjempelyst på hund, og kunne mer enn gjerne tenkt seg å passe på. Kanskje de tilogmed finnes innenfor din/deres familie, eller vennekrets?

Var kanskje ikke helt det svaret du ønsket, men det var mitt lille bidrag. Og jeg ønsker deg lykke til

Endret 29. september 2012 av Hibiskus

[Alvina]

Jeg lurer fordi jeg er gravid, og allergien mot hunden til samboer har forverret seg voldsomt, astmaanfall, pusteproblemer og hovne øyne og nese samt kløe i ørene. Samboer er bestemt på at det ikke er grunn nok til omplassering, men det hadde vært fint med avlastning/ delt omsorg i lengre perioder. Har noen erfaring med dette? Hilsen sliten og lei gravid jente.

Jeg hadde en hund og var gravid og ble småbarnsmor og barnet hadde antydning til astma og allergi. Det gikk greit at andre passet hunden, ofte i uker av gangen. Hunden var over ti år og veldig lydig og veldressert, men kanskje litt bortskjemt på kos og oppmerksomhet.... Men en dag måtte jeg velge det verste, å følge bikkja til veterinæren, men da var det sykdom og ikke annet valg og en helt annen historie...

Tror det går helt fint at andre kan ta deler av ansvaret, med tilvenning i første fase. Det kommer jo også an på hvor sosialisert bikkja er, om den en vennet til å ta alt med ro eller om den - i verste fall, ikke er så sosialisert og er mer som en enmannsbikkje. Lykke til, ts, tror det vil gå bra. Du kan kontakte Fod eller andre omplasseringsinstanser der du bor og de vil kunne hjelpe deg.

[Adhara]

Ikke grunn nok til omplassering?? Den synes jeg var litt drøy.. Han skal jo ta mest mulig vare på deg når du er gravid? Gjør jo ikke det når bikkja går foran di helse.

[AnonymBruker]

Hvis du er allergisk mot hund så kan du ikke bo sammen med en hund. Det bør være en selvfølge.

Når det gjelder å dele på hund, så har jeg hatt "skilsmissehund" som bodde hos meg og ex annenhver uke. Det fungerte kjempebra, det var godt å få ham i "mine uker" og da satte jeg av god tid til ham og prioriterte ham masse, mens det også var deilig å ha en uke uten, hvor jeg slapp å ha dårlig samvittighet for at han var alene hjemme, osv.

Jeg vil gjerne ha hund på deling med en annen familie senere!

Anonym poster: fa6b842e3fcb65e786ea5f119093f7d0