Trives ikke med studiet

[AnonymBruker]

Jeg begynte på et studie i høst. Jeg er egentlig interessert i faget, men har ikke trivdes på studiet så langt. Saken er at det er en forelesning i uka, og that's it. Det betyr at man må være veldig selvstendig og lese mye på egenhånd! Jeg trodde jeg var flink til å være selvstendig, var det gjennom hele vgs, men... har møtt veggen nå. Jeg prøver å lese, det er bare at jeg syns fagstoffet er så vanskelig og jeg har ingen å spørre om hjelp. Mine medstudenter tror jeg føler litt det samme som jeg, i hvert fall har de ingen bredere forståelse enn hva jeg har, virker det som. Og vi er svært mange studenter så foreleser kan ikke ta imot spørsmål hele tiden fra elever. Og det er èn ting å spørre om èn konkret ting, men jeg har et lite problem med å se sammenhengen i alt.

Jeg freaker litt ut nå, fordi det er ikke lenge igjen til eksamen og jeg skal være halvveis i pensum. Fakta er at jeg står bom fast, omtrent. Jeg trodde jeg var helt greit smart, fikk gode karakterer på vgs, og har en god forståelse når foreleser prater, men det er denne lesingen på egenhånd jeg sliter mer med. Jeg klarer å motivere meg til å sette meg ned å lese, men gir litt opp når jeg har lest èn side og skulle ønske jeg kunne diskutere det med noen. Har forsåvidt kollokviegruppe, men de på kollokviegruppa har ingen bredere forståelse av det jeg har, så det er vanskelig...

Så nå har jeg seriøst begynt å tvile på studiet. Jeg lurer på om jeg skal begynne med noe annet, eller om dette bare er en midlertidig ting som går over av seg selv? Jeg føler jo også at dersom jeg må begynne på noe nytt, har jeg omtrent kastet bort ett år. Er også redd at dersom jeg ikke består eksamen blir alt stipend omgjort til lån. Uff.

Er så rådvill, vet ikke hva jeg skal gjøre!! Dette året hadde jeg sett bra ut på CV'en siden det er et veldig greit fagområde, men ser vel ikke særlig bra ut på CV'en om jeg stryker eksamen, eventuelt får bare under C...

Om jeg skal begynne på noe nytt aner jeg ikke hva jeg skal begynne på. Har mange interesser, men aner ikke, rett og slett. Jeg bare lurer på om alle studier er like "avansert" som dette, eller om det er bare jeg som får inntrykk av at studiet er avansert fordi jeg sliter med pensum og ikke får hjelp, og i tillegg at pensum er på engelsk... Jeg vet ikke.

Noen råd?

Anonym poster: 03a502567515d15f660ef9ad0af61753

[Gud]

Du må ikke tenke på at du kaster bort et år. Ett år er veldig lite, sammenlignet med tre eller fem år (eller hele livet frem til du blir pensjonist) hvis du velger feil karriere. Hvis det er feil for deg råder jeg deg til å slutte med en gang og få deg en jobb.

Forøvrig tror jeg det er ganske likt samme hva du studerer. Du blir overlatt til deg selv, og hvis du sliter er det ikke noe slags sikkerhetsnett som fanger deg opp. Men hvis du henger like godt med som dine medstudenter er jo det et tegn på at det ikke går alt for ille. Alle kan jo ikke stryke.

Pensum på engelsk er det på de fleste studier (i alle fall der mine venner/bekjente studerer).

[AnonymBruker]

Du må ikke tenke på at du kaster bort et år. Ett år er veldig lite, sammenlignet med tre eller fem år (eller hele livet frem til du blir pensjonist) hvis du velger feil karriere. Hvis det er feil for deg råder jeg deg til å slutte med en gang og få deg en jobb.

Forøvrig tror jeg det er ganske likt samme hva du studerer. Du blir overlatt til deg selv, og hvis du sliter er det ikke noe slags sikkerhetsnett som fanger deg opp. Men hvis du henger like godt med som dine medstudenter er jo det et tegn på at det ikke går alt for ille. Alle kan jo ikke stryke.

Pensum på engelsk er det på de fleste studier (i alle fall der mine venner/bekjente studerer).

Takk for svar.

Jeg er klar over at ett år egentlig ikke er noen ting i det lange løp. Det er nok bare min negative innstilling som forsterkes i og med at jeg ikke egentlig trives i denne byen, og skulle ønske jeg slapp å bo her i 5-6 år til.

Jeg vet at det er en del av å studere på universitet, at man har mye fritid og må være svært selvstendig, og som jeg sa er jeg jo egentlig en selvstendig person. Det er bare dette med at hvert tema eller fag har bare to-tre forelesninger og det er alt. Og det er så utrolig lite. Jeg skulle gjerne likt og hatt litt klasseromsundervisning (seminar?) for eksempel, i tillegg til forelesningene. Eller forelesninger i mindre grupper der det var mulighet til å stille spørsmål. Men kanskje det ikke fins sånne studier.

Jeg har heller ikke egentlig et problem med at pensum er på engelsk, bare tenkte at det kunne være litt av årsaken til at pensum virker så vanskelig, men har nok gått bort fra den tanken nå. Tror nok pensum er like vanskelig på norsk, ja.

Anonym poster: 03a502567515d15f660ef9ad0af61753

[AnonymBruker]

Er det ingen andre som har vært i en lignende situasjon og kan komme med noen gode råd?

Anonym poster: 03a502567515d15f660ef9ad0af61753

[Genesis]

Det er litt vanskelig når vi ikke vet hva du studerer. Synes en forelesning i uka høres veldig lite ut. Hvordan type studie er dette? Dessuten er min erfaring at de fleste som gjør det bra på vgs. klarer de fleste høyskolestudier uten kjempeproblemer, hvertfall på bachelornivå.

Synes du ikke dette studiet er noe for deg; SLutt. Jeg har venner som har byttet studier både en og to ganger, og felles for dem er at de til slutt har endt opp med noe de trives med.

[Flomst]

Sett dere ned i grupper og les sammen. Og så kan dere stille hverandre spørsmål innemellom. Et hode kan kanskje ikke forstå alt sammen med en gang, men med 5-6 hoder og litt diskusjon dere imellom skal dere nok klare dere greit.

Et annet tips er å prøve å finne en deltidsjobb et sted hvor utdannelsen din er relevant. Mange på jobb som liker å prate fag.

[AnonymBruker]

Det er litt vanskelig når vi ikke vet hva du studerer. Synes en forelesning i uka høres veldig lite ut. Hvordan type studie er dette? Dessuten er min erfaring at de fleste som gjør det bra på vgs. klarer de fleste høyskolestudier uten kjempeproblemer, hvertfall på bachelornivå.

Synes du ikke dette studiet er noe for deg; SLutt. Jeg har venner som har byttet studier både en og to ganger, og felles for dem er at de til slutt har endt opp med noe de trives med.

Takk for svar. Jeg kan ikke si noe mer enn at dette er et årsstudium på universitet. Men det du sier høres veldig fornuftig ut Jeg tror også det beste er å begynne på noe annet når man ikke trives. Jeg tror nok det hadde vært det beste for meg også, men jeg aner ikke hva jeg skal begynne på i så fall. Jeg har mange interesser, men vet ikke hvilke studier som passer for meg. Var lenge i tenkeboksen før jeg søkte på dette studiet, og bestemte meg egentlig ikke før rett før fristen. Blir nok enda verre denne gangen!

Sett dere ned i grupper og les sammen. Og så kan dere stille hverandre spørsmål innemellom. Et hode kan kanskje ikke forstå alt sammen med en gang, men med 5-6 hoder og litt diskusjon dere imellom skal dere nok klare dere greit.

Et annet tips er å prøve å finne en deltidsjobb et sted hvor utdannelsen din er relevant. Mange på jobb som liker å prate fag.

Takk for nyttig tilbakemelding. Skal høre med kollokviegruppa mi om vi kan lese mer sammen, og møtes oftere. Jeg kan dessverre ikke ha en deltidsjobb. Har hund som trenger meg hjemme også. Det er uansett svært vanskelig å få en jobb som er relevant for dette studiet, når man ikke har fullført utdanningen.

Anonym poster: 03a502567515d15f660ef9ad0af61753

[Guybrush]

Forstår jeg det rett så er det å studere akademisk som du sliter med. Opptil nå har du på videregående hatt en mer yrkestilnærming til fag hvor du har fått klare oppgaver med klare svar og blitt målt basert på disse. Jeg antar at du nå studerer et akademisk fag og ikke helt har forstått at akademia handler om nettopp det å ta tak i oppgaver på egenhånd og finne "din" løsning på problemet.

Årsaken til at det er slik er at du skal klare oppgavene i arbeidslivet når du er ferdig utdannet. der vil du måtte håndtere den slags oppgaver daglig og da har du iallefall ingen foreleser som du kan stille spørsmål til av og til.

Nå er det slik at dette ikke passer alle, det store flertallet vil ha en fast trygg ramme og føler det blir stressende og for lite strukturert.

Alternativt har du bare litt kalde føtter her og nå og er litt redd for hvor det går. Jeg vil anbefale deg å fullføre dette semesteret og det neste og se om du føler at du mesterer det litt bedre etterhvert. Å gi opp nå tror jeg du blir å angre på.

[AnonymBruker]

Forstår jeg det rett så er det å studere akademisk som du sliter med. Opptil nå har du på videregående hatt en mer yrkestilnærming til fag hvor du har fått klare oppgaver med klare svar og blitt målt basert på disse. Jeg antar at du nå studerer et akademisk fag og ikke helt har forstått at akademia handler om nettopp det å ta tak i oppgaver på egenhånd og finne "din" løsning på problemet.

Årsaken til at det er slik er at du skal klare oppgavene i arbeidslivet når du er ferdig utdannet. der vil du måtte håndtere den slags oppgaver daglig og da har du iallefall ingen foreleser som du kan stille spørsmål til av og til.

Nå er det slik at dette ikke passer alle, det store flertallet vil ha en fast trygg ramme og føler det blir stressende og for lite strukturert.

Alternativt har du bare litt kalde føtter her og nå og er litt redd for hvor det går. Jeg vil anbefale deg å fullføre dette semesteret og det neste og se om du føler at du mesterer det litt bedre etterhvert. Å gi opp nå tror jeg du blir å angre på.

Jeg skjønner hva du prøver å si, men tingen er at jeg har vært svært selvstendig gjennom hele vgs, og har aldri hatt problemer med denne måten å tenke på. Jeg har alltid kunne tenke akademisk, som du nevner her. Men plutselig nå starter jeg på dette studiet og alt har forandret seg. Kanskje er det litt som du sier, at jeg har kalde føtter for eksamen og hele pakka.

Jeg kommer uansett til å fullføre dette året. Må jo nesten det. Har ikke noe annet å ta meg til, og ønsker å bestå eksamen slik at jeg får noe i stipend...

Anonym poster: 03a502567515d15f660ef9ad0af61753

[Guybrush]

Jeg skjønner hva du prøver å si, men tingen er at jeg har vært svært selvstendig gjennom hele vgs, og har aldri hatt problemer med denne måten å tenke på. Jeg har alltid kunne tenke akademisk, som du nevner her. Men plutselig nå starter jeg på dette studiet og alt har forandret seg. Kanskje er det litt som du sier, at jeg har kalde føtter for eksamen og hele pakka.

Jeg kommer uansett til å fullføre dette året. Må jo nesten det. Har ikke noe annet å ta meg til, og ønsker å bestå eksamen slik at jeg får noe i stipend...

Anonym poster: 03a502567515d15f660ef9ad0af61753

Er du nå så sikker på dette? Det virker ikke sånn basert på det du her sier. En ting er å føle seg selvstendig fordi man leser mer på egenhånd enn andre når man fremdeles kun har oppgaver og fag som er innenfor de faste rammene på vgs. VGS kan på ingen som helst måte sammenlignes med det å befinne seg i akademia på universitetet. Der er høgskolene langt mer likt.

Som akademiker er det meningen at du skal selv finne stoff, selv gjøre research, selv finne problemstillinger og dine egne løsninger på disse.

[Gjest Indra]

Du burde studere ved høgskole, ikke universitet. Der er undervisningen lagt opp mer slik du ønsker, mer oppfølging osv.

[Gjest inox]

Tror det er ganske vanlig å slite litt med selve formen på universitetstudier jeg, det at en blir så overlatt til seg selv. Det kan godt være at du hadde trivdes bedre med et høyskolestudium De er stort sett lagt opp med mere undervisning - fagene har forelesninger hver uke hele semesteret, prosjektoppgaver og generelt tettere oppfølging.

Veit om flere som hoppa av universitetstudier og bytta til høyskole nettopp av slike grunner

Og tror helt sikkert at engelsk kan gjøre at pensumet virker vanskeligere enn det er. Jeg følte det som å løpe rett inn i en murvegg første semesteret! Jeg leste godt engelsk altså, men alle faguttrykkene var jo nye så føltes som om annahvert ord måtte slås opp. Etter jul gikk alt mye lettere

[Genesis]

Er du nå så sikker på dette? Det virker ikke sånn basert på det du her sier. En ting er å føle seg selvstendig fordi man leser mer på egenhånd enn andre når man fremdeles kun har oppgaver og fag som er innenfor de faste rammene på vgs. VGS kan på ingen som helst måte sammenlignes med det å befinne seg i akademia på universitetet. Der er høgskolene langt mer likt.

Som akademiker er det meningen at du skal selv finne stoff, selv gjøre research, selv finne problemstillinger og dine egne løsninger på disse.

Dette er med respekt og melde bare tull! Man kan ha en så god tilnærming som bare det og bygge opp sterke argumentasjonsrekker, men gulper man ikke opp teorier direkte fra læreboka får man ikke noen god karakter. At universitetet er så fryktelig forskjellig fra videregående stemmer ikke. Det settes litt høyere krav til drøfting og forskjellige innfalssvinkler, men det er ikke fundamentalt forskjellig i den grad man kan velge en egen inngang til problemet. Man skal fortsatt referere stoff fra pensum og namedroppe spesifikke personer.

Det du beskriver høres mer ut som doktorgradnivå.

Endret 30. september 2012 av Genesis

[Guybrush]

Dette er med respekt og melde bare tull! Man kan ha en så god tilnærming som bare det og bygge opp sterke argumentasjonsrekker, men gulper man ikke opp teorier direkte fra læreboka får man ikke noen god karakter. At universitetet er så fryktelig forskjellig fra videregående stemmer ikke. Det settes litt høyere krav til drøfting og forskjellige innfalssvinkler, men det er ikke fundamentalt forskjellig i den grad man kan velge en egen inngang til problemet. Man skal fortsatt referere stoff fra pensum og namedroppe spesifikke personer.

Det du beskriver høres mer ut som doktorgradnivå.

I mine år har jeg både studert treårig på høgskole samt på universitet innen akademiske fag. Jeg har også hatt gleden av å sitte i studentpolitiske utvalg og hatt tunge verv i blant annet skolestyret. Dog har jeg aldri bevefet meg inn på noen doktorgrad. Høres ut som om du har hatt svært dårlige forelesere og sensorer...

[Strixvaria]

Jeg tar 50 stp på universitetet dette semesteret; har fortsatt "bare" 5 forelesninger i uka. Ikke at jeg går på mer enn 1-2 av dem, but still. Universitetsutdannelse skiller seg kraftig fra vgs både med at det forventede nivået er mye høyere (man kan fint stryke på eksamen selv om man har skrevet feks 10-15 sider, hvertfall i flere av fagene jeg har + fag jeg har hatt tidligere), og det faktum at du står helt på bar bakke angående undervisning - det er ikke noe klasserom, rett og slett. Forelesningene er ment som et supplement til pensum; uansett hvor mange forelesninger man går på MÅ det leses masse på egen hånd. Utfordringen er delt, man må både A) strukturere seg på en slik måte at man kommer gjennom alt pensum, og da gjerne slik at man følger anbefalt progresjon, og B) at man selv er ansvarlig for å lære seg pensum - det er ingen lærer man kan løpe til og si "jeg skjønner ikke det som står her, kan du forklare" (med mindre du har seminarundervisning).

Da jeg begynte på UiO ble jeg selv veldig overrasket over hvor lite forelesninger, seminarer osv. det faktisk var. Husker jeg hadde undervisning 2 dager i uka, og da kanskje bare 2-4 timer hver gang. Jeg tror mange får litt sjokk det første året (det fikk jeg selv, har aldri hatt så lite å gjøre i mitt liv!), og da er det lett å tenke "har jeg misforstått noe? skal det virkelig være SÅ lite undervisning? skulle jeg lest mer, gjort noe annerledes?" osv. Greia er jo den at man ikke MÅ følge anbefalt studieprogresjon, men det er lurt å begynne med de anbefalte 30 stp, og hvis du (som mange andre) finner ut at du kan ta mer, så står du jo helt fritt til å gjøre det til våren. Da kan du også supplere med fag som f.eks. ikke er en del av studiet, men som du kunne tenkt deg å ta for moro skyld. Jeg gikk sosiologi tidligere, og tar fortsatt litt sosiologi ved siden av mine egne fag - det er en finfin avveksling, og selv om alle mine fag er SV/HF, er sosiologien ganske forskjellig fra det jeg driver med nå, så det blir litt sånn "the best of both worlds". Hurra!

[Gjest alille]

Jeg synes det er hårreisende at flere her påstår at universitetsutdannelse kanskje ikke er noe for deg etter EN MÅNED med studier. Jammen imponerende akademikere å finne her inne på KG, som tror at en måned er lenge nok til å finne ut hva som passer en best...

Gi det mer tid, TS. Det er mange som sliter hele første semesteret på universitetet, ja, mange sliter hele første året. Men så plutselig løsner det, man knekker koden, man kommer inn i det - og man stortrives! En måned er absolutt ingenting, så så lenge du føler at faget er interessant er det verd å gi det et forsøk. Det er bare et årsstudium det er snakk om også, du taper ikke så mye på å forsøke å fullføre, hvis du innerst inne har lyst til å fullføre.

Jeg har hatt mange fag i løpet av bacheloren hvor jeg har slitt med å se sammenhengen og hatt litt panikk de første månedene. Men utrolig nok, gang på gang så faller alt på plass før eksamen, og jeg sitter igjen med en A! Så nå har jeg lært meg å ikke få panikk tidlig i semesteret. Det er bare å lese jevnt og trutt, skriv notater, tenk over det du leser. Forstår du ikke helt sammenhengene nå, så fortsett å les - kanskje du får en aha-opplevelse når du går gjennom alt før eksamen igjen?

Og ja, jobb masse i gruppe, det er utrolig lærerikt.

[JohnS]

Hva er vitsen med et årsstudium hvis du kommer rett fra VGS?

[Genesis]

I mine år har jeg både studert treårig på høgskole samt på universitet innen akademiske fag. Jeg har også hatt gleden av å sitte i studentpolitiske utvalg og hatt tunge verv i blant annet skolestyret. Dog har jeg aldri bevefet meg inn på noen doktorgrad. Høres ut som om du har hatt svært dårlige forelesere og sensorer...

For det første. Wow, du hørtes kul ut, skal jeg bidra til pissekonkurransen eller skal vi diskutere saken?

Så du har med andre ord ikke master engang, men er litt sånn halvstudert røver

Nei, skal slutte!

Det som står nedfelt i papirene skolestyret vedtar er sikkert fint og flott, men for alle praktiske formål er det du sier feil. Det handler om å få en god oversikt over pensum, og kunne sette de teoriene man lærer i sammenheng. Selv gjøre research og selv lage problemstillinger? Så med andre ord velger du eksamensoppgaven din helt selv, og gjør research deretter? Dette kalles en bachelor eller masteroppgave, og er overhode ikke relevant i denne sammenheng når vi diskuterer en førstårsstudents kvaler. Halvparten av oss i rett alder går jo på universitetet eller høyskole, og alle gikk ikke ut med toppkarakter. Du impliserer jo at man nærmest må være en sekserstudent på vgs. for å i det hele tatt overleve på universitet. Ser du denne logiske bristen selv, eller trenger du videre utbrodering?

[Capt. Obvious]

For det første. Wow, du hørtes kul ut, skal jeg bidra til pissekonkurransen eller skal vi diskutere saken?

Så du har med andre ord ikke master engang, men er litt sånn halvstudert røver

Nei, skal slutte!

Det som står nedfelt i papirene skolestyret vedtar er sikkert fint og flott, men for alle praktiske formål er det du sier feil. Det handler om å få en god oversikt over pensum, og kunne sette de teoriene man lærer i sammenheng. Selv gjøre research og selv lage problemstillinger? Så med andre ord velger du eksamensoppgaven din helt selv, og gjør research deretter? Dette kalles en bachelor eller masteroppgave, og er overhode ikke relevant i denne sammenheng når vi diskuterer en førstårsstudents kvaler. Halvparten av oss i rett alder går jo på universitetet eller høyskole, og alle gikk ikke ut med toppkarakter. Du impliserer jo at man nærmest må være en sekserstudent på vgs. for å i det hele tatt overleve på universitet. Ser du denne logiske bristen selv, eller trenger du videre utbrodering?

Nånå!

Dere har begge rett her etter min mening. Det er faktisk vel og bra å kunne gjøre selvstendig research og finne selvstendig stoff også på et førsteårsstudium, og man kan få svært bra resultater dersom man gjør dette. Imidlertid har du nok også rett da det viser seg at det nok er de færreste som gjør dette, fordi dette krever "litt ekstra" både av evner og arbeidskapasitet. Selv om man har mulighet til å være ganske så selvstendig så skal man nok både argumentere ekstra godt i sin anvendelse av eget stoff for å knytte dette opp mot tema i faget, og min erfaring er at det ikke er så mange som sitter inne med så stor grad av selvstendighet eller beherskelse av faget i begynnelsen.