Kaste ut barna sine...?

[spinnvil|]

Dette er ikke første gang jeg får telefon fra min 16 åring. Ei venninne av henne må sove hos oss fordi hun er kastet ut hjemmefra, og får ikke komme hjem før i morgen å hente klærne sine. Hun skal da til sin far.

Har før opp gjennom årene vært med på det samme, fra de var rundt 13, det er ikke den samme jenta det asså..

Ei anna venninne ble tatt hånd om av BV for hun hadde ikke andre steder å gjøre av seg, etter å ha blitt kastet ut. Og etter noen uker når moren ikke fikk hentet sin datter hjem truet hun med anmeldelse, presse osv..

Hvordan kan man sette barna i den situasjonen at de ikke har noe sted å gjøre av seg? Selv om de er ganske store når de er 16, og til tider rimelig ufordragelige..

Klart, disse tenåringene er hormonbomber så det holder, og neimen ikke alltid like hyggelige (fortsatt søte når de sover om man orker å se etter;). Og joda, jeg har fått nok jeg også og ikke orket å se fjeset på dem. De fleste har eget rom, jeg ber mine fortsatt forsvinne inn på rommet om jeg får nok (noe som ikke har skjedd veldig ofte de siste årene).

Burde man ikke i hvertfall finne et sted barnet kan gjøre av seg og ikke bare sette dem ut på gata og la dem klare seg selv egentlig? Få hjelp, for det er neppe bare barnets feil at ting går på tryne hjemme. Vi er jo flinke, vi foreldre, til å stampe hue i veggen og ikke klare å se tingene fra en annen vinkel..?

[Laina]

Jeg tror faktisk ikke det er lov til å kaste barna sine ut på denne måten. Det må da definitivt gå under begrepet omsorgssvikt?!?!? Har man ansvaret for barn, kan man ikke nekte de et tak å sove under, vel? Uansett hvor ufrodragelige de har vært.

[Amarone]

Dette skjedde med en venninne av meg i tenårene. Hun ble kastet ut av sin stefar og moren gjorde ingenting... Men hun havnet hos barnevernet etter en stund. Moren var helt under stefarens kontroll (=gal psykopat), men hun har heldigvis kommet seg vekk nå, og mor og datter er venner igjen. Tror ikke jeg hadde klart å tilgi min mor en slik oppførsel! Jeg vet virkelig ikke om det er lov - men jeg tror ikke det er ulovlig heller. Uansett er det bare trist. :-(

Amarone

[julibrud 2004]

Hvist man selv mener at nok er nok at nå klarer de ikke omsorgen for sitt eget barn, ta nå da for guds skyld kontakt med barneveret i stedet for å kaste de rett ut på gata...

Synes det er forkastelig å bare "lempe" ut en 16 åring på en slik måte

[Lille Rosin]

Kaste ut barna sine :o ?

[Gjest Anonymous]

Kaste ut barna sine :o ?

Du vet, når barna ikke oppfører seg som det passer oss foreldre...

Mange rare sjebner ute å går, og vi bor visst ganske utsatt for de fleste ser det ut til.. Er vel bare å gjøre det beste ut av det. Godt de tør å komme hit i hvertfall.

[spinnvil|]

Oi, det var meg over her, glemte å logge inn

[grublis]

Dette skjedde med en venninne av meg i tenårene. Hun ble kastet ut av sin stefar og moren gjorde ingenting... Men hun havnet hos barnevernet etter en stund. Moren var helt under stefarens kontroll (=gal psykopat), men hun har heldigvis kommet seg vekk nå, og mor og datter er venner igjen. Tror ikke jeg hadde klart å tilgi min mor en slik oppførsel! Jeg vet virkelig ikke om det er lov - men jeg tror ikke det er ulovlig heller. Uansett er det bare trist. :-(

Amarone

trodde du snakket om meg først.

Jeg ble derimot ikke tatt hånd om av BV, men min kjærest hadde fantasiske foreldre som lot meg bo hos dem sammen med han.

Min mor og jeg har et ok forhold i dag.

Jeg har vel ikke tilgitt helt, men synes det er greit at ungene mine har en bestemor.

Min stefar var ikke psykopat, selv om han kastet meg ut

- men en dust :-(

Jeg var 15 år da dette skjedde og det var en bagatell som utløste det.

Kommer aldri, aldri, aldri til å gjøre det mot mine barn!

[MarianneE]

Da jeg var 18 år skjedde dette med meg.

Kanskje blir dette noe annet siden jeg var såpass gammel, men den såre følelsen er den samme.

Det er like vondt og få bekjed av sin mor at jeg måtte flytte ut i løpet av uka, for hun orket ikke ha meg hjemme mer om man er 16 eller 18.

Hva grunnen var?

Veit egentlig ikke. Har lurt veldig på det, men det var en vanskelig periode av livet mitt hvor jeg løsrev meg og samtidlig bodde hjemme.

Skjønte dere hva jeg mente?

Mamma og jeg har et så-som-så forhold i dag.

Hun tror alt er greit, men jeg klarer aldri tilgi henne 100%

[Gjest salma]

Når man blir foreldre, påtar man seg en oppgave som varer livet ut. Så enkelt er det.

Det er ikke dermed sagt at foreldre skal finne seg i hva som helst. Har sett foreldre som har holdt på å gå under pga "barn" som kynisk har utnyttet foreldrenes grenseløse lojalitet.

Jeg mener faktisk at grensen på 18 år betyr ganske mye - da er man myndig og skal i prinsippet klare seg selv. Så det er absolutt forskjell på å kaste ut en 16-åring og en 18-åring.

[TefrA]

Når man får barn er det ikke bare å kaste du ut ved fylte 16 eller 18 år. Har man fått barn så har man de resten av livet selv om de vokser opp. Det er synd med alle de triste familieskjebnene der barna blir kastet ut fra hjemmet. Kan skjønne at det ikke er enkelt i de tilfellene barna er narkomane eller kriminelle, men dog... Barn er ikke noe man har bare fra de er født til de blir myndige!

Tefra

[Gjest Poirot]

Om man ikke kan håndtere sine barn bør man kontakte barnevernet. Skjønner godt at det finnes barn man ikke ønsker å ha i huset sitt, men det er ingen god løsning å sette dem på gaten.

[Amarone]

Mange her som ser det bare fra foreldrenes side. Enkelte ganger er det faktisk også foreldrenes feil... Det er ikke alltid barna det er noe galt med! Som i tilfellet med min venninne som jeg skrev om tidligere - hun hadde gode karakterer og var en normal ungdom. Da hun ble gammel nok til å skjønne at det var uvanlig å passe småsøsken 7 dager i uka mens mor og stefar var ute (lillebroren trodde hun var moren...), var ikke stefaren interessert i at hun skulle bo der lenger. Han brydde seg kun om arbeidet hun gjorde gratis. Jeg synes egentlig ikke det er noe bedre å kaste ut en 18-åring enn en 16-åring. En 18-åring går på videregående, og har liten mulighet til å forsørge seg selv. Skolegang er dyrt, og det er ikke akkurat ideelt å ta opp studielån for å gå ferdig videregående! Og hvem vil ansatte en 18-åring i en heltidsstilling?

Amarone

[Carrot]

Jeg flyttet på hybel/leilighet når jeg var 16... Jobbet ved siden av skole, og levde på studielån i tillegg - klarte meg bra jeg. Min mor kastet meg ut hjemmefra - vi har aldri gått noe bra overens vi to.. Men når jeg fikk kjæreste ble det for mye for henne.. Og vips - to poser og en toalettveske og på hodet ut! Han tok imot med opne armer og en liten hybel - til jeg fikk mitt eget.. Det var ikke enkelt - men gode venner stilte opp, lopper koster ikke mye og mat kan kjøpes til langt rimeligere pris enn man tror dersom man leter..

Jeg er ikke negativ, eller preget på noen måte i dag - er vel heller sterkere enn de fleste både fysisk, psykisk, og sosialt..

Det trenger ikke bety at man svikter barna at man går til det skritt å kaste dem ut - det er ikke sikkert foreldrene er dårligere enn dere...

Det kan være de bare gir opp... (selv om jeg ikke sier det er greit)

Det kan være at "ungen" oppfører seg anneledes hjemme.. Kanskje de er direkte djevler - det vet man ikke dersom man ikke lever med dem..

Mitt poeng er at et på 16 burde være fullt ut i stand til å ta hånd om seg selv. De burde kunne vaske sine klær, lage seg mat, begrense sine penger - etter å ha tjent dem - og de burde vite hva som er rett og galt for dem..

Mange unger flytter fra foreldrene i samme alder for å gå skole i andre kommuner, fylker - til og med land.. Hva skiller den 16 åringen fra en foreldrene kaster ut? Man trenger ikke slutte elske et barn selv om man ikke orker leve med det...

[Gjest Poirot]

Foreldre har plikt til å forsørge barna sine til de er over 18, hvis de går på videregånde skole.

[Carrot]

Foreldre har plikt til å forsørge barna sine til de er over 18' date=' hvis de går på videregånde skole.[/quote']

Plikt?

Hvor står det?

[Gjest Poirot]

[Carrot]

Foreldra skal bere utgiftene til forsyting og til utdanning av barnet etter evne og givnad og etter dei økonomiske kåra til foreldra, når barnet sjølv ikkje har midlar til det. Innbyrdes har begge foreldre skyldnad til å skyte til det som trengst etter evne.

Mulig jeg tolker loven litt her - men jeg ser ikke at dette plikter til noe ut over " evne, givnad (hva nå det betyr) og etter dei økonomiske kår"

- dersom jeg ikke evner å forsørge en på 16 år sier ikke loven noe om at jeg er pliktig.. Mine evner som mor er ikke dermed satt under tvil - jeg kan være en meget gor mor eller far selv om jeg setter grenser for mine barn - også dersom grensen betyr et ultimatun om at jeg ikke lengre ønsker gi dem tak over hodet eller støtte dem økonomisk..

[Gjest Poirot]

Mulig jeg tolker loven litt her - men jeg ser ikke at dette plikter til noe ut over " evne, givnad (hva nå det betyr) og etter dei økonomiske kår"

- dersom jeg ikke evner å forsørge en på 16 år sier ikke loven noe om at jeg er pliktig.. Mine evner som mor er ikke dermed satt under tvil - jeg kan være en meget gor mor eller far selv om jeg setter grenser for mine barn - også dersom grensen betyr et ultimatun om at jeg ikke lengre ønsker gi dem tak over hodet eller støtte dem økonomisk..

Givnad betyr mulighet.

Har du råd SKAL du forsørge ditt barn. Har du ikke råd er det greit. Det finnes økonomiske retnignslinjer som sier noe om du "har råd" eller ikke, dette er ikke noe man vurderer selv.

Dette betyr ikke at man skal gi masse lommepenger osv. Barna skal få det de trenger (husly, mat, klær), noe mer plikter man ikke. Skal mye til for at foreldre ikke klarer dette og derfor må hive ut barnet mot dennes vilje. I såfall bør man ta kontakt med sosialkontoret. Har man ikke gjort det ligger man nok tynt ann.

Du bruker ordet ØNSKER. Å ha mulgihet går ikke på din vilje, det går på din evne. Det er to vidt forskjellige ting.

[Carrot]

Mener du å si Poirot at dersom man "kaster" barna ut av hjemmer av ulike årsaker kan barnet gå til søksmål? For hva? Økonomisk støtte? Greit nok - så kan jeg si.. Jeg betaler din utdannelse, din mat og husly - men du får fortsatt ikke bo under mitt tak!

- hva da?

Jeg kan selvsagt droppe den unge på trappa til barnevernet - si at de får ta over for jeg er ferdig...

Uansett - jeg kan kaste barnet ut.... Ingen rett kan dømme meg til å ta barnet hjem - ingen kan si at det er min plikt...

(satt på spissen.. og ikke nødvendigvis noe jeg ville støttet - bare for å presisere det..)