anorexia nevrosa

[Gjest Bertine]

hei, er det noen her inne som har hatt anorexia og/eller bulimi??

har psykiatri praksis og kunne tenkt meg noen tanker fra dere som har opplevd dette...

hva hjalp? hvordan burde vi sykepleiere gå frem i en samtale??

og takk for råd!!!!

[Gjest Anonymous]

Når jeg ble lagt inn for spiseforstyrrelser for 7 år siden var det enda lite kunnskap om emnet og behandling av det..jeg vil tro at dere som utdannes i dag har et bedre grunnlag for å hanskes med dette på en ordentlig måte.Skulle jeg gi noen tips måtte det være:

1.Vær fast og bestemt, men likevel forståelsesfull.

2.En anorektikers tenkemåte er fullstendig "skrudd"-vis respekt for pasienten selv om pas.kommer med utsagn som ikke "henger på greip".Prøv likevel å få pasienten med på en litt mer fornuftig tankegang.

3.Prøv å engasjer pasienten i samtaler om andre ting enn mat og vekt av og til.En anorektiker tilbringer mesteparten av tiden med å tenke på mat og vekt, og å få snakke om andre ting, og dermed få tankene bort fra mat kan være en lettelse.

4.Ikke press, og ikke kom med kommentarer som "du må jo spise for å overleve"..pas.vet dette, men kan ikke spise likevel.

5.Vis omsorg!

6.Det er alltid årsaker bak en spiseforstyrrelse.Prøv å få fatt på disse.

7.Metoder som tvangsforing gjennom sonde kan være nødvendige, men det er for en anorektiker den ultimate nedverdigelse og synes som et overgrep.Vær der for pasienten i slike situasjoner, trøst, men prøv å appellere til fornuften hos pas.

Det var noen få råd, søk på nettet etter mer informasjon, det finnes også mange utmerkede bøker om emnet. Lykke til:)

[Gjest bertine(ikkepålogget)]

takk for svaret gjest!!

har fått god kontakt med en ung jente, og jeg vil gjerne støtte henne alt jeg kan..

å vite at andre er blitt friske er godt å høre, spesiellt når denne pasienten er så syk som hun er..

det gjør så vondt å se på henne..

men, tusen takk for rådene...

[Gjest Anonymous]

En veldig flink og erfaren (mannlig) sykepleier sa engang til meg:"Å ha anorexi er som å være alkoholiker..du kan bli edru, men du vil alltid være en alkoholiker..eller anorektiker". En trist konklusjon, men det har vist seg å stemme, iallefall for min del-og for flere andre jeg kjenner.Jeg faller lett utpå igjen, spesielt i perioder jeg ikke har det spesielt bra.Litt av grunnen til dette kan være at jeg møtte veldig lite proffe behandlere når jeg var syk, fikk mest (røff!)medisinsk behandling og nesten ikke anledning til å snakke med psykolog. Jeg tok derfor ikke i mot noe behandling i ettertid, hadde mistet tilliten til systemet.

En viktig del av behandlingen er å forberede pasienten på tiden etterpå..over 30% av tidligere anorexipasienter utvikler bulimi eller andre spiseforstyrrelser i ettertid.Flott at du har fått kontakt med denne jenta:) Jeg er kanskje ikke 100% fri for spiseforstyrrelsene i dag, men for 7 år siden var jeg 37 kg tung (jeg er 172 cm høy..), ble tvangsforet med sonde og trodde at jeg aldri skulle bli bedre..jeg var lagt inn på vanlig sykehus i 3 mnd, og var syk i lang tid etterpå..men jeg ble bedre..og jeg lever normalt i dag, med normal vekt, jobb, kjæreste og venner..og jeg begynner (nesten) å akseptere meg selv som jeg er..

[Gjest Catwoman]

Spiseforstyrrelser er mer enn bare anorexi og bulimi. Finnes mange andre typer også, som ikke nødvendigvis har noe navn.

[Gjest Anonymous]

Derfor skrev jeg "bulimi eller andre spiseforstyrrelser"...Men pasienter som er på psykiatrisk avdeling har som regel anorexi eller bulimi..