Har valgt feil utdanning, andre i liknende situasjon?

[sigrid88]

Hei!

Føler meg litt smådeprimert for tiden. Er en jente på snart 24 år som bestandig har hatt problemer med å finne ut hva jeg vil bli. Etter å ha jobbet i 2 år etter VGS, og fremdeles ikke fått noen åpenbaring, kom panikken og forventningspresset snikende. Dette endte med at jeg høsten 2010 søkte med inn på en tre-årig sosionom-utdanning på universitet og flyttet til en annen by. Jeg skjønte allerede etter det første halvåret at dette ikke var noe for meg, men siden jeg ikke hadde noen "backup"-plan fortsatte jeg og fikk gjennomført førsteåret og vårsemesteret året etter.

De siste 5 årene har jeg i tillegg gått med en kronisk slitasjeskade som høsten 2011 ble så ille at jeg måtte opereres. Det siste året har jeg fremdeles slitt mye med smerter, og måtte opereres på nytt igjen tidlig i sommer. Dette har naturlig nok ført til mye skolefravær, tapt praksisperiode og manglende eksamener - noe som igjen har ført til et skummelt høyt studielån. Motivasjonen for å ta opp igjen disse fagene er så og si ikke-eksisterende, for det første fordi studiet overhodet ikke engasjerer meg og for det andre fordi jeg fremdeles sliter med en smerteproblematikk som hemmer meg i hverdagen.

Det tærer sånn på kroppen, både fysisk og psykisk, når man ikke føler seg "hjemme" på et studie. Sliter med søvn og matlyst, og energinivået er heller ikke der det burde være. Hele greia har blitt altoppslukende. Har snakket med foreldrene mine om min manglende motivasjon, men jeg skjønner jo at de helst vil at jeg skal gjøre meg ferdig med utdannelsen. Føler jeg skuffer dem ved å la være. Det eneste positive som har kommet ut av de siste årene er at jeg for første gang i livet har funnet noe jeg virkelig ønsker å satse på, nemlig fysioterapi. Grunnet skaden min har jeg de siste årene fått en stor interesse for kropp og helse, og har fryktelig lyst til å søke meg inn på studiet til neste år, dersom helsen min tillater det.

Uff, det er virkelig ikke meningen å syte og klage. Det er kun meg selv jeg har å takke.. Men som sagt; en utblåsning av frustrasjon bare. Hadde virkelig satt pris på tips og råd fra andre som har vært i en liknende situasjon selv, eller bare komme med tips til hva jeg burde gjøre.

Sigrid

[Ego]

Gjør det du føler vil være best for deg! Det er grusomt å skulle tvinge seg gjennom en utdanning man ikke ønsker (tro meg). Om du ønsker å gå fysioterapi så søker du det! Det dreier seg jo tross alt om hva du skal gjøre ca 8 timer om dagen fram til pensjonsalder, så da bør du trives! Lykke til

[Gjest alille]

Slutt på denne utdanningen, og se på mulighetene for å få noe av gjelden slettet pga sykdom (sjekk hva som kreves på Lånekassen.no av dokumentasjon). At du har høyt lån er nå ikke så farlig, det viktigste er at du ikke mister retten på mer lån fordi du er forsinket.

Og søk på fysioterapi hvis det føles rett! Prøv også å se etter andre utdanninger som er helserettet, så du har flere valgmuligheter.

Å få seg jobb som umotivert sosionom kan dessuten bli svært vanskelig, så å bytte studie kan være fornuftig på flere måter,

[Gjest Caroline55]

-

Endret 9. november 2013 av Caroline55

[AnonymBruker]

La oss si at du får et barn som ser at du har en leverposteiboks i kjøleskapet! Han synes det ser godt ut, og vil ha! Du smører en brødskive med leverpostei til han. Han tar første biten - ææsj, smakte ikke helt som han trodde. Smakte faktisk ganske vondt. Han tar en bit til - fortsatt ikke noe godt.

Skal han spise opp hele skiven - like vond hele veien, eller er det OK at han får en ny brødskive med et annet pålegg på, f.eks hvitost som han vet han liker? Denne hadde han jafset i seg med engang.

Dette er et bilde på deg og utdanningen din hahaha!

Anonym poster: 5f530180237db8a08d35f79383b49511

Anonym poster: 5f530180237db8a08d35f79383b49511

[sigrid88]

Tusen takk for svar alle sammen, dere har vært til stor hjelp

[AnnaBallerina]

Sigrid88! Dette er som å lese om meg!! Bortsett fra at jeg ikke har operert enda...går å venter på det! Jobba i 2 år...kjente press og forventning overalt. Hoppa på ett studie, og er halvveis til jul. Mistrives. Har valgt feil. Og går med en klump i magen kanskje du har lyst å prate på pm?

[sigrid88]

Sigrid88! Dette er som å lese om meg!! Bortsett fra at jeg ikke har operert enda...går å venter på det! Jobba i 2 år...kjente press og forventning overalt. Hoppa på ett studie, og er halvveis til jul. Mistrives. Har valgt feil. Og går med en klump i magen kanskje du har lyst å prate på pm?

Hei Anna!

Åh, så godt å høre fra en som har opplevd mye av det samme som meg selv! Da er jeg kanskje ikke så alene som jeg føler meg Send meg gjerne en PM, kanskje vi kan hjelpe hverandre?

[AnonymBruker]

Hei Anna!

Åh, så godt å høre fra en som har opplevd mye av det samme som meg selv! Da er jeg kanskje ikke så alene som jeg føler meg Send meg gjerne en PM, kanskje vi kan hjelpe hverandre?

Jeg har det nesten likt. Ikke at jeg har operert eller noe, men jeg jobbet og reiste to år før jeg følte at jeg "måtte" begynne på noe. Familie, venner og bekjente kommenterte det! Så da har jeg hoppet på et studie.

Er i første semesteret nå og kjenner litt på om dette virkelig er veien for meg å gå. Problemet mitt er vel mest at jeg ikke trives sosialt i det hele tatt! Studiet virker OK nok, men jeg føler meg ikke hjemme i studiebyen eller blant klassekamerater. Det er ganske slitende psykisk, og nå mens vi øver til eksamen holder jeg meg for det meste på hybelen for meg selv. Er smådeppa og gleder meg bare til juleferie! Usikker på om jeg virkelig orker å fortsette etter jul. Det frister ikke mye...

Anonym poster: 39c98c63c0378cb61ae98d8148009d24

[latterbox]

SIgrid88 Jeg kjenner meg så igjen i deg. Er i din alder og har også valgt feil. Jeg sluttet etter et halvt år og nå jobber jeg 100% til jeg finner en utdanning jeg vil satse på. Stå på og ikke la et feil valg kenkke deg. Som nevnt av andre her er det normalt å være usikker ang. studie valg...

Følg hjerte!