missus Skrevet 25. september 2012 #1 Skrevet 25. september 2012 Hei. Jeg ble dumpet for et par uker siden. Fordi gnisten hadde forsvunnet. Noen som har opplevd det samme? Vet ikke hvor jeg skal gjøre, hva jeg skal gjøre eller noen ting. Vi har hatt det flott på alle områder, dette kom som et sjokk på meg. Når vi prater sammen, ikke ofte, savner han meg, vil bare ha meg hos seg osv. Gråter og er trist. Men når jeg spurte om det er noen mulighet for å prøve igjen, svarte han verken ja eller nei. Skjønner ingen ting jeg. Tips eller råd? Takk
Gjest Bud Skrevet 25. september 2012 #2 Skrevet 25. september 2012 Bare dere vet hva som er rett for dere. Hvis dere begge vil prøve på nytt så er det ingenting i veien for det
AnonymBruker Skrevet 25. september 2012 #3 Skrevet 25. september 2012 Kanskje dere bare skal være litt fra hverandre, og prøve å kjenne på det å savne.. Er kjipt det der når følelsene forsvinner, men mulig at det vil hjelpe. Anonym poster: 9b8d36ffc5d55effbe95891b7e8b6d7c
missus Skrevet 25. september 2012 Forfatter #4 Skrevet 25. september 2012 Jeg vil, han mener det ikke kommer til å fungere tror jeg. Men da forstår jeg ikke hvordan han kan være så lei seg etter å ha gjort det slutt.. Men han håpet vi kunne være venner da, for jeg betydde så mye for han. Jeg er den eneste han har. Lett å være venn med en du elsker og bare har lyst å kaste deg rundt halsen hans så fort du ser han. Ikke akkurat. Men hva menes når gnisten er borte? Takk for svar
missus Skrevet 25. september 2012 Forfatter #5 Skrevet 25. september 2012 Jeg vil, han mener det ikke kommer til å fungere tror jeg. Men da forstår jeg ikke hvordan han kan være så lei seg etter å ha gjort det slutt.. Men han håpet vi kunne være venner da, for jeg betydde så mye for han. Jeg er den eneste han har. Lett å være venn med en du elsker og bare har lyst å kaste deg rundt halsen hans så fort du ser han. Ikke akkurat. Men hva menes når gnisten er borte? Takk for svar
Gjest Maneater Skrevet 25. september 2012 #6 Skrevet 25. september 2012 Hei. Jeg ble dumpet for et par uker siden. Fordi gnisten hadde forsvunnet. Noen som har opplevd det samme? Vet ikke hvor jeg skal gjøre, hva jeg skal gjøre eller noen ting. Vi har hatt det flott på alle områder, dette kom som et sjokk på meg. Når vi prater sammen, ikke ofte, savner han meg, vil bare ha meg hos seg osv. Gråter og er trist. Men når jeg spurte om det er noen mulighet for å prøve igjen, svarte han verken ja eller nei. Skjønner ingen ting jeg. Tips eller råd? Takk Har ikke annet råd enn at du må smøre deg med tålmodighet. Prøv å leve livet ditt så godt som mulig fremover. Gå ut og treff venner men ikke rot med andre gutter til du er helt sikker på at det virkelig er slutt i tilfelle du fortsatt vil fortsette forholdet om han vil tilbake. Ta stilling til om du vil det i alle tilfeller også om han eventuelt er "borti" en annen dame. Av og til, og jeg poengterer av og til (vet ikke om det er tilfelle i deres tilfelle), kommer bruddet av at mannen er forelsket i en annen og har fått det for seg at gresset er grønnere på den andre siden. Ikke en lett situasjon dette her men vi føler med deg og krysser fingrene for at det ordner seg!
Gakkepus Skrevet 25. september 2012 #7 Skrevet 25. september 2012 Jeg har fortstått at det er mange definiasjoner av ordet "gnisten". Min definiasjon er at man ikke lenger har den gnisten man hadde i begynnelsen av forholdet, den følelsen av å få en varm og brusende følelse av å se hverandre igjen. At man er mer som venner enn kjærester/samboere, og ikke lenger klarer å finne tilbake til hverandre. Du spør om hvorfor han gråter og er trist over dette bruddet. Mest sannsynlig fordi det å bryte opp med en person som man har skrevet mange kapitlet mer, kan føles som sorg. Man ser tilbake, mimrer, ønsker at ting skulle vært annerledes. Samtidig som det gjør vondt vitende at det aldri vil fungere å prøve å bli sammen igjen. Jeg regner med at det er mer enn at bare gnisten er borte. Kanskje ting i forholdet som har skrantet og ført til at nettopp elemntære verdier har gått tapt. Men hvis dere bestemmer dere for å begynne på nytt, og satse på å ordne det som har vært i ubalnse, så er det ingen grunn til at gnisten ikke skal komme tilbake. Utfordringen er å opprettholde den. Som bestefar sa da jeg spurte han om hvordan han holdt liv i ekteskapet sitt: det er bare å forelske seg på nytt. lykke til.
Despicable Me Skrevet 25. september 2012 #8 Skrevet 25. september 2012 Kanskje det er en slik: I can't live with or without you-situasjon. Gi han litt tid så order det seg nok
AnonymBruker Skrevet 25. september 2012 #9 Skrevet 25. september 2012 Jeg har også dumpet en gutt engang med den grunn. Jeg savnet han forferdelig mye i begynnelsen, gråt og hadde det veldig vondt. Men likevel viste jeg at følelsene ikke var sterke nok til at jeg ville være med han lenger og kunne ikke tenke meg å leve sammen med han resten av livet. Et brudd kan være like vondt for den som bryter. Anonym poster: 6706304818eb75a1f8a0a4bd72e2d792
missus Skrevet 25. september 2012 Forfatter #10 Skrevet 25. september 2012 Tusen takk for svar. Jeg kan med100% sikkerhet si at det ikke er pga en annen. Det hadde nesten vært "bedre" for da hadde jeg sikkert blitt så full av sinne at jeg ikke kunne sendt han en positiv tanke. Jeg vet han sliter, psykisk, og alle de andre grunnene han har gitt er likdomfor å skåne meg fra et forhold med han. Og jeg synes synd på han. Vil bare være der for han. Prøver å være tålmodig. Men er redd for at for hver dag som går så får han for seg at det er best å være alene for å ikke belaste meg med sin bagasje. Forholdet er jo relativt nytt, men har kjent hverandre i flere år. Sitter bare her og venter på en telefon om at han angrer seg. Det her er så jævli. Ikke meningen å klage, vet folk har det verre. tusen takk for råd og oppmuntring!
Gjest arvid Skrevet 17. april 2013 #11 Skrevet 17. april 2013 har du fått noen tlf? hilsen en desperat sjel som sitter i samme situasjon
missus Skrevet 17. april 2013 Forfatter #12 Skrevet 17. april 2013 har du fått noen tlf? hilsen en desperat sjel som sitter i samme situasjon
missus Skrevet 17. april 2013 Forfatter #13 Skrevet 17. april 2013 Ja, jeg fikk en tlf.. og vi er sammen igjen:) han gjorde det slutt for å ikke dra meg ned med sine problemer. Til slutt ba han meg om hjelp for å takle disse. Noe som går veldig bra. Trist å høre du er i samme situasjon. Håper virkelig det ordner seg. Det tok fire mnd. for min del. Har hun gitt deg noen grunn?
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå