Singel og barnløs.. date alenemor?

[AnonymBruker]

Hei. Jeg er 22 år gammel gutt som er usikker på hva jeg driver med. Er i godt kontakt med en alenemor på 25 år med en sønn på 2. jeg elsker hun overalt på jord, men det som stopper meg hele tiden er sønnen hennes. Hvergang jeg ser eller hun nevner sønnen sin så blir jeg deppa og har lyst å gi opp.

det er slikt at hun har vært sammen med eksen i 5 år, gift og fått barn. men det er nå slutt og hun hater han av alt på jord. det er slik at hun ikke ville ha barn, men familien til eksen ville og han var bare ute etter sex og sånt på henne og hun har hatt en tøff ungdomsperiode.

jeg vil være der for henne, gi henne alt jeg kan for å få henne glad og lykkelig men jeg har aldri hatt et forhold, aldri hatt sex aldri fått sjansen til å starte et forhold med bare meg og jenten eg elsker.

ka burde eg gjøre? dropper det eller følge på og se kossn det går?

nedturet her og er at hun er fra Vietnam. eg er vietnameser eg og..

Anonym poster: 0573f0d4549cb1f429fde326ce5122a5

[AnonymBruker]

Hvis du virkelig elsker henne, så er det ikke et problem at hun har barn.

Hvordan er det et problem at begge er vietnamesere???

Anonym poster: f756b1abf3ccd4942ba74ddf48cf2305

[Bolastrike]

kjør på sier jeg bare

Endret 25. september 2012 av Bolastrike

[AnonymBruker]

har ikke sagt at det er noe problem at vi er begge vietnamesere, men at vi bor så langt ifra hverandre. men anyway. trenger flere innspill til dette slik at eg kan føle meg komfortabel og fortsette med det eller ei

Anonym poster: 0573f0d4549cb1f429fde326ce5122a5

[Gjest]

Ærlig talt så synes jeg det virker som du har en usunn holdning til at hun har en sønn og at hun har vært gift tidligere.Hadde jeg møtt en mann som ble deppa hver gang jeg nevnte ungen min hadde jeg skygget banen kjapt!

[Bolastrike]

Syntes du burde passe på at du ikke går for langt om du er usikker med dette. Det verste er å slutte når dere er så godt i gang.

Endret 25. september 2012 av Bolastrike

[AnonymBruker]

ja ikke sant? et usunn forhold er en ganske fin beskrivesle av min situasjon. eg ærlig talt vil ikke såre henne, eg elsker henne overalt på jord men eg har problem med å akseptere henens fortid og barn. Kall meg en feiging, men eg vil ikke dra meg inn når eg engang ikke har fått oppleve det hun fikk for 5 år siden.

Anonym poster: 0573f0d4549cb1f429fde326ce5122a5

[AnonymBruker]

For noen er det ok at kjæresten har barn fra før, for andre er det ikke det.

Folk er forskjellige, og om du tror du aldri vil kunne forsone deg med tanken på at hun har et barn fra før er det best om du bare avslutter forholdet først som sist.

Anonym poster: 01258faec6011ca65a81aa01a220e640

[AnonymBruker]

"They say love is blind"..Jeg er sykt triltrukket til hun så det er ganske vanskelig å bare avslutte. Jeg har prøvd å stoppe 2 ganger faktisk, og det såret hun sykt men hun vil fortsatt ikke gi opp. Hun vent selv at hun er ikke for god nok for meg, men likevel fortsette. Og pga av hennes stubborness, så klarte hun å fange hjertet mitt og når er eg forelsket i hun mer enn hva eg kunne trodd.

Anonym poster: 0573f0d4549cb1f429fde326ce5122a5

[AnonymBruker]

Følg instinktet ditt =)

Barnet blir du kjent med etterhvert, og da skal du se hvor glad du blir i han =)

Når man er ung er det naturlig å være litt skeptisk. Det er nytt for deg og det er jo et stort ansvar. Go with the flow

Anonym poster: 44202d459b7a20a26ace06b05bae4e1d

[Steinar40]

Vanskelig situasjon. Og når dere bor langt ifra hverandre så blir ingenting lettere. Da må en av dere flytte på seg før eller senere.

Og når hun har barn så må du regne med å bli reserve-pappa til barnet hennes. Og ha den rette innstillingen til dette. Ellers blir det ikke noe bra for noen.

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar alle sammen. Setter stor pris på det. Har nettopp hatt en seriøst samtale med hun, og jeg har valgt å følge stien og ser hvordan det går.

Anonym poster: 0573f0d4549cb1f429fde326ce5122a5

[AnonymBruker]

Du er jo ung, så jeg skjønner at du synes det er litt vanskelig. Jeg er 35 og (frivillig foreløpig) barnløs, og har aldri vært sammen med noen med barn. Før tenkte jeg at det ville bli komplisert og ikke det jeg ville... men nå har jeg møtt en fyr som virker som han kan være alt jeg trenger, og han har et barn på 10-11 år. Jeg tenker egentlig bare at det er naturlig og hyggelig, ikke noe problem. Selv om det sikkert blir noen andre utfordringer om det bare var oss to. Kan legge til at fyren er åpen for fler barn, slik at jeg har en valgmulighet. Det er imidlertid veldig viktig at du ikke velger å satse eller ikke på grunn av hvordan andre (vi her) synes det burde være, eller har erfaring med. Å gå inn i et forhold med barn uten å være klar for det vil kunne ende med at du sårer både barnet og kjæresten.

Anonym poster: 416839e452347c94f43f9abaa6e0b38a

[AnonymBruker]

Hei, jeg har gjerne lyst til å gå på date med deg:)

Anonym poster: 24acd3cb50ecd4e5ec0632da8c0f3438

[AnonymBruker]

Vel jeg kan ta og prøve meg fram og se kossn det går. Tenkte å reise til Vietnam neste sommer for å besøke henne :D

Anonym poster: 0573f0d4549cb1f429fde326ce5122a5

[Gjest]

ja ikke sant? et usunn forhold er en ganske fin beskrivesle av min situasjon. eg ærlig talt vil ikke såre henne, eg elsker henne overalt på jord men eg har problem med å akseptere henens fortid og barn. Kall meg en feiging, men eg vil ikke dra meg inn når eg engang ikke har fått oppleve det hun fikk for 5 år siden.

Anonym poster: 0573f0d4549cb1f429fde326ce5122a5

Vet du,det er ærlig sak at man ikke klarer å akseptere slik,og jeg skjønner at det å date en alenemor/gå inn i forhold der det er barn fra før ikke passer for alle.I ditt tilfelle høres det kanskje bedre ut å kutte det nå før du blir for involvert.