Vanskelig situasjon med familie etter at vi fikk barn

[AnonymBruker]

For et halvt år siden fikk vi vårt første barn og hele veien har et problem ligget og ulmet. Jeg har nemlig kuttet kontakten med min far. Dette gjorde jeg allerede for noen år siden, fordi jeg bare ble nedbrutt og sliten av å ha kontakt med ham.

Det er jo mye som ligger bak, men grovt oppsummert kan det sies at han har psykopatiske trekk og har fra jeg var liten av klart å virkelig bryte ned alt jeg har av selvtillit. Han har brent mange bruer og gjort mye dumt, og i dag vet jeg at han sitter alkoholisert og trygdet alene i en leilighet i "gokk".

Nå er dåpen til barnet rett rundt hjørnet, og min farmor kjefter og smeller fordi jeg ikke har invitert faren min. Hun sier at det er hans rett, som bestefar hører han hjemme der. Hun forteller også hvordan han tar det så tungt og sier ting som "jeg gav han to av bildene mine, så har han i hvertfall fått sett barnet". Jeg antar at hun vil gi meg dårlig samvittighet og det fungerer jo også. Men jeg vil jo virkelig ikke ha ham der! Ikke minst vil det å invitere ham innebære at flere andre familiemedlemmer, blant annet min mor, faktisk ville nektet å dukke opp i dåpen.

Jeg vil ikke at barnet mitt skal ha noe med denne mannen å gjøre, for jeg vil at han skal slippe å få oppleve de tingene jeg har opplevd. Heller ikke samboeren min ønsker å at barnet vårt skal ha kontakt med denne mannen.

Men hvordan kan jeg holde kontakt med farmor, samtidig som jeg holder avstand til faren min? Og ikke minst, er det virkelig sånn at man automatisk har rett til å være "bestefar", uavhengig av hvor bedritent man har oppført seg?

Hvis noen har vært i en lignende situasjon, hadde det vært kjempefint å høre deres erfaringer.

Anonym poster: 5b6798d1ca5aed9c8a15ddc32c5a7ff4

[Amber]

Jeg har ikke opplevd det du skriver, men jeg tenker at han ikke har noen "rett" slik du skriver. Det må farmor respektere, og du får fortelle henne det i klare ordelag, og selv om hun ikke forstår, så kan du kreve og bli respektert for ditt valg.

[kaprifolen]

For å svare på ditt siste spørsmål først: nei, man har ingen rett til det. Ingen plikt heller, om man ser det fra andre kanten...

Ellers ville jeg sagt noe som dette til farmor:

Jeg forstår at han er din sønn, og at du synes dette er vondt. Men du må forstå at han har gjort meg og min familie vondt også. Jeg har aldri bedt deg velge side, men jeg forventer at du respekterer mitt valg om at min far er et menneske jeg ikke vil ha i livet mitt, eller livet til mitt barn. Hva angår at det er en såkalt rett å være bestefar, så sa han fra seg den retten da handlingene hans fratok meg retten til å ha en pappa.

Jeg respekterer at du har din kontakt med han tross det han har utsatt meg for, og jeg forventer den samme respekten tilbake. Han er ikke lenger en del av mitt liv, og dette er det siste jeg vil høre om det.

[The Kitten]

Nå har ikke jeg barn, men for argumentasjonens skyld kan vi late som jeg har det.

Hvis min bestemor hadde krevd at en person jeg virkelig ikke ønsket noe kontakt med skulle få komme i barnedåpen, da hadde ikke hun heller vært velkommen.

[AnonymBruker]

Jeg har vært og er litt i samme situasjon. Selv kuttet jeg ut min far (som høres ut som din, med psykopatiske trekk etc) for mange år siden, og hadde ikke snakket med han på flere år, før dagen etter jeg fikk barn.. Men nå (som barnet snart har blitt tre), snakker jeg med han en sjelden gang (til bursdager etc), og ser han kanskje et par ganger i året. Vurderte også lenge om jeg ikke skulle be han i dåpen osv, men jeg endte opp med å gjøre det. Det merkes at både han og jeg syns det er kleint å møtes. Akkurat i dåpen møttes min mor og min far (satt de lengst mulig fra hverandre), men ellers pleier jeg å holde to bursdagsselskaper og be de i hvert sitt. Hadde egentlig ikke lyst til å be han, men ga etter fordi jeg ikke orket all dramatikken (og baksnakkingen han kom til å komme med) som kom til å være konsekvensen av å ikke be han.

Forstår deg veldig godt!

Anonym poster: 3de69d0b4c08621e68df1cccb678343a

[Gjest Doh]

Det høres ikke ut som om faren din har prøvd å ha kontakt med deg eller beklage overfor deg. Stemmer dette? I så fall har han hvertfall ikke noe barnedåpen å gjøre. Ikke at jeg mener han burde bli bedt likevel, det er dere som holder barnedåpen og dere som bestemmer hvem som skal bli bedt. Jeg regner også med at farmoren din er fullstendig klar over hva sønnen hennes har gjort, så hun får bare klappe igjen.

[kontoinformasjon]

Men jeg vil jo virkelig ikke ha ham der! Ikke minst vil det å invitere ham innebære at flere andre familiemedlemmer, blant annet min mor, faktisk ville nektet å dukke opp i dåpen.

Jeg vil ikke at barnet mitt skal ha noe med denne mannen å gjøre, for jeg vil at han skal slippe å få oppleve de tingene jeg har opplevd. Heller ikke samboeren min ønsker å at barnet vårt skal ha kontakt med denne mannen.

Anonym poster: 5b6798d1ca5aed9c8a15ddc32c5a7ff4

Der har du svarene dine...

[MockingJay]

Jeg har ikke barn, men ingen av mine framtidige barn skal få møte sin bestefar heller. Stå bare på ditt du !

(av ordens skyld, mine grunner er de samme som dine, pluss vold)

[AnonymBruker]

Jeg ville slengt på bestemor på listen over mennesker jeg har kuttet ut av livet mitt. Folk som oppriktig mener at jeg skal ha noe som helst å gjøre med mennesker som har behandlet meg slik er fullstendig uinteressante for meg.

Anonym poster: ff36c891e97262e994d6d5b0dfaeee0f

[Gjest Tess]

Jeg har også kuttet kontakten med min far. Det var ikke så enkelt tidligere, men idag har jeg god samvittighet for mitt valg. Har fått noe kritikk fra familiemedlemmer, som mente han skulle inkluderes i bl.a. barnedåp. Hadde meget gode grunner for å kutte med min far (mishandling) og har funnet ut at de fam.medlemmene som ikke respekterer det, i bunn og grunn ikke er særlig fine mennesker. De kjenner min historie, likevel er de på hans side. (Ikke mange, men 2 personer i nær familie).

Syns din farmor behandler deg respektløst - du må reise deg og si henne imot. Ikke være stygg, men si at den mannen er ikke velkommen i ditt liv, og at du har meget gode grunner for det. Han hadde sin sjanse, den kastet han bort, nå er det for sent. Din største forpliktelse er å beskytte ditt barn mot en slik person.

Syns for øvrig at også din mor behandler deg og din familie respektløst. Om dere skulle velge å invitere han, så måtte hun leve med det. Det viktigste for henne må da være å se barnebarnet sitt bli døpt. Det går faktisk an å tilbringe noen timer i samme rom som et menneske man ikke liker, man trenger ikke "koseprate" av den grunn.

Min hjelp i den vanskelige situasjonen, var å tenke på at en dag vil jeg antagelig måtte "stå til rette" ovenfor mine barn for ting jeg gjorde/ikke gjorde for å beskytte dem - og de handliger som gjorde at jeg viste respekt for meg selv. De vil med tiden skjønne at noe er galt, og da må man kunne gi svar som forteller at man satte dem først og gjorde alt for å beskytte dem. På den måten lærer de å respektere seg selv, og beskytte sine barn, når den tid kommer.

[AnonymBruker]

TS her.

Takk for alle de gode svarene!

Kaprifolen: jeg syns den vinklingen var veldig fint og kommer til å prøve den neste gang farmor setter igang med gnålingen sin. Ikke at jeg tror at det stopper henne, men da har jeg i hvertfall sagt ifra på en så pen måte som mulig.

Det høres ikke ut som om faren din har prøvd å ha kontakt med deg eller beklage overfor deg. Stemmer dette? I så fall har han hvertfall ikke noe barnedåpen å gjøre. [...] Jeg regner også med at farmoren din er fullstendig klar over hva sønnen hennes har gjort, så hun får bare klappe igjen.

Han har verken tatt kontakt eller beklaget noe som helst, nei. Det nærmeste jeg har kommet noe sånt, har vært ganske ufine statusoppdateringer på Facebook. Han er av typen som deler alt mulig som absolutt ikke burde gjøres offentlig, og det meste er oppdateringer om hvor slemme alle er med ham...

Dessverre har farmor skylapper deluxe og nekter å innse at sønnen har gjort dumme ting. Når vi prøver å forklare, får vi bare beskjed om at "det var da aldri så ille" og "jeg har aldri sett det der".

Til AB rett over meg: du har selvsagt rett. Det handler jo først og fremst om å beskytte mitt eget barn!

Anonym poster: 5b6798d1ca5aed9c8a15ddc32c5a7ff4

[Gjest another daughter]

Det høres ikke ut som om faren din har prøvd å ha kontakt med deg eller beklage overfor deg. Stemmer dette? I så fall har han hvertfall ikke noe barnedåpen å gjøre. Ikke at jeg mener han burde bli bedt likevel, det er dere som holder barnedåpen og dere som bestemmer hvem som skal bli bedt. Jeg regner også med at farmoren din er fullstendig klar over hva sønnen hennes har gjort, så hun får bare klappe igjen.

Mennesker som dette ber aldri om unnskyldning for de ser ikke at de har noen skyld, det er alltid de andre som er problemet. Jeg syns Kaprifolens innspill var meget bra, der tar man hensyn til farmors følelser samtidig som TS står på sitt valg.