Hvorfor er det så vanskelig å adoptere barn, som enslig?

[Gjest -tatoo-]

Jeg forstår rett og slett ikke den logikken som ligger bak den holdningen som råder i forbindelse med adopsjon av barn i vårt samfunn. Det er så mange barn der ute som virkelig lider og lever i disse identitetsløse og krevende små samfunnene, kjent som barnehjem! Greit nok, barnehjemmene har forandret seg radikalt de siste årene, men man kommer uansett ikke fra de negative sidene ved dem! Og der vil disse som bestemmer og har makten at barna skal vedvære! Skal du i hele tatt ha et ørlite håp om å kunne adoptere et barn, så må det være to stykker til stede med enorme resurser å legge frem. De vil i så fall bli gransket til bunns av alle tilgjengelige instanser, inklusivt barnevernet. Det paradoksale på akkurat dette punktet er at hvem som helst (narkoman) kan sette et liv til verden og likevel beholde det! Kommer det en normal og omsorgsfull mann på banen med et ønske om å gi et lite og forsvarsløst menneske trygghet, omsorg og en minnefull, magisk barndom, så blir det, helt automatisk, en klassisk-paranoid stemning i luften der man blir, mer eller mindre, stemplet som en overgriper i samme takt som man får avslag. Jeg vet at verden ikke er perfekt, men er det mye bedre å låse barna inne på et barnehjem og deretter slippe dem ut i samfunnet, med en komplett ødelagt barndom, så fort dem blir myndige? Dersom et barn, alt ifra 1 år og oppover, får muligheten til å (ikke om annet) få (noe av) sin barndom reddet, hvor det er snakk om å få; et trygt hjem å bo i, en trygg og liten familie, sitt eget rom, en identitet, en forelder som gjør alt for det, en forelder som skaper gode minner og andre verdier, så har ett av de aller viktigste ting som kan skje i vår verden skjedd! Barna på barnehjem burde nemlig være ett av de viktigste punktene på dagsorden i dag! Disse barna er redde! Disse barna er usikre! Disse barna er underernærte av omsorg og kjærlighet! Disse barna ønsker stabilitet, trygghet og en identitet mer enn noe annet! Så, hvorfor får ikke jeg, et friskt og oppegående menneske med god inntekt, hus, rent rulleblad, og et stabilt liv, muligheten til å gi disse barna alt dette som de faktisk mangler? Dersom jeg kan få adoptere to barn, så kan hundrevis av andre barn også bli adoptert på samme måte og få et liv som alle barn fortjener! Men nei, noen der oppe med makten i sine hender preferer tydeligvis stygge fordommer og fengsling av barn fremfor å gi dem et verdifullt liv! Og dette er et statisk evighetsovergrep! Vil noen gang sirkelen bli brutt? Jeg håper virkelig det! Takk for at du tok tid til å lese dette!

Med vennlig hilsen,

-tatoo-

[Gjest Poirot]

Mange land ønsker ikke å adoptere vekk "sine" barn til enslige, fordi de mener at barn bør ha to foreldre: en mann og en kvinne. Det er lite norske myndigheter kan gjøre med dette.

[Gjest -tatoo-]

Jeg snakket om barnehjem innenlands... (Her i Norge).

Med vennlig hilsen,

-tatoo-

[Gjest Poirot]

Jeg snakket om barnehjem innenlands... (Her i Norge).

Med vennlig hilsen,

-tatoo-

Det er svært lite vanlig å adoptere norske barn, fordi dette må godkjennes av foreldrene. Stort sett er de i forsterhjem, og så ender det evt opp med at fosterfamilien adopterer etter mange år.