Bestefar er ikke min biologiske bestefar

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg trenger noen tips eller råd fra dere her.

I noen år har jeg mistenkt at far til min mor ikke er han som jeg har blitt fortalt at er det. For ikke så lenge siden fant jeg et brev som min mormor har skrevet, hvor det står at hennes mann ikke er min mors far. Jeg antar at min mor er klar over at hun ikke kjenner sin biologiske far.

Egentlig er dette en ikke-sak, men jeg er litt interessert i familiens historie og ønsker å vite mer. Dessverre er både mormor og morfar døde, så jeg kan ikke snakke med dem om dette. Min mor har ikke sagt noe, så jeg er usikker på om jeg skal si noe om dette. Brevet fant jeg i forbindelse med at vi ryddet ut av mormors hjem etter at hun døde for en tid tilbake.

Jeg har navnet på min mors biologiske far, og vet at min mor har minst to halvsøsken, og at jeg har 4 halvsøskenbarn i en annen del av landet. Jeg synes det er synd dersom man ikke kan opprette kontakt med hverandre. Men jeg vet naturligvis ikke hvordan min mor har det med dette, og heller ikke hvorfor hennes biologiske far i følge mormors brev ikke ønsket noe med barnet å gjøre.

Er det noen her som har vært i liknende situasjon og som kan si litt om det? Bør jeg fortelle mor at jeg vet at morfar ikke er hennes biologiske far? Hvordan burde jeg eventuelt si dette.

Takker for alle svar.

Anonym poster: d3536ce231fe5922601442726d921ae4

[super-s]

Jeg kjenner ei som fant ut at hennes far ikke egentlig er hennes far, og der ble det store krangler rundt dette da moren nektet, til tross for at de hadde dna-bevis. Men det blir jo litt annerledes i deres situasjon når det er moren din som har en annen far, og at mormoren og morfaren din er død. Og at mormoren din har innrømt det.

Vet ikke hvordan jeg ville ha gått fram, men det beste er jo å ta en prat med moren din. Vet ikke helt hvilket annet råd jeg skal gi deg, for det beste er jo å ta det opp med moren din før du kontakter familien dere ikke kjenner.

Ønsker deg lykke til!

[AnonymBruker]

Det eneste du kan gjøre, er å snakke med moren din om det!

Anonym poster: db43396efd41847ba72ebfee22ebe830

[Sugerøret]

snakk med din mor,gi henne brevet.Hun har krav på å få vite hvem som er hennes biologiske far.

I Norge er det kun den som er adoptert som har rett til alle papirer .Og tror nok dette er likt nok,til at det ikke blir frigitt dokumenter til deg

.Du har ikke rett på å vite noe mao.Og derfor må din mor selv etterlyse papirer.

Men om mor ikke vil ha kontakt med bio-familie,betyr det jo ikke at du ikke kan ha det.

Men mor må vite først !

[Gjest Gjest]

Du er vosken regner jeg med og myndig.

Du kan gjøre som du selv vil. Jeg ville vist min mor brevet. Det er mulig hun vet om det? Unasett hva hun ønsker kan du gjøre som du selv vil. Ta kontakt med de du vil og hør hav de ønsker. Det er frivillig for alle om de vil ha kontakt. Det du ikke bør gjøre er å gå videre uten å ha fortalt din mor om hva du vil gjøre, dette for å bevare forholdet til din mor. Teknisk sett kan du gjøre hva du vil ut fra det du vet.Det er din avgjørelse

Dette går mye på følelser til enkeltmennesket.

[AnonymBruker]

En liten oppdatering.

Har pratet med mor om dette. Hun har selv vært klar over hvem som er hennes biologiske far. Hennes mor (min mormor) ønsket ikke å prate om den biologiske faren. Etter det jeg forstår var den biologiske faren ikke interessert i barnet (min mor) og forlot mormor da hun ble gravid. Min mors halvsøsken har tidligere forsøkt å kontakte min mor, da de ønsker kontakt. Men mor ønsker ikke dette, og jeg fikk beskjed fra henne om at jeg heller ikke får lov av henne til å ta kontakt med den delen av familien.

Jeg synes det er leit, fordi det er jo også min familie.

Anonym poster: d3536ce231fe5922601442726d921ae4

[AnonymBruker]

En liten oppdatering.

Har pratet med mor om dette. Hun har selv vært klar over hvem som er hennes biologiske far. Hennes mor (min mormor) ønsket ikke å prate om den biologiske faren. Etter det jeg forstår var den biologiske faren ikke interessert i barnet (min mor) og forlot mormor da hun ble gravid. Min mors halvsøsken har tidligere forsøkt å kontakte min mor, da de ønsker kontakt. Men mor ønsker ikke dette, og jeg fikk beskjed fra henne om at jeg heller ikke får lov av henne til å ta kontakt med den delen av familien.

Jeg synes det er leit, fordi det er jo også min familie.

Anonym poster: d3536ce231fe5922601442726d921ae4

Jeg syns det er leit at du er så egoistisk at du bare tenker til fingertuppen. Når moren din selv ikke ønsker kontakt med faren sin så er det ufattelig utenksomt av deg og ta kontakt med han.

Anonym poster: baaa62cff5c58fb02938d91f203002da

[Gjest Memories]

feil tråd. hah

Endret 28. september 2012 av Memories

[Sugerøret]

Synes det er forståelig at du ønsker kontakt med din biologisk familie. Litt rart at din mor nekter deg dette.For selv om hun ikke ønsker kontakt eller opplysninger,er det ikke dermed sagt at du skal holde deg vekk. En kan jo lurer på hvorfor hun ikke vil ha kontakt.

Det er vanskelig å gi råd,du må nesten veie opp det å ha et godt forhold til din mor vs det å søke ut og finne ut mer om din bio-familie på mors side. Eller event. holde dette skjult fra din mor.Noe som kan komme til å eksplodere om hun finner ut at du har gått bak ryggen hennes.

[AnonymBruker]

Jeg syns det er leit at du er så egoistisk at du bare tenker til fingertuppen. Når moren din selv ikke ønsker kontakt med faren sin så er det ufattelig utenksomt av deg og ta kontakt med han.

Anonym poster: baaa62cff5c58fb02938d91f203002da

Hennes biologiske far er død. Det er ikke ham jeg ønsker kontakt med, men hennes halvsøsken, mine onkler og tanter og søskenbarn. Og ja, kanskje jeg er egoistisk.

Anonym poster: d3536ce231fe5922601442726d921ae4

[Gjest Sitrondrops]

En kan jo lurer på hvorfor hun ikke vil ha kontakt.

Det er vel kanskje ikke så rart da hennes far ikke ville ha noe med henne å gjøre..

[Sugerøret]

Der mente jeg resten av familien. Og at hennes barn (TS) skulle få kontakt med ny familie.

TS, jeg synes IKKE du er egoistisk.Naturlig å ville vite hvor en kommer fra, finne sine røtter er normalt.

[AnonymBruker]

Jeg er i samme situasjon. Bortsett fra at det hele tiden har vært åpent at morfar ikke er morfar, selv om det var et ikke-tema. Jeg har vokst opp med verdens beste morfar, selv om han altså ikke var den biologiske. Den "ekte", og hans barn og barnebarn har jeg møtt to ganger, da sammen med min mor. Han var hyggelig, men ikke så personlig. Jeg har heller ikke store behovet for å ta opp igjen den kontakten. Jeg har (hadde) en morfar, som er glad i meg og som har fulgt meg opp. Biologi står ikke like sterkt som det i mine øyne.

Det handler om respekt. Respekt for din mors ønske, og for din mormors ønske. Det er ikke din rolle å begynne å rote i fortiden, så jeg synes du skal la det ligge. DIn biologiske morfar har også tatt sitt valg, han vet at moren din og du eksisterer. Så sannsynligvis kan du heller ikke vente deg noe annet enn skuffelser dersom du begynner å ta tak i dette.

Anonym poster: 578e4a541a4918686c9ef0a7867b2482

[AnonymBruker]

Jeg er i samme situasjon. Bortsett fra at det hele tiden har vært åpent at morfar ikke er morfar, selv om det var et ikke-tema. Jeg har vokst opp med verdens beste morfar, selv om han altså ikke var den biologiske. Den "ekte", og hans barn og barnebarn har jeg møtt to ganger, da sammen med min mor. Han var hyggelig, men ikke så personlig. Jeg har heller ikke store behovet for å ta opp igjen den kontakten. Jeg har (hadde) en morfar, som er glad i meg og som har fulgt meg opp. Biologi står ikke like sterkt som det i mine øyne.

Det handler om respekt. Respekt for din mors ønske, og for din mormors ønske. Det er ikke din rolle å begynne å rote i fortiden, så jeg synes du skal la det ligge. DIn biologiske morfar har også tatt sitt valg, han vet at moren din og du eksisterer. Så sannsynligvis kan du heller ikke vente deg noe annet enn skuffelser dersom du begynner å ta tak i dette.

Anonym poster: 578e4a541a4918686c9ef0a7867b2482

Jeg kommer ikke til å ta kontakt med noen av dem så lenge min mor ikke ønsker det. Likevel er dette noe jeg ønsker fordi jeg er nysgjerrig på den delen av familien.

Min biologiske morfar kjente til min mor, men ikke til meg da han døde flere år før jeg var født. Jeg kjente forøvrig ikke til min morfar heller, da han også døde før jeg var født.

For meg er ikke dette med biologi så veldig viktig, det er bare det at jeg er nysgjerrig på hvem morfar hva, og ikke minst hvordan mine mors søsken er. Halvsøskene til mor ønsket selv kontakt med mor, så jeg tror nok ikke at det er skuffelser som vil vente meg om jeg hadde tatt kontakt.

For å stille deg et spørsmål: Hvorfor er det ikke min rolle å rote i fortiden? Dette omhandler også meg, det handler om hvem jeg er. Hadde ikke morfar eksistert, så hadde ikke jeg heller eksistert.

Anonym poster: d3536ce231fe5922601442726d921ae4

[Gjest Fairydust]

Jeg har faktisk vokst opp med å tro at min bestefar var min biologiske bestefar. Fikk i voksen alder vite at det ikke stemmer. Men det har ikke endret noe for min del. Er ikke en gang nysgjerrig på hvem ukjente bestefaren min er. Min familie har valgt å holde dette hemmelig, fordi det gav ingen mening for dem, da vi vokste opp med en perfekt bestefar, så hva er vitsen? Jeg har en bestefar. Han er kanskje ikke i slekt med meg i DNA-et, men han er fortsatt bestefaren min, og jeg er like glad i han og takknemlig overfor det han har gjort for meg.

[AnonymBruker]

Jeg har faktisk vokst opp med å tro at min bestefar var min biologiske bestefar. Fikk i voksen alder vite at det ikke stemmer. Men det har ikke endret noe for min del. Er ikke en gang nysgjerrig på hvem ukjente bestefaren min er. Min familie har valgt å holde dette hemmelig, fordi det gav ingen mening for dem, da vi vokste opp med en perfekt bestefar, så hva er vitsen? Jeg har en bestefar. Han er kanskje ikke i slekt med meg i DNA-et, men han er fortsatt bestefaren min, og jeg er like glad i han og takknemlig overfor det han har gjort for meg.

Så bra!

Jeg mener ikke at DNA skal bety noe. Jeg er selv forelder til et barn som ikke er biologisk mitt. Men likevel ønsker jeg altså å finne ut mer om min biologiske morfar, men mest om hans barn og barnebarn. Kanskje det henger sammen med at jeg aldri har hatt en morfar, da han som jeg har trodd var mors biologiske far døde før jeg var født. Jeg ser på mors ikke-biologiske far som min egentlige morfar, og hennes biologiske far vil aldri bli noe mer enn en slags donor. Likevel, det er noe som gjør at jeg ønsker å vite mer, få svar på noen spørsmål. Kanskje dette ønsket vil bli mindre etter hvert, så selv om jeg ikke vil oppsøke noen i den familien, er likevel ønsket tilstede.

Anonym poster: d3536ce231fe5922601442726d921ae4

[AnonymBruker]

Dette ville jeg latt ligge av hensyn til din mor.

Jeg synes heller ikke det var riktig av deg å ta det opp med henne, da det åpenbart er en grunn til at du ikke har fått vite det.

Her tenker du nok kun på deg selv, og ikke hvor mye sterke følelser det setter igang hos din mor.

Om du absolutt ikke klarer ta det hensynet, bør du bare si at du ønsker å respektere hennes valg - men samtidig vet du med deg selv at du virkelig på et tidspunkt ønsker noe kontakt med dem og bare si at du kommer til å la det ligge en stund, men ønsker at hun skal tenke litt på om det ikke vil være mulig for deg å ha noe kontakt.

Anonym poster: 0ce5ed29e523425b2f6a30786705839b

[AnonymBruker]

Dette ville jeg latt ligge av hensyn til din mor.

Jeg synes heller ikke det var riktig av deg å ta det opp med henne, da det åpenbart er en grunn til at du ikke har fått vite det.

Her tenker du nok kun på deg selv, og ikke hvor mye sterke følelser det setter igang hos din mor.

Om du absolutt ikke klarer ta det hensynet, bør du bare si at du ønsker å respektere hennes valg - men samtidig vet du med deg selv at du virkelig på et tidspunkt ønsker noe kontakt med dem og bare si at du kommer til å la det ligge en stund, men ønsker at hun skal tenke litt på om det ikke vil være mulig for deg å ha noe kontakt.

Anonym poster: 0ce5ed29e523425b2f6a30786705839b

Min mor hadde ikke noe imot at jeg fortalte henne at jeg visste om dette. Hun fortalte at hun hadde tenkt å fortelle dette til meg, men at hun ønsket å vente til etter at jeg selv hadde fått barn. Vi pratet lenge om dette, og hun fortalte selv at hun skulle ønske hun selv fikk vite om dette da hun var ung. Hun fikk ikke vite noe om dette før hun var godt voksen. Det eneste mor ikke ønsker er kontakt med sine halvsøsken, mens jeg ønsker å ha kontakt. Ikke for å bli en lykkelig familie, men for å finne ut hvem de er, hvordan de er, og få flere svar dersom det er mulig.

Jeg kommer til å la det ligge, men det endrer selvsagt ikke på mitt ønske om å finne ut mer.

Anonym poster: d3536ce231fe5922601442726d921ae4

[Sulosi]

Jeg har faktisk vokst opp med å tro at min bestefar var min biologiske bestefar. Fikk i voksen alder vite at det ikke stemmer. Men det har ikke endret noe for min del. Er ikke en gang nysgjerrig på hvem ukjente bestefaren min er. Min familie har valgt å holde dette hemmelig, fordi det gav ingen mening for dem, da vi vokste opp med en perfekt bestefar, så hva er vitsen? Jeg har en bestefar. Han er kanskje ikke i slekt med meg i DNA-et, men han er fortsatt bestefaren min, og jeg er like glad i han og takknemlig overfor det han har gjort for meg.

Jeg har vokst opp på samme måte. Min biologiske bestefar var allerede død når jeg fikk vite om han. Jeg har tre "onkler" på den siden og har møtt en av dem. Jeg føler ikke behov for å vite noe om de andre "onklene" og heller ikke om min biologiske bestefar. For meg er det den som var tilstede fysisk som betyr noe.

[Gjest Gjest]

Jeg skjønner godt at du er nysjerrig. Det er helt normalt. Det er synd at din mor ikke ønsker at du tar kontakt og det kan hende at hun vil angre på det når det blir for sent.

Det er det som er så forferdelig dumt med sånne ting. Man tenker ofte ikke på å finne ut av ting før det er for sent og da kan man ikke gjøre noe.

Ofte begynner man ikke å å tenke anderledes om det før man har blitt såpass gammel at alle man ønsker å finne er borte.

Noe å tenke på.