Hvordan ta kontakt med "tilfeldige" mennesker

[AnonymBruker]

Jeg ser til stadighet gutter/menn jeg gjerne skulle kommet i snakk med. Problemet er bare det som oftest ikke er på byen, jobb, til en eller annen tilstelning hvor man har en "grunn" til å snakke sammen. Alle de kjekke/interessante gutta gjemmer seg tydeligvis på butikken, ute på joggetur, ved bagasjebåndet på en flyplass etc.

Hvordan ta kontakt uten å være "heeej, dette er galskap, men her er mitt nummer, så kanskje ring meg"-direkte?

Noen som har tatt kontakt med kjekkasen/den søte jenta i køen på apoteket? Hvordan gikk det?

Anonym poster: b30d50d65ca22c419bc05caaf8274079

[AnonymBruker]

Det er vel bare å snakke ivei det vel, kommer ingen vei uten å ta kontakt.

Finnes mange naturlige grunner til å snakkke med folk i butikken, som vet du hvor ... er e.l. Men kjekt å få litt blikkontakt først, så merker du jo om personen kan være interessert i å snakke med deg.

Sikkert lett for meg å si som ikke er sjenert, men om du ikke prøver

så får du jo heller ikke svar.

Anonym poster: 33d696daa313a54667393b60b86e1488

[LoneWolf]

Vel, dette er vel kanskje klisje å si, men du må enkelt og greit bare ta kontakt. Ta initiativ til å prate og om de ikke er interessert så finner du nok ganske raskt ut av det. Det kan kanskje virke litt som galskap, men jeg synest at det er koslig å snakke med folk jeg ikke kjenner nå og da (kommer også litt ann på settingen og personen) og at det er koslig at noen synest at jeg virker interessang nok til å slå av en prat med.

Jeg kan for eksempel plutselig kommentere til noen jeg ikke kjenner at de ser awesome ut med den hårfargen eller noe lignende. Personlig så tror jeg at de fleste blir glad for det (eller bare synest at jeg er skikkelig creepy ) og får noe ekstra og smile for den dagen.

Så hva koker det ned til? Ta kontakt og tør å prate med den du er interessert i ellers vil aldri noe skje.

Lykke til!

[Gjest Gagaen]

Facebook eller sms ?

[Peanuts]

Facebook eller sms ?

Man har da hverken facebook eller nr til fremmede?

[solch]

Jeg jobber med saken faktisk, og syntes det er så kjekt å bare prate med alt av tilfeldige folk. Jeg går faktisk ikke tom for ord lengre, og finner alltid en grunn til å prate med folk. Og når jeg går tom for ord, så rekker jeg frem hånden og sier; Hei, jeg heter ***** forresten. Bor du i byen her? også blablabla. Er like enkelt som det høres ut som, man må bare gå inn for det å bli kvitt frykten sin.

Men tror nøkkelen er å begynne i det små, og ikke bare ta kontakt med de kjekke guttene. Ta kontakt med mennesker generelt. For øvelse gjør mester.

Velg deg et bytte, og angrip!

Endret 24. september 2012 av solch

[Steinar40]

Folk som jobber i butikk der man må prate med kundene har nok en stor fordel der.

Blir vant til å prate med alle typer fremmede folk.

[senteristen]

Folk som jobber i butikk der man må prate med kundene har nok en stor fordel der.

Blir vant til å prate med alle typer fremmede folk.

Har jobbet i butikk, hadde du hatt forståelse for hvordan det ofte arter seg å være mer eller mindre sjenert, så ville du forstått at det ikke er noen enkel 'mirakelkur' dette heller. Man kan være tilbakeholden eller sjenert privat selv om jobben innebærer mye kontakt med mennesker.

Det er rett og slett noe annet å skulle stå frem selv, i forhold til å stå frem i kraft av sitt yrke.

[Steinar40]

Har jobbet i butikk, hadde du hatt forståelse for hvordan det ofte arter seg å være mer eller mindre sjenert, så ville du forstått at det ikke er noen enkel 'mirakelkur' dette heller. Man kan være tilbakeholden eller sjenert privat selv om jobben innebærer mye kontakt med mennesker.

Det er rett og slett noe annet å skulle stå frem selv, i forhold til å stå frem i kraft av sitt yrke.

Ja, men det skader ikke med den treningen man får av å prate med mange fremmede og ulike mennesker.

[henriken]

Ja, men det skader ikke med den treningen man får av å prate med mange fremmede og ulike mennesker.

Jeg har jobbet i butikk, men fikk ingenting ut av det i forhold til å lære seg å snakke med tilfeldige personer, pga man snakker såpass kort med hver person. Maks 1 min, blir ikke mye prat av det for å si det sånn.

[Pene sko...]

Noen som har tatt kontakt med kjekkasen/den søte jenta i køen på apoteket? Hvordan gikk det?

Anonym poster: b30d50d65ca22c419bc05caaf8274079

Det er vanskelig å få til dette på en smooth måte, men du viser i det minste at du har baller av stål eller svære, svære eggstokker som tør noe som i grunnen ikke er helt sosialt akseptert her til lands. Men det er ikke farlig. De fleste setter pris på en liten hyggelig chat.

Du kan bruke en pen (orginalt nok). Nei, du mister den ikke i bakken foran vedkommende på en tilgjort klossete måte. Du tar den simpelthen opp av lommen, fører den vertikalt opp foran ditt ansikt og spør om hun eller han har mistet den. Dette gjør du for å fange blikket hans eller hennes. I mellomtiden fører du den sakte ned igjen, mens du opprettholder øyekontakten. Der etter overlates resten til fantasien. Poenget med dette kan i hovedsak være å trene seg selv til å snakke med fremmede, men om det mot formodning skulle klaffe dere i mellom, så er jo det trivelig også.

Du utfordrer blikket til personen før du tar kontakt. Han eller hun må i det minste virke en smule interessert i deg før du tar kontakt.

Endret 24. september 2012 av Pene sko...

[Steinar40]

Jeg har jobbet i butikk, men fikk ingenting ut av det i forhold til å lære seg å snakke med tilfeldige personer, pga man snakker såpass kort med hver person. Maks 1 min, blir ikke mye prat av det for å si det sånn.

Joda, jeg ser den. Det avhenger selvfølgelig av type butikk man jobber i også.

[Thalassos]

Problemet til nordmenn er at dersom noen snakker til deg på bussen, i butikken eller lignende, så blir personen sett på som litt smårar.

"Snakker du til meg? Hva er galt med deg'a?". Ikke fordi vi TROR det er noe galt med personen, men fordi vi ikke er vant til det. Ihvertfall ikke i Oslo..

[pratsom]

Problemet til nordmenn er at dersom noen snakker til deg på bussen, i butikken eller lignende, så blir personen sett på som litt smårar.

"Snakker du til meg? Hva er galt med deg'a?". Ikke fordi vi TROR det er noe galt med personen, men fordi vi ikke er vant til det. Ihvertfall ikke i Oslo..

Dette er vel utbredt over hele landet, i alle fall i de store byene, folk ser på deg som et utskudd om du prøver snakke med de. Men jeg tror at så lenge man starter en rolig samtale om noe som faktisk er relevant for situasjonen akkurat der og da, så vil de fleste oppfatte det som en hyggelig ting.

Har jobbet i butikk i 7år, på den tiden har jeg blitt utrolig mye minde sjenert. Når jeg var i butikken kunne jeg uten problemer snakke til 30stk på en gang (køen) uten å dø inni meg, men når jeg ikke var på jobb var dette en umulig tanke, jeg får helt panikk forran mye mennesker. Nå jobber jeg som journalist, og blir dermed "tvunget" til å snakke med mennesker som til tider over hode ikke har noen interesse av å snakke med deg. På grunn av dette har jeg måtte lære meg å kommunisere med mennesker på en helt annen måte, jeg kan ikke være sjenert i min jobb. Hele tiden prøver jeg å være åpen for å snakke med nye mennesker, både i jobbsammenheng og på fritiden. Senest i dag hadde jeg en veldig hyggelig samtale med en dame over noen poteter i butikken

Men, når det kommer til pene damer på min alder så kommer det en sperre, jeg får meg ikke til å bare snakke med de sånn uten videre, på jobb må jeg selfølgelig, men det blir noe annet.

Håper jo og tror at om jeg fortsetter slik jeg gjør at mine idiotiske barrierer vi forsvinne, og jeg faktisk en dag bare kan gå bort til noen å be de ut.

Endret 25. september 2012 av pratsom

[AnonymBruker]

På butikken: "unnskyld, har du et godt middagstips/hva skal du ha til middag i dag/ har du prøvd denne *vise frem vare*", osv.

På bussen: "unnskyld, vet du hvor jeg må gå av for å komme til ..."

På gaten: "vet du hvordan jeg kommer til..."

Problemet er vel å holde det i gang etter at man har fått et svar. I butikk-situasjonen kan man jo dra det lenger med "å, det hørtes godt ut, hvordan lager du det?" osv, men på gaten, bussen, osv, blir det vanskeligere.

Anonym poster: 398ca6a16da746d2ab6d24423a3c0b91

[makkapakka]

Jeg står alltid å flørter med gutta boys i kassen på butikken. Nåde den som hadde tatt kontakt med meg.. det finnes ikke interessant i det heletatt. Kun tidsfordriv!