Sykemelding ved samlivsbrudd ?

[Gjest denanonyme]

Det ser ut som om det ender med brudd.

Og jeg prøver så godt jeg kan å takle det, men sliter voldsomt med å klare å se noen fremtid nå, med å klare å ta meg sammen, og med å slutte å gråte hele tiden.

Jeg har frem til nå vært på jobben, det går på et vis, men tårene presser på og truer med å overmanne meg flere ganger om dagen.

Jeg aner ikke hvordan jeg skal takle dette og jeg er trøtt, sliten og orker ingenting.

Har tenkt litt på å sykemelde meg, men samtidig så vet jeg ikke om det er grunn god nok...Også frykter jeg at det kan bli langvarig.

Ikke har jeg noe lyst til å fortelle omgivelsene mine hva som skjer heller.

Jeg føler meg helt ødelagt og sliter med å klare å tenke på noe annet, det går ikke.

Jeg lurer litt på hva jeg eventuelt skulle si til legen....har ikke lyst til å ut med hele historien og frykter vel at han vil se dumt på meg og syns dette er en latterlig grunn.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, men jeg vet ikke hvor lenge jeg makter å være sterk og ta meg sammen...

[Gjest Lea]

Personlig synes jeg at det er greit å jobbe i slike perioder. Greit å ha noe annet å tenke på, selv om det er tøft og hardt.

Er du skikkelig deperimert, så er det kanskje ikke noen vei utenom.

Kanskje aktiv sykmelding hadde vært en løsning?

Jeg ville sett det an litt og prøvd med på jobb. Snakk med sjefen og kollegaene dine, slik at de vet hva som skjer. Da er det ikke så vanskelig å sette grenser for jobbingen.

[Gjest Bjørnsdatter]

Ta en tur til legen og snakk med ham/henne. Ikke sikkert du har lyst til å dele dette med arb.giver og kollegaer, tenker på at noen har holdningen "sykmeldt for kjærlighetssorg ja, det var jo seriøst". De har ikke noe med det, derfor synes jeg du skal holde det for deg selv. Det er en sak mellom deg og deg selv om du har god nok grunn til å sykmelde deg.

[Gjest Lea]

Kommer sikkert litt an på arbeidsplassen, men jeg synes at det er greit å dele slike ting med kollegaene mine. Da forstår de vet hvorfor jeg er deppa og kanskje de behandler meg litt mer forsiktig også?

Jeg synes også at det er greit å få ut litt gruff ved å snakke med folk som ikke er nære venner eller familie i slike situasjoner.

Men dette er selvsagt individuelt.

[Gjest denanonyme]

Jeg ønsker ikke å dele dette med noen på min arbeidsplass.

De har spurt hva som har skjedd, men jeg har ikke sagt noe til dem om dette.

Jeg vil holde det for meg selv, og medlidenhet og nysgjerrige kolleger er det siste jeg trenger nå.

Aller helst vil jeg være ifred, og ja, det er vanskelig siden gjengen jeg jobber sammen med er svært så festlige til tider.

[Birgitte]

Tror du kanskje det kan være bra for deg å prøve å gå på jobb istedetfor å gå sykemeldt. Det kan hende det vil være vanskelig å komme i gang igjen hvis du tillater deg selv å deppe for mye. Faren for å bli selvopptatt er jo til stede- Ved å tvinge deg til å tenke på noe annet tror jeg det vil bli lettere å etterhvert å se at livet går videre. Mitt råd til deg, er altså å forsøke å gå på jobb hver dag!

[L@dy]

Gå til legen og få deg en sykemelding. Det er ingen vits å være på jobb om du føler som du gjør. En stund før jul hadde jeg og min samboer "trøbbel" i forholdet og det var på nippet til brudd. Akkurat da var jeg veldig "glad" jeg var arbeidsledig. For min del hadde det nok ikke vært behov for så veldig lang sykemelding, sånn flere månder, men 1-2 uker for å sortere tanker og følelser. Aktiv sykemelding kan sikkert fungere for mange, men jeg forstår veldig godt den følelsen som du har om å ikke å orke å snakke med andre akkurat nå. Men samtidig er det viktig å ikke stenge seg inne for lenge.

Når jeg gikk der i min bunnløs fortvilelse så hjalp det utrolig å gå til frisøren og "shine" meg opp en smule.

[Gjest Tex]

Enig med L@dy, er du ikke 100% har du best av å holde deg hjemme, fremfor å ha kollegaer rundt ørene hele dagen som ikke lar deg være i fred.

[Gjest Donna]

Jeg er enig. Hør med legen og få en sykemelding. Da kan du hente deg inn igjen - gråte i fred og slippe ta hensyn til at du er på jobb.

Jeg synes ikke man skal presse seg hvis man ikke er i form og har det på den måten. Da er det bedre å kunne konsentrere seg om seg selv en liten stund og ikke måtte ha en maske utad som tilsier at alt er fint.

likte det Lady skrev.

[Gjest Carmelita]

Jeg synes mange tar for lett på et samlivsbrudd. Det er mye man skal jobbe gjennom, og ville nok sykemeldt meg selv!

[Gjest Anonymous]

Jeg fikk faktisk beskjed fra Aetat da jeg var arbeidsledig og hadde liknende problemer, at jeg burde sykemelde meg om jeg ikke orket å dra på oppdrag de kunne sende meg til. Jeg følte vel kanskje selv at jeg ikke trengte det men....Det viser ihvertfall hva Aetat tenker, og de er vel egentlig temmelig strenge mht regelverket.

[Gjest Embla s]

Samlivsbrudd er jo kjempedramatisk og vanskelig uansett hvor "snilt" bruddet er. Det er en forståelig grunn for sykemelding, med mindre du føler at det vil hjelpe deg å gå på jobb.

[Gjest Vega]

Problemet er bare at et samlivsbrudd ikke er grunn nok til å få sykemelding... (heller ikke depresjon hvis den bunner i at man har økonomiske problemer...)

Det kommer mye an på legen din, for etter lovverket har du ikke krav på sykemelding. (Var iallfall ikke slik i 1993)

Helt på trynet, selvsagt.

Men om du forteller at du har vært sliten og utmattet lenge, og at samlivsbruddet var dråpen, så kanskje det finnes en åpning - i alle fall kan ikke en vrang lege nekte deg utfra lovverket, dersom du vinkler det til at du har slitt lenge...

Nå er det mulig lovverket er forandret siden 1993.

Men dersom loven er den samme, antar jeg at legene takler dette forskjellig, utfra sin egen personlighet...

[Gjest Tex]

Man har da krav på sykemelding hvis man lider av depressjon, uansett hva man er deprimert av?

[Gjest GreenSky]

JA, du kan sykemelde deg. Faktisk så synes jeg at du absolutt burde sykemelde deg slik du høres ut nå. En kan også være syk i hodet, ikke bare kroppen om du skjønner.

For et år siden opplevde jeg samlivsbrudd, og var sykemeldt i to måneder. Ta deg en tur til legen og forklar saken, du.

[Gjest denanonyme]

Takk for svar.

Jeg prøver meg med en egenmelding i første omgang.

Er det 3 eller 5 dager blitt etter nyttår ?

Tenkte å ta ut 2 eller 3 dager, men så er det hvilken grunn jeg skal gi jobben da.

Liker ikke å lyve, men jeg vil ikke fortelle dem hva som skjer heller...

[Gjest GreenSky]

Takk for svar.

Jeg prøver meg med en egenmelding i første omgang.

Er det 3 eller 5 dager blitt etter nyttår ?

Tenkte å ta ut 2 eller 3 dager, men så er det hvilken grunn jeg skal gi jobben da.

Liker ikke å lyve, men jeg vil ikke fortelle dem hva som skjer heller...

3 dager i min bedrift i alle fall. Og du har absolutt ingen plikt til å opplyse om hvorfor du er syk.

Arb. giveren kan selvfølgelig spørre, men du er ikke pliktig til å svare.

[Gjest denanonyme]

Jeg må jo skrive noe på egenmeldingen....Om hvorfor jeg har vært borte..

[Gjest GreenSky]

Jeg må jo skrive noe på egenmeldingen....Om hvorfor jeg har vært borte..

Ja, enkelte bedrifter spør etter årsak. Men det er ikke noe du er pliktig til å svare på. Hvis du føler at du må svare, kan du jo skrive et eller annet svada.

[Gjest Anonymous]

Vi har 8 dager egenmelding nå. Og du trenger ikke oppgi noen grunn, ring og si du er syk og ikke kommer på jobb på noen dager, det holder i massevis.

Forresten så er min erfaring på området at det faktisk var greit å være på jobb også... men jeg fikk jo ikke gjort noe.

Det ble slutt en helg, og mandag morgen ringte jeg min nærmeste kollega, skulle egentlig bare si jeg blir borte idag, men begynte å gråte og sa det ble slutt i helga -han var forståelsesfull som få og sier bare hold deg hjemme, jeg sier til de andre at du er syk. Dagen etter gikk jeg på jobb, klarte ikke sitte hjemme i "vår" leilighet og tenke. Begynte å gråte i lunsjen og alle visste hva som hadde skjedd. Jeg orket ikke være tapper i en slik situasjon. Så jeg var på jobb den uken, gjorde svært lite men fikk mye støtte fra kollegaer. For meg var det best å være på jobb!