Ønsker katt, men familien min nekter

[AnonymBruker]

Skal prøve å forklare så kort som mulig. Jeg leier leilighet der det er lov med husdyr, og har en hund fra før. Jeg har så ekstremt lyst på katt, og vil gjerne få tak i en fra dyrebeskyttelsen (helst kattunge, pga hunden). Problemet er familien min. Når jeg var 16 år og bodde på hybel, var jeg så dum at jeg fikk tak i en kattunge. Familien min synes selvfølgelig at det var en dårlig ide, så katten flyttet hjem til de istedet (jeg innså i ettertid at det selvfølgelig var det mest riktige for katten). Men det bruker de imot meg idag når jeg vil ha kattunge igjen. Er over 20 år, bor i egen leilighet med trygge utemuligheter. De sier at jeg ikke får ha katt fordi da må de bare ta over den slik som med den forrige.. De mener også at jeg har mer enn nok med hunden, og hvordan i all verden jeg mener det skal gå med hunden som ikke er kattevant og en liten kattunge..

Ja, jeg vet jeg er voksen og bestemmer selv. Men det er likevel ikke lett å trosse familien når de mener så bestemt at jeg tydeligvis ikke er egnet til å ha dyr i det hele tatt (hunden er ikke 100% lydig = dårlig hundeeier).

Vet ikke helt hva slags tips jeg er ute etter.. Trøstende ord? Råd om hva jeg skal gjøre med familien? Hvordan skal jeg gå fram? Og kanskje noen kan fortelle meg hvordan det gikk når dere hadde hund som ikke var hundevant og fikk tak i katt?

Takk for svar. Elsker katter og hunder, og vil ha begge deler. Jeg har plassen, kunnskapen, økonomien og kjærlighet nok til begge. Når jeg leser historier her inne om irriterende ting katter gjør, åh, som jeg har lyst på katt da!

Anonym poster: 1c50e3edcd5163edd44d0703f7ddff72

[AnonymBruker]

Om du ikke ønsker å skaffe deg katt mot dine foreldres vilje kan dere møtes på halvveien i første omgang, Meld deg som krisehjem for en pus som trenger et midlertidig hjem. Klarer du det fint så ser foreldrene dine at det går bedre enn de fryktet, uten at du har behøvd å trosse dem. Jeg har hatt en katt boende hos meg i et halvt år, jeg var nødt til å sende ham tilbake da jeg flyttet, men det halve året var i hvert fall til god hjelp for både katten og dyrebeskyttelsen, og veldig koselig for meg.

Anonym poster: dc79deb648138a1ba363f2a0037e98c5

[AnonymBruker]

Hva med å ta over den gamle katten igjen?

Anonym poster: 81c97cfd4b27c44d47fa781e3e4af125

[Orchideae]

Hva med å ta over den gamle katten igjen?

Anonym poster: 81c97cfd4b27c44d47fa781e3e4af125

Katter som ikke er hundevant vil svært sjelden godta en hund.

Jeg skjønner egentlig foreldrene dine, da det egentlig er dumt i utgangspunktet å skaffe dyr i en leilighet man ikke eier..

Endret 23. september 2012 av Orchideae

[Gjest Lille-pus]

Man vokser mye mentalt på 4 år.

Alikevel vil jeg råde deg til å vente litt. Vent til du er ferdig med utdannelse, har fått jobb og sted å bo.

Det tror jeg blir det beste for dere alle. Det beste for deg, for hunden og for en katt.

I mellomtiden kan du høre med din frivillige organisasjon mht. behovet for krisehjem, men vær oppmerksom på at de som kommer med akuttbehov for krisehjem vil også ha behov for ro, stabilitet og forutsigbarhet.

Dette kan være en pokker så stor utfordring å få til med en vilter hund i huset, - samt at mange av disse kattene ikke nødvendigvis ser på hunder som sine beste venner.

[AnonymBruker]

Takk for svar. Krisehjem blir vel litt vanskelig ettersom jeg har hund? Hvis ikke vil jeg mer enn gjerne stå til tjeneste altså, men ser for meg at det ikke er noe dyrebeskyttelsen går med på (og det forstår jeg).

Og jeg vil ikke ta over den gamle katten. Han har det supert der han bor nå, og hvis han blir flyttet på, kan jeg garantere at han forsvinner for godt. Dessuten er han liiiiivredd hunder.

Men jeg skjønner ikke problemet med å ha dyr i leid leilighet? Jeg skal bo der til jeg er ferdig med utdannelsen, og leiligheten skal ikke bli brukt til utleie når jeg ikke bor der mer. Den skal totalrenoveres, så hvis hunden min skulle finne på å tygge og skrape opp gulv og vegger hadde det ingenting å si..

Og ja, man vokser mye mentalt på 4 år som du sier, Lille-pus

Dere har vel kanskje rett, kanskje jeg burde spare det.. Men blir det ikke enda vanskeligere å venne til hunden en katt, når han er tja, 5 år og voksen? Nå er han fortsatt unghund og kanskje lettere å venne til.. Dette blir jo ikke et problem hvis jeg kan fungere som krisehjem, men som sagt, tror ikke Dyrebeksyttelsen er villige til det.

Anonym poster: 1c50e3edcd5163edd44d0703f7ddff72

[AnonymBruker]

Et vennepar av meg skaffet seg kattunge. Bare uker etterpå så skulle de passe en hund i et par måneder. Hunden var 10 år og ikke vant til katter. Gikk helt fint det. Så det kan altså gå fint, men det vet man jo ikke på forhånd. Hva med å passe en innekatt for noen/dyrebeskyttelsen og se hvordan hunden din reagerer på katt.

Anonym poster: 0806a3200ff09e9ca7662eb28ae6948a

[Gjest Gjest_Dreamdrops]

Jeg ville nok oppdratt hunden ordentlig før du skaffer deg en katt. Du sier jo at den ikke er helt lydig enda; dårlig utgangspunkt med tanke på kattunge i hus.

[Gjest BettyBoop]

Skal prøve å forklare så kort som mulig. Jeg leier leilighet der det er lov med husdyr, og har en hund fra før. Jeg har så ekstremt lyst på katt, og vil gjerne få tak i en fra dyrebeskyttelsen (helst kattunge, pga hunden). Problemet er familien min. Når jeg var 16 år og bodde på hybel, var jeg så dum at jeg fikk tak i en kattunge. Familien min synes selvfølgelig at det var en dårlig ide, så katten flyttet hjem til de istedet (jeg innså i ettertid at det selvfølgelig var det mest riktige for katten). Men det bruker de imot meg idag når jeg vil ha kattunge igjen. Er over 20 år, bor i egen leilighet med trygge utemuligheter. De sier at jeg ikke får ha katt fordi da må de bare ta over den slik som med den forrige.. De mener også at jeg har mer enn nok med hunden, og hvordan i all verden jeg mener det skal gå med hunden som ikke er kattevant og en liten kattunge..

Ja, jeg vet jeg er voksen og bestemmer selv. Men det er likevel ikke lett å trosse familien når de mener så bestemt at jeg tydeligvis ikke er egnet til å ha dyr i det hele tatt (hunden er ikke 100% lydig = dårlig hundeeier).

Vet ikke helt hva slags tips jeg er ute etter.. Trøstende ord? Råd om hva jeg skal gjøre med familien? Hvordan skal jeg gå fram? Og kanskje noen kan fortelle meg hvordan det gikk når dere hadde hund som ikke var hundevant og fikk tak i katt?

Takk for svar. Elsker katter og hunder, og vil ha begge deler. Jeg har plassen, kunnskapen, økonomien og kjærlighet nok til begge. Når jeg leser historier her inne om irriterende ting katter gjør, åh, som jeg har lyst på katt da!

Anonym poster: 1c50e3edcd5163edd44d0703f7ddff72

Men kjære deg. Du har flyttet hjemmefra og er over 20. Om du skaffer deg katt så har ikke familien din noe de skulle ha sagt. De kan nekte å hjelpe til å ta seg av katten din, det er greit og det kan du la de få slippe, men at du skal slkaffe deg katt som du bare skal ha i din leilighet kan de ikke si noe på. Og utrolig latterlig at de bruker mot deg noe som skjedde da du var 16. Du har da vitterlig forandret deg siden du var 16 vil jeg tro. Nå er du jo voksen.

Men jeg skjønner på en måte at de er skeptisk. kan jo hende du har nok med hunden. Den bør uansett være mer lydig før du slipper en katt inn i huset. En uoppdragen hund sammen med en katt kan gå galt

Endret 23. september 2012 av BettyBoop

[AnonymBruker]

Takk for svar. Krisehjem blir vel litt vanskelig ettersom jeg har hund? Hvis ikke vil jeg mer enn gjerne stå til tjeneste altså, men ser for meg at det ikke er noe dyrebeskyttelsen går med på (og det forstår jeg).

Anonym poster: 1c50e3edcd5163edd44d0703f7ddff72

Katten som bodde hos meg i et halvt år var verdens snilleste og roligste, jeg tilbød meg å være krisehjem for katt og de ga meg en katt som de mente kunne passe.

Katten jeg skulle passe på var en rolig og bedagelig herremann som ikke var redd for verken hunder eller andre katter, han ville ikke hatt noe problem med å bo i et hjem med hund, det sto i presentasjonen på dyrebeskyttelsens nettsider at han var vant med hund. Jeg gikk tur med ham, og naboen kunne gå forbi med hunden sin uten at pusen "min" leet på et værhår.

Når jeg tenker etter er kanskje ikke "krisehjem" en passende betegnelse, jeg var nok heller fosterhjem i påvente av at pusen kunne få et permanent hjem. Det var en voksen pus, og det er vanskeligere å finne hjem til disse ettersom de fleste visstnok vil ha kattunge.

Anonym poster: dc79deb648138a1ba363f2a0037e98c5

[Gjest Uanonymbruker]

Det trengs krisehjem/fosterhjem til katter hele tiden, og mange steder er de nesten desperate etter det, da kan du hjelpe mange katter med å få et bedre liv fremfor bare èn. Det er sjeldent noe problem at du har hund også. Får de inn en voksen katt som ikke liker hunder så ringer de deg ikke for hjelp.

[Gjest BettyBoop]

Det trengs krisehjem/fosterhjem til katter hele tiden, og mange steder er de nesten desperate etter det, da kan du hjelpe mange katter med å få et bedre liv fremfor bare èn. Det er sjeldent noe problem at du har hund også. Får de inn en voksen katt som ikke liker hunder så ringer de deg ikke for hjelp.

jeg er nå mer bekymra for hvordan hunden behandler katta jeg..

[Katniss]

Hadde du eid eget sted ville jeg sagt "go for it"

Men mange utleiere godtar knapt nok ett dyr og svært mange setter foten ned for noen med to dyr. Det kan være veldig begrensende i forholdt til hvor du kan bo når du leier.

[Gjest Uanonymbruker]

jeg er nå mer bekymra for hvordan hunden behandler katta jeg..

det blir et problem om hun eier eller "leier" katt, satser på at TS har vett nok til å vite om hunden liker katter før hun tar inn en.

[Gjest BettyBoop]

Hadde du eid eget sted ville jeg sagt "go for it"

Men mange utleiere godtar knapt nok ett dyr og svært mange setter foten ned for noen med to dyr. Det kan være veldig begrensende i forholdt til hvor du kan bo når du leier.

slik jeg forstod det var det ikke et problem for utleieren.

[Katniss]

slik jeg forstod det var det ikke et problem for utleieren.

Jeg tenker på tiden fremover også med et veldig tilspisset boligmarked og flere og flere som må leie. Da stiller leietakere med to dyr svakere.

http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1513986.ece

[Jade]

Er ingen som kan nekte deg å skaffe deg katt. Du er voksen og har eget hjem. Men du har selvsagt ingen mulighet til å gi katten til foreldrene dine om det skulle skjære seg. Og spørs hvor villige de er til å passe i ferier o.l. også?

[Gjest "gjest"]

Be familien din om å tie stille og få i deg katt. Lykke til.

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar Jeg sendte Mail til Dyrebeskyttelsen angående hund og katt fra dem. Og de fortalte om en kattunge som bodde i fosterhjem med hund nå. Hun var fantastisk skjønn! Jeg må tenke litt på det og se an bufferkontoen min(sterilisering, vaksine, uforutsette dyrlegebesøk osv). Men hvis jeg skulle bestemme meg for å adoptere denne skjønnheten.. Hvordan skal jeg si det på en, ja, snillest mulig måte til familien? Hvilke argumenter skal jeg bruke for at de skal skjønne at dette er riktig for meg?

Anonym poster: 1c50e3edcd5163edd44d0703f7ddff72

[Gjest Lille-pus]

Se 15 år forover i tid før du bestemmer deg nå.

Jeg sier ikke dette for å være ekkel, men jeg tenker studier/studiested, bosted (eie/leie), reiselyst/utenlandshospitering/trainee.

Hva gjør du med dyrene i disse situasjonene ?

Det er disse tingene du må ha tenkt igjennom i et 15 års perspektiv før du tar til deg en katt i tillegg til hunden.