skrive bok om livet mitt som psykisk syk?

[AnonymBruker]

Jeg har veldig lyst å prøve å gi ut en bok, for og lykkes med noe i livet. Jeg skriver veldig mye og har fått høre at jeg skriver godt. Hvert fall når det kommer til slike ting. Har både psykologer, lærere, pappa og flere sagt det. Selv om jeg ikke er noe godt i norsk. Fikk 2 på vgs, og 4 på ungdomsskolen. Men det går jo mer på faget, og ikke på hva man skriver.

Men hvor vanskelig er det, og hvor lang må en bok være? er det intressant å lese om andre dagbokliv som psykisk syk?Jeg kan jo slenge med et lite utdrag så kan dere si om dere ville ha lest videre eller ikke?

"Det var endelig blitt sommerferie, og livet smilte til meg. Jeg hadde gledet meg lenge til at det skulle bli sommerferie og alt som hørte med alle sommerferiene som kommer hvert år. Det jeg ikke visste var at en fin julidag, skulle alt forandre seg. Etter denne dagen, ble ingenting det samme igjen. Det var som at jeg mistet meg selv, og at jeg dro på en evig sommerferie."

Så skjedde det.

"Jeg våknet opp og så meg rundt, jeg hørte små stemmer fra både leger og sykepleiere, og så såvidt et lite lys igjennom persiennen til vinduet, er det blitt kvelden allerede? Jeg griper tak i klokken min som ligger på bordet og ser at den er rundt seks på kvelden. Det siste jeg husker fra gårsdagen var tabletter som smuldret opp i vann, fordi jeg veltet glasset og i det må jeg ha sloknet på gulvet for noe mer kan jeg ikke huske. Men hvordan havnet jeg her? Jeg var jo alene hjemme, alle dørene var låst og ingen hadde mulighet til å finne meg og hvert fall ikke å komme inn i huset. Alt var forvirrende og det var ledninger og nåler festet fast i meg. Jeg visste ikke engang hvilken dag det var, eller hvor jeg var. Det kom en lege bort til sengekanten min, og vi ble enige om at jeg skulle snakke med en psykolog dagen etterpå. Det tok ikke lange tiden før jeg sloknet igjen, kroppen min var så sliten at jeg orket ikke engang å tenke på hva som hadde skjedd. Jeg bare lå der med tårene i øynene og var redd."

Ville du ha lest videre?

Har ikke skrevet mer enn 5 sider hittil. Uansett om så vil jeg fullføre den for å ha den selv til senere i livet mitt. Hvordan oppbyggingen skal være aner jeg ikke da.

Noen som har tips å komme med der? det er jo mye fra ungdomsstiden som er glemt, her har jeg startet i 20årene.

Anonym poster: 5cd7e7ee59edadeff677bdf2bcda955e

[eva-80]

Jeg synes du er flink til å skrive og temaet virker interessant for oss andre til å få ett innblikk hvordan virkelig er å slite.

Jeg kan ikke skrive men er fryktelig glad i å lese derfor jeg kan ingenting om hvordan man går frem. Jeg vil tro at en bok burde minst være 100-200 sider . Trenger heller ikke mere hvis det ville bety å ta det ut i langdrag.

Det burde være også lysepunkter ikke bare en eneste mørk skygge ( skjønner at det er kanskje ikke lett )..

Og jeg tror de fleste liker at enden er god, eller sikter mot en løsning.

Masse lykke til, du klarer det

[2shy]

"Etter denne dagen, ble ingenting det samme igjen. Det var som at jeg mistet meg selv, og at jeg dro på en evig sommerferie."

Å dra på en evig sommerferie er en positiv metafor, jeg antar at det ikke er det du vil oppnå her

Jeg ville absolutt skrevet boken. Jeg ville begynt å bare skrive og skrive uten å tenke for mye, og heller gå over senere for å finne ut hva du bør skrive om, hva du bør bruke, hva du ikke bør bruke, rettskriving, osv. Et skrivekurs er sikkert heller aldri feil når man skal skrive bok, her tror jeg man kan lære mye nyttige ting.

Kjør på TS, klart du klarer dette!

[The Kitten]

Jeg synes du skriver bra, men er enig med 2shy. "En evig sommerferie" er en positiv metafor. Jeg synes også du gjentar deg selv litt mye i det første avsnittet. Det er unødvendig å bruke ordet "sommerferie" fire ganger i et så lite avsnitt, men det er bare småpirk fra min side.

Skriv som om ingen skal lese boken. Da tror jeg du tør å utlevere deg selv mest, og på den måten blir boken aller best. Hei, det rimte jo.

Lykke til!

[AnonymBruker]

Jeg tror det er viktig å forstå hva som er realistisk. Vet ikke mye om hvordan en bokprosess fungerer, men hva med å ta kontakt med et forlag om den røde tråden du tenker skal gå gjennom boken, og høre om de tror det er noe som ville slått an? Det er svært mange som "kan" skildre, men for at et forlag skal være interessert, må det virkelig skille seg ut hvis du er fersk forfatter. Min mening er at du skriver på en noe klisjeaktig måte, og språket flyter ikke helt. Men hvis du sitter med en god ide (altså en spennende historie) kan det verdt å prøve. Bare vær obs på at det å gi ut bøker er ekstremt vanskelig.

Videre tenker jeg at historien din må ha noe å bidra med - den må "treffe" mange mennesker. Det er mange som sliter og som kan fortelle interessante og rørende historier, men de fleste ender nok heller som leserinnlegg i kvinneblader.

Anonym poster: fac6060958f8f88438b9e5ad31666b5b

[absinthia]

Meld deg på et skrivekurs eller noe. Jeg ser absolutt potensialet, men du må jobbe med setningene dine og med å skape luft i teksten.

Fortsett å skriv du!

En fin måte å forbedre en tekst på er å først skrive den ferdig, for så å forbedre den i flere omganger - gjøre setningene bedre, kutte litt ned på ord her og der osv.

Endret 23. september 2012 av absinthia

[Nasse1]

Jeg fikk lyst til å lese mer, så om dette er noe du drømmer om å gjøre, synes jeg du absolutt skal fortsette å skrive. Jeg har selv en psykisk lidelse, og jeg tror det er fler av oss hvertfall som har interesse av å lese historien din.

I forhold til hvordan du skriver, mener jeg at det er lurt å få ned det du har i tankene først og når du er ferdig kan du jobbe med setningsoppbyggingen o.l. Det kan være ¨så ødeleggende for kreativiteten hvis man hele tiden skal tenke på det "tekniske".

[AnonymBruker]

Jeg har veldig lyst å prøve å gi ut en bok, for og lykkes med noe i livet. Jeg skriver veldig mye og har fått høre at jeg skriver godt. Hvert fall når det kommer til slike ting. Har både psykologer, lærere, pappa og flere sagt det. Selv om jeg ikke er noe godt i norsk. Fikk 2 på vgs, og 4 på ungdomsskolen. Men det går jo mer på faget, og ikke på hva man skriver.

Men hvor vanskelig er det, og hvor lang må en bok være? er det intressant å lese om andre dagbokliv som psykisk syk?Jeg kan jo slenge med et lite utdrag så kan dere si om dere ville ha lest videre eller ikke?

"Det var endelig blitt sommerferie, og livet smilte til meg. Jeg hadde gledet meg lenge til at det skulle bli sommerferie og alt som hørte med alle sommerferiene som kommer hvert år. Det jeg ikke visste var at en fin julidag, skulle alt forandre seg. Etter denne dagen, ble ingenting det samme igjen. Det var som at jeg mistet meg selv, og at jeg dro på en evig sommerferie."

Så skjedde det.

"Jeg våknet opp og så meg rundt, jeg hørte små stemmer fra både leger og sykepleiere, og så såvidt et lite lys igjennom persiennen til vinduet, er det blitt kvelden allerede? Jeg griper tak i klokken min som ligger på bordet og ser at den er rundt seks på kvelden. Det siste jeg husker fra gårsdagen var tabletter som smuldret opp i vann, fordi jeg veltet glasset og i det må jeg ha sloknet på gulvet for noe mer kan jeg ikke huske. Men hvordan havnet jeg her? Jeg var jo alene hjemme, alle dørene var låst og ingen hadde mulighet til å finne meg og hvert fall ikke å komme inn i huset. Alt var forvirrende og det var ledninger og nåler festet fast i meg. Jeg visste ikke engang hvilken dag det var, eller hvor jeg var. Det kom en lege bort til sengekanten min, og vi ble enige om at jeg skulle snakke med en psykolog dagen etterpå. Det tok ikke lange tiden før jeg sloknet igjen, kroppen min var så sliten at jeg orket ikke engang å tenke på hva som hadde skjedd. Jeg bare lå der med tårene i øynene og var redd."

Ville du ha lest videre?

Har ikke skrevet mer enn 5 sider hittil. Uansett om så vil jeg fullføre den for å ha den selv til senere i livet mitt. Hvordan oppbyggingen skal være aner jeg ikke da.

Noen som har tips å komme med der? det er jo mye fra ungdomsstiden som er glemt, her har jeg startet i 20årene.

Anonym poster: 5cd7e7ee59edadeff677bdf2bcda955e

Beklager, men dette var lite spennende og ikke spesielt godt skrevet.

Anonym poster: ca950a861121101db3520e922ae1e1dc

[Gjest Gjest]

Mitt inntrykk er at det florerer med sykdomsorienterte bøker og blogger allerede... Jeg synes bokhandlene er ganske fulle av sosialpornografi type "Lise 20 år, livet med leukemi/schizofreni/chlamydia, og det skal mye til før jeg gidder å lese. Vet jeg høres kjempekrass ut nå, men var jeg deg, ville jeg prioritere å bruke tiden på å ta en utdannelse, ha det fint i hverdagen osv, ikke skrive en bok om noe som så mange har skrevet om før og som i verste fall kan brukes mot deg senere i livet. Det er mange psykisk syke som ikke klarer å skille mellom å være konstruktivt åpen og destruktivt selvutleverende.

[2shy]

Mitt inntrykk er at det florerer med sykdomsorienterte bøker og blogger allerede... Jeg synes bokhandlene er ganske fulle av sosialpornografi type "Lise 20 år, livet med leukemi/schizofreni/chlamydia, og det skal mye til før jeg gidder å lese. Vet jeg høres kjempekrass ut nå, men var jeg deg, ville jeg prioritere å bruke tiden på å ta en utdannelse, ha det fint i hverdagen osv, ikke skrive en bok om noe som så mange har skrevet om før og som i verste fall kan brukes mot deg senere i livet. Det er mange psykisk syke som ikke klarer å skille mellom å være konstruktivt åpen og destruktivt selvutleverende.

Det kan jo være at TS ikke er i stand til å ta en utdannelse/leve et normalt liv med jobb o.l, at dette med å skrive bok vil være en god terapi-form og trening. Det er mye intetsigende vissvass man kan kjøpe av bøker, noe tiltaler en gruppe, mens noe tiltaler en annen gruppe. Noen tiltaler kanskje ingen. Men hvis TS har lyst til å skrive en bok, så foreslår jeg at h*n gjør det. Ikke tenke på om det skal bli en suksess eller fiasko, bare gjøre det. Det vil i værste fall være en lærerik erfaring, og det er bra i seg selv.

Ta deg et skrivekurs TS, og bare stå på!

[Gjest Raggy]

Mitt inntrykk er at det florerer med sykdomsorienterte bøker og blogger allerede... Jeg synes bokhandlene er ganske fulle av sosialpornografi type "Lise 20 år, livet med leukemi/schizofreni/chlamydia, og det skal mye til før jeg gidder å lese. Vet jeg høres kjempekrass ut nå, men var jeg deg, ville jeg prioritere å bruke tiden på å ta en utdannelse, ha det fint i hverdagen osv, ikke skrive en bok om noe som så mange har skrevet om før og som i verste fall kan brukes mot deg senere i livet. Det er mange psykisk syke som ikke klarer å skille mellom å være konstruktivt åpen og destruktivt selvutleverende.

Dette er jeg helt enig i! Men hadde jeg funnet en bok om "min diagnose så hadde jeg kjøpt den.

[Gjest GetOverIt]

Jeg ville fortsatt å skrive for min egen del, ikke med tanke på å få noe utgitt. Å skrive kan være god terapi i seg selv

[Gjest Gjest]

Tror det kan være lurt å starte med skrive for sin egen del, ikke nødvendigvis med tanke eller plan om å gi ut bok.

Da kan det fort bli både stress, mas og ganske upersonlig og stokkete.

Skriver en "rett fra sjela" for å tømme seg litt, er det ekte og ærlig ;-)

Jeg har selv brukt mye skriving gjennom en vanskelig periode av livet mitt.

Det var både en sterkt fysisk og psykisk påkjenning. Hvor jeg i tillegg til disse plagene ble utsatt for grov trakassering på jobben på grunn av sykdom.

Det jeg opplevde på kropp og i sjela, er noe jeg håper de aller aller fleste IKKE kommer i nærheten av å oppleve. At jeg i det hele tatt klarte komme meg igjennom det med vettet og livet i behold er egentlig et stort under. En stor del av tiden da det sto på som verst husker jeg ikke stort av selv.

Skrivingen tror jeg hjalp meg til å legge ting bak meg, slik at JEG kunne klare å gå videre.

Å utgi noe slikt blir litt for sårbart for meg. Det blir som å grave opp et dypt og vondt sår på nytt igjen. Å gi andre tilgang til å se helt inn i sjela min, blottlegge meg selv.... Nei det er ikke noe jeg på noe måte har lyst til å gjøre. Å oppleve slikt en gang, var egentlig mer en jeg kunne tåle. Å bli påminnet om det i lang tid etter med andres kritiske øyne på ting JEG har skrevet. Det tror jeg hadde blidt for uholdbart og tatt fullstendig knekken på den jobben jeg har hatt med å bygge meg selv opp igjen.

Det kan fort bli en konsekvens av å utgi noe som er så nært og ekte og noe en også bør tenke på og være klar over OM en velger å utgi noe så personlig.

[super-s]

Jeg tenker å gjøre det samme en dag. Jeg vil bare bli frisk først, så avsluttningen på boka blir fin. Til da bruker jeg bloggen min til å skrive på, så jeg kan bruke noen blogginnlegg i boka.

Du skriver bra, og det må bli mer åpenhet rundt temaet psykisk helse, så jeg sier kjør på!