Noen her som ufrivillig ikke har kontakt med sin familie?

[AnonymBruker]

Jeg skulle veldig gjerne sett min bror oftere, men han ønsker ikke det. Jeg vet at det ikke har med meg å gjøre personlig, men andre årsaker som har ført til hans avgjørelse som er vanskelig for ham, men i følge hans overbevisning nødvendig.

Andre her som gjerne skulle hatt kontakt med sine familiemedlemmer, men må lære seg å leve uten dem?

Anonym poster: 35c471c1b5e3166b789baabe8429f311

[solch]

Skulle gjerne hatt kontakt med min eldste bror, min onkel, mine tanterog 3 av mine tantunger. Men ting har bare blitt som de har blitt dessverre.

[Skjønningen]

Skulle gjerne hatt mer kontakt med pappa, brødrene mine, søsteren min, tanker og onkler og besteforeldre på begge sider, søskenbarn på begge sider, og nå i det siste også min mor, min stefar, og mine stesøsken fordi de har flyttet langt unna og sjeden kontakter meg eller er mulig å nå fatt i hvis jeg selv prøver å ta kontakt med dem. Jeg har altså ikke kontakt med NOEN i slekta mi på daglig eller månedlig basis.

All annen familie utenom mamma, en bror, stefar og stesøsken viser noen form for lyst til å opprettholde noen som helst kontakt med meg overhodet, og vi ser hverandre kanskje en gang hvert 2-3 år maks. Sist vi hadde god kontakt var før jeg startet på ungdomskolen og nå er jeg over 20 år gammel. Jeg kunne helt klart ønske at flere av mine familiemedlemmer viste mer interesse av å ha noe med meg å gjøre, men jeg må bare tenke at det er deres tap, eller så vil jeg virkelig slite med å håndtere alt sammen. Jeg føler meg til tider helt sykt lavt nede og får følelsen av at jeg er "dumpa og etterlatt" nærmest. Heldigvis kan samboeren og forloveden min trøste meg.

Endret 21. september 2012 av Grønnogskjønn

[Gjest Tinkerbell]

Jeg har ikke så mye å bidra med i denne tråden, men jeg fikk en vond følelse inni meg når jeg begynte å lese tråden.

Jeg har selv droppet å ha kontakt med mange av mine familiemedlemmer, men de behandlet meg aldri bra. De baksnakket meg, stengte meg ute i familie selskaper osv. Onklene mine skriker som regel til meg, tantene mine er litt misunnelige føler jeg. De er veldig opptatt av at ingen skal like meg. Men mine foreldre, lillebror og besteforeldre er fantastiske. Mamma og pappa ringer meg nesten hver dag, broren min trener jeg ofte med. Besteforeldre har jeg ukentlig kontakt med.

Sender dere alle en klem

[Skjønningen]

Jeg har ikke så mye å bidra med i denne tråden, men jeg fikk en vond følelse inni meg når jeg begynte å lese tråden.

Jeg har selv droppet å ha kontakt med mange av mine familiemedlemmer, men de behandlet meg aldri bra. De baksnakket meg, stengte meg ute i familie selskaper osv. Onklene mine skriker som regel til meg, tantene mine er litt misunnelige føler jeg. De er veldig opptatt av at ingen skal like meg. Men mine foreldre, lillebror og besteforeldre er fantastiske. Mamma og pappa ringer meg nesten hver dag, broren min trener jeg ofte med. Besteforeldre har jeg ukentlig kontakt med.

Sender dere alle en klem

Takk for klemmen, søte deg. Du skal få en tilbake.

Det er vondt å vite at så mange mennesker synes de har et like godt liv uten meg at de bare glemmer meg bort og aldri tar kontakt. Jeg har selv prøvd opp gjennom men nådde etterhvert et punkt der jeg tenkte at hvis de ikke ønsker å kjenne meg så skal jeg heller ikke presse meg på dem.

[AnonymBruker]

Jeg har ingen kontakt med familie bortsett fra mamma og søster. Mine to eldre søsken er gift meg egne barn, og de har ingen interesse av oss lenger.

Hele familien på farssiden har vi mistet kontakt med etter at pappa døde. På morssiden har vi mistet kontakt etter at besteforeldrene mine døde, borsett fra mammas søster og hennes barn. De har vi kontakt med.

Trist at det blir sånn .. savner gamledager når pappa levde og besteforeldrene mine levde. Da var alle sammen og det var koslig.

Anonym poster: 81e3e2c7ab2cd55abcd6bdbf6fc13525

[AnonymBruker]

Takk for klemmen, søte deg. Du skal få en tilbake.

Det er vondt å vite at så mange mennesker synes de har et like godt liv uten meg at de bare glemmer meg bort og aldri tar kontakt. Jeg har selv prøvd opp gjennom men nådde etterhvert et punkt der jeg tenkte at hvis de ikke ønsker å kjenne meg så skal jeg heller ikke presse meg på dem.

Det jeg ikke fatter er hvorfor din MOR ikke vil ha kontakt med deg...

Anonym poster: 81e3e2c7ab2cd55abcd6bdbf6fc13525

[AnonymBruker]

Jeg har ikke så mye å bidra med i denne tråden, men jeg fikk en vond følelse inni meg når jeg begynte å lese tråden.

Jeg har selv droppet å ha kontakt med mange av mine familiemedlemmer, men de behandlet meg aldri bra. De baksnakket meg, stengte meg ute i familie selskaper osv. Onklene mine skriker som regel til meg, tantene mine er litt misunnelige føler jeg. De er veldig opptatt av at ingen skal like meg. Men mine foreldre, lillebror og besteforeldre er fantastiske. Mamma og pappa ringer meg nesten hver dag, broren min trener jeg ofte med. Besteforeldre har jeg ukentlig kontakt med.

Sender dere alle en klem

Hva er problemet til onklene å tantene dine? Sånn opplever jeg fra tanter og kusiner. Føler de er misunnelige ..?

Anonym poster: 81e3e2c7ab2cd55abcd6bdbf6fc13525

[Skjønningen]

Det jeg ikke fatter er hvorfor din MOR ikke vil ha kontakt med deg...

Anonym poster: 81e3e2c7ab2cd55abcd6bdbf6fc13525

Vel, hun flyttet langt vekk fordi hun ikke trivdes der hun bodde, og nå er det alt for langt mellom oss til at vi kan treffes utenom langferiene. Og sett bort fra det har har hun en krevende jobb og mye hun styrer med om dagene som gjør at omtrent hver gang jeg ringer henne så svarer hun meg ikke, og enten ringer hun tilbake 3-4 timer senere eller neste dag. Selv ringer hun meg kanskje en gang i måneden, eller hver andre måned den siste tiden.

Det har bare blitt sånn, rett og slett. Det virker av og til som hun tror at jeg er så voksen at jeg ikke "trenger" henne, men jeg trenger jo henne selv om jeg ikke er avhengig av henne på samme måte som jeg var tideligere. Vi har hatt et supert forhold siden jeg var lita med full åpenhet og vennskap, og vi har aldri hatet hverandre som så mange tenåringer gjør med sine mødre. Jeg føler meg litt lost uten henne, og jeg føler at jeg må bygge min egen familie snart for å på en måte gi meg selv en velfungerende og stor familie som jeg ikke selv har fått.

[Gjest Tinkerbell]

Hva er problemet til onklene å tantene dine? Sånn opplever jeg fra tanter og kusiner. Føler de er misunnelige ..?

Anonym poster: 81e3e2c7ab2cd55abcd6bdbf6fc13525

Helt ærlig så skjønner jeg det ikke selv, for de er mye eldre enn meg. Men min far er den mest suksessfulle innen karriere, ekteskap og generelt det meste i forhold til sine søsken. Så de har egentlig altid behandlet pappa dårlig, og de har altid forventet store gaver, pengelån osv. Barna deres droppet ut av vgs. og jeg er den enste som begynte å studere. Det plaget dem, de mente at jeg prøvde for hardt til å være bedre enn dem, og at jeg ikke nøt det å være ung. Min tante prøvde å overtale meg til å ha sex med en mye eldre mann når jeg var veldig ung. Hun mente at det var viktig for meg å ha sex, jeg var da 15 år. Utseendetmessig er både meg og broren min ganske over dem også, så det plager jo dem veldig. Men en gang jeg går litt opp i vekt så kommenterer de det, om jeg har en kvise osv. Jeg tenker at dette må være pga. misunnelse, jeg har jo ikke gjort dem noe vondt. Dessuten er jeg mye yngre enn dem.

[Gjest Tinkerbell]

Takk for klemmen, søte deg. Du skal få en tilbake.

Det er vondt å vite at så mange mennesker synes de har et like godt liv uten meg at de bare glemmer meg bort og aldri tar kontakt. Jeg har selv prøvd opp gjennom men nådde etterhvert et punkt der jeg tenkte at hvis de ikke ønsker å kjenne meg så skal jeg heller ikke presse meg på dem.

Jeg kan fortsatt ikke forstå din mor, uansett hvor i verden hun bor så er du hennes datter. Det er de som taper på å ikke ha deg i livet dems, ikke omvendt. Håper du får den familien du selv ønsker en dag. Du vet nå hva du ikke skal gjøre, og hva du kan gjøre for å være der for dem på best mulig måte.

[Skjønningen]

Jeg kan fortsatt ikke forstå din mor, uansett hvor i verden hun bor så er du hennes datter. Det er de som taper på å ikke ha deg i livet dems, ikke omvendt. Håper du får den familien du selv ønsker en dag. Du vet nå hva du ikke skal gjøre, og hva du kan gjøre for å være der for dem på best mulig måte.

Ja, det vet jeg og jeg gleder meg til å starte min egen familie. Må bare vente til jeg er ferdig med utdanningen. Jeg tror kanskje at min opplevelse har ført til at jeg er mer verpesjuk enn de fleste andre på min alder, da. Den familien man ikke får må man lage selv. :D Hehe.

[Anehan]

Jeg har veldig liten, så og si ingen kontakt, med min søster. Hun er 15 år eldre enn meg. Hun har 3 barn fra 16 og ned, er så utrolig glad i de 3 guttene som tror at det er tante som ikke vil ha kontakt med dem.

Lite vet de om julegaver og bursdaggaver blir sendt i retur til meg..

[Gjest Gjest]

Jeg skulle veldig gjerne sett min bror oftere, men han ønsker ikke det. Jeg vet at det ikke har med meg å gjøre personlig, men andre årsaker som har ført til hans avgjørelse som er vanskelig for ham, men i følge hans overbevisning nødvendig.

Andre her som gjerne skulle hatt kontakt med sine familiemedlemmer, men må lære seg å leve uten dem?

Anonym poster: 35c471c1b5e3166b789baabe8429f311

ble litt i stuss har over måten innlegget skrives på. hans overbevisning? har dette med religiøse forhold å gjøre? isåfall hvilken relgon ? man skal jo respsktere den andres valg,men om dei bror er hjernvasket og trenger å komme seg utav det bør dere søke hjelp.