noen som anbefaler sykepleieryrket?

[kafia]

Jeg vurderer å begynne på sykepleier utdanning neste høst. Men jeg er samtidig litt usikker, for jeg har ingen erfaringer fra dette yrket. Jeg har ikke gått helse og sosial på vgs eller noe, så jeg vet ikke helt hva jeg går til. Vurderer å spesialisere meg til barnepleier, for jeg er så glad i barn. Noen som har noe positivt, eventuelt noe negativt å si om yrket?

[Skjønningen]

Det negative jeg har å si om yrket er vel at de tjener lite i forhold til at det er en treårig bachelorutdanning. Har kanskje blitt bedre med åra, men når jeg starta mitt utdanningsløp fikk jeg vite at det var det dummeste jeg kunne utdanne meg som fordi man får for lite betalt og blir i tillegg ikke respektert godt nok av de andre som arbeider innenfor helsesektoren fordi de mener at deres jobber er av mye større betydning og er mye mer teoretisk sammensatte (samt at de er bedre betalt).

Endret 21. september 2012 av Grønnogskjønn

[kafia]

Det negative jeg har å si om yrket er vel at de tjener lite i forhold til at det er en treårig bachelorutdanning. Har kanskje blitt bedre med åra, men når jeg starta mitt utdanningsløp fikk jeg vite at det var det dummeste jeg kunne utdanne meg som fordi man får for lite betalt og blir i tillegg ikke respektert godt nok av de andre som arbeider innenfor helsesektoren fordi de mener at deres jobber er av mye større betydning og er mye mer teoretisk sammensatte (samt at de er bedre betalt).

Ja, jeg har også hørt at lønna ikke er så veldig bra i forhold til utdanningen du må gjennom. Arbeidstidene er jo også veldig varierende med natteskift, og jobb på helligdager osv.. Det er det jeg har hørt mye negativt om ang. yrket.

[Helen]

Det negative jeg har å si om yrket er vel at de tjener lite i forhold til at det er en treårig bachelorutdanning.

Startlønna ligger på litt over 350.000,- pluss tillegg, man havner fort opp mot 400.000,- så jeg vil ikke si at det er lite når man ikke har jobberfaring fra før

[Skjønningen]

Startlønna ligger på litt over 350.000,- pluss tillegg, man havner fort opp mot 400.000,- så jeg vil ikke si at det er lite når man ikke har jobberfaring fra før

Da har det nok blitt bedre siden jeg sjekka. Når jeg skulle velge utdannelse så sa min egen mor at det dummeste jeg kunne velge var sykepleier, fordi det er et yrke man ikke får credit for (sett ned på, mye drittarbeid), samt at hun syntes lønnen var pinlig lav. Hvis startlønnen nå er 350.000 så er den det samme som den er for den utdanningen jeg valgte i stedet for, og det er bra for sykepleiere fortjener såpass.

[reiseglad]

Man velger nok ikke sykepleieryrket hvis man vil gjøre en lønnskarriere i form av høy lønn som stiger raskt.... Derimot velger man yrket hvis man liker å jobbe med mennesker, hvis man trives med å hjelpe folk gjennom sykdom og lidelser, se at de blir friske igjen eller følge dem på deres siste levedager. Man må like å kommunisere, å hjelpe, å trøste, å støtte, å se løsninger, å se sår gro og støtte folk som lærer seg å gjenfinne funksjoner etter sykdom eller skade. Man bør trives med eldre mennesker (da dette er en gruppe "storforbrukere" av sykepleiertjenesten). Man bør være interessert i kropp og helse, man må synes det er spennende å holde på med dette i arbeidstida. Man må klare å utvikle evnen til å legge fra seg jobben innenfor arbeidsplassens vegger, for å unngå og bli utbrent.

Man må også tåle stress, travelhet, det å bli kjeftet på eller være kanal for frustrasjon og fortvilelse.

Lønn? Tja, jeg har de siste årene tjent mellom fem og sekshundre tusen, som spes.spl. Man kan like det, eller la være. En av mine venner, utdannet sykepleier for en ti års tid siden, er nå klinikksjef på et av våre sykehus, og tjener nok noe mer enn dette. Hva som hviler av ansvar på hennes skuldre, er jeg likevel usikker på om jeg ville tatt. Klarer meg lenge med det hverdagslige ansvaret det er å være sykepleier på "gulvet".

[AnonymBruker]

Det er selvfølgelig ikke et yrke man velger pga. lønnen i seg selv, men etter lønnsforhandlingene nå i våres så gikk grunnlønnen for en nyutdannet opp fra 329.000 til 350.000 så det er jo ikke så inmari ille. I tillegg jobber man jo gjerne turnus og helligdager og da legges det jo til litt.

Jeg vil si det er smart å utdanne seg som sykepleier jeg da, det er et yrke man stort sett alltid vil få seg jobb som. Det er mange spennende videreutdanninger og man har generelt mange muligheter i forhold til jobb.

Jeg syns utdanningen var spennende med blanding av teori og praksis, den er heller ikke så veldig vanskelig syns jeg.

Det passer meg ypperlig å jobbe turnus, er ikke typen til å jobbe mandag til fredag fra 8-16, så liker friheten i forbindelse med det. Synes selvsagt de helgevaktene mine kommer fryktelig ofte (hver 3. helg), men det blir man vant til. Jeg liker godt å jobbe med mennesker, det er utfordrende selvfølgelig, men også utrolig lærerikt. Ja, man må til tider tåle mye dritt, både fra pasienter, pårørende og ikke minst arrogante leger, men dette lærer man seg å håndtere ;-)

Jeg føler i hvert fall jeg har valgt riktig yrke, de aller fleste jeg vet om har stor respekt for jobben vi sykepleiere gjør og syns det det virker som et spennende yrke. Jeg har aldri fått noe negative kommentarer ang. yrket mitt, bortsett fra folk som er skikkelig uvitende i forhold til hva vi faktisk gjør. Man tørker ikke bare bæsj!

Anonym poster: 301e5dfcd9cfa9a132c1114216fc24df

[AnonymBruker]

Så lenge man er klar over at jobben går ut på å pleie pasienter, og ikke behandle dem, så tror jeg ikke at man kommer til å gå på en smell hvertfall. Jeg vet ikke hvorfor folk klager sånn over lønna, for meg virker det som en grei lønn basert på yrke og studietid. Ellers så synes jeg det virker som et spennende yrke, særlig ved tanke på spesialisering.

Selv trakk jeg tilbake søknaden min i år. Angrer på at jeg ikke brukte sjansen jeg fikk for å flytte til Oslo, men jeg vil ikke begynne halvhjertet på en utdanning. Grunnen til at jeg valgte å gjøre dette er fordi jeg vil behandle pasienter, men jeg må innrømme at jeg vil ha et yrke som er sett mer opp til. Det er kanskje litt tabu å si det, men sånn er det. Jeg ser selv ikke ned på sykepleieryrket og synes det er veldig synd at studiet og yrket har fått et rykte om å være veldig enkelt og lite viktig.

Anonym poster: 1500acc0a518c994233f0b4e73ea55fc

[AnonymBruker]

Eh til deg over, sykepleiere behandler pasienter, de driver ikke "bare med pleie". Legen er som regel medisinsk ansvarlig, men hvis du tror at det kun er legen som driver behandling så trenger du en revidert oppfatning om helsevesenet.

TS, man velger ikke sykepleien for å bli rik, det er viktig å trives med det man skal gjøre i 40 når fremover også. I motsetning til mange av min ikke-sykepleier venner så gleder jeg meg til å gå på jobb, får massevis av faglige utfordringer, har gode kolleger, lett for å bytte jobb hvis ønskelig, et hav med vudereutdanningsmuligheter og en hverdag der 2 dager aldri er like. Lønner mye, men det er ikke alt. Det negative er helg/helligdagsjobbing, ofte underbemanning og at mange faktisk ikke forstår hva sykepleiere driver med (ref AB over her) og derfor kan være litt nedlatende.

Anonym poster: 4e18422a35915ea4c38186788c716518

[AnonymBruker]

Er det ikke vanskelig for sykepleiere å få 100% jobb? Er det ikke mange vikariater og lignende? Det sliter iallefall mine sykepleiervenner med.

Anonym poster: 59f220c34a4ed81db440f096579080a5

[reiseglad]

Så lenge man er klar over at jobben går ut på å pleie pasienter, og ikke behandle dem, så tror jeg ikke at man kommer til å gå på en smell hvertfall. Jeg vet ikke hvorfor folk klager sånn over lønna, for meg virker det som en grei lønn basert på yrke og studietid. Ellers så synes jeg det virker som et spennende yrke, særlig ved tanke på spesialisering.

Selv trakk jeg tilbake søknaden min i år. Angrer på at jeg ikke brukte sjansen jeg fikk for å flytte til Oslo, men jeg vil ikke begynne halvhjertet på en utdanning. Grunnen til at jeg valgte å gjøre dette er fordi jeg vil behandle pasienter, men jeg må innrømme at jeg vil ha et yrke som er sett mer opp til. Det er kanskje litt tabu å si det, men sånn er det. Jeg ser selv ikke ned på sykepleieryrket og synes det er veldig synd at studiet og yrket har fått et rykte om å være veldig enkelt og lite viktig.

Anonym poster: 1500acc0a518c994233f0b4e73ea55fc

Provoserende holdning du har til sykepleiere, synes jeg. Hvis du skal stå alene å behandle pasientene dine, så stakkars deg! Finnes ikke mange stedene man jobber mere i team enn i helsevesnet, og hvor hver enkelt av oss er en like viktig brikke i behandlingen. Skal du sørge for at din pasients sår gror, skal du selv ta deg av sårskifte da??? Skal du vite om det nye medikamentet virker, skal du selv administrere det??? Skal du få en slagpasient på beina igjen, skal du selv stå for mobiliseringen??? Skal du selv sitte ved den terminales seng og gi morf-scop når det trenges??? Håper faktisk du endrer holdningen din før du velger yrke....

[amalie_n]

Jeg elsker å være sykepleier. Det jeg liker aller best med yrket er alle mulighetene det gir. Jeg har arbeidet på sengeposter på sykehus, litt på sykehjem og har trivdes med det. Men jeg har også tatt oppdrag ved siden av som praksislærer ved en sykepleieskole, og nå jobber jeg som forskningssykepleier, samtdig som jeg holder på med mastergrad. Lønnen er ikke til å rope halleluja av, men den er brukbar. Jeg får reist på ferie noen ganger i året, jeg får også spart litt penger og jeg har også tid til sosialt liv, noe som er viktig for meg. Jeg vil anbefale yrket på det varmeste.