Helsestasjonen antyder vold...jeg er redd....

[Gjest ................]

Toåringen min har hatt noen blåmerker. De har kommet etter lek og uhell.

Nå utsettes jeg for mistanker på helsestasjonen og i går fikk jeg vite at jeg var meldt til barnevernet.

De sa rett ut at jeg var meldt fordi jeg virket så skeptisk til dem og hadde piggene ute hele tiden, pluss at toåringen hadde uforklarlige blåmerker som de kalte det.

Jeg er alenemamma og har liten kontakt med foreldrene mine.

Jeg tør ikke å ta dette opp med exen min, vi har forøvrig liten kontakt vi også.

Jeg føler meg veldig alene. Har noen et godt råd eller to?

[kaprifolen]

Hvorfor tror du de oppfatter deg som skeptisk, og har piggene ute?

[Gjest ................]

Hvorfor tror du de oppfatter deg som skeptisk, og har piggene ute?

Det vet jeg ikke .Jeg er ganske stille av meg. Kanskje det er derfor.

[AnonymBruker]

Er du sikker på at det bare er blåflekker de reagerer på? Høres merkelig ut.....

Jenta vår er litt kløne, og har lett for å få blåflekker, har aldri fått reaksjon på helsestasjonen av den grunn.

Anonym poster: df6e072cb3303f7bd4d63bdf9213e8f2

[Gjest ................]

Er du sikker på at det bare er blåflekker de reagerer på? Høres merkelig ut.....

Jenta vår er litt kløne, og har lett for å få blåflekker, har aldri fått reaksjon på helsestasjonen av den grunn.

Anonym poster: df6e072cb3303f7bd4d63bdf9213e8f2

Det var kun pga det ja, og fordi jeg ifølge dem virket så skeptisk og med piggene ute som de sa.

[Anciol]

HMm kjenner til det, ble anklaget av sykehuset for å ikke tolke barnets signaler men altså jeg var langt inni dødsskyggen under fødselen hadde blodforgiftning , uvi, og svangerskapsforgiftning og gikk på en hard pencilinkur, og var ganske urven etter fødselen!

Endret 21. september 2012 av Anciol

[AnonymBruker]

Hvis du ikke har noe å skjule, får du stole på at det går bra. Vi må være glad for at helsepersonell tar ansvar, det er alt for mange barn som lider. Skjønner at det er tungt for deg, men det er bedre at man undersøker en gang for mye. Barnevernet er ikke farlig, samarbeid, forklar deg så ærlig som mulig, så skal du se det ordner seg. Man er alltid ekstra bekymret for enslige foreldre med lite nettverk, dette kan også være en god mulighet for deg hvis du trenger hjelp med noe, avlastning etc. Lykke til.

Anonym poster: 394806c866dec0036508a03ae9caa7aa

[Gjest ll]

Hvis barnevernet kontakter deg, bør du "samarbeide" med dem, dvs. la dem gjennomføre undersøkelsene sine, svare på spørsmål, være blid og imøtekommende. De vil observere samspillet mellom deg og barnet ditt, da bør du oppføre deg naturlig og ikke bli for satt ut av at de er der. Det går helt fint. Det kan være ubehagelig, men de oppdager fort at det ikke er grunn til bekymring, og da avslutter de undersøkelsen. Kanskje de tilbyr helgeavlastning siden du har lite nettverk. Det kan du si nei takk til hvis du ikke trenger det. Klem fra meg!

[Gjest ................]

Hvis du ikke har noe å skjule, får du stole på at det går bra. Vi må være glad for at helsepersonell tar ansvar, det er alt for mange barn som lider. Skjønner at det er tungt for deg, men det er bedre at man undersøker en gang for mye. Barnevernet er ikke farlig, samarbeid, forklar deg så ærlig som mulig, så skal du se det ordner seg. Man er alltid ekstra bekymret for enslige foreldre med lite nettverk, dette kan også være en god mulighet for deg hvis du trenger hjelp med noe, avlastning etc. Lykke til.

Anonym poster: 394806c866dec0036508a03ae9caa7aa

Skal jeg være glad?????

[Cherrytomat]

Skal jeg være glad?????

Ja, om du har ren samvittighet skal du det! De prøver å gjøre det beste for barnet ditt, for i noen tilfeller TRENGER faktisk barnet hjelp!

Er det andre enn deg som passer barnet av og til uten at du er der? Det er ting en gjerne kan tenke litt på...for å vere helt sikker på at ingen andre heller tar for hardt i barnet. Det er sikkert et spørsmål du vil få etter hvert

Helsestasjonen, barnehager, leger og diverse andre har meldeplikt om de ser noe de stusser på.

Er du helt sikker på at det bare er uhell og lek, så begynn å skriv ned når du ser barnet slår seg/bumper borti noe og noter hvor på kroppen det var. Så ser om det kommer et blåmerke på samme sted noen dager etter

Ikke ver redd for helsepersonell, når noen er veldig forsiktige må jo de bare vere mer frempå, og det kan bli litt feil kjemi. Kanskje du kan be om en helsesøster du tørr å prate litt mer med

Er du veldig sjenert og forsiktig så SI DET! Det er kjempeviktig at de vet det! Selv om du tror man lett kan se det på deg, kan det komme ut som arroganse eller annet for vi har så forskjellig kroppsspråk

Lykke til, det går nok fint skal du se

Jeg selv får veldig lett blåmerker

[AnonymBruker]

Skal jeg være glad?????

For at vi bor i et land der barn har et snev av rettsikkerhet, ja. Ikke for at du blir mistenkt for å slå barnet ditt.

Anonym poster: 394806c866dec0036508a03ae9caa7aa

[Gjest ................]

Ja, om du har ren samvittighet skal du det! De prøver å gjøre det beste for barnet ditt, for i noen tilfeller TRENGER faktisk barnet hjelp!

Er det andre enn deg som passer barnet av og til uten at du er der? Det er ting en gjerne kan tenke litt på...for å vere helt sikker på at ingen andre heller tar for hardt i barnet. Det er sikkert et spørsmål du vil få etter hvert

Helsestasjonen, barnehager, leger og diverse andre har meldeplikt om de ser noe de stusser på.

Er du helt sikker på at det bare er uhell og lek, så begynn å skriv ned når du ser barnet slår seg/bumper borti noe og noter hvor på kroppen det var. Så ser om det kommer et blåmerke på samme sted noen dager etter

Ikke ver redd for helsepersonell, når noen er veldig forsiktige må jo de bare vere mer frempå, og det kan bli litt feil kjemi. Kanskje du kan be om en helsesøster du tørr å prate litt mer med

Er du veldig sjenert og forsiktig så SI DET! Det er kjempeviktig at de vet det! Selv om du tror man lett kan se det på deg, kan det komme ut som arroganse eller annet for vi har så forskjellig kroppsspråk

Lykke til, det går nok fint skal du se

Jeg selv får veldig lett blåmerker

Det er ingen som har passet barnet mitt, så det er kun jeg som er utsatt for mistanke.

Jeg sitter å tenker på dette hele tiden...

[Gjest Marmot]

Hvor er det helsestasjonen mener disse uforklarlige blåmerkene er?

Er du helt sikker på at det bare er uhell og lek, så begynn å skriv ned når du ser barnet slår seg/bumper borti noe og noter hvor på kroppen det var. Så ser om det kommer et blåmerke på samme sted noen dager etter

Da må man jo fotfølge barnet og ikke gjøre annet enn å notere ned. Toåringer har blåmerker, sånn er det bare.

[Gjest ................]

To stk på knærne og ett på albuen.

Ikke på en gang selvfølgelig.men med tre,fire måneders mellomrom.

Har nesten på følelsen at de har sett seg ut meg. Det er et lite tettsted og de fleste foreldrene som går til helsestasjonen bor sammen.Jeg er ikke fra dette stedet heller,men flyttet hit for et og et halvt år siden .Kommer fra en annen kant i landet.

Svaret er til Marmot.

[AnonymBruker]

For det første: dersom dette dreier seg om en misforståelse fra helsestasjonens side, så må du holde tanken om at det vil bli ryddet av veien veldig raskt. Barnevernet må undersøke slike henvendelser (og jeg er enig med de som sier at det skal vi være glade for), men de er i utgangspunktet ikke ute etter å "ta" noen, og er alt som det skal har du ingenting å frykte!

Ellers synes jeg disse tipsene var gode:

Ikke ver redd for helsepersonell, når noen er veldig forsiktige må jo de bare vere mer frempå, og det kan bli litt feil kjemi. Kanskje du kan be om en helsesøster du tørr å prate litt mer med

Er du veldig sjenert og forsiktig så SI DET! Det er kjempeviktig at de vet det! Selv om du tror man lett kan se det på deg, kan det komme ut som arroganse eller annet for vi har så forskjellig kroppsspråk

- for jeg tror det ligger en del der, i måten du og helsestasjonen/helsesøster kommuniserer på. Jeg har selv hatt aleneomsorgen for et barn som var full av blåmerker bestandig (han ble faktisk utredet med tanke på dårlig syn, feilstilling i beina osv etterhvert, siden han snublet og falt konstant), men har aldri opplevd å bli mistenkt for noe som helst. Bare blåmerker høres ut som en tynn grunn i seg selv, men dersom de synes det er vanskelig å kommunisere med deg og får følelsen av at du skjuler noe, så kan ting settes i en sammenheng og tolkes i verste mening. Jeg anbefaler deg virkelig å være ærlig på at du synes dette er vanskelig og at du er veldig sjenert- det kan hjelpe deg!

Anonym poster: ab112bb478807ad9282fc947ab6ca6e4

[AnonymBruker]

Toåringen min har hatt noen blåmerker. De har kommet etter lek og uhell.

Nå utsettes jeg for mistanker på helsestasjonen og i går fikk jeg vite at jeg var meldt til barnevernet.

De sa rett ut at jeg var meldt fordi jeg virket så skeptisk til dem og hadde piggene ute hele tiden, pluss at toåringen hadde uforklarlige blåmerker som de kalte det.

Jeg er alenemamma og har liten kontakt med foreldrene mine.

Jeg tør ikke å ta dette opp med exen min, vi har forøvrig liten kontakt vi også.

Jeg føler meg veldig alene. Har noen et godt råd eller to?

Blåmerker på knær/albuer blir ikke regnet for å være " uforklarlige blåmerker ".

Manglende samarbeidsvilje kan være en god grunn til bekymring.<br /><br /> Anonym poster: d44c47a6cb70d405567a328516a3150c

[AnonymBruker]

Kjære deg dette går nok bra! Jeg ble meldt til BV av barnehagen fordi dattera mi hadde sagt at jeg hadde slått ho, de åpnet en undersøkelsesak, var på hjemmebesøk, prata med oss og henla saken etter en to måneders tid.. Det er tøft som F for mammahjertet, men om du er ærlig og åpen med de går det nok bra. Blåmerker får barn, og de har som jobb å undersøke, det får de bare gjøre, bare vær sterk <3<br /><br /> Anonym poster: 2ba2e3b2f6648de940459aa54d220d65

[Sulosi]

Tråden er ryddet for krenkelser.

Mvh Sulosi, mod.