Hund som ser spøkelser

[AnonymBruker]

Noen som har vært borte i dette? Ingen av de forrige hundene mine har vært sånn, men hun jeg har nå er helt ekstrem. Hun bjeffer ofte på ting, og får "hyenestripe" på ryggen. Jeg har aldri sett noe lignende, enda jeg har hatt samne rase før. Det kan være på alt fra en plastpose i vinden til noe på tv. Har jo hørt om andre som har hatt det sånn, men trodde det bare ville vare en kort periode.

noen som vet når sånne spøkelsesperioder går over eller hvor lenge de pleier å vare? <br /><br /> Anonym poster: f800c2eb950a25765e908f37070f3667

[Gjest Bud]

Du sier hun(den) reagerer på plastposer, er det noen hun(den) reagerer mer på enn andre?

Kiwi; bikkja har fått med seg hijabdebatten

Polet; en nær slektning som er dranker

Bunnpris; bikkja liker ikke slike billigbutikker

Kanskje bikkja bare er sulten?

Fra spøk(else) til alvor, hunder ser mer enn vi tror!

[Sulosi]

Jeg hadde en hund før som rett som det var bjeffet mot det ene hjørnet i stua...jeg fant aldri ut hva det var.

På valpekurset sa de at slike spøkelsesperioder kunne vare alt fra noen uker til flere måneder men det skulle visst hjelpe å gå bort å klappe på tingene hunden reagerte på, snakke med lys stemme osv. Altså vise hunden at det ikke er farlig. Så nå kan du klappe på tv'n og se om det hjelper

[zanna]

Noen som har vært borte i dette? Ingen av de forrige hundene mine har vært sånn, men hun jeg har nå er helt ekstrem. Hun bjeffer ofte på ting, og får "hyenestripe" på ryggen. Jeg har aldri sett noe lignende, enda jeg har hatt samne rase før. Det kan være på alt fra en plastpose i vinden til noe på tv. Har jo hørt om andre som har hatt det sånn, men trodde det bare ville vare en kort periode.

noen som vet når sånne spøkelsesperioder går over eller hvor lenge de pleier å vare? <br /><br /> Anonym poster: f800c2eb950a25765e908f37070f3667

Min hund var sånn, men husker ikke hvor lenge da det er mange år siden. Jeg pleide å gå bort til denne tingen og rope henne til meg, hvis hun ikke turte komme satte jeg meg ned på huk og da løste det seg. Da fikk hun mulighet til å undersøke denne tingen så hun selv kunne oppleve at det ikke var noe å være redd for.

[Gjest Fairydust]

Uff stakkars hunden!! Høres ut som at hun er svært skeptisk til lyder og bevegelse. Det beste er at du faktisk utsetter henne for disse tingene. Ikke på en helt grusom måte. Ikke la henne være inne alene på et rom sammen med en støvsuger liksom, men ta det gradvis og mildt, slik at hun blir vant til at ting beveger på seg, og at ting lager lyder. Det er ikke uvanlig at hunder reagerer på ting som er ukjent. Tispa mi kan også vise tegn på nervøsitet og forvirring overfor nye ting hun ikke er helt sikker på hva er, men det går fort over når hun lar seg selv føle seg fram og finne ut hva det er.

Det er viktig at du ikke har sympati med hunden når den er sånn. Det er naturlig at du syns synd i henne og vil at hun skal være trygg, men å plukke henne opp eller kose med henne når hun gjør dette, vil bare forverre oppførselen. Oppfør deg helt normalt!! Lat som ingenting. Det er det beste. Og etter hvert vil det sannsynligvis gå over av seg selv.

Hvor gammel er hun forresten?

[Lagrima]

Min er tre år, og hun kan fortsatt reagere sånn på ting hun synes ser underlig eller skummelt ut. I dag var det en sånn mur-bom som sperrer veien for bilen, hvor det var skrudd på en stor ring på toppen. Denne ringen var kjempeskummel.. En annen gang var det en søppelsekk med kvister inni, som noen hadde latt ligge igjen ved veien etter en dugnad, det blåste så den rørte litt på seg. Jeg må gå bort og klappe på tingen, da kommer hun bort og snuser, og så er det greit. Litt problematisk var det imidlertid den gangen vi vandret nede på Karl Johan, og hun ble superredd for en mann utkledd som en grønn bamse.... Jeg kunne ikke akkurat gå bort og klappe på han, og han syntes det var så festlig at hun freste mot han, så han vandret etter oss et godt stykke. jeg holdt på å bjeffe til han, jeg også

Men til ditt problem; kanskje du kan hjelpe henne å "overse" potensielle problemer, du kjenner sikkert igjen de tingene hun kan tenkes å reagere på. Tren på fokus når dere passerer, kanskje hun har lært å gå fot og se på deg? I såfall kan du jo unngå endel situasjoner ved å trene dere forbi, det kan jo hende at hun får med seg det at hun faktisk går forbi de skumle tingene, og at det faktisk er ganske gøy fordi hun da får være flink og få belønning etterpå!

[absinthia]

Jeg har en hund på 3 år, der halve blandinga er av en flokkvokterrase, han bjeffer og brummer på alt mulig som han mener er utenom det vanlige, selv om han ikke gir stort lyd fra seg ellers. Nå på høsten reagerer han på refleksjoner i vinduet og ellers hører han mye rart som ikke jeg hører før jeg eventuelt går ut.

Han bjeffer om han hører biler som kjører på en avvikende måte eller har en bilyd når de kjører.

- han har bjeffet på naboens rosa akebrett som de hadde satt fra seg på trappa si og som Ikke brukte å stå der til vanlig.

- noen som hadde satt fra seg en sykkel utenfor huset

- folk som lager lyd utenfor og som ikke vi hører

- trær som vaier i vinden

- flaggstanga

- elgen som tydeligvis gikk stille forbi på natta på en side av huset der hverken vi eller hunden kunne se ut av vinduet om vi ikke var på do ( så spor av den neste morgen).

.....og en hel drøss med andre både forklarlige og uforklarlige ting. Iblant tror jeg at han lukter ting. Han har luktet rein mer enn 200 meter unna, før vi hadde sjans til å se dem og varslet selvfølgelig da også. Der vi bodde før, bjeffet han stadig mot skogen fra vinduene uten at vi så noe.

Han er mye verre når mannen er borte og jeg er glad jeg ikke er redd for å være alene hjemme, for jeg hadde ærlig talt blitt ganske engstelig for alt det skumle som tydeligvis befinner seg der ute og som jeg visstnok må passe meg for. Noen ganger tror jeg at han bjeffer bare sånn i tilfelle det skulle være noen monster der ute, uten at han har noen tegn.

Om reven hyler når vi er ute i mørket, må vi f.eks skynde oss inn, jeg er ikke sikker på om det er hunden som er pysete, eller om han synes det er best å få meg innomhus i slike tilfeller.

Æsj.. ble et rotete innlegg, men jeg er trøtt som en dupp og klarer ikke å tenke normalt..

[absinthia]

...jeg glemte å si at han var verre før og at det hjelper fint om han får snuse på de farlige tingene, noen ganger tar han seg derimot tilrette selv - en jul der vi pakket opp en nissedukke gikk han helt bananas og selv om han sluttet å bjeffe på den, der den sto øverst i et lite vindu, så passet han på å rive skjegget av nissen da vi alle gikk ut av rommet. Heldigvis har han enda ikke tatt den skumle, skumle gyngehesten som plutselig sto i stua en dag.