Hvordan skal jeg takle denne tilbakemeldingen fra kjæresten?

[Gjest Anonymous]

Jeg og kjæresten min har vært sammen i vel 9 mnd. Har hatt det kjempefint sammen med han, og jeg er veldig glad i ham.

Den siste tiden har jeg følt at han ikke har vært helt den samme. Dette har gjort meg veldig usikker, og i helga bestemte jeg meg for at jeg måtte ta det opp med ham.

Han jobber vanlig 40 timers uke, i tillegg jobber han i perioder "mye" ekstra (Har en annen jobb for å tjene litt ekstra). Bl.a. har han de siste to ukene jobbet henholdsvis 36 timer ene uken, og 40 timer siste uken, i tillegg til den faste jobben.

Da jeg spurte han i helgen om det var noe som var galt, følte han hadde vært litt bortreist siste tiden fikk jeg følgende svar:

"Nei kjære, ingenting er galt med mine følelser for deg. Føler bare at jeg har for liten tid til å få gjort det jeg skulle ha gjort. Føler du blir skuffet og sur hvis jeg skal jobbe ekstra. Derfor prøver jeg å prioritere å være sammen med deg når jeg ikke jobber. Dette medfører jo at jeg ikke får gjort noe annet. Føler jeg bruker for liten tid sammen med venner. Bestekompisen orka snart ikke komme på besøk til ham for han var jo aldri hjemme." Sier også at han selvfølgelig forstår at situasjonen er annerledes nå enn den var de 3 åra før vi begynte sammen, og han stort sett var singel..

Innrømmer ærlig at jeg blir ikke sur, men skuffet når det går flere dager da vi ikke kan sees/ snakkes for han skal jobbe ekstra. Spør ham så om han mener vi er for mye sammen, at vi skal roe ned litt og være mindre sammen. Men han sier det var ikke det han mente.

Men hva pokker er det han mener da.. Hvis han skal fortsette å jobbe så mye, og samtidig få bedre tid til andre ting enn meg, så må jo vi være mindre sammen. Vi er voksne folk i slutten av 30-åra.. Har vært sammen i snart 10 mnd og treffes 2 - 3 ganger i uka.. Skal vi treffes mindre, så blir det jo ingenting igjen.. Normalt utvikler vel forhold seg slik at man blir mere sammen og ikke mindre etter som månedene går..

Sitter her og lurer på hva jeg skal gjøre. Glad for at han sier at følelsene for meg er som før. Men skal jeg trekke meg litt tilbake nå.. La han bruke mere tid til venner og det han måtte ønske. Tror jeg skal slutte å spørre ham om når han har tid til at vi kan treffes. Sende mindre sms. Ringe ham skjeldnere, og slutte og spørre ham om når han har tid til å treffe meg. La det være opp til ham liksom. Har han tid og lyst, så får han ta initiativ..

Men samtidig føler jeg jo da at forholdet vårt blir slik at vi kan treffes, og være sammen når han har lyst og tid, uten å ta hensyn til meg og mine behov. Skal jeg sitte der som en fjott å vente på audiens..

Bor ikke på min hjemplass, derfor har jeg ikke så mange omgangsvenner som han har her vi bor, da dette er hans hjemsted..

Har ingenting imot at han treffer kompiser uten at jeg er tilstede. Men når han skal jobbe så mye så har han jo ikke mange timene ledig i uka. Så da blir det liksom meg eller de andre. Men er jo ikke interessert i at han skal være sammen med meg fordi han føler at det blir forventet, og så sitter han og egentlig heller kunne tenkt seg å være sammen med kompiser i stedet. Det blir jo helt feil. Trodde ærlig talt han var sammen med meg fordi det var det han hadde lyst til.

Har dere noen forslag til hvordan jeg skal forholde meg til dette?? :-?

[*Lene*]

Jeg ville fortalt han hva jeg ønsket i forholdet! Og hvis han ikke kunne gi meg det, hadde jeg sagt "hej då"! Man må jo møtes litt på midten! Jeg syns helt klart din kjæreste prioriterer feil, og jeg skjønner godt at du ikke har det så bra! Høres ut som om alt skjer på hans premisser, og at du sitter klar når han har tid! Ikke godta ett ensides forhold! Som jeg innledet med, SNAKK med han! Vær ærlig, og krev at han er det! Jeg ville aldri funnet meg i å være nr. 3 i et forhold!

Lykke til :-)

[Gjest Anonymous]

Problemet er vel at jeg egentlig føler at forholdet vårt blir enveiskjørt når det skal være slik.

Han vet så utmerket godt hvor han har meg. Som sagt ikke all verdens med omgangvenner her i byen, og har barn, så det begrenser seg selv hvor mye jeg kan farte rundt.. Jobber vanlig 8 til halv fire.. og etter det har jeg jo stort sett tid til ham, når han har tid til meg..

På den tiden vi har vært sammen, kan jeg ikke komme på en eneste gang han har spurt om vi skulle treffes at jeg har sagt "sorry, kan desverre ikke i dag".. Jeg har alltid tid til ham..

Kanskje jeg skal prøve å bli litt mere opptatt selv.. Kanskje jeg ikke er i form neste gang han ringer o.l. Gi ham muligheten til å savne meg litt.. Ikke være tilgjengelig hver gang han føler at han må "ofre litt tid" på meg. Slutte å fortelle ham hvor mye han betyr for meg.. La han bli litt usikker på hvor han har meg.. Bryr han seg ikke om det, så er det vel ikke liv laga uansett..

[Saga]

Det er greit nok, men prøv å snakke med ham først? Det er veldig viktig å snakke i et forhold, og selv om man tror man snakker nok så er det ofte at det er altfor lite. Få ham til å forstå. Da kan det du vil gjøre være siste utvei.

[Gjest Anonymous]

Kan han ikke prøve å jobbe mindre da? elller Må han jobbe så mye? hva er grunnen til at han jobber så mye? du må si til ham at han må prioritere, enten jobbe ræva av seg og ikke få noen ting, eller jobbe litt mindre, og få tid til både deg og venner!

Det kan høres ut som han sier at han ikke har tid til et forhold, spør ham om det, og det høres ut som om han legger skylden på deg, for at han har så dårlig samvittighet......

Han kan selvfølgelig være like glad i deg, og prøver å si til deg at"godtar du at du vil se lite til meg i fremtiden?" og prøver å finne ut på en skånsom måte i følge ham selv hva du mener om det....

Du må si til ham også at han må velge, enten jobbe ræva av seg og innstille seg på at han ikke har tid til annet, elller kutte litt ned på jobbinga....

Hvis han har dårlig timesbetalt og jobber mye av den grunn kan han jo prøve å finne seg en bedre betalt jobb, eller hvis han jobber mye pga. at han har mye gjeld, kan han jo ta kontakt med banken og prøve å finne på en løsning til nedbetaling eller noe sånt! jeg ville hvis jeg hadde vært ham, gjort alt for at familie og vennelivet skulle fungert noenlunde, er han ikke villig til det, nei da får han godta livet som han har nå!

[Gjest Anonymous]

Har jo en del gjeld etter at han ble alene for noen år siden, og overtok huset.

Han hadde veldig dårlig råd da, og jobba ræva av seg for å ha råd til å spise godt, samt å gjøre ting sammen med barna når de var hos ham.

Etterhvert har vel rentene sunket, lønnen steget, og etter mitt syn har han ikke behov for dette.

Men som han sier, så nyter han å ha god råd. Ha råd til å gjøre det som måtte falle ham inn, kunne kjøpe det han har lyst på, gå på byen når han har lyst, uten å måtte snu på krona hele tiden.

Sier også at hvis jeg flytter til ham, så trenger han kanskje ikke å jobbe så mye, når vi blir to om utgiftene. Men for meg er det for tidlig å flytte sammen nå mht barna våre. For det første blir det for tidlig. Og for det andre er det helt på andre siden av byen enn der jeg bor nå. Det vil bety skolebytte for mine barn.

Men først synes jeg at jeg må få en annen prioritet hos ham enn jeg har fått til nå.. Flytter ikke med unger til en som kanskje aldri skal være hjemme.. Da kan jeg like godt bo der jeg bor, og han kan stikke innom når han ser seg tid til det..

[L@dy]

Det at du har følt han ikke har vært helt den samme i det siste, kan ha sammenheng med at han har jobbet mye og er sliten.

Det virker som om han sliter litt med det å jobbe svært mye, ønske om å tilbringe tid med deg. Samtidig som han har kompiser som "etterlyser" hans oppmerksomhet. Synest forøvrig det virker litt "fjortis" at bestekompisen ikke orker å komme på besøk mer siden han aldri var hjemme. Og dette er voksne mannfolk i 30 års alderen?

Jeg kan godt forstå den følelsen du har om at du føler du alltid er tilgjengelig for han, mens han har mye han skal rekke over. Men jeg kan også forstå at han ønsker å jobbe og tjene ekstra penger siden han tidligere har vært i en "uheldig" situasjon mht gjeld. Neste gang han ringer og foreslår at dere skal treffes, så synest jeg du skal være blid og hyggelig. Og si at i kveld tenkte du å være hjemme og kose deg med ei bok, og så foreslår du at han finner på noe med sine kamerater. Og så kan du jo kanskje foreslå at dere sammen kan lage middag en dag og invitere noen av hans venner på besøk?

Istedet for at han må "velge" mellom deg og kamerater, så kan du avogtil ta valget for han. Om han da sier han heller ønsker å tilbringe tid med deg, ja da er jo det et valg han har tatt.

[Saga]

Veldig bra innlegg fra L@dy :-)

[Gjest Anonymous]

Han har ikke en annen da???????

Jeg syns dette lyder klassisk......

[Gjest Anonymous]

Selvfølgelig kan det være at han har truffet en annen.

Utrohet er noe vi har snakket en del om. Jeg var i mitt tidligere forhold utro. Han har også vært utro mot sin første x som han har barna sammen med.

Vi har snakket mye om dette og kommet til at siden vi begge vet at dette har skjedd før, er kanskje tankene på at det kan skje igjen oftere i fokus enn om vi ikke hadde visst om hverandres utroskap.

Vi har hele tiden vært enige om at utroskap og hemmeligheter er noe råttent som ikke skal skje hos oss. Vi skal bygge opp et forhold med full tillit bygd på 100 prosent trofasthet og ærlighet. Føler meg derfor ganske trygg på at det ikke er noen andre inne i bildet.

Han sier jo hans følelser for meg ikke er endret. Vi har ingenting sammen, utenom kjærligheten, så hadde han hatt noe annet på gang var det da en enkel sak å avvikle vårt forhold. Det hadde vært gjort på 2 minutter og han hadde ikke trengt å se meg igjen.

Han vil jo også at jeg og ungene skal flytte til ham, noe jeg synes er litt for tidlig med hensyn til barna. Dette tok han opp senest i helga. Hadde han truffet en annen, ville vel ikke dette vært et naturlig tema. Vi er jo tross alt ikke alene.. Vi har unger begge to som vil bli mye berørt om vi flytter sammen. Og det er jeg helt sikker på at hadde han ikke vært sikker på at dette ville han, hadde det ikke vært noe tema. Ungene betyr mye for ham..

Tror jeg velger å stole på han foreløpig..

Forresten du gjest som alltid "roper"... Enten må du være veldig sjalu av deg, blitt brent opp til flere ganger, eller bare ute etter å provosere. Synes du alltid drar ravsvarte konklusjoner om utroskap og elendighet... Eller tar jeg feil??? I så fall beklager jeg...

[minniepus]

Slenger meg på L@dy.

Det som slo meg var at han sliter med at han ikke har tid til alt som han har lyst til, ikke at han har lyst til å bruke mindre tid med deg.

Hos oss er det også sånn i perioder; han jobber overtid, eller "litt ekstra", og får da mindre fritid. Noe av den må likevel brukes med venner, for de er viktige å ha.

Snakk sammen, ikke bli kald og avvisende. Da vil han bare tro du har mistet interessen.

(mannfolk reagerer ikke på våre "spill" slik vi forventer og ønsker)

[Saga]

mannfolk reagerer ikke på våre "spill" slik vi forventer og ønsker

Nei, det skal være sikkert og visst.

[Gjest Anonymous]

vet du hva som slo meg når jeg leste ditt siste innlegg, du som har dette problemet? jeg synes kjæresten din virker selvopptatt og egoistisk, og tenker kun på seg selv og hvor mye penger han kan bruke på en kveld, uten å måtte snu på krona, og han nevner ikke deg med ord, han jobber kun for at han selv skal ha god råd, og ikke familien! og det synes jeg er dårlig gjort av ham! ser du ikke det?

Du må få han til å forstå at nå har han faktisk noen unger å forsørge og ikke kan tenke på seg selv hele tiden, si det til ham! :evil: :evil: