Hjelp! Hva er det som skjer, og hva kan jeg gjøre for jenta mi?

[Gjest Gjest]

Jeg har ei livlig og glad jente, som ble 3 år i sommer. Hun startet i ny barnehage nå i høst. Tidligere har hun gått i en liten familiebarnehage, og var vant til få barn og kun 1 - 2 voksne å forholde seg til. Nå går hun i en stor barnehage, med mange jevngamle. Hun er begestret for barnehagen, og hver dag gleder hun seg til å dra dit, så det virker som om hu trives.

Men så kommer problemet(ene). Hu er livredd en av de mannlige ansatte, i starten nektet hun å snakke og bare gjemte seg bort når han var i nærheten, men det gikk seg til når hun ble bedre kjent med kontaktpersonen vi har i bhg, og ei til. Vesla fikk god kontakt med noen av de andre jevngamle jentene på avdelingen hennes. Så tilvenningen i bhg gikk kjempefint. Men, hun er enda redd/skeptisk for den ene mannlige ansatte der. Når jeg kommer og henter henne så forteller hun at hun har snakket med "NN" og når vi drar sier hun hade, og han får kos før vi drar på lik linje med de andre ansatte der ( hun er veldig glad i å gi hade-kos og det er noe som betyr mye for henne), så den delen går greit.

Men de ansatte i bhg har fortalt meg at hu enda virker redd for han, at når de går over på de andre avd, eller har pause osv, så "NN" blir den eneste voksne der akkurat da, så gråter hun og er tydelig ukomfortabel og redd, og vil da gjerne opp til en av de hu har best kontakt/tilknytning til. De begynner å bli frustrerte og bekymret for dette - noe jeg forstår, dette er absolutt ikke likt med noe av det jeg har opplevd med jenta mi før. Hun er ganske sjenert og skeptisk av seg naturlig, noe både jeg og hennes far var til oppi tenårene.

Men av min erfaring så er det bare i starten, til hu begynner å bli litt "varm i trøya" og da mykner opp. Hun har alltid vært sånn, at hun trenger kanskje 30 min - 1 time for å bli litt tryggere på folk og begynne å mykne opp.

Og jeg aner ikke hva jeg skal gjøre med dette! Jeg begynner å bli skikkelig frustrert, bhg spør meg også om hva de skal gjøre og forteller meg at de er frustrert og bekymra pga dette. Jeg har prøvd å snakke med dem, og gi dem tips etter min erfaring med jenta mi, og jeg har prøvd å snakke med jenta mi om dette, og da sier hun bare at hu er redd "NN" men at "NN" er snill..

Og nå er jeg redd det har oppstått enda et problem. Det virker som om hun trekker seg mer og mer mot de voksne hu er mest knyttet til i bhg, og ikke leker seg like godt med de andre barna. Når jeg spurte hu om dette sa hu at hu ikke ville leke med dem, men forteller også om at de har lekt seg på sklia sammen, og at hu var med dem når de huska, men at hu selv ikke huska.

Når jeg henter henne så er hun som regel i nærheten av en av de voksne hun er knyttet til, og nesten aldri rundt omkring og leker seg med de andre. Og jeg aner ikke hva jeg skal gjøre lengere! Dette er absolutt ikke likt henne!

En av de siste dagene i tilvenningsperioden så var hun jo bare med de andre barna, i sandkassa, på sykkel, huska sammen med dem, og enset ikke at jeg var der engang, og da hadde hun visst lekt seg like godt når jeg ikke var der som når jeg var der.

Hva er det som har gått av jenta mi?! Det virker som om det er en helt annen person enn den jenta som jeg kjenner. Og jeg har testet ut dette på "hjemmebane". Dro på besøk, og hu fikk møte sønnen til en venn av familien som er et år yngre enn hu, og da tok det 15 minutter så var de i full lek, og vi voksne fikk beskjed av hu om å ikke forstyrre når vi fortalte at det var middag. Det samme når jeg fikk besøk av en venn som har en datter sm er jevngammel med min datter, de er begge sjenerte. Men det tok bare ca 30 minutter så var de i full lek og enset ikke oss voksne engang.

Er det noen som har noen tips til hva jeg kan/bør gjøre, eller hva det er som har gått av datteren min?

Setter pris på svar.

[Far til 2]

Et av våre barn var også veldig sjenert (og er fortsatt forholdsvis sjenert).

I vårt tilfelle ble BUP involvert (etter forslag fra bhg).

De fant ikke ut noe annet enn at barnet faktisk bare var sjenert, men kanskje fagfolkene i BUP kan finne andre årsaker i deres tilfelle. Dette er spesialister på sitt område som er veldig flinke slik jeg ser det.

Jeg vil legge til at BUP er noe helt annet en en annen etat som sier de arbeider for barnets beste. Det er derfor ikke farlig å involvere BUP, og du finner andres erfaring med BUP i en annen tråd som for tiden går samtidig med denne.

[Gjest Magdalene]

Hun har jo nesten akkurat begynt i ny bhg.

Det tar tid å finne venner i barneflokken, som kanskje er veldig etablert allerede og det tar tid å bli trygg. Hun er jo vandt med å forholde seg til langt færre.

Jeg hadde absolutt gitt henne litt tid før jeg hadde satt i verk noen tiltak.

Endret 18. september 2012 av Magdalene