Jeg har ikke troa på at jeg noen gang får en kropp jeg kan være fornøyd med :(

[AnonymBruker]

Er det mulig å gå fra å være smålubben og dvask, med rumpa dekket av cellulitter, til å bli stram og heit? Jeg vet at det i teorien skal gå an, men jeg har problemer med at jeg er for utålmodig, og dermed så mister jeg troa på at jeg noen gang kan få en kropp jeg trives med. I tillegg har jeg det innebygd i hodet at jeg må endre absolutt alt i livet mitt hvis jeg skal få det til. Og når jeg både har hus, barn, studerer og har en deltidsjobb, så sier det seg selv at jeg ikke har allverdens med tid til å verken trene eller lage mat. Men litt tid har jeg, men det kan da vel umulig være nok tenker jeg da.. I tillegg er jeg helt totalt elendig til å lage mat. Jeg tuller ikke. Pluss at jeg hater å lage mat også.

Noen som kan gi meg et spark bak? Er det mulig? Jeg vil jo ikke gi opp heller. Men når jeg har prøvd å slanke meg i over 10 år uten å klare å holde på vanene så begynner det å tære på motivasjonen

Anonym poster: 7576b340ace8cd22bf589557d89e8b02

[Eudyptula]

Prøv å trives med kroppen din, uansett hvordan den ser ut. Så tar du det derfra, et skritt om gangen.

[AnonymBruker]

Jeg klarer ikke å trives med den. Helt ærlig synes jeg stort sett jeg ser stygg og kvalm ut. Jeg vil ikke kunne trives før jeg ser sunnere og tynnere ut. Jeg har vært tynnere en gang, og da gikk selvfølelsen min kraftig oppover. Problemet var bare at jeg holdt en veldig streng diett, og før eller siden var jeg dømt til å bryte den.. Og da jeg gjorde det la jeg på meg ti kg på null komma niks.

Dette skjer hver gang jeg prøver å gå ned. Kiloene er seige å få av. De sitter bom fast virker det som. Men å gå opp i vekt er ikke noe problem, da strømmer de på.

TS

Anonym poster: 7576b340ace8cd22bf589557d89e8b02

[Envy]

Mange treningssenter tilbyr barnepass. Har du små barn kan dette være med på å minske tidsproblemet ditt.

Prøv å lag deg en "timeplan" som dekker de tingene du må gjøre i hverdagen, og betrakt trening som en av de tingene du må gjøre. Siden du sier du er lubben og dvask vil jeg tro du gjør lurt i å starte med å fokisere på utholdenhetstrening, med kanskje bare 1 eller 2 styrkeøkter i uka. Til utholdenhetstreningen trenger du streng tatt ikke sette av mer enn en halvtimes tid. Jogger du en halvtime har du forbrent masse kalorier.

For det er jo det det handler om når du skal ned i fettprosent, kalori inn, og kalori ut.

Du trenger ikke være noen mesterkokk for å spise sunn og bra mat. Jeg er ELENDIG på kjøkkenet, men har likevel en diett jeg holder meg til, og det funker bra. Kjøp inn store kvanta av de råvarene du trenger og frys ned. Det finnes masse matretter bestående av kylling, egg, kjøttdeig og lignende med diverse tilbehør du kan lage. Den enkleste retten jeg pleier å lage består av kylling kuttet i biter og stekt sammen med løk med ris til. Ikke det mest spennende i verden, men sunt og veldig godt Omelett, eggehakk o.l er også utrolig enkelt, veldig godt og kan varieres.

Tenk kaloeier. Ikke tell fanatisk, men hold deg til lite kaloerier en stund til du er fornøyd med fettprosenten. Ja, det tar tid, men med de rette virkemidlene kan du sette fart på prosessen. Selvdisiplin er en VIKTIG ingrediens hva endring av kroppen angår.

Jeg synes det er tull og sitte og si at du skal være fornøyd slik du er. Det er flott at folk er fornøyde i alle fasonger, men er du ikke fornøyd, synes jeg du skal sette deg et mål og jobbe mot dette.

[Lilje:)]

Ja, det er absolutt mulig å gå fra dvask og utrent, til stram og fit! Men: Du MÅ ha tålmodighet. Dette er det kun du selv som kan jobbe med. Ingenting skjer over natta.

Det første du må gjøre er å se på livsstilen din slik den er idag. Skriv gjerne ned hele uka for å få en bedre oversikt. Hva spiser du i løpet av dagen? Hvor aktiv er du i løpet av uka?

Hva du har tilgjengelig er det du får i deg. Jeg vil virkelig anbefale deg å skrive ned en handleliste på sunne råvarer du skal kjøpe, og alt dette handler du på èn dag, f.eks mandag.

Kyllingfilet, karbonadedeig, skinkebiff, fisk, grønnsaker, fullkornsris, fullkornspasta, havegryn er noen tips. Jeg vet ikke hva du gjør den dag i dag, men å fly på butikken i tide og utide tar mye tid, er stressende og ikke minst man ender ofte opp med å spontankjøpe mye man ikke trenger, og kan ta dårlige valg.

Sett deg ned f.eks på søndagen etter barna har lagt seg og skriv middagplan for neste uke, dette er faktisk gøy! Og det er så vanvittig deilig å slippe og måtte hver dag stille seg spørsmålet "Hva skal vi ha til middag idag.....?"

Og jeg må få si det: Tiden er ikke en unnskyldning. Det tar like lang tid å lage et sunt måltid som et usunt måltid. Og en form for trening etpar ganger i uka klarer alle å få tid til. Det handler om å prioritere riktig. Oppdater oss gjerne på hva du gjør for å nå målet ditt

[Gjest *Maja*]

Du må slutte å tenke på at du skal slanke deg eller må gå på dietter for at du skal bli tynn fortest mulig. Skal du få en sunn, slank og sterk kropp så må du innstille deg på en langvarig livsstilsendring som du skal kunne leve med resten av livet.

Det skal ikke være sånn at når du har nådd målet så skal du "starte å leve igjen" ved å gå tilbake til usunne matvaner.

Start med å kaste ut all drittmaten du har i huset. All ferdigmat: UT!

Inn med kyllingfileter, egg, karbonadedeig, fisk, grønnsaker, frukt, bær, Ryvita knekkebrød, magert skinkepålegg, grov pasta, brun ris, kikerter og linser etc. Å si at du ikke har tid til å lage mat er bare en dårlig undskyldning; du må endre tankegangen din. God sunn mat gangner ikke bare deg, men barna dine også. Om du har dårlige matvaner og er overvektig er det lett for at barna plukker opp dine vaner og det er vel ikke noe du ønsker?

Lag en middagsplan for uka. Da er det lettere å vite akkurat hva du skal ha i hus og du slipper å tenke på hva du skal lage etter en lang dag; det er allerede bestemt.

Start med å powerwalke enten på morgenen, ettermiddagen eller kvelden. 30 minutter skal du klare å presse inn et sted(30 minutter mindre i sofaen eller foran pc'en). Når du powerwalker så brenner du mer fett enn ved gåing. Etterhvert som formen blir bedre så få inn små joggeintervaller, men ikke fortere enn at du såvidt ikke klarer å gå; farten kommer senere. Øk med joggingen når formen blir sterkere. Jogging er det som brenner mest fett på kortest tid for de som har dårlig tid

Eksempel på en dagsplan med mat:

Frokost:

2 Ryvita knekkebrød med 2 kokte egg og magert skinkepålegg

Lunsj:

100 gram kyllingfilet med en neve kikerter og masse salat

Mellom:

En neve mandler og en frukt

Middag:

200 gram med kjøtt, en knytteneve ferdigkokt brun ris/pasta og masse grønt

Dessert:

Liten fruktsalat

Kvelds:

Omelett av 2 egg med litt mager skinke og grønnsaker

Drikk KUN vann i hverdagene

På lørdag spiser du normalt frem til middag; og kos deg gjerne med pizza, taco, hamburger etc, men lag det hjemme i stedenfor ferdigkjøpt. Det tar ikke lenger tid å gjøre det selv når du har ingrediensene i hus.

Spiser du sånn så slipper du å sulte og du vil gå ned i vekt, men på den rette måten. Du vil brenne fettet, men beholde muskelmassen og det er da en får de beste resultatene

Endret 18. september 2012 av *Maja*

[Gjest Vena Cava]

Du må slutte å tenke på at du skal slanke deg eller må gå på dietter for at du skal bli tynn fortest mulig. Skal du få en sunn, slank og sterk kropp så må du innstille deg på en langvarig livsstilsendring som du skal kunne leve med resten av livet.

Det skal ikke være sånn at når du har nådd målet så skal du "starte å leve igjen" ved å gå tilbake til usunne matvaner.

Start med å kaste ut all drittmaten du har i huset. All ferdigmat: UT!

Inn med kyllingfileter, egg, karbonadedeig, fisk, grønnsaker, frukt, bær, Ryvita knekkebrød, magert skinkepålegg, grov pasta, brun ris, kikerter og linser etc. Å si at du ikke har tid til å lage mat er bare en dårlig undskyldning; du må endre tankegangen din. God sunn mat gangner ikke bare deg, men barna dine også. Om du har dårlige matvaner og er overvektig er det lett for at barna plukker opp dine vaner og det er vel ikke noe du ønsker?

Lag en middagsplan for uka. Da er det lettere å vite akkurat hva du skal ha i hus og du slipper å tenke på hva du skal lage etter en lang dag; det er allerede bestemt.

Start med å powerwalke enten på morgenen, ettermiddagen eller kvelden. 30 minutter skal du klare å presse inn et sted(30 minutter mindre i sofaen eller foran pc'en). Når du powerwalker så brenner du mer fett enn ved gåing. Etterhvert som formen blir bedre så få inn små joggeintervaller, men ikke fortere enn at du såvidt ikke klarer å gå; farten kommer senere. Øk med joggingen når formen blir sterkere. Jogging er det som brenner mest fett på kortest tid for de som har dårlig tid

Eksempel på en dagsplan med mat:

Frokost:

2 Ryvita knekkebrød med 2 kokte egg og magert skinkepålegg

Lunsj:

100 gram kyllingfilet med en neve kikerter og masse salat

Mellom:

En neve mandler og en frukt

Middag:

200 gram med kjøtt, en knytteneve ferdigkokt brun ris/pasta og masse grønt

Dessert:

Liten fruktsalat

Kvelds:

Omelett av 2 egg med litt mager skinke og grønnsaker

Drikk KUN vann i hverdagene

På lørdag spiser du normalt frem til middag; og kos deg gjerne med pizza, taco, hamburger etc, men lag det hjemme i stedenfor ferdigkjøpt. Det tar ikke lenger tid å gjøre det selv når du har ingrediensene i hus.

Spiser du sånn så slipper du å sulte og du vil gå ned i vekt, men på den rette måten. Du vil brenne fettet, men beholde muskelmassen og det er da en får de beste resultatene

AMEN

[Gjest grenlandstuppa]

Jeg kjenner følelsen, selv har jeg 20kg jeg skulle tatt av og det helst igår. Men viljestyrken og tålmodigheten er ikke på topp. Av erfaring vet jeg at for meg er det lettest når jeg har et godt støttenettverk rundt meg. Derfor skal jeg starte på Grete Roede kurs etterhvert, for å ha noen der med samme mål. Kanskje det kunne vært noe?

[Inwe]

Med den instillingen der kommer du aldri til å klare det. Det handler om en livstilsendring, ikke en hurtigkur. Gjør trening til noe gøy, noe du har lyst til å gjøre så får du nok klemt det inn i dagsplanen din uansett. Vet det kan være vanskelig med både skole og deltidsjobb (nå har jeg ikke barn i tillegg da), men jeg trener de dagene jeg enten ikke er på skolen eller jobb og tar treningsfri de dagene jeg jobber etter skolen.

Matveien har jeg ikke så mye å si om, men du vet vel hva som er sunt og hva som ikke er sunt? Hold deg stort sett til de sunne valgene. For meg fungerer det ikke å ha en matplan, da jeg aldri vet hva jeg har lyst på på forrhånd, men jeg har sunne alternativer hjemme, og kjøper bare frukt og grønt på et daglig basis. Og matpakke er essensielt, om jeg skal klare å spise sunn lunsj..

Viktig å ikke miste motet om du har noen dårlige dager. Nå har jeg vært syk av og på i snart 2 uker, og det har blitt litt godteri (en rute sjokolade her, og en der, ikke mye, da jeg absolutt ikke klarer det lenger) og ingen trening i de siste dagene, men det betyr ikke at jeg legge meg i fosterstilling og gir opp allikevel.

Og til slutt her, jeg er ikke enig at man bare skal drikke vann på hverdager (selvsagt ikke brus, saft eller juice), melk er viktig i et sunt kosthold. Ellers drikker jeg mye farris og vann med kullsyre.

Håper dette ble forstårlig, har sitti oppe i alt for mange timer allerede da jeg bare hoster og ikke vil vekke sambo..

[Envy]

Og til slutt her, jeg er ikke enig at man bare skal drikke vann på hverdager (selvsagt ikke brus, saft eller juice), melk er viktig i et sunt kosthold. Ellers drikker jeg mye farris og vann med kullsyre.

Håper dette ble forstårlig, har sitti oppe i alt for mange timer allerede da jeg bare hoster og ikke vil vekke sambo..

MELK er viktig ja! Viktig kilde til protein

Og, haha, sorry for avsporing (kjenner Inwe irl), var du fortsatt oppe 05.52??

[Gjest norah]

Jeg tenker du først skal gå inn i deg selv og finne ut av hvorfor du har kastet bort hele livet ditt på å hate kroppen din - og på å være på evig slankekur(om ikke konstant, så i tankene).

Du har barn og et aktivt liv, og som du sier selv: den eneste gangen du følte deg tynn "nok" var når du gikk på streng diett som er umulig å holde.

Jeg tror ditt bilde av en sunn og flott kropp er ekstremt annerledes enn hva som faktisk ER sunt.

Du bruker ord som kvalm og feit - men sier ingenting om din faktiske helse.

Man trenger ikke gå på diett eller telle masse kalorier for å være sunn - og man trenger ikke jogge 5 ganger i uka eller trene masse styrke.

Man trenger å være aktiv 2-3 ganger i uken, og spise et sunt sammensatt kosthold bestående av ca 2000 kalorier hver dag(mer om du trener mye)

Det du trenger et først og fremst en psykolog, og å ta livet ditt tilbake igjen. 10 kilo mer eller mindre vil ikke endre på følelsene dine på sikt - de sniker seg tilbake med en gang man har nådd et visst mål og skal lære seg å bli fornøyd med det.

Så mitt svar er omvendt av de flestes andre her; nei, du kommer aldri til å bli fornøyd om et tall på vektnåla/en gitt kroppsform er målet ditt.

Å få en "stram kropp" er det mest sørgelige målet et menneske kan ha i livet sitt, etter mitt syn.

Det har ingenting med helse eller reell lykke å gjøre og har ingen betydning for de store tingene i livet ditt.

Men jeg regner ikke med dette er noe du ønsker å høre

[Inwe]

MELK er viktig ja! Viktig kilde til protein

Og, haha, sorry for avsporing (kjenner Inwe irl), var du fortsatt oppe 05.52??

Melk er viktig for kalsium også

Neh.. Jeg la meg når jeg snakka med deg på face, også våkna jeg av at jeg hosta meg ihjel kl 04 ish og satt oppe til 7..

[Eudyptula]

Jeg synes det er tull og sitte og si at du skal være fornøyd slik du er. Det er flott at folk er fornøyde i alle fasonger, men er du ikke fornøyd, synes jeg du skal sette deg et mål og jobbe mot dette.

Presiserer at det ikke var det jeg mente da jeg skrev "trives med kroppen". Jeg tror at et godt forhold til egen kropp er et bedre utgangspunkt for endring enn å hate kroppen sin. Man kan trives med seg selv og sin kropp og samtidig se forbedringspotensiale.

[AnonymBruker]

Takk for mange flotte svar. Noen av dere synes å tro at jeg er overvektig og er veldig utrent. Det er jeg nok ikke. Jeg er lubben i mine øyne, men de fleste utenforstående ser på meg som normalvektig med litt mye hofter. Jeg trener også mye i perioder. Men det er nettopp det som er problemet. Det er i perioder, ikke hele tiden. I gode perioder kan jeg fint trene hver dag (i dag har jeg f eks vært på gruppetime på treningssenteret + på fjelltur etterpå - har ikke ungene i dag). Og det er også sånn at når jeg trener så spiser jeg automatisk sunnere også.

Tiden er ikke egentlig et problem. Vil jeg trene så klarer jeg å skvise det inn i timeplanen uansett. Jeg har også tid til å lage mat. Problemet er motivasjonen. Jeg sliter med å holde motivasjonen oppe over tid. Jeg vil ikke gå på noen hurtigkur. Jeg vil ha en varig endring. Men det tar tid å se resultater av dette. Jeg har prøvd å ta bilder av meg selv med et par måneders mellomrom i perioder jeg virkelig har gjort alt riktig. Men jeg så ingen forskjell på bildene, noe som gjorde at hele greia bare ble demotiverende istedenfor motiverende (som var hele poenget med å ta bilder).

Når det gjelder kostholdet mitt er det veldig ustabilt. Når jeg har ungene spiser vi regelmessige måltider, og også relativt sunt. Jeg drikker sjelden noe annet enn vann (uansett om jeg har ungene eller ikke). Når jeg ikke har dem gidder jeg ikke lage mat til bare meg, noe som gjør at jeg spiser veldig lite, men kompenserer med å spise sjokolade istedenfor. Jeg er en ordentlig sjokoholiker. Og det er dette som gjør at jeg ikke er tynn (for det jeg spiser ellers er ikke så usunt akkurat).

Jeg vet jeg har litt problemer med selvfølelsen, men jeg går til psykolog. Men uansett er det ikke galt å strebe etter en sunn, frisk, sterk og flott kropp. Idealet mitt er ikke å være syltynn, men å ha en kropp som ser sterk og stram ut.

Jeg vet egentlig hva jeg bør gjøre. Jeg vet hva som er sunt og ikke sunt osv. Problemet er hovedsakelig at jeg har det med å miste motivasjonen underveis. Jeg blir oppgitt over manglende resultater, og sklir sakte inn i gamle vaner igjen Jeg burde jo isteden bare fortsatt. Men vet ikke hvordan jeg skal motivere meg selv til dette når jeg er i den situasjonen.

TS

Anonym poster: 7576b340ace8cd22bf589557d89e8b02

[Gjest norah]

Det er umulig å oppnå stabilitet i treningsvaner og positiv motivasjon når du har de kravene du har.

Jeg leste ganske kjapt mellom linjene at du ikke er overvektig, og blir ikke overrasket over at du blir skuffet over det du ser som manglende resultat.

Problemet er at du ikke måler de fornuftige og sunne effektene; nemlig sterk kropp/bedre søvn/bedre humør/bedre helse, men du tar bilder.

Og hvorfor gjør du det? Jo; fordi du vil ha en drømmekropp, sannsynligvis en type kropp som er urealistisk da du jo sier du "aldri ser forskjell".

Så igjen; spør deg selv hva nå egentlig et fornuftig mål er, og hvorvidt dagens mål gir deg noe positivt.

Du skal heller ikke undervurdere den effekten mange barn får av å se foreldre som i årevis har et negativt kroppsbilde og alltid streber etter den "perfekte vekt og kropp".

Om du snur motivasjonen din til å handle om at du skal trene realistiske mengder(for ei som faktisk har studier/jobb/mann/barn) og prioritere å få i deg riktig og bra mat stort sett så vil du lykkes, og videreføre gode vaner til barna dine.

Du har jo holdt på med denne negativt rettede greia i mange år nå, og det er vel på tide å bytte strategi- synes du ikke?

[AnonymBruker]

Jeg er egentlig enig med deg norah. Det du skriver er veldig fornuftig, og noe jeg burde strebe etter. Men det er ikke lett å endre hele måten jeg tenker på. For selv om jeg desperat prøver å glede meg over økt styrke, bedre kondisjon, osv så er det for meg viktigere med resultater utseendemessig. Det er ikke et bevisst valg, men mer noe som hele tiden ligger og gnager i underbevisstheten. Det er utrolig vanskelig å endre dette.

Men det er vel kanskje det jeg blir nødt til å gjøre da, på en eller annen måte.

TS

Anonym poster: e913f371ed049cc8816696891fd0e2ac

[Gjest norah]

Jeg er egentlig enig med deg norah. Det du skriver er veldig fornuftig, og noe jeg burde strebe etter. Men det er ikke lett å endre hele måten jeg tenker på. For selv om jeg desperat prøver å glede meg over økt styrke, bedre kondisjon, osv så er det for meg viktigere med resultater utseendemessig. Det er ikke et bevisst valg, men mer noe som hele tiden ligger og gnager i underbevisstheten. Det er utrolig vanskelig å endre dette.

Men det er vel kanskje det jeg blir nødt til å gjøre da, på en eller annen måte.

TS

Anonym poster: e913f371ed049cc8816696891fd0e2ac

Vel, nå har jeg flere voksne venninner som har "arvet" ulike former for SF av foreldre sine. Den ene ved å vokse opp ed en mor som alltid var på slankekur, og ei annen som hadde ei mor som var ekstremt opptatt av sunnhet(mye trening og ekstremt sunt kosthold).

Spesialistene de har vært i behandling hos sier alle at dette var svært vanlig - altså at mange pasienter med ulike former for SF arvet et dårlig kroppsbilde og dårlig forhold til mat/kropp som følge av foreldres negative forhold til saken.

Barn merker mye mer enn du tror, selv om du ikke overfører disse vanene direkte til dem. De merker at foreldrene bruker ethvert ledige øyeblikk til trening, at det konsekvent skal være sunnhet i fokus, at det aldri er et helt normalt forhold til saken.

Det kan jo være motivasjonen din, at dine barn ikke skal bli som deg ved å prøve å slanke seg i over 10 år og ta kroppsbilder for å måle estetisk fremgang. At du skal lære dem gode vaner; det betyr også at du dropper å bytte ut vanlig mat med sjokolade i stressperioder.

Jeg synes det er skikkelig trist at du har kastet bort så mye tid på dette her - og du må bare tvinge deg selv til å finne en middelvei.

Med din livsstil nå tror jeg det er urealistisk å få til treningsøkter mer enn 2 ganger i uka. Du har jo tross alt jobb, studier, et samliv og barn å følge opp som faktisk betyr langt mer enn hvorvidt du er sprettrumpe eller ikke.

Jeg synes denne artikkelen var fin: http://sprek.aftenposten.no/sprek/-Vi-tipper-over-til-det-hysteriske-20171.html

[AnonymBruker]

Jeg er veldig bevisst på å ikke overføre mine dårlige vaner til ungene mine. Men jeg har bare ungene 50% av tiden. Resten av tiden er de hos faren sin. Så når jeg har ungene så har de første prioritet hos meg. Da er det de som er viktige, og mine egne behov kommer lenger ned på lista. Jeg serverer ungene normalt sunn mat (alt fra laks og grønnsaker til pannekaker), og vi tilbringer mye tid utendørs. Ungene mine elsker å være ute, så vi er gjerne ute hver dag, og spesielt i helgene blir det mye tid ute. Jeg tar med barna mine både på turer og i svømmehallen, osv. Så jeg føler absolutt ikke at min livsstil går ut over dem. Jeg tar ikke bilder av kroppen min foran ungene, står ikke og gransker kroppen min i speilet, sier aldri negative ting om meg selv når de er tilstede, osv. Så jeg er bevisst på å ikke overføre mine komplekser på dem. Men jeg har ikke verdens beste selvfølelse, og det kan nok hende de plukker det opp.

Det er når jeg ikke har ungene at ting skjærer seg litt. Det er som natt og dag. Da må jeg rekke over alt jeg ikke får gjort når jeg har ungene, da spesielt studiene. Da blir det ingen rutiner eller noe som helst. Og jeg tror også at det påvirker meg litt å være uten ungene. Jeg har lett for å føle meg ensom.

Jeg tenker ikke at det er negativt for barna at jeg trener, så lenge jeg ikke blir hysterisk. Hvis trening fører til at jeg får økt selvfølelse (noe det gjør for meg), så vil det heller påvirke barna mine positivt i form av en mamma som trives bedre med seg selv. Men da må jeg unngå å havne i disse periodene der jeg gir opp og mister troa..

TS

Anonym poster: e913f371ed049cc8816696891fd0e2ac

[Gjest norah]

Jeg er veldig bevisst på å ikke overføre mine dårlige vaner til ungene mine. Men jeg har bare ungene 50% av tiden. Resten av tiden er de hos faren sin. Så når jeg har ungene så har de første prioritet hos meg. Da er det de som er viktige, og mine egne behov kommer lenger ned på lista. Jeg serverer ungene normalt sunn mat (alt fra laks og grønnsaker til pannekaker), og vi tilbringer mye tid utendørs. Ungene mine elsker å være ute, så vi er gjerne ute hver dag, og spesielt i helgene blir det mye tid ute. Jeg tar med barna mine både på turer og i svømmehallen, osv. Så jeg føler absolutt ikke at min livsstil går ut over dem. Jeg tar ikke bilder av kroppen min foran ungene, står ikke og gransker kroppen min i speilet, sier aldri negative ting om meg selv når de er tilstede, osv. Så jeg er bevisst på å ikke overføre mine komplekser på dem. Men jeg har ikke verdens beste selvfølelse, og det kan nok hende de plukker det opp.

Det er når jeg ikke har ungene at ting skjærer seg litt. Det er som natt og dag. Da må jeg rekke over alt jeg ikke får gjort når jeg har ungene, da spesielt studiene. Da blir det ingen rutiner eller noe som helst. Og jeg tror også at det påvirker meg litt å være uten ungene. Jeg har lett for å føle meg ensom.

Jeg tenker ikke at det er negativt for barna at jeg trener, så lenge jeg ikke blir hysterisk. Hvis trening fører til at jeg får økt selvfølelse (noe det gjør for meg), så vil det heller påvirke barna mine positivt i form av en mamma som trives bedre med seg selv. Men da må jeg unngå å havne i disse periodene der jeg gir opp og mister troa..

TS

Anonym poster: e913f371ed049cc8816696891fd0e2ac

Nei, det er jo akkurat det jeg har sagt til deg i flere innlegg

Men du trenger ikke ta bilder av deg selv og slanke deg for å få bedre selvfølelse, du kommer nemlig aldri til å bli fornøyd med de målene du har idag.

Det er alt.

Du må sette deg nye mål om du skal lykkes, men du virker å være litt "ser ikke skauen for alle trærne".

Det er ikke noe å analysere, bare begynn med gode vaner og prøv å stoppe tanker om estetikk og perfeksjon. Tilslutt har de positive tankene om aktivitet fått mer plass enn de meningsløse tankene om antall centimeter og kilo.