Fellesbarn -ikke krav på like mye kjærlighet/oppmerksomhet?

[AnonymBruker]

Her forleden var jeg i en middag med flere bekjente, og den ene kvinnens eksmann hadde nylig fått barn. Hun syntes forsåvidt at det var ok, under den forutsetning at han tok seg mer av sin sønn (altså barnet hun har med eksmannen) når de har samvær. Hun mente at da fikk han legge den nyfødte til siden og finne på ting med sønnen. Sånn måtte det bare være, og eksmannens og hans nye kones fellesbarn måtte vel forstå (altså når det blir eldre) at første barnet har alltid vært der, og har krav på mer kjærlighet og oppmerksomhet siden foreldrene ikke bor sammen. Dessuten hadde ikke sønnen noe behov for stemor, og det nye søskenet var jo såpass mye yngre at det ikke ville være så spennende å ha det hengende rundt hele tiden de neste årene. Nei, sønnen var hos fars nye familie for å være sammen med, akkurat, far. En ting hadde jo vært om hun mente at dette skulle gjelde i en overgangsfase nå som sønnen måtte venne seg til et søsken, men nei, deres felles sønn kom generelt til å trenge faren mer enn hans nye barn. Her var det ikke snakk om 50/50 deling av sønnen, men annenhver helg og to eller tre dager i uken.

Jeg synes dette var ganske hårreisende, likevel virket det ikke som folk reagerte nevneverdig på det. Tvert i mot, hun ble faktisk møtt med endel forståelse og snakket i øst og i vest. Nå er jeg både mor og stemor, men vi er såpass oppe i årene at et fellesbarn er utelukket. Likevel, når alle bio- og stebarna er i hus forsøker vi jo å leve som en familie og skape trygge bånd på kryss og tvers. At det er rom for å finne på noe med bare sin forelder i blant er helt ok -dog ikke til enhver tid i og med at vi er en familie.

Anonym poster: 1413334bd1f09313ac1cb41ec6a2efa0

Anonym poster: 1413334bd1f09313ac1cb41ec6a2efa0

[Gjest Violetta]

Jeg tror de som satt rundt bare jattet med henne. Selvsagt skal søsknene ha like stor oppmerksomhet, de trenger faren sin like mye.

Endret 18. september 2012 av Violetta

[Cho Kon It]

Jeg har et familiemedlem som kunne lirt av seg en sånn kommentar.

Vi jatter bare med, for hvis noen begynner å si henne imot eller stille spørsmål ved logikken hennes går hun rett og slett i taket.

[Gjest "gjest"]

Må være greit at særkullsbarna får oppmerksomhet når de er på besøk.

[Celtic Heart]

Det vil sjelden eller aldri være mulig å få en moderne familie til å virke slik at alle involverte parter er 110% fornøyd hele tiden, uansett hvilken løsning du velger.

Jeg har helt ærlig ikke noe til overs for mine/dine/våre konseptet eller langt sprang i mellom søsken generelt.

[AnonymBruker]

Må være greit at særkullsbarna får oppmerksomhet når de er på besøk.

Jo, men særkullsbarna er jo ikke på besøk, de har også et hjem der (noe annet ville vel vært uakseptabelt å si). Og for det andre, å kreve at far skal være tilstede for sitt særkullsbarn, men ikke for sitt felles barn når særkullsbarnet bor hos far er etter min mening ganske drøyt, og skaper en grobunn for konflikter søsknene i mellom. At far og eldste sønnen i dette tilfellet finner på ting alene en gang i blant er vel helt ok, men å dele opp familien hver gang det er samvær sender vil trolig ikke oppleves så ok for den minste etter hvert.

Og forresten, jeg synes ikke barn som har samboende foreldre skal 'straffes' for det ved at de konsekvent må se på at eldre søsken får mer kjærlighet og oppmerksomhet hver gang de er hos mor/far. Det er like lite deres feil at foreldrene har fått barn i tidligere forhold, som det er særkullsbarnas feil at mor og far ikke bor sammen lenger.

Anonym poster: 1413334bd1f09313ac1cb41ec6a2efa0

[Gjest "gjest"]

Nå er det ingen som krever at "fellesbarnet" ikke skal få oppmerksomhet, men at når "egenbarnet" er på besøk (ja, for de er på besøk hvis de er der ei helg en og annen gangen), så må de få bittelitt ekstra, som f.eks far eller mor for seg selv ei stund.

[AnonymBruker]

Nå er det ingen som krever at "fellesbarnet" ikke skal få oppmerksomhet, men at når "egenbarnet" er på besøk (ja, for de er på besøk hvis de er der ei helg en og annen gangen), så må de få bittelitt ekstra, som f.eks far eller mor for seg selv ei stund.

Jo, det var det moren i hovedinnlegget ønsket. Når sønnen var hos far, så måtte han legge nye barnet til side. At far og sønn får finne på ting alene i blant har jeg ingen innvendinger mot, og jeg synes heller ikke det er en uting at den eldste får litt ekstra oppmerksomhet av far. I dette tilfellet er jo aldersforskjellen rundt fem år, og da blir det selvfølgelig enklere å gjøre forskjell uten at det oppleves så veldig sårt for barna. Samtidig mener jeg fremdeles det er viktig å inkludere nye barnet, slik at søsknene blir kjent med hverandre og har mulighet til å etablere et godt forhold. Det er de tjent med i lengden.

Anonym poster: 1413334bd1f09313ac1cb41ec6a2efa0

[Gjest "gjest"]

Enig.