DRITTLEI av konfliktsky, feig kjæreste, tips?

[AnonymBruker]

Kjæresten min og jeg hadde aldri noen problemer, eller gnissinger, eller noe mellom oss. Vi var så lykkelige at det tilsynelatende var umulig at det kunne være så bra, liksom!

Vel, det var ikke bra, en dag begynte vi å diskutere litt, og han buste ut med ALT han hadde imot meg og oppførselen min, at jeg hadde oppført meg sånn og sånn, gjort de og de tingene, sagt slik og slik, og det likte ikke han, og det taklet ikke han, og blabla.

Jeg ble så lei meg, følte meg som en skikkelig dritt, jeg spurte ham om hvorfor han ikke hadde sagt de tingene før.

Da sa han at han er konfliktsky, liker ikke diskusjoner, liker ikke at folk blir sure, så han sier ikke ifra.

Han sier ofte JA når han egentlig mener NEI, selv om jeg spør, jeg spør fint så mange ganger, feks "vil du virkelig at vi skal gjøre dette?" eller "er det greit at jeg gjør sånn og sånn, helt sikker?" og han smiler og nikker, og jada.

Så prøvde vi igjen, jeg prøvde å ikke være slik som han ikke likte, det var uansett litt teit oppførsel av meg, jeg følte at jeg tok meg en del sammen på ting, men jeg ba ham også å bidra i fremgangen og snakke med meg, han måtte aldri være redd for å snakke med meg om noe, jeg blir ikke sint av å bli fortalt at han ikke liker eller er behagelig med ting.

Nå har vi nettopp hatt en alvorlig slik krangel igjen, denne gangen ble jeg både sint og lei meg, han hadde enda flere ting imot meg, som han aldri hadde reagert på der og da, men bare latt det fare, frem til en dag hvor vi har en sånn heftig krangel at alt etter 2 ÅRS forhold bare dundrer frem.

Jeg prøver så hardt å holde dette forholdet gående, prøver å endre meg, prøver å være så snill og grei, men han forteller meg aldri når noe er galt, jeg åpner til prating, at han skal kunne fortelle hvordan han føler det og alt, men nei..

"neida, kjære, alt i orden " Drittlei slike setninger, når han egentlig mener "NEI, DETTE SUGER".

..

Hvordan løser man slike ting? Jeg føler jeg går tom for teknikker for å få ham til å åpne seg, snakke med meg og alt..

Anonym poster: fc5fd8671aa3d418e984e5ea9979c445

[Envy]

Dump ham.

[AnonymBruker]

Envy, vær så snill, det er ikke det jeg spurte om.. Mener du virkelig at det å dumpe ham er siste utvei? Jeg føler ofte at på KG så er det ofte ikke vits i å spørre om hvordan man jobber med personer, relasjoner og forhold, her er det ofte enten "behold ham og hold ut" eller "dump ham".

Føler svaret ditt blir litt sånn i grenseland for latterlig så lenge du ikke begrunner hvorfor eller hva du mener er uerstattelig her.

Ts.

Anonym poster: fc5fd8671aa3d418e984e5ea9979c445

[AnonymBruker]

Hei TS! Dette var trist å lese. Jeg mener ikke du skal dumpe han med en gang.

Har dere satt dere ned og tatt dere en skikkelig prat om dette, uten at noen av dere hever stemmen? Om dere ikke har gjort det, kan du sette deg ned og fortelle at du ønsker at han skal si hva han mener, og om han hever stemmen, må du IKKE heve stemmen tilbake. Bare snakk rolig.

Ellers kan dere prøve samlivsterapeut.

Jeg vet egentlig ikke jeg..

Anonym poster: e9f6d4fbea5fea25d4100bd637781340

[Envy]

Vel, hva skal man si. Noen ganger er det relasjoner som bare ikke fungerer i det lange løp. Man ønsker gjerne at det skal fungere, men den veien kan være så lang og hard og vanskelig at det ikke er verdt det.

[AnonymBruker]

Jeg har dessverre hatt problemer der jeg har hevet stemmen, men det har jeg beklaget og ikke gjort igjen. Vi trenger å sette oss ned og snakke skikkelig sammen, det er helt klart, jeg bare lurer på hvordan jeg skal snakke til ham slik at han forstår meg, føler han kan åpne seg og være ærlig.

Rett og slett noen teknikker, samlivsterapi er ikke interessant for ham, prøvde å nevne det en gang, men det ville han ikke enda i allefall.

ts

Anonym poster: fc5fd8671aa3d418e984e5ea9979c445

[AnonymBruker]

Vel, hva skal man si. Noen ganger er det relasjoner som bare ikke fungerer i det lange løp. Man ønsker gjerne at det skal fungere, men den veien kan være så lang og hard og vanskelig at det ikke er verdt det.

Takk, det var mer en slik forklaring jeg etterlyste på det første svaret ditt.

Noen ganger er det ikke verdt det, men jeg føler jeg bare må prøve skikkelig før jeg gir opp dette. Føler at vi har noe bra sammen også.

ts

Anonym poster: fc5fd8671aa3d418e984e5ea9979c445

[Gjest 115; londop]

Uff da! Det hørtes ut som en kjip situasjon, men jeg kjenner meg litt igjen i kjæresten din.

Jeg var (og er) også veldig konfliktsky, men har etterhvert som jeg ble eldre skjønt at det faktisk er bedre å si fra og får ordnet opp i ting der og da. Likevel er det ikke alltid jeg får det til, noen ganger føles det rett og slett om noe fysisk holder meg igjen fra å si noe; en helt merkelig følelse, for jeg vet jo godt at det ikke er farlig å åpne munnen og få det ut. Jeg vet også godt at dersom det som plager meg ikke slipper ut i kontrollerte former, renner det til slutt over, og små bagateller kan gjerne bli store som verdensproblemer. Jeg jobber virkelig med meg selv for å komme over dette problemet.

Selv om jeg skjønner hvordan kjæresten din har det, syns jeg det er vanskelig å gi deg råd om hvordan du løser problemet. Det viktigste er at han skjønner hva dette gjør med deg og forholdet deres (og han også, forsåvidt), og at han ser og opplever at det er en bra ting at han sier fra når noe ikke er greit. En eks av meg var som meg, men hadde "kommet over det" da vi var sammen. Han hadde altså skjønt at kommunikasjon var viktig, og prøvde å få meg til å forstå det også. Jeg ser i ettertid hva han mente, men da opplevde jeg det som masing og anklagelser om ting jeg gjorde galt, ikke et behov han hadde. Så kanskje det er mitt beste råd: fokuser på deg selv og hvordan du føler det, når du prater med han om dette, og ikke hva han gjør/ikke gjør.

[Havbris]

Meld dere på et samlivskurs - det er ikke det samme som samlivsterapi. Det er et kurs der dere lærer mer om god kommunikasjon etc. Hvis dere har kommet inn i et kranglemønster så trenger dere hjelp til å kunne diskutere og være uenige, med respekt. Dårlig kommunikasjon handler ofte om at det blir mistforståelser fordi man tror partneren sier noe annet enn h*n faktisk gjør.

Det er ikke bare å "sette seg ned og ta en prat" når en faktisk ikke kan prate sammen. Først må dere lærer dere det, så kan dere gå på innhold. Dessuten er jeg usikker på hvor fruktbart det er å kontinuerlig skulle annonsere det man ikke liker ved partneren.