Lovesick Skrevet 17. september 2012 #1 Skrevet 17. september 2012 Hei alle der ute! Jeg er ei jente på 18 år som har et litt "vondt" forhold til min egen mor. Vi har igjennom hele oppveksten min kranglet masse, jeg har alltid vært livredd for å fortelle mamma akkurat hvordan jeg vil ha det, da jeg oftes ender opp i gråt og hun flyforbanna. Jeg har derfor store problemer med å ta opp "problemer" og lignende med henne igjennom åra som har gått. Jeg har vært i samtaler med BUP og slikt da familieforholdet mellom mamma og meg har vært ekstremt tøft. Mamma har en tildens å bli litt høy i stemmen, og dette skaper "traumer" fra barndommen, som får meg da til å føle meg 4 år igjen - jeg synker sammen, klarer ikke si noe, og ender opp i gråt. Nå har det seg sånn at jeg har bestemt meg for å velge en litt annen vei enn å gå mitt siste år på videregående som da er "Påbygg til generell studiekomeptenase", jeg vil heller ta det skoleåret på nett, det vil si nettstudie, dette koster litt penger (men det er ikke problemet, da jeg vil få hjelp av familie og slikt). MEN problemet mitt er å få fortalt dette til mamma, for hun er litt "spesiell". Hun syntes dette å betale for utdanningen sin, er IDIOTISK, da man kan få den gratis (noe jeg er enig i, men av personelige problemer, takler jeg ikke videregående nå). Hun har også en litt egen måte å fortelle at hun mener ting skal være sånn og sånn og sånn, når jeg egentlig vil gjøre det på en annen måte. Jeg er livredd for morgendagen da jeg skal fortelle henne planen, som min far sier "jo fortere du får sagt det, jo bedre blir det, da hun får litt tid på å tenke igjennom det". Men jeg gruer meg så... ER DET NOEN der ute som har tips/råd eller noen beroliggende ord til meg? Jeg gruer meg så utrolig mye at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg.. Takker alle for svar.
Lovesick Skrevet 18. september 2012 Forfatter #2 Skrevet 18. september 2012 INGEN SOM HAR TIPS?!? fortsatt mulig å si noe!
AnonymBruker Skrevet 18. september 2012 #4 Skrevet 18. september 2012 Men du. Er du klar over hvor tungt det er å ta alle de fagene alene? Hva er årsaken til at du skal ta det på nett? Sorry for off topic her, men jeg tror du tar feil valg.<br /><br /> Anonym poster: c144b657d18c7e851357012127686374 1
FrøkenC Skrevet 18. september 2012 #5 Skrevet 18. september 2012 Jeg har det nesten akkurat på samme måte. Jeg har heller aldri hatt denne gode, trygge kontakten med min mor. Hun har alltid vært skarp og firkantet, og jeg kan ikke huske hvor mange ganger jeg gikk hylgråtende fra en krangel, mens hun fremdeles kjeftet og var nesevis. Heldigvis flyttet jeg for meg selv når jeg var 17, og ting har blitt mye bedre. Ikke bedre i den forstand at jeg og min mor har et fantastisk forhold, for det vil vi aldri få. Vi har derimot fått dempet kranglingen betraktelig, og det er en stor lettelse. Jeg ville rett og slett hoppet i det, hvis jeg var deg. Jeg skjønner veldig godt at du har en stor klump i magan nå, men den vil ikke forsvinne hvis du ikke gjør noe med det. Bare få det unnagjort, rett og slett. Når du forteller henne det, prøv å fortell henne at en nettstudie er VIKTIG for deg, og du føler dette vil være det beste for deg når det gjelder siste året av vgs. Jeg krysser fingre og tær for at moren din har forståelse for dette, og håper det ordner seg for deg! :-) 2
Lovesick Skrevet 18. september 2012 Forfatter #6 Skrevet 18. september 2012 Men du. Er du klar over hvor tungt det er å ta alle de fagene alene? Hva er årsaken til at du skal ta det på nett? Sorry for off topic her, men jeg tror du tar feil valg.<br /><br /> Anonym poster: c144b657d18c7e851357012127686374 Ja, jeg er fullt klar over hvor tungt det blir, i verste fall så tar jeg bare noen fag på nett, jeg har snakket med rådgivere fra forskjellige skoler, familie, venner, og alle har hver sin mening. Jeg vet det blir tøft, men det er snakk om at da har jeg mulighet til å styre skoledagen selv, se forelesningene om og om igjen til jeg skjønner det, og jeg har mer kontroll selv. Greia er at jeg ikke takler helt videregående nå, da jeg har hatt en veldig vanskelig tid det siste halvåret. Og jeg har ikke fått med meg noen som helst av det vi har hatt i år, jeg har masse fravær da jeg er så psykisk sliten... Jeg henger allerede så etter, og jeg vil jo ikke slutte skolen.
Lovesick Skrevet 18. september 2012 Forfatter #7 Skrevet 18. september 2012 Jeg har det nesten akkurat på samme måte. Jeg har heller aldri hatt denne gode, trygge kontakten med min mor. Hun har alltid vært skarp og firkantet, og jeg kan ikke huske hvor mange ganger jeg gikk hylgråtende fra en krangel, mens hun fremdeles kjeftet og var nesevis. Heldigvis flyttet jeg for meg selv når jeg var 17, og ting har blitt mye bedre. Ikke bedre i den forstand at jeg og min mor har et fantastisk forhold, for det vil vi aldri få. Vi har derimot fått dempet kranglingen betraktelig, og det er en stor lettelse. Jeg ville rett og slett hoppet i det, hvis jeg var deg. Jeg skjønner veldig godt at du har en stor klump i magan nå, men den vil ikke forsvinne hvis du ikke gjør noe med det. Bare få det unnagjort, rett og slett. Når du forteller henne det, prøv å fortell henne at en nettstudie er VIKTIG for deg, og du føler dette vil være det beste for deg når det gjelder siste året av vgs. Jeg krysser fingre og tær for at moren din har forståelse for dette, og håper det ordner seg for deg! :-) Vi har det veldig likt ja, når det gjelder forholdet til mor. For jeg også flyttet alene i en alder av 17, jeg bodde selvfølgelig 12 timer unna, og nå er jeg tilbake i samme by som mor, bare i egen leilighet. Ting har jo blitt bedre med tiden, for vi prater ikke sammen hele tiden, men når det gjelder sånne "viktige" valg, så blir mamma fort litt sinna og skuffet. Takker for oppmuntring, håper på det beste selv.. Heldigvis skal ikke jeg og min mor være alene, da hennes kjæreste også skal være der, så kanskje han kan roe henne ned om det skulle bli ille.. PRØVER å tenke positivt, men jeg er fortsatt ganske nervøs.
SmallTalk Skrevet 18. september 2012 #8 Skrevet 18. september 2012 Trenger du å si noe i det hele tatt? 2
AnonymBruker Skrevet 18. september 2012 #9 Skrevet 18. september 2012 Ja, jeg er fullt klar over hvor tungt det blir, i verste fall så tar jeg bare noen fag på nett, jeg har snakket med rådgivere fra forskjellige skoler, familie, venner, og alle har hver sin mening. Jeg vet det blir tøft, men det er snakk om at da har jeg mulighet til å styre skoledagen selv, se forelesningene om og om igjen til jeg skjønner det, og jeg har mer kontroll selv. Greia er at jeg ikke takler helt videregående nå, da jeg har hatt en veldig vanskelig tid det siste halvåret. Og jeg har ikke fått med meg noen som helst av det vi har hatt i år, jeg har masse fravær da jeg er så psykisk sliten... Jeg henger allerede så etter, og jeg vil jo ikke slutte skolen. Etter dette skal du takle voksenlivet alene. Hvordan skal du klare det hvis du ikke engang klarer siste året på vgs? Jeg skjønner godt at din mor blir bekymret. Anonym poster: 7a092288af0d41070116694f07df6e52
Gjest Purple Haze Skrevet 18. september 2012 #10 Skrevet 18. september 2012 Du har tydeligvis faren din på din side, så hva med å få med han når du skal fortelle det? Han kan vel backe deg opp litt? For øvrig er du myndig, bestemmer selv, og trenger ikke fortelle moren din noe om avgjørelsen din.
Lovesick Skrevet 18. september 2012 Forfatter #11 Skrevet 18. september 2012 Etter dette skal du takle voksenlivet alene. Hvordan skal du klare det hvis du ikke engang klarer siste året på vgs? Jeg skjønner godt at din mor blir bekymret. Anonym poster: 7a092288af0d41070116694f07df6e52 Med den holdningen du har, så kommer du vel langt i livet? Du skjønner vel kanskje ikke helt at noen her i verden, er ikke sånn som deg, og har kanskje hatt en veldig tøff oppvekst, der man har opplevd ting som ALDRI skulle ha skjedd? Takk for at du er så "forståelsesfull". I verstefall så kunne du sagt at du ikke var enig med hvordan jeg taklet dette på, og heller kommet med forslag. ISTEDET skal du rakke ned på meg, og fortelle at du skjønner godt at folk er bekymret? Skal fortelle deg en ting jeg kjære deg, og det er at jeg har taklet mye mer enn en "vanlig" 18 åring har, så ikke kom her og hver nesevis i mitt innlegg. 1
The Kitten Skrevet 18. september 2012 #12 Skrevet 18. september 2012 Med den holdningen du har, så kommer du vel langt i livet? Du skjønner vel kanskje ikke helt at noen her i verden, er ikke sånn som deg, og har kanskje hatt en veldig tøff oppvekst, der man har opplevd ting som ALDRI skulle ha skjedd? Takk for at du er så "forståelsesfull". I verstefall så kunne du sagt at du ikke var enig med hvordan jeg taklet dette på, og heller kommet med forslag. ISTEDET skal du rakke ned på meg, og fortelle at du skjønner godt at folk er bekymret? Skal fortelle deg en ting jeg kjære deg, og det er at jeg har taklet mye mer enn en "vanlig" 18 åring har, så ikke kom her og hver nesevis i mitt innlegg. Vedkommende har jo et poeng da. Om du ikke takler videregående, hvordan skal du da klare deg som student eller i arbeidslivet? Har du fortalt det til din mor nå? Hvordan tok hun det? Om du ikke har sagt den ennå, kan det kanskje være en ide å skrive et brev. På den måten får du sagt det du vil si, før en eventuel krangel bryter ut.
Lovesick Skrevet 18. september 2012 Forfatter #13 Skrevet 18. september 2012 Vedkommende har jo et poeng da. Om du ikke takler videregående, hvordan skal du da klare deg som student eller i arbeidslivet? Har du fortalt det til din mor nå? Hvordan tok hun det? Om du ikke har sagt den ennå, kan det kanskje være en ide å skrive et brev. På den måten får du sagt det du vil si, før en eventuel krangel bryter ut. Det som er, er at dere ikke helt skjønner hvorfor jeg vil bytte videregående ut med nettstudie. For JO jeg takler videregående, men jeg har hatt et veldig vanskelig år da jeg bodde borte, og ting ble veldig feil med mine venner der jeg bodde, samt familien, og jeg valgte å flytte tilbake, selv om jeg egentlig ikke ville - og ja, jeg vet, burde ikke gjort det og slikt, men dere var ikke der, og ting ble veldig komplisert. Hadde jeg kunnet velget nå, så hadde jeg aldri flyttet tilbake, og heller gått videregående ferdig der jeg bodde. UANSETT, jeg takler videregående, men jeg vil gjerne gå et annet sted enn her jeg går nå, og det er ikke mulig og masse ting som har ballet seg på. JA, jeg har fortalt min mor det nå, og jeg takker ALLE som kom med råd/tips og oppmuntring, for det hjalp meg. Jeg klarte ikke å konfrontere henne om det når jeg var med henne, men sendte henne en veldig lang melding etterpå, der jeg forklarte alt - fikk et ganske positivt svar tilbake om at hun ville aldri bli skuffet, og håpet at vi fant en løsning som var best for meg. Så ja, det løste seg TAKKE ALLE IGJEN <3 2
fionel Skrevet 19. september 2012 #14 Skrevet 19. september 2012 (endret) SÅ bra det ordnet seg Lykke til videre Endret 19. september 2012 av fionel
fionel Skrevet 19. september 2012 #15 Skrevet 19. september 2012 SÅ bra det ordnet seg Lykke til videre
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå