Når han er full..

[Gjest Anonymous]

Når kjæresten min drikker, mister han fullstendig kontrollen og begynner å oppføre seg som en idiot. Det er ikke snakk om vanlig fylle-tull, han blir vanvittig intens, aggressiv og usedvanlig oppstemt om hverandre (veien fra å være ovenpå til å bli fly forbanna for noe er kort).

Han mister all sans for humor, så jeg tør ikke tenke på å kritisere oppførselen hans, da er kvelden garantert ødelagt. Det værste er egentlig at han ikke har noen sperre for å la negativiteten gå ut over meg - helt uten grunn. Han kan finne på å plutselig bli irritert over noe jeg har gjort tidligere som han syntes var feil, eller ønske å diskutere noe (som garantert utvikler seg til krangel, fordi vi er ikke alltid helt enige..)

Ellers, i edru tilstand, har vi det kjempefint sammen, og jeg har ingenting å utsette på forholdet vårt bortsett fra det nevnte problem. I det siste har likevel merket at når det oppstår trøbbel i fylla, så får det ringvirkninger flere dager i etterkant. Naturligvis blir jeg sint og såret - men selv om vi snakker om det i etterkant, så klarer jeg ikke riste av meg følelsen. Jeg blir kald noen dager..

Når vi snakker om det som har skjedd i etterkant, så er han ikke alltid enig med meg i at han startet bråk uten grunn, han prøver å bortforklare eller dele skyld med meg. I begynnlsen var jeg diplomatisk og påtok meg noe av skylden (jeg var vel kanskje litt touchy.. eller mistet humøret jeg også..etc.) men ser nå klarere og klarere at det er han som skaper problemene.

Selv drikker jeg lite (også når jeg er på byen) og har vanligvis god oversikt over hva som skjer rundt meg.

Kan nevne at han et par ganger har vært i slosskamp på byen (før vi traff hverandre), og at han i situasjoner hvor alkohol er involvert, har kranglet alvorlig med venner og familie.

Mot meg har han aldri brukt fysisk makt, men det har kommet mye trakassering, kjefting, etc.

Det er vanvittig sårende, for han er vanligvis en person som tenker gjennom hva han sier, og som ikke kjefter på meg uten grunn.

Det har hendt at vi har væt ute sammen uten at det har blir bråk - men det går lenger og lenger mellom hver gang. Jeg har blitt redd for hele scenariet å gå ut med ham i det siste. Jeg er lei av å sette meg gråtende i en taxi alene, for å komme meg hjem. :-(

For ordens skyld - dette er ikke noe som skjer hver dag - kanskje en gang eller to i måneden. Likevel er det et stort problem for meg, jeg ønsker meg et forhold hvor jeg kan slappe av sammen med kjæresten min selv om han (vi) har drukket. Jeg aksepterer ikke den behandlingen han gir meg (og andre) når han drikker, men aner ikke hva jeg skal gjøre..

Så søstre, noen råd??

[Tusenfryd]

2 ganger i måneden så er han sånn/ har dud et sånn? Hadde jeg aldri funnet meg i. Kan han ikke styre seg i fylla, så får han la være å drikke. Gidder han ikke la være å drikke, får du selv vurdere om du gidder å leve med dette. Seriøst!

Hvis ikke han i edru tilstand kan se at dette er et problem og gjør at du ikke har det bra og i tillegg begynner å skylde på deg? Ja, da er det han som har et problem. Og det er egentlig helt uinteressant hvem sin skyld det er også. Han gjør noe som får deg til å ha det dårlig. Søster, livet er bedre enn dette.

[bollapinnsvin]

Hmm..hvor gamle er dere egentlig?

(ikke spydig ment, altså, bare lurer?)

[Cola Girl]

Blir han sånn uavhengig av hva slags alkohol han drikker? Jeg har et par bekjente som blir sånn når de drikker sprit, men ikke øl og vin. Vet at han ene fikk et ultimatum av kjæresten, og det var at når de skulle ut sammen så fikk han bare drikke øl/vin og ikke mer en x antall. Hun var nemlig drittlei av å krangle når han var full, og dette hjalp godt for dem i allefall.

[Venus]

Er han veldig ung og uerfaren med alkohol og kvinner? Det er det første som slår meg ...

MEN, JEG SYNES HAN HAR ET ALVORLIG PROBLEM, :-( særlig når det går utover deg 2 ganger månedtlig. Og det påvirker jo også forholdet mellom dere negativt i hverdagen. Er det egentlig verdt alt strevet ??? :klø:

Så - for all del; ikke bagatellisér dette.

Selv ville jeg aldri befattet meg med en mann som lot all frustrasjon gå utover meg, på en slik aggresiv måte.....og til og med i beruset tilstand. :fy:

Det er noe i ordtaket som sier at; det er av barn og fulle folk man får sannheten fra. :-?

Jeg ville ikke våget å fortsette dette forholdet, såfremt han ikke søker hjelp for problemet. Er han ikke villig til det, får han ganske enkelt slutte å drikke !!! Så det er jo ikke helt håpløst da ...

Håper han vil samarbeide........Tross alt er det han som skaper trøbbel på grunn av problemet sitt !!! Så det er jammen på tide at han tar tak i det på en voksen måte, og tar ansvar for å rette på det.

Vennlig fra Venus.

[Gjest Anonymous]

Takk for oppmuntrende svar. Ang alder: Jeg er 22, han 26. Han er ikke uerfaren verken med kvinner eller alkohol, men kommer nok fra et forhold hvor det ble godtatt langt mer.. Jeg er svært glad i ham, så det blir ikke aktuelt å avslutte forholdet uten videre.. men jeg skulle gjærne også hatt konkrete råd for hvordan man takler slike situsjoner når man er midt oppi dem. Jeg holder vanligvis roen bra - men er det annet jeg kan gjøre? Forsøker jeg å trekke meg unna, gjør det vondt værre (han føler seg sviktet, jeg lovte jo at vi skulle gå dit eller dit, etc..) alle anklagene sliter på meg, men at jeg går hjem frustrert og alene blir vanligvis resultatet til slutt likevel..

Ang. hyppighet - det er vel ikke akkurat 2 ganger hver mnd, men maksimalt så ofte.

Venter på flere fine tilbakemeldinger fra dere!

[Jens]

Ta han med på ett AA møte. Jeg har en venninne som er alkoholiker, og for noen år siden oppførte hun seg akkuratt sånn du beskriver att din kjære gjør....Hun ble bare verre og verre i fylla, blackouts, gjorde ting hun angret på, og til slutt tålte hun omtrent ingen ting før hun ble "rar". Det er drastisk med AA, men det trengs desverre oftere enn man tror, for å skjønne att man har ett drikkeproblem.....

[Gjest Gjesta]

Jeg syns synd på deg som må oppleve noe sånt med din kjære.

Dessverre har jeg ingen gode råd å gi deg, men jeg syns du skal følge med på hva han drikker og se om det er noen forskjell i oppførsel - som en over her også har vært inne på - mange reagerer ulikt på ulike former for alkohol. Personlig tåler jeg mye bedre rødvin en sprit - og da snakker jeg om humøret altså. Blir mye mer følsom og aggressiv om jeg drikker spritbaserte drikkevarer, så jeg prøver å unngå det.

Jeg vil også si, i tilfelle du ikke kjenner til det, at noen faktisk ikke tåler alkohol. En slektning av meg tåler absolutt ikke å drikke, og får tendenser som det du beskriver. Og det kommer ikke an på mengden - tendensen er der selv etter 2 øl...

Jeg kunne virkelig ønske at du og din kjære finner ut av dette - og lov meg at du ikke finner deg i dette så veldig mye lenger...

Lykke til!

K

[Gjest Myumi]

Denne mannen har ett alvorlig problem- og du gjør ham bare en bjørnetjeneste hvis du ikke tar tak i det og for ham til å skjønne at her må noe gjøres. En sådan oppførsel som du beskriver 2-3 ganger pr. mnd. er fullstendig uakseptabelt. Synes du ikke selv at du fortjener bedre?

Ser at noen nevner AA her, men en 26 år gammel gutt med slike drikkevaner vil sannsynligvis le av hele forslaget og kalle deg "hysterisk" osv.

Jeg ville satt hardt mot hardt, du sier at brudd er utelukket men hva skjer om noen når når dere kanskje får barn sammen eller gifter dere? Vil du bli en av disse nedkjørte kvinnene som må takle fyllebråk på jevnlig basis og i fullt alvor unnskylde han med at "han er jo så snill når han er edru"?!

[Gjest lik opplevelse]

Jeg har gådd gjennom akkurat det samme.

Kjæresten min blir dust av å ta seg to øl,

og idiot av de neste fire :veldigsur:

Kjæresten min fikk valget mellom å flytte ut eller slutte å drikke.

Det var utrolig frustrerende å oppleve at han tok ut så mye dritt over meg.

Jeg kunne ikke forhindre det. i fylla klarte han alltid å sno det til på en slik måte at det virket som om han hadde rett til å kjefte og smelle.

Etter han sluttet viser det seg at problemet er psykisk. Mangel på selvtilitt, flukt fra virkelligheten, takler ikke motgang og manglende evne til å kommunisere i edru tilstand.

Ikke finn deg i det!!! Du fortjener det ikke!

[Gjest Niniel]

Jeg var sammen med en slik en i mange år. Han var den første jeg var sammen med, og det tok en stund før jeg skjønte at slik skal det ikke være.

Jeg prøvde alt - regler for hvor mye han skulle drikke: når han ble full så 'glemte' han det, såklart, så det hjalp lite. Hvis jeg ikke ble med ut, så gikk han ut oftere, for det var gøyere for han å ikke ha meg med (jeg ble jo den som maste, ble mora hans, nesten). De gangene jeg var med ut, så var det bare kjipt for meg.

Og dagen derpå, så husket han ingenting, så han angret jo seg ikke for hva han hadde gjort, og selv om han lovte at det skulle bli bedre neste gang så ble det aldri det..

Jeg var 22 og han 25 når det ble slutt. Nå, nesten fire år senere så er han fremdeles likedan - jeg er bare glad at jeg ikke er sammen med han lenger, for det går an å ha det SÅ mye bedre

Mitt råd er (dessverre) at du burde gå fra han. Du fortjener en som behandler deg bedre enn dette. Og jeg syns synd på deg som er i en slik situasjon nå, for jeg vet hvor vondt det er når den du er glad i plutselig blir en helt annen person etter noen øl.

[Gjest Anonymous]

Hmm.. takk igjen for svar. Mange sier jeg bør gå fra ham.. det er vel altid sånn at man må veie de positive tingene mot de negative, og se hva som veier tyngst. Dette med all aggresjonen i fylla er selvfølgelig ille. Men vi bor sammen, har vært sammen i nesten to år, og har mange felles interesser. Vi har et godt sexliv og er veldig glade i hverandre. Det er derfor jeg ikke helt forstår hvor fyllebråket kommer fra, og hva jeg skal gjøre med det.. tror, som noen nevnte, at det kan bunne i dårlig selvtillitt eller andre psykiske problemer..

Det hadde gjort alt mye bedre om han i etterkant av en episode hadde vært unnskyldende, men det virker som om han finner måter å rettferdiggjøre det hele overfor seg selv på. "Når man er ute skal man kunne slappe av... du blir jo så touchy, da... jeg liker ikke å alltid gjøre det som vanlige folk gjør, alle andre er jo så forknytte.. og lite fri..du bryr deg for mye om hva alle andre synes (ja, det betyr noe for meg om vennene mine ser at han skriker til meg, eller om tilfeldige på gata ser meg gråte på vei hjem)..osv, osv.." I edru tilstand er han nemlig en retoriker av rang. En egenskap jeg vanligvis setter pris på, bare ikke når det gjelder disse tingene..

Det skremmer meg - forskjellen fra å rettferdiggjøre noe for seg selv og å stå for det er vel ikke veldig stor?..

Redd for å miste ham, og savner ham når vi driver fra hverandre etter at noe har skjedd. Føler meg likevel ikke lammet/ blendet av dette, slik at jeg uten videre tilgir og lar meg tråkke på. Jeg er ikke laget sånn.. 8)

AA tror jeg blir litt drøyt.. han drikker jo så sjelden. Eller er det noen som vet om det kan kvalifisere som et alkoholproblem likevel? Andre råd? Snakke om det som nevnt vanskelig..

Psykiater/ psykolog? Sjekke familien hans for alkoholisme? Stille ultimatum?

Takk igjen, jenter. Dere er mye flinkere enn mine nære veninner til å gi objektive fornuftige svar..veninner skal alltid please hele tiden..

[Gjest Vega]

http://www.rusterapi.no/

Her kan du stille spørsmål, til fagfolk.

[VesleBråka]

Et viktig spørsmål over, som du ikke har svart på:

Blir han slik av øl og vin også, eller er det spriten som drar frem monsteret? For hvis det er spritmonsteret, så må du rett og slett sette hardt mot hardt. Forklar ham at han oppfører seg helt pyton og helt uakseptabelt mot deg når han drikker sprit, det sårer deg fryktelig når han gjør det. Du orker det ikke mere. Han får klare seg med øl.

Hvis han blir like ille av øl også, så får han rett og slett slutte å drikke.

Selv om han er en god retoriker, så må du ikke gi deg før du har overbevist ham om at han er langt over linjen for akseptabel oppførsel mot deg. Synes han egentlig det er greit å skrike til kjæresten sin når dere egentlig er ute for å ha det hyggelig? Synes han det er greit at du drar hjem gråtende fordi han er så slem og vanskelig? Det at han fornekter hva han egentlig gjør, må du bremse. Selv om det blir noen vonde oppgjør av det, må dere nok gjennom dem. Han prøver å rettferdiggjøre sin oppførsel. Du må overbevise ham om hvor ille du synes det er, og at HAN MÅ endre dette mønsteret.

[Gjest Myumi]

Føler meg likevel ikke lammet/ blendet av dette, slik at jeg uten videre tilgir og lar meg tråkke på. Jeg er ikke laget sånn.. 8)  

Det virker dessverre sånn når du bare lar ham holde på og holde på mens du lider i det stille. Han tråkker på deg og dine følelser med sin oppførsel, skjønner du virkelig ikke det?

AA tror jeg blir litt drøyt.. han drikker jo så sjelden

Drikking som resulterer i slik oppførsel 2-3 ganger i mnd. er ikke sjelden, det er veldig ofte.

[Nabodama]

Eksen min var kranglete i fylla en periode. Han skulle krangle med alle, meg også, hvis han ikke fant noen andre.

Han fikk beskjed om at jeg ikke ville gå ut mer med ham på ei stund, og heller ville gå ut alene. Det gjorde jeg et års tid. Han likte det ikke, men fant seg i det. Han skjerpet seg, og i alle årene etterpå var det problemfritt å gå ut med ham.

[la Flaca]

Mannen min var også uberegnlig i fylla den første tiden. Som regel forsvant han bare utpå kvelden- for da viste det seg at jeg hadde gjort ham sjalu, ikke vist ham nok oppmerksomhet eller sagt noe han tok ille opp. Etterhvert begynte jeg å se sammenhengen med alkoholen, og skjønte at det var HAN og ikke VI eller JEG som var problemet!

Jeg anbefaler deg å ta det opp både i etterkant (ikke gi deg selv om han ikke vil høre eller dytter skylda over på deg), før dere skal drikke og så ofte som det faller seg naturlig ellers. Det glir inn til slutt! Jeg passet på å drikke veldig lite hver gang vi var på fest sammen, slik at jeg kunne gjenfortelle klinkende klart hvordan kvelden forløp seg - og på hvilken måte han oppførte seg urimelig. Jeg poengterte også at jeg ikke var den eneste som reagerte, og at også venninner og kompiser av han stusset over oppførselen hans. Det gjorde han nok betenkt, og gav kanskje et ekstras dytt. Jeg sa også at om vi ikke kunne drikke sammen noen gang, så var forholdet verdt det. For jeg vil faktisk mye heller leve sammen med han, om han så er en fjomp i fylla, enn ikke i det hele tatt. Det at jeg var forberedt på å gi opp alkoholen fordi jeg syns han var så vanskelig tror jeg gjorde noe med ham.

Når er han klar over at han har et temmelig umodent forhold til alkohol (syns fortsatt det er tøft å drikke mye og fort), og behøver å begrense seg for ikke å tippe over i skylapp-modus! Vi drikker ikke så ofte, men temaet kommer alltid opp før slike anledninger - og det går helt fint! :-)

[:-) anna]

Jeg tror ikke at kjæresten din er alkoholiker... men at han har et alkoholproblem er jo ganske tydelig da. Og da mener jeg alkoholproblem i betydningen at han ikke tåler alkohol serlig godt og forandrer totalt oppførsel når han drikker.

Du skal naturligvis sette foten ned... si at du ikke aksepterer slik oppførsel flere ganger. Ikke la det være et diskusjonstema, men derimot noe du har bestemt deg for og som han må vite om. Så om han begynner å argumentere sier du bare at"Dette er ikke en diskusjon. Dette er jeg som sier fra at jeg ikke aksepterer at du behandler meg slik"

Og gjenta atkkurat den samme setningen til han slutter å diskutere (papegøyemetoden)

La han få vite at du kommer til å gå i det øyeblikket han begynner å skjelle deg ut. Og gjør det også. La ham få føle på at han ødelegger kvelden for deg. Og la ham komme krypende dagen etter og be om unnskyldning.

Et luretriks er å alliere seg med en kompis og la ham filme det som skjer.

Kanskje det hjelper på hukommelsen å se seg selv på film dagen derpå.

[Mrs. B]

Hva om han ble filmet (skjult) når han er sånn og får se det etterpå når han er edru? Kanskje han virkelig hadde forstått og blitt skremt over seg selv..?

[Gjest Gjest 2]

Hva om han ble filmet (skjult) når han er sånn og får se det etterpå når han er edru? Kanskje han virkelig hadde forstått og blitt skremt over seg selv..?

Dette syns jeg var et godt forslag! Kjenner meg godt igjen i beskrivelsen (fra de tidligste årene av forholdet til mannen min) - men i hans tilfelle var det "spritmonsteret" som var problemet. Har han drukket sprit og blir full blir han også "sint på verden". Spesielt hvis han også er sliten.

Jeg løste problemet ved å være veldig rolig når han ble ufin, late som han var en helt annen person som ikke kunne såre meg, sørge for å lokke ham med meg hjem og gi ham H****** dagen etterpå fordi han oppførte seg som en dust. Vi har hatt mange krangler om problemet, men litt etter litt innså han at han hadde et (sprit)problem og han har derfor sluttet med tung festing. (Tar seg fortsatt et glass vin og noen pils i godt selskap, men han er veldig sjelden full og aldri spritfull).

Jeg tror det beste du kan gjøre er å ta det opp på en rolig måte, fortelle ham at han VIRKELIG sårer deg med oppførselen sin, og påpeke at han sannsynlivis ikke er den nærmeste til å bedømme sin egen oppførsel når han er påvirket. Dessuten kan det være lust å eventuelt alliere seg med en kammerat eller to som (rolig) påpeker at han bør tenke seg litt om i forhold til hvordan han oppfører seg mot deg i fylla. (I mitt tilfelle har jeg hatt en god alliert i søsteren og bestekompisen hans).

Det er ikke akseptabel oppførsel, men heldigvis kan det rettes på bare han innser at det er et reelt problem.