Den der mellomfasen ...

[AnonymBruker]

Etter å ha vært i et langt forhold, ble jeg singel. Traff en ny mann etterhvert å ble lurt trill rundt ett års tid. Ble veldig veldig brent.

Så har jeg nå endelig truffet en ny mann, på nett faktisk. Vi bor i nærheten og datet rimelig kjapt. God kjemi, mye til felles osv osv.

Jeg har vært helt bunn ærlig på min situasjon, kjenner litt på at det er vanskelig å gi noen tilliten min igjen. Vi brukte derfor lang tid på å date, koselig chat på facebook, sms osv. Etterhvert slapp jeg ned "guarden", og han har har jobbet mye for å få tilliten min. Ett steg i gangen, litt sånn bambi på glattisen for meg. Jeg begynner nå å bli oppriktig glad i denne flotte mannen.

Pr dags dato dater vi enda. Når det passer innimellom barn og jobb. Vi har blitt enige om å ta det sakte og rolig. Og foreløpig ikke introdusere hverandres barn for den andre. Vi ønsker begge to noe langvarig, og når vi er sammen har vi det veldig fint. Men kontakten blir stadig mindre... det er slutt på gode mld osv. Maks en kort tlf samtale pr dag, og noen ganger ikke det engang.

Jeg vil ikke fremstå som en usikker dramaqueen, fordi det har jeg faktisk aldri vært.... men nå tar jeg meg selv i å bli akkurat det. Er så redd for å vise han hvor usikker han gjør meg og hvor livredd jeg er for at dette her bare skal renne ut i sand. Selv om kontakten er blitt mindre( ja , jeg vet det er normalt) har jeg ingen grunn til å tvile på han... men likevel så er det nettopp det jeg gjør.

Hva er det som skjer med meg ? Og hvordan skal jeg tørre å stole på at han vil ha meg når ting bare har stoppet opp ?

Anonym poster: 574304db3a477ca77dc1e049fb612090

[Gjest Wei Wei]

Hvor lenge har dere datet? Hvis jeg forstår riktig, så har dere egentlig god kontakt, men det føles lite for deg. Har du snakket om det med han? Det kan være at det er rett og slett nok for ham uten at du sier noe annet.