Kjærlighetslivet mitt er et eneste rot for tida - nysingel!

[AnonymBruker]

For andre gang på noen få måneder er jeg singel igjen. Kjæresten og jeg har vært sammen i over 3 år, men har vansker med å gjøre det slutt for godt. Vi er veldig glad i hverandre og ikke minst har en utrolig tiltrekning til hverandre, men vi krangler så mye om ting og tang som gjør at vi ikke klarer å ha et stabilt forhold. Noe som er veldig trist, men jeg føler det beste er å gå videre... selv om jeg aller helst bare vil at det skal ordne seg en dag og vi gifter oss og alt det der. Jeg hadde sagt ja, hvis han hadde fridd i morra.

Vi bor i hver vår leilighet og han vi takler denne kjærlighetssorgen på forskjellige måter. Jeg er litt lei meg over bruddet og sånt, men jeg er sterkere psysisk ser det ut som. Han har litt søvnprproblemer og tyr til drikking for å glemme sorgen osv. Jeg derimot trener, sover godt og prøver å gjøre dagene fine selv om det føltes litt tomt.

Og så er det en annen gutt/mann inn i bildet da. Den første gangen kjæresten og jeg gjorde det slutt, traff jeg en annen. For min del ville jeg bare flørte litt, men han ble veldig fort interessert og ville se om det kunne bli noe mer. Jeg følte meg litt presset og avviste han tilslutt. Blant annet fordi jeg ville prøve med eksen igjen.

Denne duden fant fort ut at det var slutt med eksen og meg for 2. gang og tok fort kontakt igjen og var glad. Jeg syns jo han er hyggelig og søt, og snakket litt med han. Men jeg ga han klare forklaringer på at jeg IKKE er interessert i noe mer enn bare flørting, og han svarte med at han forsto meg. Likevel ender han opp med å mase og ikke forstå og vil møtes osv. Han syns JEG er vanskelig??

Jeg blir litt sliten av dette og vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg savner eksen og vil egentlig bare være sammen med han. Men jeg vet ikke om jeg tørr å gi det enda en sjanse og risikere å bli såra gang på gang på gang.

Jeg vil egentlig bare være alene og singel lenge, men flørte uskyldig i ny og ne. Men samtidig er det ikke dèt jeg vil sånn egentlig... jeg er så klar for å slå meg til ro med en mann (dvs eksen) og ja. Søndager er verst når man er singel og i går tok eksen kontakt og var så lei seg osv fordi han satt hjemme og tenkte og ikke hadde noe å gjøre. Jeg har vansker med å si nei til han og lot han få komme til meg. Da følte han seg bedre med en gang.

Vi hadde sex osv. Og han virker å syns det er greit, men jeg blir bare lei meg igjen liksom. Jeg har sagt dette til han, og spurt han hva han tenker om at vi hadde sex osv. Han mener at han ikke vet og takket meg for at han fikk være hos meg litt og sånt. Han er ganske lei seg, men samtidig blir jeg litt forvirra ikke sant...

Så lenge han har det bra, har jeg det bra. Derfor er det så vanskelig for meg å være litt egoistisk noen ganger. Jeg klarer bare ikke tanken på at han kanskje sitter der hjemme og gråter og alt det. Da føler jeg at jeg må dra til han og gjøre han glad igjen.

Jeg er blitt så sliten psysisk av alt dette som har pågått i de siste månedene Vet ikke hva jeg burde gjøre lengre. Litt hjelp?

Anonym poster: 9f554041cb673d8f0f3a3d11d908d1d5

[Gjest]

Ligg unna ex'en. Ikke sex med han.

Ligg unna ny "flamme" som du ikke vil ha som maser.

Legg "kjærlighetsliv" på hylla til du vet hva du vil, og forhold deg til ting i plast for å komme over tørkeperioden om det blir traumatisk.

Du har ansvar for ditt liv. Prioriter det som er viktig for deg, og få ting på stell igjen. Og det går fint uten en mann en periode.