Erfaringer med BUP? Så bekymret for jenta vår...

[AnonymBruker]

Vi har en datter i 2. klasse som siden dag 1 har opplevd vanskeligheter med å tilpasse seg sosialt på skolen. Hun er langt over snittet i mange fag, med unntak av matte som hun sliter mye med. I språkfagene samt kreative fag er hun derimot langt flinkere enn man kan forvente i hennes alder. Problemet er at hun ikke greier å tilpasse seg miljøet i klassen. Hun har ikke mange venner, er ukonsentrert i timen og lager av og til bråk, motsetter seg ofte det læreren sier til henne, og havner rett som det er i konflikt med både lærere og medelever. Det har hendt at hun har slått medelever, og det hender hun blir sendt ut på gangen. Da setter hun seg ned med en bok og virker fornøyd over utfallet av situasjonen. Vi har tett kontakt med skolen, og det er de som forteller oss hva som skjer på skolen. Lille jenta vår sier bare at det går bra, og vil ikke snakke om disse konfliktene.

Hjemme er hun også "vanskelig". Hun vil ikke være med på ting hvis hun ikke får bestemme hva som skal gjøres, hun kan nekte å kle på seg selv, hun begynner å sutre, skrike eller gråte når hun f.eks. ikke får se på tv eller får oppmerksomhet fra far, meg eller sine to eldre søsken. Samtidig kan hun være verdens søteste og mest kosete jente, men det er stort sett når hun viljen sin i gjennom. Det som bekymrer oss mest er at hun viser lite empati og ingen anger når hun har gjort noe uakseptabelt som å slå søskene sine, ødelegge ting de holder på med el. Hun sier unnskyld til slutt, men det finnes ikke et snev av følelse i stemmen, det er helt monotont. Søskene hennes er en god del eldre, og vet at minsten sliter på mange områder. De gir henne mye positiv oppmerksomhet og er i stor grad overbærende når hun har raseriutbrudd. Det samme gjør vi, for vi vet ikke lenger hvordan vi skal takle dette. Vi har lenge valgt å fokusere på positiv oppmerksomhet når hun gjør noe bra, men det forandrer ikke oppførselen hennes i lengden.

Vi klarer ikke å få forstå hva det er som gjør at hun oppfører seg som hun gjør, og hvordan vi best skal kunne hjelpe henne. Etter flere samtaler med skolen tenker vi nå å kontakte fastlegen for en henvisning til BUP. Og her kommer det jeg lurer på; Er det noen andre som har hatt barn med vansker på skolen som har blitt henvist til BUP, og som vil dele noen erfaringer? Hvor lang ventetid må man regne med før man får time? Har ting blitt bedre for barna deres etter behnadling hos BUP?

Bekymret mor...

Anonym poster: 3f72f4ca35f7c3ec66f3ebfb1050edf5

Anonym poster: 3f72f4ca35f7c3ec66f3ebfb1050edf5

[Gjest Gjest]

Ja, har god erfaring med BUP, få henvisning fra fastlege, da går det fortere.

Sliter sosialt og raseriutbrudd? har du tenkt autismespekter?

[Gjest Gjest]

Det kan fort bli for mye "stimuli" på en skole, det sammen med raserianfall, manglende empati ( det tror jeg hun har, men de viser det gjerne på andre måter ) og "monotom" stemme? og ønske om å styre selv? dvs, vil ha det på sin måte hvis ikke skrik?

bare det at hun slår andre, er ett varsel tegn her. Du må inn med tiltak og utredning nå for at ting ikke skal bli værre, det er kjempeviktig for barnet.

Har en med høytfungerende autsime, samme trekk du beskriver her.

[Gjest Kevlarsjäl]

Det kommer skjeldent noe vondt ut av å få profesjonell hjelp:)

Jeg tror BUP kommer til å bli bra for dattern din. Det kan hende dere møter en psykolog som ikke har kjemi med ungen deres, eller at dere møter en psykolog som ikke er spesielt dyktig.

Men da har dere lov til å bytte:)

[Gjest Klasserom]

Håper dere får god hjelp!

Datteren min har hatt en klassekamerat med lignende problemer( men værre, da han plagde dyr og slo elever).

Jeg vil anbefale dere å på et tidspunkt involvere de andre foreldrene i klassen, slik at de vet at dere strever med jenta og jobber med å finne gode løsninger for henne. I vår klasse fikk vi ingen informasjon og det endte med at gutten ble gående uten venner. De andre foreldrene hørte bare 'Skrekkehistoriene' fra barna sine og ønsket ikke at deres barn skulle bli slått av han eleven.

Håper det ordner seg for jenta deres!

[Ulrikke]

Jeg har god erfaring med henvisning til BUP via fastlege. Gikk fortere enn det ville gjort ellers.

BUP i seg selv er vi også godt fornøyd med! (problemstillingen er ikke lik din, men det var vel heller ikke det du spurte om )

[Celtic Heart]

Vi har intet annet enn positive ting å si i forhold til bup. Er vel og merke bare de siste 4 årene vi har hatt noe med de å gjøre fordi det er de som har stilt asperger-diagnosen på gutten vår. Da hadde han jo allerede hatt ad/hd diagnosen i 4 år.

Profesjonell hjelp er kjempefint å få. Når man har barn som er "vanskelige" har man også en tendens til å falle ned i en vond spiral av dårlige handlinger og konflikt"løsninger" som foreldre.

Lykke til!

[AnonymBruker]

Vi har en datter i 2. klasse som siden dag 1 har opplevd vanskeligheter med å tilpasse seg sosialt på skolen. Hun er langt over snittet i mange fag, med unntak av matte som hun sliter mye med. I språkfagene samt kreative fag er hun derimot langt flinkere enn man kan forvente i hennes alder. Problemet er at hun ikke greier å tilpasse seg miljøet i klassen. Hun har ikke mange venner, er ukonsentrert i timen og lager av og til bråk, motsetter seg ofte det læreren sier til henne, og havner rett som det er i konflikt med både lærere og medelever. Det har hendt at hun har slått medelever, og det hender hun blir sendt ut på gangen.

En 2. klassing som er ukonsentrert og lager bråk, men er over snittet i språkfag? Hvor mye språkfag har man egentlig i 2. klasse, og hvor mye tid har hun egentlig til å briljere hvis hun bare lager kvalm? Ville i hvert fall begynt med å få av skylappene, høres ikke akkurat ut som et klassisk begavet barn. Lesing og skriving handler jo blant annet om nettopp det å konsentrere seg, å tenke gjennom det man leser eller hører og det å formulere egne tanker og ideer. Ikke det å fysisk angripe medelever.

Anonym poster: ab58a510709830fd12f097c391ea2693

[Far til 2]

Jeg har bare positiver erfaringer med BUP etter at et av våre barn ble utredet i barnehagen fordi barnet lukket seg inne og ikke lekte med andre barn.

Det ble gjort massevis av tester, og det endte med at barnet kun var sjenert,

Basert på min erfaring er BUP DRAMATISK mye bedre til å ivareta barn enn andre mer kjente etater som også har dette som arbeidsområde. På bakgrunn av dette tror jeg dere bare skal se positivt på denne muligheten.

[la Flaca]

En 2. klassing som er ukonsentrert og lager bråk, men er over snittet i språkfag? Hvor mye språkfag har man egentlig i 2. klasse, og hvor mye tid har hun egentlig til å briljere hvis hun bare lager kvalm? Ville i hvert fall begynt med å få av skylappene, høres ikke akkurat ut som et klassisk begavet barn. Lesing og skriving handler jo blant annet om nettopp det å konsentrere seg, å tenke gjennom det man leser eller hører og det å formulere egne tanker og ideer. Ikke det å fysisk angripe medelever.

Anonym poster: ab58a510709830fd12f097c391ea2693

Det kan handle om hyperfokusering på enkelte ting, som gjør barnet så utslitt at det ikke greier å henge med sosialt. Da tas gjerne frustrasjonen ut på andre elever. Pøbelfakter utelukker ikke talent!

Sønnen min er akkurat sånn som beskrevet her. Går i første klasse nå, men lærte seg å lese og skrive på egen hånd før skolestart. Har et kjempestort ordforråd og er enormt kjapp i hodet. Men nekter ofte å innrette seg regimet på skolen, og kan utagere på andre elever. Han minner meg om en bordercollie uten avknapp stakkar, talentfull men veldig stressa. (Vi har ikke fått stilt noen diagnose på han enda.)

Be fastlegen gi deg henvisning til Bup, da går ting raskest. Lykke til!

[Tirius]

Hei!

Jeg har en venninne som har en datter på din alder (samme klassetrinn) som har veldig like problemer som datteren din. De har vært veldig fornøyde med BUP og følt at de blir sett, hørt og får hjelp til problemløsing. Lykke til, det går nok så fint så!

[bust]

Vi har en datter i 2. klasse som siden dag 1 har opplevd vanskeligheter med å tilpasse seg sosialt på skolen. Hun er langt over snittet i mange fag, med unntak av matte som hun sliter mye med. I språkfagene samt kreative fag er hun derimot langt flinkere enn man kan forvente i hennes alder. Problemet er at hun ikke greier å tilpasse seg miljøet i klassen. Hun har ikke mange venner, er ukonsentrert i timen og lager av og til bråk, motsetter seg ofte det læreren sier til henne, og havner rett som det er i konflikt med både lærere og medelever. Det har hendt at hun har slått medelever, og det hender hun blir sendt ut på gangen. Da setter hun seg ned med en bok og virker fornøyd over utfallet av situasjonen. Vi har tett kontakt med skolen, og det er de som forteller oss hva som skjer på skolen. Lille jenta vår sier bare at det går bra, og vil ikke snakke om disse konfliktene.

Hjemme er hun også "vanskelig". Hun vil ikke være med på ting hvis hun ikke får bestemme hva som skal gjøres, hun kan nekte å kle på seg selv, hun begynner å sutre, skrike eller gråte når hun f.eks. ikke får se på tv eller får oppmerksomhet fra far, meg eller sine to eldre søsken. Samtidig kan hun være verdens søteste og mest kosete jente, men det er stort sett når hun viljen sin i gjennom. Det som bekymrer oss mest er at hun viser lite empati og ingen anger når hun har gjort noe uakseptabelt som å slå søskene sine, ødelegge ting de holder på med el. Hun sier unnskyld til slutt, men det finnes ikke et snev av følelse i stemmen, det er helt monotont. Søskene hennes er en god del eldre, og vet at minsten sliter på mange områder. De gir henne mye positiv oppmerksomhet og er i stor grad overbærende når hun har raseriutbrudd. Det samme gjør vi, for vi vet ikke lenger hvordan vi skal takle dette. Vi har lenge valgt å fokusere på positiv oppmerksomhet når hun gjør noe bra, men det forandrer ikke oppførselen hennes i lengden.

Vi klarer ikke å få forstå hva det er som gjør at hun oppfører seg som hun gjør, og hvordan vi best skal kunne hjelpe henne. Etter flere samtaler med skolen tenker vi nå å kontakte fastlegen for en henvisning til BUP. Og her kommer det jeg lurer på; Er det noen andre som har hatt barn med vansker på skolen som har blitt henvist til BUP, og som vil dele noen erfaringer? Hvor lang ventetid må man regne med før man får time? Har ting blitt bedre for barna deres etter behnadling hos BUP?

Bekymret mor...

Anonym poster: 3f72f4ca35f7c3ec66f3ebfb1050edf5

Anonym poster: 3f72f4ca35f7c3ec66f3ebfb1050edf5

Vi har vært med vårt barn hos Bupa i snart 3 år og hverken kjemi med behandler har stemt, eller selve behandlingen har hjulpet. Tvertimot har allt stagnert og stadig blitt til det værre. Hvis dette representerer fagkunnskapen innen psykatri er det intet mindre enn en skandale. Dersom du ikke er ressurssterk og kan ivareta ditt barns interesser må du holde deg langt unna!

[AnonymBruker]

Kan det være at hun har ADHD?

Skal ikke slenge ut diagnoser, men det kan jo være en mulighet mtp konsentrasjonsproblemer, adferdsproblemer, men over gjennomsnittet kreativ.

Dra til BUP dere, og vær klar på at dere ønsker utredning.

Ventetiden kan variere, men det pleier å ta et par-tre måneder.

Anonymous poster hash: 02b08...403

[Lilac]

Jeg har vært på BUP siden 2004 tror jeg (husker ikke helt). Da var jeg 8 år gammel.
Jeg har hatt ganske god erfaring. Går dit fortsatt.
Syntes de kansje kunne gjort en litt bedre jobb når jeg var yngre, da...

Jeg ble foresten henvist av fastlege pga suicidfare.

Endret 6. mars 2014 av Lilac

[AnonymBruker]

Vi har en datter i 2. klasse som siden dag 1 har opplevd vanskeligheter med å tilpasse seg sosialt på skolen. Hun er langt over snittet i mange fag, med unntak av matte som hun sliter mye med. I språkfagene samt kreative fag er hun derimot langt flinkere enn man kan forvente i hennes alder. Problemet er at hun ikke greier å tilpasse seg miljøet i klassen. Hun har ikke mange venner, er ukonsentrert i timen og lager av og til bråk, motsetter seg ofte det læreren sier til henne, og havner rett som det er i konflikt med både lærere og medelever. Det har hendt at hun har slått medelever, og det hender hun blir sendt ut på gangen. Da setter hun seg ned med en bok og virker fornøyd over utfallet av situasjonen. Vi har tett kontakt med skolen, og det er de som forteller oss hva som skjer på skolen. Lille jenta vår sier bare at det går bra, og vil ikke snakke om disse konfliktene.Hjemme er hun også "vanskelig". Hun vil ikke være med på ting hvis hun ikke får bestemme hva som skal gjøres, hun kan nekte å kle på seg selv, hun begynner å sutre, skrike eller gråte når hun f.eks. ikke får se på tv eller får oppmerksomhet fra far, meg eller sine to eldre søsken. Samtidig kan hun være verdens søteste og mest kosete jente, men det er stort sett når hun viljen sin i gjennom. Det som bekymrer oss mest er at hun viser lite empati og ingen anger når hun har gjort noe uakseptabelt som å slå søskene sine, ødelegge ting de holder på med el. Hun sier unnskyld til slutt, men det finnes ikke et snev av følelse i stemmen, det er helt monotont. Søskene hennes er en god del eldre, og vet at minsten sliter på mange områder. De gir henne mye positiv oppmerksomhet og er i stor grad overbærende når hun har raseriutbrudd. Det samme gjør vi, for vi vet ikke lenger hvordan vi skal takle dette. Vi har lenge valgt å fokusere på positiv oppmerksomhet når hun gjør noe bra, men det forandrer ikke oppførselen hennes i lengden.Vi klarer ikke å få forstå hva det er som gjør at hun oppfører seg som hun gjør, og hvordan vi best skal kunne hjelpe henne. Etter flere samtaler med skolen tenker vi nå å kontakte fastlegen for en henvisning til BUP. Og her kommer det jeg lurer på; Er det noen andre som har hatt barn med vansker på skolen som har blitt henvist til BUP, og som vil dele noen erfaringer? Hvor lang ventetid må man regne med før man får time? Har ting blitt bedre for barna deres etter behnadling hos BUP?Bekymret mor...Anonym poster: 3f72f4ca35f7c3ec66f3ebfb1050edf5 Anonym poster: 3f72f4ca35f7c3ec66f3ebfb1050edf5

Jeg er i akkurat samme situasjon :O Sønnen min går i 2.klasse og vi venter på svar fra BUP. Akkurat samme atferdsproblemer og jeg har prøvd alt, men ting blir ikke bedre

Anonymous poster hash: 9475f...bc8

[minister-mio]

Har erfaring kun fra jobb. Jeg er sikker på det gjør lurt i å kontakte bup i denne situasjonen. Ofte er det god hjelp å få med denne type problematikk

[AnonymBruker]

Jeg var i BUP-systemet gjennom hele barndommen og deler av tenårene. Jeg hadde omtrent samme problemer som datteren din, bortsett fra at jeg var "jevnt over begavet", gjorde det bra i alle fag. Fikk diagnosen ADHD i 2. klasse, og BUP gjorde en god jobb med å hjelpe til med medisiner og behandling.

I tenårene hadde jeg gått en stund uten medisiner, hadde "vokst av meg" diagnosen som de sier(Egentlig innebærer det jo å håndtere den, passe på litt ekstra, skjerpe seg litt ekstra hele tiden...). Etter mye psykisk påkjenning utviklet jeg depresjon og bipolaritet, og herfra gjorde BUP en dritdårlig jobb. Fikk ikke noen god behandling, de byttet ut psykologen min hele tiden... Til slutt prøvde jeg alternativ privat behandling og det funket kjempefint!

Min erfaring er derfor litt delt, men veiledning er uansett alltid fint, så jeg ville nok kontaktet BUP.

Anonymous poster hash: 214a2...dd9

[Mimmili]

🫣 høres ut som det er i spekteret ? 

Endret 16. august 2022 av Mimmili

[AnonymBruker]

Mimmili skrev (13 minutter siden):

🫣 høres ut som det er i spekteret ? 

Vi får håpe ts klarte å finne utav det, hvis ikke så er hun når takknemlig for denne opplysende teorien 8 år senere. 

Anonymkode: 973ab...5cd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Vi får håpe ts klarte å finne utav det, hvis ikke så er hun når takknemlig for denne opplysende teorien 8 år senere. 

Anonymkode: 973ab...5cd

10 år faktisk 😊

Anonymkode: 9cac7...dcc