Avlive katten?

[AnonymBruker]

Jeg sitter her med noen tanker om kattepusen min....

Han er en 5 år gammel blandingskatt på nesten 10 kg.

Jeg har sammen med veterinær prøvd å slanke han i 3 år uten nytte.

Han er til tider agresiv, men kunn mot meg.

Han kan finne på å "fly på meg" uten grunn.

Han har også i det siste blitt utrolig masete. Han flyr i beina mine og maser om mat/snop HELE dagen, selv om han mat og vann i skåla si.

Forøvrig er han innekatt og kastrert.

Han vil ikke kose med noen andre enn meg, men freser til alle som prøver seg.

Heldigvis aksepterer han datteren vår på 2.5 år en liten stund, og når han blir lei går han å gjemmer seg på gjesterommet.

Nå venter vi baby nr 2 og gjesterommet han "bor på" blir nå barnerom og han mister sin trygghetsplass....

Jeg er helt utslitt av maset, alle klorene og oppførselen til katta. Til tider er jeg faktisk litt redd for han, og skjønner ikke hvordan jeg skal orke det i kansje 10 år til...

På den annen side er han jo såååå nydelig, så det skjærer meg i hjertet når jeg tenker tanken på avliving...

Samtidlig tror jeg ikke kan er noen kandidat for adopsjon, for han hater andre mennesker og er småagressiv og det tror jeg ingen vil ha....

Huff vannskelig dette her....

Anonym poster: bb4ab356a483e142db43fc514554b357

[Ryvre]

Tror du katten har det godt av å ha det slik?

Stresset, overvektig, aggressiv m.m

Her tror jeg at alle parter vil få det bedre ved å avlive katten fremfor mer stress i fremtiden mtp barn og ikke får lov å väre på "sitt" rom.

[Gjest]

Avliv. Dette er ikke noe liv hverken for dere eller han. Og ikke prøv å omplassere han. Det er bare en feig måte å fraskrive seg problemene på når det dreier seg om slike dyr.

Det er best om dere gør det så snart som mulig. Siden datteren deres er såpass liten så kommer det til å gå over på kort tid.

Ikke alle kjæredyr fungerer, og man kan ikke ødelegge livet sitt av hensyn til et dyr. Tenk på ungene deres! En katt kan gjøre mye skade på et lite barn, og denne karen har visst ikke så mange grenser.

[AnonymBruker]

TS

Takk for svar!

Nei jeg tror vel egentlig ikke at han har det noe bra lenger. Og derfor jeg tenkte på avvliving i stedet for omplasering.

Og jeg tror han vil få det enda verre når babyen kommer, for det tok laang tid før han "kom ut av rommet sitt" sist gang vi fikk barn... og nå har han ikke noe sted å trekke seg unna.

Men på den annen side er han jo pusen min, og føler at det er litt feil å ta livet av en katt bare fordi jeg er sliten og lei den... eller? Vet liksom ikke helt om jeg klarer å ta den besluttingen så lenge han ikke er syk....

Anonym poster: bb4ab356a483e142db43fc514554b357

[Purple Basil]

Jeg vet ikke hva som er best for katten din, men jeg ville nok prøvd omplassering for den først. Kan hende at han vil få det bedre hos noen andre, selv om det ikke virker slik akkurat nå.

[AnonymBruker]

Hvordan har du mislyktes i å slanke katten din over tre år, når han går inne og KUN får mat fra sine eiere? Har han en sykdomstilstand du har unnlatt å nevne?

Nå er jeg streng, men det er faktisk ditt ansvar som eier å sørge for kattens helse og velferd etter både dyrevelferdsloven og Mattilsynets anbefalinger. Med mindre du har en meget stor katt, så har det overhodet ikke godt av å veie 10 kg. Kanskje er det andre faktorer i katteholdet som kan bøtes for om du ønsker å bruke tid på å finne ut av det, eller omplassere å gi noen andre sjansen til å hjelpe.

At katten skal avlives fordi han blir fôret feit, og ellers viser atferdsproblemer som kan ha alt med leveforhold å gjøre (eller ikke, men det vet man jo ikke før man har forsøkt), synes jeg er trist.

Anonym poster: e7a2b07eb61abd9378298e1d1550984d

[AnonymBruker]

Er den undersøkt for hypothyreose eller andre metabolske sykdommer? Tatt ultralyd for å se etter masser i buken? 10 kilo er voldsomt mye for en ellers allminnelig frisk katt. Hvis katten ikke har det godt, og det ikke er noen mulighet for behandling av eventuelle avvik/symptomer/sykdommer vil det av dyrevernsmessige hensyn være best for den å få lov å slippe.

Anonym poster: 0280d3094954d894ed0f095a965685b7

[Tabris]

Jeg ville forsøkt en grundig helsesjekk først. At han er irritabel, usosial og sky kan være en del av hans personlighet, men det kan også bli forsterket hvis han har vondt eller føler ubehag. Det kan også gjøre det verre for ham å tilpasse seg nye mennesker og babyer. Hvis dere får slanket ham og helbredet ham for en eventuell sykdom/lidelse, så kan det gjøre mye for hans velferd.

[AnonymBruker]

Takk for svar.

Jeg hadde han til fullsjekk i narkose hos veterinæren i juni.

Han er så agressiv når han er der at han må dopes hvis han skal undersøkes.

De fant ikke noe galt med han i det hele tatt, bortsett fra vekta da.

Han får "slankefor" fra veterinær i riktig døgndose og ikke noe snop!

Men som dyrlegen også sa, han er både kastrert og innekatt, så da er det ikke så mye mer man kan få gjort, og han er veldig bevegelig å rask til å være så stor.

Om de sjekket stoffsjiftet er jeg dog usikker på....

Og han er nok en blanding av store raser.

Må nok tenke litt mer på dette, og se hvordan han reagerer med enda en baby i hus....

Anonym poster: bb4ab356a483e142db43fc514554b357

[SoftKitty]

Har du mulighet til å "omvende" ham til utekatt..?

[Gjest Enia]

Ikke avliv katten.

[AnonymBruker]

Høres ut som om han kjeder livet av seg spør du meg. En innekatt som attpåtil er alenekatt trenger MYE stimuli. Merker det selv nå når det er stygt vær ute, katten min blir aldri mett på lek, stimuli og oppmerksomhet, han får også større apetitt.

Jeg ville forsøkt å gjøre han til utekatt eller omplassere.

Anonym poster: 3b8a0bf7166accc4356594a68f528714

[AnonymBruker]

Han er innekatt, sikkert på for lite område og med for lite muligheter til å trekke seg tilbake, etter oppførselen hans å dømme. Det er som å sperre deg inne i en celle og lure på hvorfor du blir deprimert.

Hvor stort areal har han adgang på inne? Stort hus, liten leilighet? Har han mulighet til å komme seg opp i høyden? Han burde ha et sted høyt oppe, type toppen av en bokhylle, for å kunne ha oversikt. Det roer katter. I tillegg er det et sted der han kan slappe av trygt, uten å være redd for farer og forstyrrelser. Det beste er å bygge noen kattehyller slik at han kan komme seg opp i høyden, og helst ha en plattform på toppen, der han kan være usynlig. Slik som dette:

Dette høres ut som en veldig utrygg, usikker og deprimert katt for meg.

Anonym poster: 18f3d6620eb3b00696bd308cb8d2b06b

[Gjest Moffeliten]

Jeg sitter her med noen tanker om kattepusen min....

Han er en 5 år gammel blandingskatt på nesten 10 kg.

Jeg har sammen med veterinær prøvd å slanke han i 3 år uten nytte.

Han er til tider agresiv, men kunn mot meg.

Han kan finne på å "fly på meg" uten grunn.

Han har også i det siste blitt utrolig masete. Han flyr i beina mine og maser om mat/snop HELE dagen, selv om han mat og vann i skåla si.

Forøvrig er han innekatt og kastrert.

Han vil ikke kose med noen andre enn meg, men freser til alle som prøver seg.

Heldigvis aksepterer han datteren vår på 2.5 år en liten stund, og når han blir lei går han å gjemmer seg på gjesterommet.

Nå venter vi baby nr 2 og gjesterommet han "bor på" blir nå barnerom og han mister sin trygghetsplass....

Jeg er helt utslitt av maset, alle klorene og oppførselen til katta. Til tider er jeg faktisk litt redd for han, og skjønner ikke hvordan jeg skal orke det i kansje 10 år til...

På den annen side er han jo såååå nydelig, så det skjærer meg i hjertet når jeg tenker tanken på avliving...

Samtidlig tror jeg ikke kan er noen kandidat for adopsjon, for han hater andre mennesker og er småagressiv og det tror jeg ingen vil ha....

Huff vannskelig dette her....

Anonym poster: bb4ab356a483e142db43fc514554b357

Hva med å få den omplassert? Ta kontakt med Dyrebeskyttelsen der du bor så ordner det seg skal du se

[AnonymBruker]

Takk for svar.

Han bor i en leilihet på 90 kvm....

Han har ett digert klattrestativ i stua, som går nesten til taket, og der ligger han offte når det ikke er for mye bråk i stua!

Vi bor i toppen av en høyblokk, så utemulighter er det dårlig med.

Er det noen som vil "adoptere" agressive voksne katter da??? er derfor jeg tenkte jeg på avliving, for jeg tror omplassering blir vannskelig....

Men ja er nok mangel på aktivitet og oppmerksomhet som er problemet hans, han ble verre etter at vi fikk barn og han ikke kunne ligger oppå meg hele dagen lenger...

Anonym poster: bb4ab356a483e142db43fc514554b357

[AnonymBruker]

90 kvm er altfor liten plass til en innekatt (som i tillegg er av forskjellige store raser som du sier, og i tillegg er alene. To katter sammen er bedre om de skal være inne, for da aktiviserer de hverandre). Huff, ikke rart han er aggressiv. Når han har så liten plass å bolte seg på, så dere aktivisere han med leking i flere timer hver dag for at han skal få ut all energi osv.

Jeg tror agressiviteten vil forsvinne så fort han kommer til et sted hvor det er utemuligheter.. (Om du ikke finner et hjem til han (PRØV FØRST!!) så får du evt gi han til FOD. De har gode utemuligheter for katter).

Anonym poster: 13de87397e443f213e3de8d68744e69e

[Kahlan Amnell]

Du kan i det minste prøve omplassering først. Bare vær ærlig om hvordan han er. Det kan godt hende han hadde fått et nytt liv som utekatt.

Da jeg og eksen var hos dyrebeskyttelsen(i England) og hentet katten vår la vi merke til en nydelig langhåret katt som spankulerte rundt ute. Den katten, ble vi fortalt, hadde vært akkurat som katten din helt til de en dag slapp den ut. Da ble den en helt ny katt så den trivdes rett og slett ikke innendørs.

Det er altså ikke alle katter som passer som innekatter, og katten din høres ut som om den kan være av den typen.

[AnonymBruker]

90 kvm er altfor liten plass til en innekatt (som i tillegg er av forskjellige store raser som du sier, og i tillegg er alene. To katter sammen er bedre om de skal være inne, for da aktiviserer de hverandre). Huff, ikke rart han er aggressiv. Når han har så liten plass å bolte seg på, så dere aktivisere han med leking i flere timer hver dag for at han skal få ut all energi osv.

Jeg tror agressiviteten vil forsvinne så fort han kommer til et sted hvor det er utemuligheter.. (Om du ikke finner et hjem til han (PRØV FØRST!!) så får du evt gi han til FOD. De har gode utemuligheter for katter).

Anonym poster: 13de87397e443f213e3de8d68744e69e

90 kvm er ikke for lite om forholdene er lagt til rette. Tror dette handler mest om at du ikke liker innekatter.

Utover det så er jeg enig at selskap er en god idé, samme med aktivisering.

Jeg ville prøvd å omplassere pusen, aggresiviteten kan være situasjonsbetinget og handle om at han ikke trives. Dessuten mener jeg at når man skaffer seg dyr så forplikter du deg til å ta vare på den ut livet dens, ikke frem til det blir vanskelig, eller frem til du får barn eller må flytte osv. Det er for lett å avlive.<br /><br /> Anonym poster: 74ae9599cb95729a63da96a1e219cd63

[AnonymBruker]

90 kvm er ikke for lite om forholdene er lagt til rette. Tror dette handler mest om at du ikke liker innekatter.

<br /><br /> Anonym poster: 74ae9599cb95729a63da96a1e219cd63

Det er vel helst katter som ikke liker å være innekatter. De er rovdyr som liker å jakte, vandre rundt, leke og herje. Og ingen, verken mennesker eller dyr, liker vel å være inne hver dag hele livet.

Anonym poster: 18f3d6620eb3b00696bd308cb8d2b06b

[AnonymBruker]

Det er vel helst katter som ikke liker å være innekatter. De er rovdyr som liker å jakte, vandre rundt, leke og herje. Og ingen, verken mennesker eller dyr, liker vel å være inne hver dag hele livet.

Anonym poster: 18f3d6620eb3b00696bd308cb8d2b06b

Dette er din oppfatning, og ikke en fasit. <br /><br /> Anonym poster: 74ae9599cb95729a63da96a1e219cd63