Blir gal av naboens unger

[AnonymBruker]

Vi leier leilighet i samme hus som utleier bor. De har to små barn i barnehage og småskolealder. Yngste ringer på her nesten daglig (vi har ikke barn) og skal gi oss blomster, maser om ting og så videre. Noen ganger blir det ringt på for så å gjemme seg. Da åpner vi ikke på nytt og da blir det påfølgende ringing på døra i 5 minutter og sparking og hamring på døra. Vi åpner om det passer for oss, men etter en arbeidsdag f. Eks. Eller under søndagsmiddagen må det være lov å la være!

De leker også på verandaen vår og hører ikke alltid når de får beskjed om å gå ned.

Vi venter barn nå snart, og ser for meg at soving ute i vogn blir umulig da disse barna ikke aksepterer grensene våre.

Missforstå meg rett, det skal selvfølgelig høres at det er barn i et hus. Men man må passe på sine egne barn slik at de ikke renner ned andres dører hele tiden. De leker også ute hele tiden, og det er krangling, skriking og herjing hele dagen fra tidlig morgen til sene kvelden. I går var det senest klokken 7-8 med ringing på døra. Og foreldrene sier ingen ting og det virker ikke som de passer på..

Nesten vondt å si det, men får lyst til å la være å åpne slik at det eskalerer til sparking og hamring på døra for så å åpne og sette ned foten. Men vi må vel ta dette med foreldrene.

Er dette vanlig oppførsel av barn i den alderen? <br /><br /> Anonym poster: 94a81c1918c0c02446a5ee9b6231f0fd <br /><br /> Anonym poster: 94a81c1918c0c02446a5ee9b6231f0fd

[pressplay]

Ja, det må du. Du kan ikke forvente at det bedrer seg hvis du ikke snakker med foreldrene. Det er ikke sikkert at de er klar over hva ungene gjør. Når det gjelder sparkingen i døren er det lov å gå ut og fortelle ungene direkte at slik gjør man ikke.

Har selv noen nabounger i samme alder. De er som regel snille og greier, men når de gjør noe jeg ikke liker så forteller jeg det til dem med en gang selv om foreldrene står og hører på. Når det er mine ting eller mitt område det går utover tar jeg ikke 5 øre for å gjøre det. Det betyr ikke at jeg står og skriker til ungen. Jeg snakker til dem i et rolig og myndig stemme og ser alvorlig ut. Da løser det seg. Når det gjelder sosiale grenser som å ikke bevege seg på annen manns eiendom så forklarer jeg dem hvorfor det ikke er greit.

[Nada]

Om det var mine barn så hadde jeg satt stor pris på om du først irettesatte barna når de holder på slik, og at du sa i fra til meg om hva de har gjort og at du snakket til de.

[Gjest Doh]

Som du sier selv, dere må ta en prat med foreldrene. Det er spesielt viktig nå som dere venter barn selv, ringing på døra i fem minutter er ikke akkurat bra om dere prøver å få baby til å sove f.eks. Dere kan også prøve å koble ut ringeklokka, men da tar de vel bare å hamrer på døra i stedet.... Men forhåpentligvis har foreldrene forståelse for at dere synes det er plagsomt, de har jo hatt spedbarn selv

[Naos]

Vi hadde akkurat det samme problemet når vi bodde i sokkel-leilighet i eierens hus. Vi betalte så mange tusen kroner pr. måned i leie at det bør være unødvendig å være barnas underholdning når de "ble kastet ut" for å rase fra seg litt.

Vi snakket med foreldrene, som var søte og hyggelige folk, men det hjalp ikke nevneverdig på selve problemet. Barn som kom inn om døra ikke var låst, ringte på for å prate, lekte på terrassen vår med eller uten mange venner, tittet inn vinduene, osv.

Jeg tenker fortsatt med gru på den tiden. Deres grenser i forhold til egne barn i forhold til leieboerne gikk et helt annet sted enn vi satte pris på, og de hadde ikke nevneverdig forståelse for at dette var plagsomt og slitsomt for oss.

Vi slet også med at de hadde fortalt veldig unge barn at vi bodde i "huset deres", i stedet for å "late som" at leiligheten var vår til barna er store nok til å forstå konseptet med leie. Det gjorde at vi helt tydelig var "deres gjester" i barnas øyne, og således også "på besøk hos dem".

Nå minnet du meg på hvor lykkelig jeg er over å ha eget hus nå!

[Jens]

Det er lov å si ifra, men dere kan ikke forvente at barna ikke kan være ute. Og ute blir det som regel mere støy enn inne.

[Gjest Gjest_Dreamdrops]

Det er lov å si ifra, men dere kan ikke forvente at barna ikke kan være ute. Og ute blir det som regel mere støy enn inne.

Problemet var jo for så vidt at de renner ned dørene deres, noe TS faktisk kan forvente ikke skjer.

TS: Ta en prat med foreldrene, jeg blir nesten smålig gal av og bare lese dette.

[Gjest Gjest]

Dette ordner seg trolig når dere snakker med husvertene. I hvertfall med baby i hus, bør husvertens barn lære seg å vise rimelig hensyn - så langt det er mulig, basert på alder, modenhetsgrad, personlighet osv.

[AnonymBruker]

Det er lov å si ifra, men dere kan ikke forvente at barna ikke kan være ute. Og ute blir det som regel mere støy enn inne.

Selvfølgelig skal barna få leke ute! Det er flott at barn er ute å leker, og de er mye ute. Det er flott! MEN det betyr ikke at det er greit at våre møbler har blitt klatret på, døra sparket på og ringeklokke som går i ett kjør.

Og jeg skrev jo istad at jeg mener det skal høres at det er barn i et hus og nabolag.

MEN jeg kan faktisk ikke gå de 20 meterene det er til postkassestativet uten å ha barna hengende som klegg rundt bena på meg. Og viser jeg meg ute VET de at vi er hjemme, og da begynner maset og rennet på døra. Om vi ikke viser oss ute får vi være i fred. Men det blir nok værre når barnet vårt blir født, for da er det jo spennende. Barna her er opptatt av det, nemlig.

Det skal vel være slik at jeg skal kunne sitte ute på min egen veranda uten å måtte være barnepike så fort barna oppdager meg? Det skal ikke være slik at utgangsdøra skal måtte være låst til enhver tid for at vi ikke skal måtte tenke på at dersom de ringer på, og vi lar vær å åpne; da går de inn...?

På fredag kveld hadde minste barnet plukket blomster (ja, det er koselig, MEN når det er ting flere ganger ukentlig blir man litt lei).. Vi spiste middag og viste at det var minstemann som ringte på. (stuevinduet var åpent og vi hørte det på skrittene). Vi lot være å åpne. Vi var for slitne. Mannen hadde jobbet flere timer overtid og jeg er høygravid og hadde egentlig bare lyst til å sove. Etter å ha ringt på og banket på i sikkert 2-3 minutter stilte barnet seg utenfor stuevindet og gævlet og skreik i flere minutter. Det hele endte med at faren tok barnet med seg og RINGTE på igjen etter at barnet sa at vi ikke hadde åpnet..

For en stund siden kom foreldrene og ringte på (på dagtid). Da lurte de på om minstemann var inne hos meg, fordi barnet hadde sagt at det gikk på besøk til oss.. (de vet at jeg er sykemeldt, og da sender man vel ikke barna på besøk til meg??) Det er en GRUNN til at jeg er hjemme..

Skal ta det med utleieren neste gang jeg ser dem, for slik orker jeg ikke ha det. Og neste gang det blir ringt på døra lar jeg være og åpne, og om det blir sparking og banking og skriking da får jeg bare si ifra at sånt er ikke greit.

TS..

Anonym poster: 94a81c1918c0c02446a5ee9b6231f0fd

[Gjest Gjest]

Kommunikasjon! Dere - foreldrene. Dere - barna. Klar tale!

[AnonymBruker]

Det der er bare sykt.. Kjenner jeg får lyst å klikke av å lese det..

Anonym poster: 7ca52d0fafcd6e3fab4ddc8ed0ad963f

[Gjest]

Og du sa ingenting da faren kom med poden og ringte på?

Hadde jo vært en gylden anledning.

Hvis dette ikke funker, og du ikke våger deg på en konfrontasjon, da får du jo bare flytte.

[AnonymBruker]

Og du sa ingenting da faren kom med poden og ringte på?

Hadde jo vært en gylden anledning.

Hvis dette ikke funker, og du ikke våger deg på en konfrontasjon, da får du jo bare flytte.

Det var ikke jeg som åpnet, og de hadde hørt barnet. De stod jo like i nærheten.

Jeg var så sliten der og da at jeg bare hadde lyst til å legge meg å sove, og ikke forstod hvordan jeg skulle klare å få i meg litt middag en gang..

Anonym poster: 94a81c1918c0c02446a5ee9b6231f0fd

[Gjest]

Det var ikke jeg som åpnet, og de hadde hørt barnet. De stod jo like i nærheten.

Jeg var så sliten der og da at jeg bare hadde lyst til å legge meg å sove, og ikke forstod hvordan jeg skulle klare å få i meg litt middag en gang..

Anonym poster: 94a81c1918c0c02446a5ee9b6231f0fd

Du har min fulle forståelse. Jeg hadde blitt gal av mindre selv.

Men en av dere må ta en prat med foreldrene, og forklare litt om dette med fred og privatliv. Mulig barnas foreldre er så betatt av sine søte små at de bare ikke fatter at for andre er det plagsomt.

Du eller mannen, den av dere som er best skikket til å legge dette fram på en ryddig måte. En av dere må ta praten. Vær konstruktiv, ikke konfronterende.