Gjest Lei Skrevet 14. september 2012 #1 Skrevet 14. september 2012 Jeg er en 22 år gammel jente som er samboer med en på 24. Vi har vært kjærester i 5 år, og bodd sammen i snart 3 år. I det siste har jeg tenkt mer og mer på å gjøre det slutt med han. Men jeg har ikke noe konkret å slå i bordet med, så jeg føler ikke jeg har en "gyldig grunn" til å gjøre det slutt. Noe av grunnene til at jeg vil gjøre det slutt med han er at han er ekstremt lat, og jeg må alltid mase på han for at husarbeid skal bli gjort (dette er noe vi snakket om på en ordentlig måte mange ganger, men det sklir alltid ut igjen etter noen dager). Jeg misliker også hans holdning til mennesker som er annerledes enn han selv. F.eks hvis det er en homofil mann, lesbisk dame eller en transeksuell på TV roper han høyt: "ÆSJ!" o.l. Dette var noe jeg trodde han skulle "vokse av seg", men siden han har rundet 24, og fortsatt holder på sånn tror jeg ikke det er håp. Jeg vil ikke at slike holdninger skal smitte over på eventuelle fremtidige barn. Dette er bare to eksempler på "småting" som gjør at jeg ikke vil fortsette. Jeg føler at han ikke har gjort noe galt, og at det for tynt grunnlag etter fem år i forhold. Vi bor jo også sammen, så det blir jo en lang prosess etter vi har gjort det slutt til han er ute. Leiligheten vi bor i leier vi gjennom en venn av faren min, så det vil bli slik at det er jeg som fortsetter å bo her, og han som må ut. Han er jo kjempeglad i meg, og ser nok ikke dette komme. Jeg er redd for at han skal overtale meg til noe annet hvis jeg prøver å fortelle det. Så er jeg redd for hvordan han kommer til å reagere. Jeg er jo glad i han, og vil ikke såre han. Det er jo egentlig ikke noe galt med han. Det er bare disse småtingene.. Samt at jeg faktisk har lyst til å være singel igjen nå, føler jeg trenger litt tid alene. Noen som har vært i samme situasjon som vil gi meg noen råd? Hilsen fortvilet jente
annemette Skrevet 14. september 2012 #2 Skrevet 14. september 2012 Hardt og brutalt. Sorry, men det er det beste. Fortell han dette du skriver her, at du ikke synes dere passer sammen lengre, avgjør hvem som skal flytte ut, og kom deg over han. Uansett hva du sier og hvordan du gjør det slutt, så vil det være kjipt for dere. Love hurts. Om noen mnd er allting glemt, og dere begge har kommet dere videre. Lykke til.
Gjest Ari Skrevet 14. september 2012 #3 Skrevet 14. september 2012 Et brudd er vanligvis vondt uansett hvordan man gjør det. Det høres ut som du er veldig sikker i din sak, så da er det jo ikke annet å gjøre enn å fortelle det. Fortell det som det er. `Dere passer ikke sammen, du trenger litt tid for deg selv, og kanksje du føler at du har "vokst" fra han... ?!? Hva med å bo/sove hos en vennine eller forelre et par dager, så får han mulighet til å pakke og flytte uten at du er der. På den måten blir det iallefal enklere for deg, siden du er redd for at han skal "overtale" deg til å ombestemme deg. Jeg har nettopp vært gjennom et brudd selv. Svir i begynnelsen, men ta tiden til gode. Det høres ut som det er godt gjennomtenkt, så da er det nok også riktig.
Muscae Skrevet 14. september 2012 #4 Skrevet 14. september 2012 gi beskjed at du ikke lenger er glad i han på den måten kjærester skal være, og at du ikke ønsker å være kjæreste med ham lenger. Ikke noe mer om og men, ikke noe mer detaljert enn det.. Ikke dra inn noen småting, for de kan han fikse på... Om du begynner å dra inn at du ønsker å være singel osv, så kan han bli ekstra såret av det. Kun si og vær bestemt på at følelsene er over, du ønsker at han skal flytte, og det må han gjøre NÅ! Ikke la det gå litt tid, fordi du skal leke grei, da blir det fort til at det trekker ut i tid, og dere ender opp med et mye vanskeligere brudd enn nødvendig. 1
Gjest "gjest" Skrevet 14. september 2012 #5 Skrevet 14. september 2012 Si: "Du har kanskje lagt merke til at jeg ikke har vært så lykkelig i det siste og det er fordi jeg går og tenker på at jeg og du må skilles ad".
AnonymBruker Skrevet 14. september 2012 #6 Skrevet 14. september 2012 Han har vel krav på å bo der i tre måneder etter at han har fått vite at han må ut? Anonym poster: a0f21d965e08bb31a78774d4167078f0
Gjest BM2 Skrevet 14. september 2012 #7 Skrevet 14. september 2012 Det beste er nok å vente til du finner en som kan redde deg. Da har du jo en grunn. Utover det at du overhode ikke trives med fyren lizzm...
AnonymBruker Skrevet 15. september 2012 #8 Skrevet 15. september 2012 Han har vel krav på å bo der i tre måneder etter at han har fått vite at han må ut? Anonym poster: a0f21d965e08bb31a78774d4167078f0 Nei, hvorfor skulle han hatt krav på det? Anonym poster: f4065f6f6f819f12db9a13eaac66bd9f
lovedrug Skrevet 15. september 2012 #9 Skrevet 15. september 2012 Skjønner ikke ,hvis du har følt på det i over 1 år ,hvorfor har du ikke prøvd å prate med han og gi han litt å tenke på? Serriøst ..Å du må for all del ikke finne på å informere han om noe så viktig og som kommer til og knekke han ,tenk på det 1 år til du: )
Skylines Skrevet 15. september 2012 #10 Skrevet 15. september 2012 Dette høres ut som min situasjon gitt.. Har prøvd å slå opp, men han knekker sammen, og jeg klarer det ikke
Gjest BM2 Skrevet 15. september 2012 #11 Skrevet 15. september 2012 Dette høres ut som min situasjon gitt.. Har prøvd å slå opp, men han knekker sammen, og jeg klarer det ikke Ja, det blir jo så mye bedre for alle, for ikek å snakke om fremtidige unger, at du blir... Han er ikke ditt problem og du har null ansvar for ham. Dump fyren.
AnonymBruker Skrevet 26. september 2012 #12 Skrevet 26. september 2012 TS igjen her (har fått meg bruker på forumet, men forblir AB her). Jeg har ikke kommet noen vei. Jeg får meg bare ikke til å si det til han. Når er rikitg tid? Hvordan starte samtalen? Anonym poster: 85e9700f733caeeda4c290d352c33a95
Gjest Gjest Skrevet 26. september 2012 #13 Skrevet 26. september 2012 Nå er det helg snart, og da ville jeg bedt ham om å sette av tid slik at dere får snakket sammen om noe som er viktig. Fortell ham det på en skikkelig måte, og forklar hvordan du ser på forholdet og hva du vil dere skal gjøre videre. Vondt blir det uansett, men jeg synes alle har krav på å bli behandlet på en ordentlig måte. Hvis dere klarer å skilles som venner, er jo det mye bedre enn et opprivende brudd der en av partene føler seg dårlig behandlet.
AnonymBruker Skrevet 26. september 2012 #14 Skrevet 26. september 2012 Takk for svar, gjest Jeg tenker også at dette er greiest å gjøre en fredag så han kan flytte i helgen. Da har jeg også mulighet til å hjelpe, hvis han vil det.. Men denne helgen skal han bort med jobben. Han reiser fredag direkte etter jobb og kommer hjem søndag kveld.. Jeg må nok derfor vente en uke til.. Anonym poster: 85e9700f733caeeda4c290d352c33a95
AnonymBruker Skrevet 26. september 2012 #15 Skrevet 26. september 2012 Men dere som har slått opp med samboeren, hvordan har det vært etterpå? Jeg er litt redd for at han skal reagere med sinne Har det vært vanskelig å få han ut? Har dere gått fra hverandre med god tone? Gruer meg sånn, men skal bli godt å bli ferdig. Anonym poster: 85e9700f733caeeda4c290d352c33a95
Gjest Gjest Skrevet 26. september 2012 #16 Skrevet 26. september 2012 Det høres brutalt ut at du skal fortelle dette til ham og så skal han umiddelbart flytte ut. Dere må bruke tid på å finne ut hvordan dere skal gjøre dette rent praktisk, og han må jo få anledning til å ordne seg et sted å bo bl.a. Dette er din avgjørelse, og kommer sikkert til å bli et sjokk for ham. Da synes jeg ikke det er bra at du i samme åndedrag ber ham pakke sakene sine og dra.. Gi ham tid til å tenke gjennom alt før du bringer inn det med flytting, det kan da ikke haste sånn.
AnonymBruker Skrevet 26. september 2012 #17 Skrevet 26. september 2012 Ja, det høres ganske lurt ut. Hva tenker dere? Skal jeg gjøre det slutt med han, og si at han kan bo der i max 3 uker fremover? Er det for mye eller for lite? Foreldrene hans bor 2 min unna, og jeg vet at de tar han i mot med åpne armer i noen uker hvis han trenger det. (De syns fortsatt det er trist at han har flyttet ut). En venninne av meg mente at det kanskje var lurt å si at vi må flytte fra hverandre i første omgang, og slå opp når han er ute. Men det er nok kanskje best å slå opp først.. Anonym poster: 85e9700f733caeeda4c290d352c33a95
Gjest Gjest Skrevet 26. september 2012 #18 Skrevet 26. september 2012 Men dere som har slått opp med samboeren, hvordan har det vært etterpå? Jeg er litt redd for at han skal reagere med sinne Har det vært vanskelig å få han ut? Har dere gått fra hverandre med god tone? Gruer meg sånn, men skal bli godt å bli ferdig. Anonym poster: 85e9700f733caeeda4c290d352c33a95 Hvorfor er du redd han skal reagere med sinne? Jeg gjorde det slutt med sambo. Jeg var ikke brutal, men gjorde det klart at det ikke var håp for oss, når han peilte inn på at han kunne forandre seg, alt kunne jo bli såå bra egentlig osv.. Det var ikke naturlig for noen av oss å fortsette å bo i leiligheten, så han dro til sin og jeg dro til min familie raskt etter bruddet. Deretter så begge etter ny bolig. Vi hjalp hverandre å pakke, og bodde sammen i leiligheten mens nedpakking, vasking osv foregikk. Vi hadde en god tone. Da begge var ute av leiligheten gikk det lang tid før vi hadde kontakt. Han ville jo fortsette forholdet, så det fungerte ikke å være venner. Nå snakker vi litt om vi tilfeldigvis sees. Jeg tror at han ikke ønsker å bo sammen med deg når det blir slutt, han vil sikkert fort stikke til foreldre/venner e.l. Om han ikke har noe sted å gå til, bør han få fortsette å bo til han finner noe. Kanskje du kan bo et annet sted for en stund? Du er redd for at han skal prøve å overtale deg til å fortsatt være sammen med han. Det er veldig viktig at du ikke lar det være noen tvil om at det virkelig er over. Også hvis han blir trist. Brudd er triste, men de er noen ganger for det beste selv om det gjør vondt. Dette har du tenkt igjennom, og du er sikker. Ikke mimre, ikke bli stuck i de happy tidene dere har hatt sammen. Man husker gjerne det beste. Glemmer du hvorfor du vil gjøre det slutt, vil du huske det igjen etter en evt. ny sjanse. Jo mer tydlig du er på at det er helt slutt, dess lettere er det for han å forholde seg til det på best mulig måte.
Gjest Twelve12 Skrevet 26. september 2012 #19 Skrevet 26. september 2012 Hvis du fortsatt er glad i han skjønner jeg ikke hvorfor du vil gjøre det slutt. Er det bare bagateller som plager deg mener jeg at det ikke er grunnlag for å ende et langt forhold. Det er en grunn til at det er masse skillsmisser her i verden. Dersom du ikke lenger har kjærlige følelser for han, er det en helt annen sak, men at han er "lat" er ikke god nok grunn. Da er det kommunikasjon som mangler og et problemområde dere må jobbe med. Men hvis du absolutt skal gjøre det slutt.. så er det bare så si det det..
Gjest Gjest Skrevet 26. september 2012 #20 Skrevet 26. september 2012 At han skal bo der i maks tre uker fremover er vel altfor mye om han har familie rett i nærheten? En venninne av meg mente at det kanskje var lurt å si at vi må flytte fra hverandre i første omgang, og slå opp når han er ute. Men det er nok kanskje best å slå opp først.. Det får han nesten til å høres ut som en lettantennelig/voldelig psykopat? Er du sikker på at du vil gjøre det slutt, må du gjøre dèt. Ikke si at du vil at dere bor hver for dere, og så gjør du det slutt. Virker som at du er redd han, stemmer det? Da er det jo noen forhåndsregler som bør tas.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå