Har dere noe grense når det kommer til humor?

[Gjest Gunfreak]

Så langt har jeg ikke funnet noe grense for meg, det er mange vitser jeg ikke syns er morsome, men jeg har aldri blitt fornærmet eller sjokkert over en vits, ofte jo sykere de er jo bedre.

[Gjest Filleproletiet]

Så langt har jeg ikke funnet noe grense for meg, det er mange vitser jeg ikke syns er morsome, men jeg har aldri blitt fornærmet eller sjokkert over en vits, ofte jo sykere de er jo bedre.

Nei, aldri. Men jeg er forsiktig med å fleipe om grove ting med folk jeg ikke kjenner. Har forståelse for at noen hvis far eller farfar døde i konsentrasjonsleirene ikke synes det er spesielt morsomt.

[Xaphan]

Ja, jeg har en viss grense. Det har hendt jeg har hørt/lagd vitser som var morsomme der og da, men da skammer jeg meg over det i ettertid.

[Gjest Lurifix]

Ingen grenser. Jo sykere jo bedre!

[Gjest Aphrodite]

Ja, jeg takler ikke dead baby jokes. Jeg skjønner at noen syntes det er morsomt, men det blir bare veldig feil og vondt for meg.

Ellers så har jeg ganske.. bred humor tror jeg

Endret 15. september 2012 av Aphrodite

[Dolce]

Har ikke så mange grenser for egen, privat humor.

Men jeg er blitt ganske forsiktig med å dra vitser overfor et publikum jeg ikke kjenner. Jeg har gått på noen blemmer der. Blant annet en "lyte-humor" vits til min nye sjef - som viste seg å ha et barn med den "lyten" jeg spøkte med. Han lo ikke, for å si det sånn.

[Krakonosj]

Jeg syns ikke man skal spøke om de to tomatene som gikk over en vei. Må huske på at det er mange som har mistet noen i trafikken og i tillegg er det mange mennesker i verden som ikke får nok mat.

[Callisto83]

Jeg har bare èn grense: Det må være morsomt...

[Silfen]

Selvsagt har jeg grenser. Enkelte ting spøker man ikke med. Og jeg fordømmer folk som syns absolutt alt er morsomt bare det kommer i "vitseformat".

[Perseverer]

Jeg kan le av ganske mørk humor, men det er klart det finnes en grense. Det finnes alltid en grense. Min går vel der hvor vitser bare handler om å provosere, være grotesk og slikt. Jeg føler at det må være humor der, det må være en vits. Jeg kan godt le av en grotesk vits, men har lite til overs for dem som egentlig bare prøver å sjokkere, da er de ikke komikere lenger i mine øyne. Jeg liker heller ikke vitser som går på bekostning av andre til en så stor grad at det sårer dem dypt, da er det vanskelig å nyte humoren. Jeg synes f. eks. ikke det er morsomt å le av vitser som handler om hvor feit og ekkelt en person er, sånt blir jeg bare dårlig av å høre.

[Gjest Surrehodet]

Selvsagt har jeg grenser. Enkelte ting spøker man ikke med. Og jeg fordømmer folk som syns absolutt alt er morsomt bare det kommer i "vitseformat".

Men hvem skal bestemme hva som er "enkelte ting" ? Det som noen takler fint kan andre bli fornærmet over.

Jeg syntes at incestvitser er fryktelig, og bilulykker ikke bør spøkes med.

På den annen side mener jeg at det er helt greit å le av dvergvitser. Det er ikke sikkert at dverger og deres pårørende syntes det er så fryktelig morsomt............

[Silfen]

Men hvem skal bestemme hva som er "enkelte ting" ? Det som noen takler fint kan andre bli fornærmet over.

Jeg syntes at incestvitser er fryktelig, og bilulykker ikke bør spøkes med.

På den annen side mener jeg at det er helt greit å le av dvergvitser. Det er ikke sikkert at dverger og deres pårørende syntes det er så fryktelig morsomt............

Vel, jeg bestemmer hva som er "enkelte ting" i forhold til meg selv. Som nevnt over av en annen, å spøke med døde babyer hører ikke hjemme noe sted og folk som ler av dette er mindre begavede.

[Gjest Gunfreak]

Det har jo også med motivene til hvem som forteller vitsen, viss en nazist forteller en holocaust vits er det jo opplagt at han ikke prøver å være morsom men syns hele konseptet med holocaust er morsomt, det er noe helt annet enn om man har en god vist rundt temaet, gjerne en vits som er mørk, men kanskje også påpeker noe viktig og får deg til å tenke.

[EmilyRose]

Nei

[Gjest Surrehodet]

Vel, jeg bestemmer hva som er "enkelte ting" i forhold til meg selv. Som nevnt over av en annen, å spøke med døde babyer hører ikke hjemme noe sted og folk som ler av dette er mindre begavede.

Men hvordan skal jeg vite hva som er dine grenser?

Om vi to setter oss og drikker en brus på kvarteret og jeg kommer med en fryktelig teit vits om klumpfot feks. også viser det seg at du har det, og blir fryktelig fornærmet. Hvordan skal jeg vte det i utgangspunktet?

[Krakonosj]

Vel, jeg bestemmer hva som er "enkelte ting" i forhold til meg selv. Som nevnt over av en annen, å spøke med døde babyer hører ikke hjemme noe sted og folk som ler av dette er mindre begavede.

Hørte en historie, men vet ikke om den er sann. Var ihvertfall en dame som skulle føde og alt så ut til å gå bra og sånn, men så plutselig tok doktoren tak i babyen, slang den rundt og deiste hodet dens imot bord, stoler og vegger. Moren fikk såklart sjokk og bare lå der og skreik og skreik, men så smilte doktoren og sa: "Tulla! Ungen din var allerede døfødt!"

Er det sånne historier du tenker på?

[Gjest Aphrodite]

Men hvordan skal jeg vite hva som er dine grenser?

Om vi to setter oss og drikker en brus på kvarteret og jeg kommer med en fryktelig teit vits om klumpfot feks. også viser det seg at du har det, og blir fryktelig fornærmet. Hvordan skal jeg vte det i utgangspunktet?

Det gjelder å ikke prøve sitt publikum før du kjenner det. Du kan ta lette vitser på folk du ikke kjenner, men ikke vitser som er drøye. Som feks. dead baby jokes. Da kan du havne opp i flere vonde situasjoner. Jeg for noen uker siden var ute å spiste med typa og en kompis pluss kjæresten hans. Hun syntes dead baby jokes er helt hysterisk. Hun fortsatte og fortsatte selv om jeg ba henne om å stoppe. Det syntes jeg er sykt.

Hørte en historie, men vet ikke om den er sann. Var ihvertfall en dame som skulle føde og alt så ut til å gå bra og sånn, men så plutselig tok doktoren tak i babyen, slang den rundt og deiste hodet dens imot bord, stoler og vegger. Moren fikk såklart sjokk og bare lå der og skreik og skreik, men så smilte doktoren og sa: "Tulla! Ungen din var allerede døfødt!"

Er det sånne historier du tenker på?

Sånne historier er helt grusomme syntes jeg. Men jeg har fått slengt verre vitser av det slaget mot meg. Men på en dårlig dag så kan det her få meg til å knekke sammen, ikke nødvendigvis den der. Men de ordentlig groteske. Så .. man burde kjenne sitt publikum.

Endret 16. september 2012 av Aphrodite