Flytte med med barn, hjelp!

[Gjest Sara]

Jeg er en kvinne på 27 år, som har en datter på 18mnd.

Jeg har en kjæreste som bor i sveits, å har veldig lyst å flytte til han. Jeg og barnefaren har delt omsorg på barnet, og jeg har på ingen måte noen slags intensjon om å " ta " barnet i fra han. Jeg vil gjerne finne en løsning på dette, uten at det går utover kontakten mellom han og barnet . Noen som har noe erfaring med dette? Er det helt umulig?? Jeg har ennå ikke tatt opp dette med barnets far, da jeg gjerne vil finne ut om dette overhode lar seg løse .

[AnonymBruker]

Naturligvis vil det gå kraftig utover barnets kontakt med faren. Mitt tips: Flytt til kjæresten din og la faren ta over den daglige omsorgen for jenta. Eller så kan jo kjæresten din flytte til Norge...

Anonym poster: e412310568c9744a1345829d33333cc0

[Gjest Sara]

Nå tror jeg du misforsto litt.... Jeg skal selfølgelig ikke gjøre noe som ikke er rett for barnets far og ikke minst barnet. Lar det seg ikke løse, så får vi avslutte forholdet vårt. Han har også barn i Sveits , så det er en vanskelig situasjon. Det jeg spurte om var om det var noen mulighet for en fornuftig løsning, og om noen hadde erfaring med dette.

Men takk for et " hyggelig " tips , hjelper virkelig!

[Gjest Takka]

Men du må jo spørre far da? Og ikke oss?

Og så kan du jo snu problemstillingen og spør deg selv om du hadde syns det var greit at far tar med barnet til Sveits.....

Må vite at det må foreligge samtykke fra far FØR du flytter, hvis ikke blir det kidnapping.

[Ulrikke]

Vel, mange barn synes det er slitsomt med to hjem selvom de er i samme område og de går på samme skole, har samme venner osv hele tiden.

Tør ikke tenke på hvordan det skulle være med to hjem i to ulike land....

Selvfølgelig vil det gå kraftig utover samvær mellom far og datter, ungen kan jo ikke pendle mellom Sveits og Norge annenhver uke... Alternativet er selvfølgelig 14 dager hos hver, men to barnehager og etter hvert to skoler med helt ulike skolesystemer vil på ingen måte funke for et barn....

Enten må du flytte og la faren få hovedansvaret for barnet, eller så må dere avslutte dette forholdet like godt først som sist. At kjæresten din skal flytte fra sitt barn nevner jeg ikke engang som en mulighet!

[Britt Banditt]

Selvfølgelig vil det gå utover kontakten, noe annet er umulig.

Jeg forstår at det er forelskelsen som snakker, men her tror jeg det er best å komme seg ned på jorda først som sist, for det her kommer ikke til å gå. I tillegg må du jo ha godkjenning fra barnefaren, og enhver litt oppegående far ville satt seg på bakbeina her.

[sebastianen]

Jeg har en venn som er i den situasjonen at mor er flyttet til utlandet. Av medisinske årsaker.

De har barnet annehvert år. Alle ferier tilbringes da hos den som ikke har barnet det året.

Det fungerer for foreldrene, hva barnet mener om saken vet jeg ikke .

Dette er et større barn.

[gompen]

Du kan jo flytte og la barnet være igjen i Norge hos faren sin.

Det blir vel en ganske dyr affære å reise frem og tilbake mellom Sveits og Norge for å ha samværet barnet ditt, men om du har råd til det, og i tillegg har råd til at barnet ditt vokser opp med en stort sett fraværende mor bortsett fra i ferier, så kjør på.

Eller du flytter til sveits med barnet. Barnet er for lite til å reise alene, så du må ta meg i regnskapet at du må være med og betale hotellopphold i Norge, når barnet skal ha samvær med faren sin. Og barnet vokser opp med en stort sett fraværende far, bortsett fra i ferier.

På tide med en reality check?

[Far til 2]

Jeg er en kvinne på 27 år, som har en datter på 18mnd.

Jeg har en kjæreste som bor i sveits, å har veldig lyst å flytte til han. Jeg og barnefaren har delt omsorg på barnet, og jeg har på ingen måte noen slags intensjon om å " ta " barnet i fra han. Jeg vil gjerne finne en løsning på dette, uten at det går utover kontakten mellom han og barnet . Noen som har noe erfaring med dette? Er det helt umulig?? Jeg har ennå ikke tatt opp dette med barnets far, da jeg gjerne vil finne ut om dette overhode lar seg løse .

Du kan ta det helt med ro. Du vil ikke "ta barnet fra han" eller på annen måte ødelegge forholdet mellom barn og far.

Men du vil dessverre ødelegge forholdet mellom barnet og deg om du flytter.

Ettersom far vil overta omsorgen 100% i tilfeller som dette vil du gjøre deres datter en stor urett ved at hun kommer til å savne mamman sin. Det å vokse opp uten mamma eller pappa vil altid kunne skape et st stort savn hos barnet. Og du vil etterhvert heller ikke ha det samme forholdet til barnet som hvis du hadde blitt boende i Norge. Barnet kan kaskje klare seg uten mamman de første 6 mnd, men vil deretter ikke bygge samme relasjon til deg som til far.

Ditt valg vil med andre ord ikke påvirke forholdet mellom barnet og pappan, men mellom barnet og deg.