Er så forferdelig redd for å dø.

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg synes dette er veldig vanskelig å snakke om og klarer ikke helt å ta dette opp med venner og familie..

Jeg har i det siste begynt å tenke utrolig mye på døden (er i 20-årene). Jeg synes det er så forferdelig skummelt. Jeg er livredd for at det er "ingenting" etter døden og at det skal være det "for alltid". Det er rett og slett ubegripelig. Om det nå er sånn at døden er det som var før vi fantes så er det jo egentlig ikke skummelt, for det er jo "ingenting", men jeg har blitt så glad i livet. Jeg kjenner jo alt rundt meg så godt! Så skal tiden gå og alle skal forsvinne. Det er så utrolig vondt å tenke på Klarer nesten ikke skrive dette... Jeg er så redd! Det som skremmer meg mest er at det kan skje når som helst og at ikke alle får vokse opp og bli gamle...

Jeg er agnostiker og er veldig usikker på hva jeg egentlig tror på. Jeg er åpen for det alternative og føler at jeg tror på de som sier at de har sett spøkelser osv. Hvorfor skulle så mange folk lyve om å ha sett det? Jeg er veldig nysgjerrig på hva spøkelser er... Jeg tenker også at så mye i livet gir mye mening og jeg kunne så virkelig ønske at det var noe større enn oss som hadde skapt det. Samtidig synes jeg det virker rart at alle døde skal "være et sted". Jeg tenker også på om vi blir reinkarnert... Generelt er det mange tanker som surrer rundt i hodet mitt. Jeg vil egentlig bare bli kvitt alle disse tankene og leve livet mitt uten å tenke på det.

Jeg lurer på om jeg skal skaffe meg psykolog eller noe og om det i det hele tatt kommer til å hjelpe mot denne angsten og disse tankene. Jeg er så lei nå. Det tar så mye energi fra meg og jeg vil egentlig bare gråte hele tiden.

Jeg har lyst på støttende svar og ikke "du må bare godta det". Vil gjerne høre om andre som har hatt samme tanker som meg og hva dere gjorde med det..

Anonym poster: eb82932d392501266e40a11c76eced60

Anonym poster: eb82932d392501266e40a11c76eced60

[AnonymBruker]

Tenker mye på det samme som deg, og lurer også på hvordan jeg kan kvitte meg med disse tankene som stadig dukker opp..

Anonym poster: e68b51d0b869ae23fff592abb37f5e6e

[Wildy]

Om det preger hverdagen din så mye at det er et problem synes jeg du bør ta det opp med legen din.

Det å være redd for å dø tror jeg vi alle kjenner på; i varierende grad i ulike perioder i livet. For vi vet jo egentlig ikke hva som venter på den andre siden. Kanskje er det noe der ( det finnes jo nok av de som tror det), kanskje er det ingenting ( det finnes mange som tror det også). En ting som er sikkert er at vi alle skal dø. De aller, aller fleste av oss lever lange liv, noen dør tidlig, noen får sykdommer og skader som preger og endrer livet; man vet aldri hva som venter.

Jeg jobber nå på sykehjem; og møter døden ofte. Og kjenner at årene med arbeid på sykehjem har også gjort noe med mine tanker og følelser rundt døden. Jeg synes ikke lengre døden er så skummel som da jeg var yngre. Nei, jeg vet ikke hva som venter meg. Men jeg er ikke redd for å dø. Redd for smerter eller en slitsom dødsprosess, ja. Men ikke for det å dø.Har sittet ved så mange dødsleier hvor det på et tidspunkt skjer noe helt spesielt; det blir en fred og ro som nesten er til å ta og kjenne på.

Døden har blitt så fjern og ukjent for mange; det er noe som skjer på sykehuset\sykehjemmet;eller plutselig og uventet. mange har aldri sett ett dødt menneske. Og vi snakker sjelden om døden.Og det tror jeg er synd. Det er en like naturlig del av livet som alt annet; er man født skal man en gang dø.

[Aubree]

Jeg var redd for døden før. Det ukjente. Men så begynte jeg bare å tenke på at vi har jo alle allerede vært der. Før man ble født. Og det var jo ikke så ille ;p Så jeg frykter ikke døden, selv om jeg håper på et langt liv.

[Malleus]

Kjenner igjen tankene. Slike tanker dukker opp når som helst hos meg også. Det er jo synd å tenke på sånne ting når man er ung, men da tenker man jo så mye så det faller kanskje naturlig. Jeg er redd for å møte døden tidlig, sent, på en grufull måte, på en fredlig måte.. eller kanskje det er sånn at jeg bare er veldig redd for å gi fra meg livet? Jeg tror nok det.

Det er det "ingenting"-et som skremmer meg. Bare .. ikke eksistere? Hva .. er man da liksom? Hva skjer da? Ingenting? Det er så absurd og uforståelig for mennesker. Og det er det som gjør meg redd. Redd for å oppleve noe som er så uforståelig for mennesker.

Jeg håper virkelig det er noe etter døden. Jeg tilhører jo kristendommen, så jeg velger å ønske at det er noe etter døden. Ikke ingenting. Hva du velger å tro er opp til deg, kanskje du kunne snakket med noen? Legen, noen som jobber med døde mennesker (de har jo masse erfaring rundt nettopp temaet), noen som tror på noe annet, evt noen som ikke tror på noe annet?

Endret 14. september 2012 av KatrineHa

[AnonymBruker]

Jeg var redd for døden før. Det ukjente. Men så begynte jeg bare å tenke på at vi har jo alle allerede vært der. Før man ble født. Og det var jo ikke så ille

Riktig. Jeg har vært dø i nærmere 14 milliarder år før jeg ble født, og har ikke tatt noen nevneverdig skade av det.

Anonym poster: fbbf94481b6caca3a09a35744c217dd2

[Myosotis]

Jeg var også en del bekymret for døden da jeg var yngre. Mest bekymret over tanken på at alle de jeg var glad i bare ville slutte å eksistere og aldri finnes mer. Men etterhvert har jeg vært borti litt av hvert som jeg ikke kan forstå hvordan vitenskapen i det hele tatt kan forklare! Og troen på at det bare må finnes noe mer enn det fysiske plan har blitt sterkere og sterkere.

Jeg vil anbefale deg at du leser og setter deg inn i emnet. Det finnes utallige bøker om nær døden opplevelser, teorier og tanker som svært oppegående mennesker (både vitenskapsmenn og prester)har hatt. Selv har jeg alltid vært svært ivrig til å forstå hvordan verden rundt meg fungerer, og jo mer jeg leser jo mindre ukjent blir temaet. Ut fra disse ideene har andre kanskje gjort seg opp en mening om at vi bare dør og blir borte, jeg har gjort meg opp en mening om at det bare er umulig.

[AnonymBruker]

Jeg var også en del bekymret for døden da jeg var yngre. Mest bekymret over tanken på at alle de jeg var glad i bare ville slutte å eksistere og aldri finnes mer. Men etterhvert har jeg vært borti litt av hvert som jeg ikke kan forstå hvordan vitenskapen i det hele tatt kan forklare! Og troen på at det bare må finnes noe mer enn det fysiske plan har blitt sterkere og sterkere.

Jeg vil anbefale deg at du leser og setter deg inn i emnet. Det finnes utallige bøker om nær døden opplevelser, teorier og tanker som svært oppegående mennesker (både vitenskapsmenn og prester)har hatt. Selv har jeg alltid vært svært ivrig til å forstå hvordan verden rundt meg fungerer, og jo mer jeg leser jo mindre ukjent blir temaet. Ut fra disse ideene har andre kanskje gjort seg opp en mening om at vi bare dør og blir borte, jeg har gjort meg opp en mening om at det bare er umulig.

Har du navnet på noen av bøkene jeg kan lese? Takk for svar!

Anonym poster: eb82932d392501266e40a11c76eced60

[Gjest Filleproletiet]

Man må bare ignorere døden, og leve livet. Det dummeste man kan gjøre er å bekymre seg for noe som man garantert vet vil skje. Du kommer til å dø. Kanskje du blir påkjørt av trikken i morgen, eller kanskje du sovner stille inn på sykehjem som 100-åring. Uansett vil man helt sikkert angre på at man brukte det eneste livet man hadde på å bekymre seg for når det blir over.

Hvorfor må man tro på noe? Er ikke det at vi finnes utrolig nok? Man kan fint tro på et slags "usexy" evig liv som agnostiker. Når du dør så vil uansett de stoffene som mennesket består av aldri forsvinne. Du råtner, eller blir til aske. Uansett så vil asken på ett eller annet tidspunkt spre seg i luften, og bli en del av noe annet. Bli til jord, bli en del av et tre, eller en busk eller en blomst. Den forsvinner og blir en del av noe annet, kanskje et menneske spiser fruktene det bærer og du blir del av et annet menneske en dag. Alt er mer eller mindre laget av det samme. Vi er alle en del av det samme.

[AnonymBruker]

Og troen på at det bare må finnes noe mer enn det fysiske plan har blitt sterkere og sterkere.

Dette er ikke en kritikk mot ditt innlegg, jeg vil bare si:

Jeg har hørt, fra en som har jobbet på den typen sykehus hvor mennesker oppholder seg de siste dagene før de sovner inn... Dem som tror på "noe mer", dem som tror på Gud og Himmelen, disse menneskene er dem som har vanskeligst for å slå seg til ro og møte døden. Det er nettopp nå spørsmålene om etterlivet blir viktigere enn noen gang, og det er nå tvilen kommer... En ateist vil alltid vite at døden er slutten, og derfor kan han/hun slå seg til ro med at "dette er slutten", og sovne inn uten denne frykten om "kanskje det ikke er mer etter dette?"

De sier at det ikke finnes ateister i skyttergraver. I den grad dette er sant tror jeg også man kan si at det ikke finnes "sikker tro" på dødsleiet.

Anonym poster: fbbf94481b6caca3a09a35744c217dd2

[crystalcharm]

Kjære deg, du trenger ikke å være redd for døden <3 Døden er ingenting og det er garantert at du ikke "forsvinner" etter døden. Vi har alle en sjel. Feks du ser på en person, dere smiler, du elsker familien, alt som handler om indre glede og kjærlighet er den DU er hvis du virkelig kjenner etter, det er din sjel som opplever disse tingene, vi varer evig. Alt annet negativt du føler tilhører egoet ditt (og den varer ikke evig, ikke hør på egoet ditt). 'Spøkelsene' du hører om er sjeler som ikke klarer å komme seg videre fordi de føler de ikke er ferdige på jorden og det er vanskelig å la gå nettopp fordi de ikke har levd et fullferdig liv (der er beviset, vi kan fortsatt bevisste på et jordlig nivå etter døden). Det er virkelig mye mer uskyldig enn det du tror... Det er fred og ingen distraksjoner. Ser du ikke hvilken dårlig sirkel du sitter i hvis du tenker på døden konstant? Det du burde være redd for er at du ikke kommer til å leve et fullferdig liv! Begynn å lev, vis kjærlighet til dine egne hver dag, sett pris på dem, sett pris på deg selv, ta vare på deg selv, se deg rundt i verden når du er ute og går, legg merke til hver eneste lille detalj, reis, opplev og søk hva som gleder deg innerst inne, søk etter hva som får deg til å le og føle deg levende <3 Alltid vær forbundet med naturen, vær jordnær. Frykt lurer deg bare, det er bare et lite triks for å teste deg ... Det du tenker om døden, finnes ikke. Du trenger aldeles ikke en psykolog, du er så mye mer enn du tror hvis du bare hengir deg til gledene som finnes i livet ditt og rundt deg til alle tider

Endret 15. september 2012 av crystalcharm