Hva får en tenåring som blir tatt på fersken til å vedvare ved en løgn?

[AnonymBruker]

Jeg har en 17 år gammel datter som lyver. Hele tiden. Og har gjort det i et par år nå. Eksempler:

Hun lyver om å stjele fra oss, selv om vi vet at det er hun som har tatt det. Hun kan stå og se oss inn i øynene og nekte for å ha tatt noe. Hun vil også forsøke å foreslå andre som bør få skylden, ofte andre familiemedlemmer. Helt til vi viser henne at vi har funnet det som ble tatt hos henne (i jakka/på rommet e.l.). Da innrømmer hun at hun har tatt dem, men hun vet ikke hvorfor hun lyver om det (før noen spør: vi vet at dop ikke er inne i bildet, og hun er ikke kleptoman)

Hun skulker skolen og lyver om det også. Igjen så insisterer hun på at hun har vært på skolen, men har ingen forklaring på hvorfor ikke lærerne har sett henne. Vi vet med sikkerhet at hun skulker og har ved flere anledninger kjørt og hentet henne og kjørt henne på skolen.

Hun forteller historier som hun har hørt halvveis og "synser seg fram" til resten og presenterer det som fakta. Hun kan f.eks. plutselig annonsere at noen har fått eller mistet jobben jobben sin basert på en telefonsamtale hun overhørte. Selv om det aldri var tema i samtalen. Hun kan insistere på at noen har sagt noe, selv om det ikke likner på den personen i det hele tatt eller virker veldig usannsynlig.

Vi vet at hun i perioder er utrolig skolelei og har en vennegjeng som har droppet ut av skolen eller "NAVer", som det så fint kalles. Men hun har også "normale" venner som går på skolen, og hun har klare planer for hva hun vil med framtiden. Når det gjelder skulking og stjeling så virker det som om hun bare rett og slett bestemmer seg for å gjøre det og driter totalt i konsekvenser, straff eller hvem det måtte såre. Samtidig så blir hun alltid veldig lei seg når vi tar henne i det, fordi hun ikke liker å "skuffe oss". Det med å finne på historier har vi heller ingen forklaring på: hun bare fortsetter å insistere på at det var det vedkommende sa eller det hun hørte, selv om det blir tilbakevist av folk rundt henne. Hun gir seg ikke før vedkommende sitter foran henne og sier "Men jeg har jo ikke mistet jobben min. Hvorfor skulle jeg si noe slikt da?"

Som dere skjønner så har vi mange problemer å ta tak i når det gjelder henne, og det gjør vi også, hele tiden. Vi snakker, straffer (i form av tilbakebetaling når det har vært snakk om penger), gir nye sjanser, forsøker gang på gang å vise tillitt, og det går i bøtta hver gang. Vi forsøker å få henne til å gi oss en forklaring på tankegangen hennes - hva forventer hun at skal skje? at ingen skal oppdage det? at hun skal få/ikke få straff? Hva vil hun oppnå? Negativ oppmerksomhet? Har hun det vanskelig hjemme hos oss? på skolen? Hun vet ikke, sier hun. Hun bare gjør det. Når det gjelder det siste så sier hun at hun har det helt fint både hjemme og på skolen. Hun bare orker ikke/gidder ikke å gå (eller insisterer på at hun gikk, men ingen lærer så henne...)

Det største problemet for oss føles allikevel at vi ikke kan ta hennes ord på noe som helst. Vi vet aldri om vi får servert sannheten eller noe oppkonstruert. Det er mulig at all lyvingen er et forsøk på å ikke skuffe oss, men hva er det som får en til å lyve når man vet at man faktisk har blitt tatt på fersken? Når man vet at foreldrene har blitt oppringt av skolen pga. skulking, hva får deg da til å insistere på at skolen tar feil? Selv om man har blitt tatt i skulking flere ganger tidligere? Hva får deg til å gjette seg fram til - og insistere på - en ellevill historie basert på bruddstykker av samtaler, f.eks. om et familiemedlem, når alt som kreves er å ta en telefon og sjekke?

Noen som har noen forklaring på dette? Noen som har noen forslag, tanker eller har opplevd liknende? Vi vet nemlig ikke hvordan vi skal gå fram når det gjelder lyving lenger. Alt det andre kan vi ta tak i, og veldig mye går den rette veien, men lyvinga den forstår vi faktisk ikke. Og hun klarer visst ikke, eller vil ikke, forklare oss hva som er tanken bak det.

Anonym poster: 4f9c18b4c721bf3b421686610b42de24

[gotthard]

trur hun føler det er flaut og bli færska, så hun får pannikk og veit ikke å hu ska si, derfor står hu på det siste som da er løgnen.

[AnonymBruker]

søsteren min var veldig sånn før, hun synes ikke det er flaut å bli fersket men ville unngå straffen. forskjellen tenker jeg er feks jeg synes det var flaut å bli fersket den en gangen jeg skulket skolen jeg beygnte å gråte. søsteren min ville bare fortsette å si at hun ikke gjorde det til det motsatte er bevist.

Anonym poster: feffc0b45bb2637834f2920cce928255

[Gjest Kevlarsjäl]

Creepy. Jeg har vært i forhold meg en slik gutt, og det var noe av det minst hyggelige jeg har vært borti. Jeg ba ham om å søke seg profesjonell hjelp, for det var tydelig at han ikke klarte å skille mellom hva som var rett og galt, og hva som var løgn og sant.

Jeg ville vel "anbefalt" det samme her. Høres kanskje ekstremt ut for noen av dere å gå til psyk fordi man lyver til foreldrene.

Men jeg synes dette avviker fra "normal" løgn hvor man innrømmer skyld relativt fort når man blir fersket med bevisene.

[Gjest Gjest]

Jeg har ikke noe forklaring, men utifra det du skriver høres det ganske alvorlig ut.

Hadde jeg vært deg tror jeg at jeg ville vurdert profesjonell hjelp. At ungdom skulker iblant eller er skolelei, er jo ikke så uvanlig. Og ganske greie, konkrete ting som man kan ta fatt i. Tilogmed stjeling er vel noe mange har prøvd seg på.

Men at hun lyver, eller dikter opp sammenhenger er noe annet. Hun vinner jo ingenting på det, jeg mener, om denne personen har mistet jobben eller ei, så har det vel ikke direkte innvirkning på henne?

Og det at hun virker som hun tror at hun skal komme unna med lyvinga mener jeg også er et tegn på at noe KAN være galt.

Hadde søkt hjelp så fort som mulig, med en gang hun blir 18 er det mye vanskeligere for dere å hjelpe henne.

[Gjest Gjest]

Hun kan være veldig umoden mentalt, og i så fall vil nok dette rette seg med tiden. Jeg kjenner en dame som oppfører seg helt likt det du skriver, men hun er voksen og har halvvoksne barn. Jeg har etterhvert kommet til at for henne er det en kombinasjon av litt lav intelligens (unødvendig lyging og fantasifulle historier), ønske om å skaffe seg ting (stjeling), og ønske om å være populær og interessant for andre (aktivt snakkende om usannsynlige ting hun har opplevd, f eks dyrt hotellopphold i suite osv samtidig som hun har dårlig råd...)