Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Gjest Anonymous
Skrevet

Jeg har møtt en ny mann i livet. Vi begynte å henge rundt sammen i september ifjor og ble raskt kjærester. Jeg er stormende forelska i han og lengter masse etter han.

"Problemet" er at han reiser mye pga. at han spiller i band. Jeg har mye tid uten han - med venninner, eller alene.

Og nå prøver jeg å sortere hva som er "mitt" og hva som er "våres" ansvar i denne situasjonen.

Jeg kan føle meg ensom, alene...men dreier det seg om en følelse i meg som jeg selv kan fylle opp/mette ved å bli flinkere til å sysselsette meg selv? Eller kan jeg legge årsaken til ensomhetsfølelsen i at han er mye borte?

Var i et 8 år langt forhold før, og vi hang sammen som erteris. Er så vant til å dele alt - gjøre mange ting sammen.

Å møte en person som er så opptatt er litt vanskelig og tøfft til tider. Men jeg vil ikke kreve eller forlange mer tid. Det er vanskelig, når livet hans faktisk er musikk - jeg kan ikke be han gi avkall på det. jeg må rett og slett finne ut om jeg kan leve i et sånnt forhold.

På mange måter er det positivt. Spenningen og de sterke følelsene varer...vi blir ikke lei hverandre. Og jeg må engasjere meg i mitt eget liv. Finne på egne syssler, hobbier osv. og pleie venninne-forhold.

Sistnevnte har jeg konsentrert meg om å bygge opp lenge. Etter 8 år i "isolert" forhold der kjæreste og jobb tok all tid sitter jeg igjen med færre venner enn jeg skulle ønske - nå.

Også får jeg mine raptuser. Blir lei meg, litt sint...skulle ønske at han jeg nå har truffet kunne fylle ut alle de tomme rommene i meg. Men jeg vet innerst inne at det må jeg gjøre selv. Men det hjelper ikke at han er så opptatt...

Hm...noen tanker på en søndag.

Nå skal jeg ta på meg skia og gå en tur alene :roll:

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg tror rett og slett at du bør fokusere mer på de positive og mindre på de negative sidene ved å være alene.

Å være alene behøver ikke å være ensbetydende med å være ensom.

Tenk så heldig du er som kan ha tid til BÅDE kjæreste og venninner. Ville du helelr hengt sammen som erteris (dine ord) med alt det innebærer av krav og forventninger?

Jeg misunner deg nesten litt - føles det ikke som å være nyforelsket hver gang han er tilbake?

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...