Sjef uten forståelse

[Gjest showhoe]

Vi er i gang med vårt 2 ivf forsøk. Har nå gått 8 dager på synarela og merker bivirkningene. De siste nettene har jeg ikke sovet noen ting. Jeg er en person som trenger masse søvn.. Så dette sliter masse.

Var på jobb igår uten å ha sovet, men det orket jeg ikke idag. Jeg er helt utkjørt. Ringte sjefen til morran idag og sa ifra at jeg ikke kom... Og som vanlig ble hun drit sur. Det er ikke noe nytt for det har skjedd ved andre tilfeller også.

I sommer ble jeg gravid ved 1. Forsøk. Spontanabort mens jeg var på jobb mens både sjefen og hun andre jeg jobber med var på ferie. Da jeg ikke var istand til å ringe sjefrn å si ifra at jeg ikke kom på jobb dagen etterpå, ringte mannen min for meg. Hun satt da i spania på ferie og ga mannen min beskjed at det fikk hun ikke gjort noe med.. Og at han måtte ringe kollegaen min å spørre om hun kunne steppe inn noen dager før ferien hennes var over. Dette er riktignok ikke hans oppgave.. Men han gjorde det. Dagen etterpå var jeg hos lege og fikk sykemelding. Da jeg informerte sjefen om den kommenterte hun kun om jeg hadde ordnet med jobben. Kollegaen min ga også en spydig kommentar som gikk på det at hun måtte avbryte ferien.

Jeg skjønner at sjefen syns det er kjedelig når 1 av 2 ansatte blir borte... Men jeg syns ikke det er riktig at jeg skal få dårlig samvittighet over det og at hun blir sur. Det gjør til at jeg mistrives skikkelig på jobb. Hun har null forståelse. Jeg kan inke noe for at keg ikke kan få barn... Jeg kan ikke noe for at når jeg endelig bøir gravid så mister jeg... Jeg kan ikke noe for at medisinene jeg går på påvirker helsa mi og søvnen min som igjen påvirker meg til å ikke fungerf på jobb. Er jeg virkelig så vabskelig ansatt?

Jeg har så lyst å bytte jobb... Men det er ihvertfall ikke gunstig når man prøver å bli gravid.... Og føler jeg er i en ond sirkel. For jeg har det ikke bra om dagen, føler meg deprimert, får ikke sove, er sliten. Har helst lyst på en stkemelding men den tørr jeg ikke pga hva sjefen kommer til å si/gjøre.

Trenger noen gode råd her..,

[AnonymBruker]

Og det er ikke sjefen din sin feil at du ikke klarer å bli gravid og blir syk av behandlingen. Selvfølgelig blir de irritert om ferien blir avbrutt og kollegaen alltid må steppe inn fordi du vil ha barn og at det går utover jobb og kollega.

Det er en bedrift med bare deg, en kollega og sjefen? Da blir det jo ikke lettere for deres del. Hadde det vært en større bedrift med flere ansatte, så hadde det blitt enklere å fordele dine oppgaver utover kollegaene istedet for å dytte alt over på en enkelt.

Jeg skjønner det er vondt for deg, men jeg skjønner de du jobber med også.

Anonym poster: db180379bf6df1e1419b11e1d5c3db1c

[Gjest showhoe]

Og det er ikke sjefen din sin feil at du ikke klarer å bli gravid og blir syk av behandlingen. Selvfølgelig blir de irritert om ferien blir avbrutt og kollegaen alltid må steppe inn fordi du vil ha barn og at det går utover jobb og kollega.

Det er en bedrift med bare deg, en kollega og sjefen? Da blir det jo ikke lettere for deres del. Hadde det vært en større bedrift med flere ansatte, så hadde det blitt enklere å fordele dine oppgaver utover kollegaene istedet for å dytte alt over på en enkelt.

Jeg skjønner det er vondt for deg, men jeg skjønner de du jobber med også.

Anonym poster: db180379bf6df1e1419b11e1d5c3db1c

Jobber i butikk hvor vi kun er tre stk.

Jeg har også forståelse for at de er sårbare med så få ansatte.. Men det er igrunn ikke mitt problem. Jeg stopper ikke livet mitt fordi det er en plage for sjefen. Alt jeg igrunn ber om er litt proffisjonalitet hvor jeg slipper å høre uff og oi og sukk når jeg ringer og sier at jeg ikke kommer. Når bedriften ikke velger å gardere seg for at folk blir borte med flere ansatte... Så må de nesten skylde seg selv.

Men jeg vet fortsatt ikke hva jeg skal gjøre.. Er forståelse så mye å be om?

[Athene]

Jeg har vært gjennom dette selv, fire forsøk og to år med hormonbehandliner før den tid. Jeg har bare positive erfaringer med min arbeidsgiver, men det er en litt større arbeidsplass.

Situasjonen er ikke enkel for deg, og ikke enkel for arbeidsgiver heller når dere er så få. Jeg trur nøkkelen er kommunikasjon. Det er ikke lett å forstå hva ufrivillig barnløshet, prøverør og SA er når man selv lett har fått barn. Be om et møte, og forklar i detalj hva du må gjennom, og hvorfor fraværet er lite forutsigbart. Ikke utelat detaljer som er mer handgripelige, som nåla på 20cm som stikkes opp i eggstokkene dine.... Diffuse plager fra hormoner er litt vanskelig å forstå dersom man ikke har vært der selv.

[AnonymBruker]

Jeg har litt forståelse for sjefen din. Du MÅ ikke få barn. Det er ikke som om du har en sykdom du ikke kan noe for. Du kunne rett og slett latt være å prøve å få barn, og jobbet som normalt. Når de andre ansattes ferie blir ødelagt av at du selv velger å påføre deg fysiske plager, så skjønner jeg at de blir sur.

Anonym poster: 7e6e443ac6f5f9e87634e54fd1cb1b71

[AnonymBruker]

Jeg skjønner godt at sjefen blir oppgitt, jeg. Selvpåført sykefravær når man er hos en arbeidsgiver som er svært sårbar. Naturligvis vil ikke det være populært, og det vil være enklere for arbeidsgiver om du blir sykemeldt over en lengre periode, da hun faktisk kan hente inn vikar da. Det er ikke lett å få tak i tilkallingsvikarer på kort varsel. Og hvem må da ta støyten for at du velger å gjøre deg selv syk? Jo, sjefen din og kollegaen din.

Anonym poster: 34bbaf3d108a619954a33540da37875c

[Ellevill]

Jeg skjønner dette er en veldig trist situasjon for deg!

Men jeg skjønner også at arbeidsgiver blir litt oppgitt, og at andre som må avbryte sin ferie ikke synes det er gøy.

At mannen din måtte ordne vikar, var rart.

Hva har du gjort for å avhjelpe situasjonen?

Informerer du grundig på forhånd hva slags behandlinger du tar, i hvilke tidsrom og eventuelle bivirkninger? Jeg tenker du har mye ansvar her da dette jo ikke er akutt sykdom, du vet jo hvilke perioder du skal gå på Synarela, for eksempel. Og 8 dager med lite søvn er jo ikke en veldig lang periode, jeg har i lange perioder hatt alvorlige søvnforstyrrelser, og dessuten hatt kristisk syke barn som trengte medisinsk behandling hver 3. time i døgnet i mange måneder. Jeg måtte jo på jobb likevel. Jeg mener ikke at dette er en konkurranse der jeg konkurrerer med deg om hvem som klarer seg med minst søvn eller hvem som er tøffest. Men jeg synes det virker som om du forventer mye forståelse fra arbeidsgiver, uten at du forstår hennes problem i dette. Hvis du sover så dårlig mens du er på kur, kan du kanskje ta ut ferie?

Lykke til med prøvingen!

[AnonymBruker]

Hva er det med dere egentlig? Anklage TS for selvpåført sykdom fordi det "kun" er snakk om barneønske? For de aller fleste her i verden er det å få barn en ufattelig viktig del av livet.

Anonym poster: e36e0a14f442a13f16f1f2310330a901

[AnonymBruker]

Hva er det med dere egentlig? Anklage TS for selvpåført sykdom fordi det "kun" er snakk om barneønske? For de aller fleste her i verden er det å få barn en ufattelig viktig del av livet.

Anonym poster: e36e0a14f442a13f16f1f2310330a901

Det er ingen som har sagt det er "kun" å være ufrivillig barnløs Men det ER faktisk slik at man ikke MÅ få barn. Det er privat ønske, som ts lar gå ut over jobben og livene til de andre ansatte (kjempegøy for hun som mistet ferien sin og gjerne hadde planer med egne barn og familie?).

Jeg er også ufrivillig barnløs, som en konsekvens av at jeg er ufrivillig mannløs. Om jeg ligger våken om nettene og er lei meg for dette, så lar jeg ikke være å gå på jobben fordet.

Anonym poster: 7e6e443ac6f5f9e87634e54fd1cb1b71

[makkapakka]

Det er veldig slitsomt å ha en medarbeider i en bedrift som vi ikke vet om kommer på jobb eller ikke. Det er veldig irriterende å måtte avbryte egne planer fordi en medarbeider ikke møter opp på jobb. Det kan være vanskelig for en sjef å takle stadig oppringinger og masse styr med en medarbeider som i dette tilfellet ikke er syk men planlegger å bli med barn. Da vet kanskje sjefen at det blir masse styr med deg fremover enten du blir gravid eller ikke i form av dårlige perioder og mye sykmelding. Det ser ikke lyst ut for bedriften.

[Biel]

Føler jeg blir skikkelig provosert av å lese denne tråden!

Jeg jobber selv på personalsiden og ser den siden av saken- det er selvfølgelig slitsom med ansatte som er borte hele tiden- men sånn er det bare. Går det utover bedriften finst det mange måter å håndtere det på. Det er ikke den ansatte som er borte sin feil om man ikke har gardert seg på en bedre måte. Alle ansatte kan jo bli syke, el de må være hjemme med barn som er syke, barn skal i tilvenning i barnehage, starte på skole, man har gamle pleietrengende foreldre, psykisk syke pårørende osv osv. Og bare så det er sagt, det kan godt være en sykdom som gjør at man sliter med å få barn.

Jeg støtter deg TS-din arbeidsgiver håndterer dette på en lite profesjonell måte. Helt enig med de som sier at du bør ta et møte og forsøke å forklare noe av det du går igjennom og hva måten dette blir håndtert på av arbeidsgiver gjør med deg. Sammen kan dere kanskje finne løsninger og tilpassninger som gjør det lettere for deg på jobb. Det er jo bedre for alle at du ikke blir sykmeldt på langtid.

[Gjest showhoe]

Jeg har litt forståelse for sjefen din. Du MÅ ikke få barn. Det er ikke som om du har en sykdom du ikke kan noe for. Du kunne rett og slett latt være å prøve å få barn, og jobbet som normalt. Når de andre ansattes ferie blir ødelagt av at du selv velger å påføre deg fysiske plager, så skjønner jeg at de blir sur.

Har jeg det? Jeg er 23 år gammel og fikk beskjed etter forstadie til kreft i underlivet at hvis vi skulle prøve å få barn.. Så var nå tidspunkte å prøve. Så NEI har ikke valgt bort barn for jobb og JO det kan skyldes en sjukdom. Dersom du ikke har kunnskap eller informasjon så hold til h******* kjeft!!

Anonym poster: 7e6e443ac6f5f9e87634e54fd1cb1b71

[Gjest showhoe]

Setter pris på rådene og støtten jeg har fått av noen få her. Til dere andre: Dersom du ikke har råd å komme med, men kun meninger om at jeg ønsker meg barn... Så kan du droppe å bruke tia di på å kommentere innlegget.

[Gjest showhoe]

Det er ingen som har sagt det er "kun" å være ufrivillig barnløs Men det ER faktisk slik at man ikke MÅ få barn. Det er privat ønske, som ts lar gå ut over jobben og livene til de andre ansatte (kjempegøy for hun som mistet ferien sin og gjerne hadde planer med egne barn og familie?).

Jeg er også ufrivillig barnløs, som en konsekvens av at jeg er ufrivillig mannløs. Om jeg ligger våken om nettene og er lei meg for dette, så lar jeg ikke være å gå på jobben fordet.

Anonym poster: 7e6e443ac6f5f9e87634e54fd1cb1b71

Nå ligger ikke jeg våken om nettene fordi jeg grubler og tenker osv. Men medisinene jeg går på er årsaken til søvnløsheten. Vesentlig forskjell. Det heter bivirkning.

Og ufrivillig mannløshet er ikke årsak til at du er ufrivillig barnløs. Fyi

[AnonymBruker]

At du ikke kan få barn skyldes sykdom. At du er borte fra jobb skylder IKKE en sykdom. Det skyldes at du velger bort jobben til fordel for å prøve å få barn. Og dette er et diskusjonsforum. Poenget er at man utvikler meninger. Tåler du ikke få svar, så er det vel du selv som heller bør revurdere å poste...

Anonym poster: 7e6e443ac6f5f9e87634e54fd1cb1b71

[AnonymBruker]

Nå ligger ikke jeg våken om nettene fordi jeg grubler og tenker osv. Men medisinene jeg går på er årsaken til søvnløsheten. Vesentlig forskjell. Det heter bivirkning.

Og ufrivillig mannløshet er ikke årsak til at du er ufrivillig barnløs. Fyi

Resultatet er det samme, uansett årsaken til søvnløsheten. Jeg er like trøtt om morgenen uansett om det er bivirkninger av medisiner, for mye koffein, eller at jeg ligger våken og gråter. Ditt argument var at du var for trøtt til å gå på jobb. Du er ikke mer trøtt av bivirkninger enn om du hadde ligget våken av andre grunner, ergo har du ikke noe mer grunn til å være hjemme fra jobben enn meg.

Og jo, jeg er ufrivillig barnløs fordi jeg er ufrivillig mannløs. Var det ikke du som ga råd om å ikke uttale seg om ting man ikke hadde kunnskap om?

Anonym poster: 7e6e443ac6f5f9e87634e54fd1cb1b71

[Gjest showhoe]

At du ikke kan få barn skyldes sykdom. At du er borte fra jobb skylder IKKE en sykdom. Det skyldes at du velger bort jobben til fordel for å prøve å få barn. Og dette er et diskusjonsforum. Poenget er at man utvikler meninger. Tåler du ikke få svar, så er det vel du selv som heller bør revurdere å poste...

Anonym poster: 7e6e443ac6f5f9e87634e54fd1cb1b71

Da syns jeg heller du kan opprette en egen tråd om fordeler og bakdeler ved å ønske seg barn. Jeg spørr etter råd.. Ikke spydige meninger om mine livsvalg.

Kanskje vurdere å jobbe selv en torsdags formiddag istede for å kritisere andre for å ikke være på jobb?!? Im just saying...

[AnonymBruker]

Da syns jeg heller du kan opprette en egen tråd om fordeler og bakdeler ved å ønske seg barn. Jeg spørr etter råd.. Ikke spydige meninger om mine livsvalg.

Kanskje vurdere å jobbe selv en torsdags formiddag istede for å kritisere andre for å ikke være på jobb?!? Im just saying...

Ikke alle jobber om formiddagen, vettu Noen av oss jobber også om kvelden og natten, og til og med i helger... just saying...

Anonym poster: 7e6e443ac6f5f9e87634e54fd1cb1b71

[AnonymBruker]

At du ikke kan få barn skyldes sykdom. At du er borte fra jobb skylder IKKE en sykdom. Det skyldes at du velger bort jobben til fordel for å prøve å få barn. Og dette er et diskusjonsforum. Poenget er at man utvikler meninger. Tåler du ikke få svar, så er det vel du selv som heller bør revurdere å poste...

Anonym poster: 7e6e443ac6f5f9e87634e54fd1cb1b71

Syns du virkelig at jobb er viktigere enn det å få barn her i livet?

Anonym poster: e36e0a14f442a13f16f1f2310330a901

[Gjest showhoe]

Resultatet er det samme, uansett årsaken til søvnløsheten. Jeg er like trøtt om morgenen uansett om det er bivirkninger av medisiner, for mye koffein, eller at jeg ligger våken og gråter. Ditt argument var at du var for trøtt til å gå på jobb. Du er ikke mer trøtt av bivirkninger enn om du hadde ligget våken av andre grunner, ergo har du ikke noe mer grunn til å være hjemme fra jobben enn meg.

Og jo, jeg er ufrivillig barnløs fordi jeg er ufrivillig mannløs. Var det ikke du som ga råd om å ikke uttale seg om ting man ikke hadde kunnskap om?

Anonym poster: 7e6e443ac6f5f9e87634e54fd1cb1b71

Touché

Såååå flink du er...

Men jeg fungerer ikke uten minst 7 timer søvn. Der er vel meg og deg forskjellig. Og er sikkert noen jeg burde takke for... Men uansett... Jeg spurte om råd.. Jeg trenger ikke å rettferdiggjøre hvorfor jeg ikke er på jobb. Hovedårsaken er at jeg ikke har sovet. Igrunn så hadde jeg ikke trengt å delt den detaljen en gang.., men gjort er gjort. Har du noen råd da anonymposter???