Utmattelse/fatigue - hvorfor blir ikke det tatt på alvor?

[AnonymBruker]

Jeg har etterhvert funnet ut at det er mange sykdommer der utmattelse/fatigue er et velkjent symptom. ME, MS, fibromyalgi, Sjøgrens og sikkert mange fler. Fellestrekket for disse er fatigue (en utmattende slitenhet/tretthet som ikke blir bedre av hvile) og at de ofte kan være vanskelige å diagnostisere.

Så har det seg sånn at jeg i flere år har slitt med en slik type utmattelse som jeg ser blir beskrevet som fatigue, og dette har jeg sagt til legen min en rekke ganger. Omsider tror jeg at jeg har fått legen til å ta meg på alvor (jeg har havnet på AAP fordi jeg ikke klarer å jobbe, det åpnet legens øyne). Men fortsatt ser han ut til å vurdere mine symptomer som adskilte saker istedet for å prøve å se en sammenheng. Og utmattelsen tar han fortsatt ikke på alvor, til tross for at den kan være symptom på flere kjente sykdommer.

Jeg har vurdert å bytte fastlege, men jeg hører så mange andre fortelle lignende historier at jeg er i tvil om det nytter.

Det jeg vil fram til her er:

Hvorfor blir ikke utmattelse/fatigue tatt på alvor til tross for at det finnes en rekke diagnoser der dette er et vanlig symptom?

Anonym poster: e7fe890e9dae271c96b1f808a8b6ee4c

[AnonymBruker]

Vil tro at det har sammenheng med at det er en "usynlig" lidelse, altså at den er vanskelig å påvise ved f.eks blodprøver eller andre prøver. Vil også tro at det har sammenheng med at utmattelse kan være et symptom på depresjon, slik at mange plasseres i den båsen. Det er for så vidt også lett å lyve på seg utmattelse fordi det er så vanskelig å påvise.

Det selvsagt trist for de som er rammet at det er slik, men sånn er det med en del andre usynlige sykdommer også.

Anonym poster: c4615de23534d4a597365d389236e609

[AnonymBruker]

Jeg er utbrent, og det er fryktelig vanskelig å leve med. Jeg har lyst til å gjøre så mye. Det var derfor jeg ble utbrent, fordi jeg jobbet altfor hardt med å komme meg opp og frem. Jeg opplever at folk tror det er viljen det står på. At bare jeg hadde villet det nok så hadde jeg klart mye mer. Men det er fordi jeg gjorde mye mer enn normalt over så lang tid at kroppen ikke klarer normale ting lenger.

Du kan legge til utbrenthet og borreliose til listen over sykdommer med utmattelse. Det er forferdelig at man bare blir tilbudt anti-depressiva når man ikke er deprimert, bare syk. Man kan bli deprimert av å være syk og ikke bli trodd, men det er ikke depresjon som er grunnen til utmattelse i mange tilfeller.

Anonym poster: 6d503e7924f5d5830fbcc063942f8f04

[AnonymBruker]

Ja, det er vanskelig med de usynlige plagene som ikke kan måles med en blodprøve, sees på røntgen eller bevises på andre måter.

Jeg har også opplevd at legen har ment at jeg har fatigue fordi jeg er deprimert. Men så er det det at jeg ikke er deprimert. Jeg har vært gjennom en depresjon for mange år siden, så jeg kjenner symptomene godt. I dag er jeg helt klart ikke deprimert. Jeg har masse livsglede og lyst til så mye. Planene er mange. Men kroppen nekter å følge med hodet. På dårlige dager klarer jeg såvidt å gå fra inngangsdøra vår til bilen som står parkert 15 meter unna. Det synes jeg er helt hårreisende (selv om jeg vet at mange selvsagt er mye dårligere enn meg og ville vært lykkelige for å klare å forflytte seg 15 meter utenfor hjemmet). De gode dagene blir stadig færre og lengre mellom. Det er utrolig frustrerende å være syk og ikke bli trodd.

TS

Anonym poster: e7fe890e9dae271c96b1f808a8b6ee4c

[Katniss]

Fordi fastleger flest innehar lite kunnskap om Fatigue.

Man må dessverre gå privat for å bli tatt på alvor når det gjelder sykdommer som ikke kan fastslås med en blodprøve.

Endret 12. september 2012 av Katniss

[Gjest Gjest]

Fordi fastleger flest innehar lite kunnskap om Fatigue.

Man må dessverre gå privat for å bli tatt på alvor når det gjelder sykdommer som ikke kan fastslås med en blodprøve.

Uansett hvilke plager en har, må en kunne forlange at legene utreder til pasienten har fått en sikker diagnose. Dersom verken fastlegen eller alle relevante spesialister i landet ikke kan gi sikker diagnose, må pasienten henvises utenlands for å få den nødvendige utredning slik at dignosen blir garantert korrekt og optimal behandling kan iverksettes. Helst burde det også vært gitt en lovbestemt tidsfrist for fullstendig undersøkelse med endelig diagnosesetting, f.eks. 3-4 uker, uansett hvor omfattende utredning som blir nødvendig. Dersom diagnosen siden viser seg å være feil eller ufullstendig, må pasienten ha rett på pasientskadeerstatning.

[Gjest GetOverIt]

Uansett hvilke plager en har, må en kunne forlange at legene utreder til pasienten har fått en sikker diagnose. Dersom verken fastlegen eller alle relevante spesialister i landet ikke kan gi sikker diagnose, må pasienten henvises utenlands for å få den nødvendige utredning slik at dignosen blir garantert korrekt og optimal behandling kan iverksettes. Helst burde det også vært gitt en lovbestemt tidsfrist for fullstendig undersøkelse med endelig diagnosesetting, f.eks. 3-4 uker, uansett hvor omfattende utredning som blir nødvendig. Dersom diagnosen siden viser seg å være feil eller ufullstendig, må pasienten ha rett på pasientskadeerstatning.

Det et nok ikke så enkelt som det. Flere sykdommer kan være veldig vanskelig å diagnostisere. Å da gi en frist på 3-4 uker blir helt feil. Det funker dessverre ikke slik,

Endret 12. september 2012 av GetOverIt