Sliter psykisk.. Vurderer å la min mor ha sønnen min i en periode..

[Gjest Gjest]

Jeg fikk barn relativt tidlig i livet, har vært igjennom mye forskjellig som har gjort at jeg har hatt det ganske vanskelig.. Min mor har alltid vært der og vært en flott støttespiller for min sønn og meg.

Sønnen min har ingen kontakt med sin far, så er ingen mulighet til å la han ta ansvaret i denne saken.. Jeg har hatt det veldig slitsomt psykisk over lengre tid og føler ikke jeg fungerer optimalt slik at min sønn får det beste ..

Jeg elsker han over allt , å har prøvd alt.. Men føler jeg trenger en "pause" for å hente meg inn i livet igjen... Å bli den beste moren ihvertfall jeg kan bli.

Noen som har erfaring med dette og ev vet hva jeg bør gjøre?

[AnonymBruker]

Har moren din mulighet til det, da? Og hvor lenge er det snakk om?

Det betyr slett ikke at du er en dårlig mor hvis du velger å gjøre det på den måten, men jeg lurer litt på om moren din virkelig har anledning til å ha ham fast boende hos seg. Det hadde ikke mine foreldre hatt, i hvert fall (men en gang jeg var helt på felgen, passet de barna en uke så jeg fikk dratt en uke på ferie helt alene- det var mye hjelp i bare en liten pause!).

Du kan jo høre med moren din. Men ellers så er det også sånn at mye går over med tiden, bare man klarer å bite tenna sammen og holde ut de tøffe periodene. Stor klem!

Anonym poster: 024996c285bda4eb699d04ce961a5dc4

[AnonymBruker]

Hvor lenge er en periode?

Jeg vil anbefale deg å ta imot den hjelpen du kan få for å bli bedre. Men om denne perioden drar ut i tid må du være nøye med å ha samvær med sønnen din jevnlig for å beholde et sterkt bånd. Og vær forberedt på at han blir veldig knyttet til din mor og at du kanskje må ta en sakte tilvenning når han skal tilbake til deg igjen.

Jeg tror det finnes noen regler om at et barn ikke kan bo hos andre omsorgspersoner enn foreldrene sine i mer enn tre måneder uten at barnevernet blandes inn, så vær obs på dette også. Hvis du ser for deg at du trenger så lang tid på å bli frisk så er det lurest å ta kontakt med barnevernet så tidlig som mulig og vise at du er samarbeidsvillig og at sønnens beste er i fokus.

Hvordan tenker du å jobbe for å bli frisk? Psykolog? Samtalegrupper? Selvhjelpsbøker? Kun "fred og ro"? Annet?

Anonym poster: b4d6eec913808e3b2136301fedef365e

[Gjest Gjest]

Hva du enn gjør.....ikke ta kontakt med barnevernet. For all del, de gjør mye bra, men alt er personavhengig. Du vet ikke hva slags type saksbehandler du får og plutselig har de tatt barnet ditt for godt!!!

[Gjest Gjesten]

Jeg forstår deg godt. Har tenkt samme tanken selv fordi jeg har slitt psykisk og vært alene. Jeg har ikke latt min mor ha han slik som du tenker, men hun har stilt opp de dagene jeg har hatt det tyngst. Hvis du velger å gjøre det på den måten er det viktig at du benytter tiden til å jobbe med Psyken, gå til psykolog og jobb hardt med deg selv, selv om det er lettere sagt enn gjort. For all del, ikke bli liggende hjemme i dine egne tanker, det gagner ikke alltid mye.

Lykke til!

[Ellevill]

Hvor lang tid er en periode?

Og hva har du tenkt å gjøre denne perioden for å bli bedre?

Hva mener du egentlig med å "hente deg inn i livet igjen"?

Jeg tenker det er ganske sannsynlig at det du sliter med nå, vil du også slite med etter "en periode". Så du bør være bevisst på hvordan du skal benytte denne perioden på best måte, både med tanke på din fremtidige psykiske helse og ikke minst i forhold til det beste for din sønn. Det er flott du tenker på din sønns velferd og innser at han ikke har det optimalt med deg. Jeg synes du kanskje burde koble inn barnevernet, søke om avlastning eller lignende.

[super-s]

Jeg kjenner ei som har gjort dette, og det tror jeg var veldig godt for henne. Forstod det sånn at det beste er å la noen (i dette tilfellet din mor) være midlertidig fosterhjem "frivillig" (fant ikke et bedre ord), før barnevernet rekker å bli blandet inn på en annen måte. Da er de mye mer samarbeidsvillige, og du får tilbake ungen når du er klar for det. Tror de ser på det som positivt at du er såppas reflektert at du lar moren din ta sønnen din for en periode til du klarer å være der for ham 100%!

Men vet ikke hvordan man skal gå fram da..

[sauen87]

Du har ikke muligheten for å flytte inn hos din mor i en periode da, slik at hun kan hjelpe deg med barnet, samtidig som du beholder den daglige kontakten med barnet? Bare det å få litt avlastning og å ha noen rundt seg kan jo hjelpe på.

Ville også kontaktet helsesøster, barnevern e.l. De ser svært positivt på at du selv tar kontakt og søker hjelp. Prøv også å lage en plan for hvordan du skal komme gjennom problemet ditt. Første steg kan kanskje være å kontakte legen din. Lykke til

[Gjest pelle]

Har en venninne som var i en lignende situasjon. Hun ble lagt inn for depresjon da datteren var 3 måneder gammel. Hun var også alene med 100% omsorg så foreldrene passet datteren de 3-4 månedene hun var innlagt. Litt usikker på når barnevernet kom inn i bildet, men etter at hun var over den verste kneika bodde hun et halvt år på et mødrehjem for å få litt ekstra oppfølging (ville selv). Regner med at barnevernet var på et par oppfølgingsbesøk etter at hun flyttet for seg selv igjen men dette er flere år siden. Tror det skal mye til før barnevernet tar fra deg barnet ditt.

Men i ditt tilfelle spørs det jo hva slags pause du trenger? Tror jeg ville kontaktet legen min i første omgang om jeg var deg.

[gompen]

Jeg har psykisk sykdom, og et barn. Det lureste jeg har gjort for barnet mitt og meg var å kontakte barnevernet. Nå er han i besøkshjem en helg i måneden, pluss at han kan være der ekstra i perioder jeg har nedturer.

Det er gull verdt for både meg og barnet. Bare å vite at noen andre tar vare på min elskede sønn når jeg ikke kan, har løftet ett tonn bekymring av skuldrene mine. At han er hos to flotte, varme og omsorgsfulle ekstrabesteforeldre når jeg er for syk til å være der for ham, er utrolig viktig for min psykiske helse nå, og barnets psykiske helse i fremtiden.

For min del er det ikke aktuelt å bruke mine foreldre som besøkshjem, pga oppveksten min, men barnevernet motsetter seg ikke at biologiske besteforeldre med god omsorgsevne fungerer som besøkshjem. Da får dine foreldre økonomisk kompensasjon, så føler du ikke på at du "utnytter" de.

For en periode så du kommer deg på beina, kan det være en god løsning.

Du burde også gå til fastlege og bli henvist til videre behandling.

[Alvina]

Ts, du må jo først prate med din mor og spørre om det er greit. Det beste ville kanskje være at både du og barnet flytter hjem for en periode?