Hvordan skal jeg finne roen ved å leve som singel?

[AnonymBruker]

Jeg trenger å finne roen ved å leve som singel. Hvordan skal jeg takle det og akseptere det?

Jeg føler meg ofte trist og lei, og kan gråte over det. Føler meg også utilpass når jeg er med andre som er i et forhold.

Føler meg stygg og mindre verdt og det sliter på meg.

Men nå trenger jeg rett og slett å finne tryggheten og roen ved å leve som singel. Orker ikke være deprimert over det lenger, for det tar opp mye tid.

Jeg ønsker å være glad singel, og å gjøre ting som gjør meg glad, og å være med på sosiale ting selv om jeg ikke har kjæreste. Ja, jeg sliter litt med å være selvstendig og å møte opp på ting alene, når de aller fleste kommer som par.

Anonym poster: 181dc65f704047d6a1aa9d97f8db7530

[AnonymBruker]

Lurer jeg også på, tror jeg egentlig har det hakket verre enn deg for jeg føler at jeg kommer til å være evig singel og at en grei lønn og leilighet ikke betyr så mye som det burde ha gjort. Er jo rimelig billig når man er barnløs, og ikke trenger man så mye plass heller.

Anonym poster: 951d8962338c8a4ad728cfbb2befe1d8

[Kmatis]

.

Endret 13. september 2012 av Kmatis

[Gjest Janus]

Hvor lenge har du hatt det slik? Har du vært singel lenge?

Jeg anbefaler deg uansett å finne ut av dette og ikke la en partner bli løsningen på dine problemer.

Dette er min filosofi og andre er kanskje uenige, men jeg mener at det er feil å forlange at et annet menneske skal definere deg og gjøre deg lykkelig. Det er feil ovenfor deg selv og feil ovenfor en potensiell partner. En god partner bør være en bonus og prikken på I-en.

La oss snakke litt om det. Ok?

[Steinar40]

Bruk heller tid sammen med andre single.

Single folk og folk i par har lite til felles.

[AnonymBruker]

Jeg trenger å finne roen ved å leve som singel. Hvordan skal jeg takle det og akseptere det?

Det virker som om du har lyst på kjæreste, og da bør du ikke slå deg til ro med å være singel, men gjøre noe aktivt for å treffe noen.

Anonym poster: a7e854eb5ff6a5df7500770bec889ab2

[Gjest Stego]

Utnytt friheten du har! Jeg elsker å være singel, og vil ikke haste meg inn i noe forhold med mindre jeg finner en likesinnet som gir meg rom til å være meg selv.

[pingeline]

Jeg er veldig enig med Janus, og min livsfilosofi er at hvis jeg ikke klarer å ha det bra på egenhånd så har jeg ingenting å gi andre. Jeg jobber hele tiden mot et mål som selvstendig i alt fra matlaging til å sette opp/reparere møbler, og det gir meg mye. Det å gjøre de tingene du ikke kan (eller aldri har gjort før). Ellers tror jeg at det er viktig å lære seg å kose seg på egen hånd, lage ordentlig mat til seg selv og kanskje pynte litt med lys og sånt. Jeg er utrolig dårlig på akkurat sånne ting selv, men det er en god måte for meg å ha det bedre med meg selv.

Jeg vet ikke hva slags venner du har, men noen par er veldig...par. Det er neppe de du kommer til å trives best sammen med som singel. Har mange venner i par, men de fleste er stortsett såpass selvstendige at det går an å ha en kveld med bare venninnen min uten typen hennes på slep, oghvis vi går ut flere sammen så oppfører de seg som individer, ikke nødvendigvis par.

[Gjest Janus]

Jeg er veldig enig med Janus, og min livsfilosofi er at hvis jeg ikke klarer å ha det bra på egenhånd så har jeg ingenting å gi andre.

Smart pike.

[super-s]

Jeg for min del stortrives som singel! Tror det du må gjøre er å tenke litt mer positivt. Ikke tenk "Jeg er stygg, og jeg kommer aldri til å få meg kjæreste". Tenk heller "Jeg er bra nok som jeg er, og jeg kommer til å få meg kjæreste en dag!". Ikke stress så mye med det. Ta det som det kommer. Du vil vel heller vente til du finner den rette, enn å være i et dårlig forhold?

Skriv også ned positive ting ved å være singel. Du kan gjøre hva du vil, når du vil, du har bare deg selv å ta hensyn til osv. Hvis du føler deg ukompfortabel med å omgås med par, vær heller med single venner! For du har vel noen av dem også?

En annen ting du kan gjøre, er å rette opp ryggen, heve hodet, og tenk som jeg nevnte over her at "Jeg er bra nok som jeg er!". Da vil du bli mye mer attraktiv enn hvis du har dårlig holdning og ser ned i bakken. Nå vet jeg ikke hvordan du går da, og jeg synes selv det er vanskelig å tenke at jeg er bra nok som jeg er, men det er noe jeg jobber med hele tiden!

[AnonymBruker]

Lurer jeg også på, tror jeg egentlig har det hakket verre enn deg for jeg føler at jeg kommer til å være evig singel og at en grei lønn og leilighet ikke betyr så mye som det burde ha gjort. Er jo rimelig billig når man er barnløs, og ikke trenger man så mye plass heller.

Anonym poster: 951d8962338c8a4ad728cfbb2befe1d8

Jeg tenker jo mye som deg, så kanskje vi har det like ille begge to? Jeg har iallfall kommet dithen at jeg skal begynne å akseptere at jeg er singel, selv om det er vanskelig. Har jo vært singel hele livet...

TS.

Anonym poster: 181dc65f704047d6a1aa9d97f8db7530

[AnonymBruker]

.

Hvorfor har du tatt bort det du skrev? Jeg skulle akkurat til å svare deg... TS:

Anonym poster: 181dc65f704047d6a1aa9d97f8db7530

[AnonymBruker]

Hvor lenge har du hatt det slik? Har du vært singel lenge?

Jeg anbefaler deg uansett å finne ut av dette og ikke la en partner bli løsningen på dine problemer.

Dette er min filosofi og andre er kanskje uenige, men jeg mener at det er feil å forlange at et annet menneske skal definere deg og gjøre deg lykkelig. Det er feil ovenfor deg selv og feil ovenfor en potensiell partner. En god partner bør være en bonus og prikken på I-en.

La oss snakke litt om det. Ok?

Jeg har vært singel hele livet, og da jeg fylte 30 begynte å jeg å tenke slik. Man blir jo litt lei av å gå singel dag ut og dag inn. Jeg var alltid den stille, snille og pliktoppfyllende jenta både på skolen, hjemme og ute blandt folk.

Alle syns jeg var snill og at de kunne prate med meg og stole på meg, men inni meg slet jeg vel med litt av hvert...

Jeg tror jeg rett og slett trenger å få meg en kjæreste, så jeg får oppleve hva det er. Jeg har det jo fint i hverdagen. Jeg fungerer jo og gjør det jeg vil, men når kvelden og helgen kommer, savner jeg noe mer... TS

Anonym poster: 181dc65f704047d6a1aa9d97f8db7530

[AnonymBruker]

Bruk heller tid sammen med andre single.

Single folk og folk i par har lite til felles.

Ja, det har jeg funnet ut av, og oppsøker ikke så ofte par, men har veldig få single venner.

Har lite venner generelt. TS

Anonym poster: 181dc65f704047d6a1aa9d97f8db7530

[AnonymBruker]

Det virker som om du har lyst på kjæreste, og da bør du ikke slå deg til ro med å være singel, men gjøre noe aktivt for å treffe noen.

Anonym poster: a7e854eb5ff6a5df7500770bec889ab2

Ja, men jeg er ikke en utadvendt person som flørter meg alle menn jeg ser, så da blir det vel vanskelig ... TS

Anonym poster: 181dc65f704047d6a1aa9d97f8db7530

[AnonymBruker]

Utnytt friheten du har! Jeg elsker å være singel, og vil ikke haste meg inn i noe forhold med mindre jeg finner en likesinnet som gir meg rom til å være meg selv.

Jeg har alltid hatet å være singel, men det er sikkert fordi jeg har vært singel hele livet. Har aldri hatt kjæreste, og er vel ganske nysgjerrig på det... Får ikke ro i kroppen, på en måte! TS.

Anonym poster: 181dc65f704047d6a1aa9d97f8db7530

[AnonymBruker]

Jeg er veldig enig med Janus, og min livsfilosofi er at hvis jeg ikke klarer å ha det bra på egenhånd så har jeg ingenting å gi andre. Jeg jobber hele tiden mot et mål som selvstendig i alt fra matlaging til å sette opp/reparere møbler, og det gir meg mye. Det å gjøre de tingene du ikke kan (eller aldri har gjort før). Ellers tror jeg at det er viktig å lære seg å kose seg på egen hånd, lage ordentlig mat til seg selv og kanskje pynte litt med lys og sånt. Jeg er utrolig dårlig på akkurat sånne ting selv, men det er en god måte for meg å ha det bedre med meg selv.

Jeg vet ikke hva slags venner du har, men noen par er veldig...par. Det er neppe de du kommer til å trives best sammen med som singel. Har mange venner i par, men de fleste er stortsett såpass selvstendige at det går an å ha en kveld med bare venninnen min uten typen hennes på slep, oghvis vi går ut flere sammen så oppfører de seg som individer, ikke nødvendigvis par.

Jeg gjør alle de tingene du nevner, og det har jeg gjort så lenge jeg har levd. Har aldri hatt kjæreste, så det er kanskje derfor jeg ikke klarer å slå meg til ro med å være singel.

Hadde jeg fått smaken på kjærestelivet, ville jeg også elsket å være singel.

Har ikke så stort nettverk lenger da man faller fort utenfor om man er singel og har få single venninner.

TS

Anonym poster: 181dc65f704047d6a1aa9d97f8db7530

[AnonymBruker]

Jeg for min del stortrives som singel! Tror det du må gjøre er å tenke litt mer positivt. Ikke tenk "Jeg er stygg, og jeg kommer aldri til å få meg kjæreste". Tenk heller "Jeg er bra nok som jeg er, og jeg kommer til å få meg kjæreste en dag!". Ikke stress så mye med det. Ta det som det kommer. Du vil vel heller vente til du finner den rette, enn å være i et dårlig forhold?

Skriv også ned positive ting ved å være singel. Du kan gjøre hva du vil, når du vil, du har bare deg selv å ta hensyn til osv. Hvis du føler deg ukompfortabel med å omgås med par, vær heller med single venner! For du har vel noen av dem også?

En annen ting du kan gjøre, er å rette opp ryggen, heve hodet, og tenk som jeg nevnte over her at "Jeg er bra nok som jeg er!". Da vil du bli mye mer attraktiv enn hvis du har dårlig holdning og ser ned i bakken. Nå vet jeg ikke hvordan du går da, og jeg synes selv det er vanskelig å tenke at jeg er bra nok som jeg er, men det er noe jeg jobber med hele tiden!

Ja, jeg tar godt vare på meg selv og alt det der, men, som jeg har sagt før, så er det nok fordi jeg aldri har hatt kjæreste som gjør at jeg ikke klarer å slå meg til ro som singel. TS:

Anonym poster: 181dc65f704047d6a1aa9d97f8db7530

[Steinar40]

Ja, det har jeg funnet ut av, og oppsøker ikke så ofte par, men har veldig få single venner.

Har lite venner generelt. TS

Anonym poster: 181dc65f704047d6a1aa9d97f8db7530

Det blir vanligvis vanskeligere å finne venner ettersom årene går.

Uansett kan man aldri basere seg på venner og bekjente.

Derfor er det viktig å klare seg alene.

[AnonymBruker]

Det blir vanligvis vanskeligere å finne venner ettersom årene går.

Uansett kan man aldri basere seg på venner og bekjente.

Derfor er det viktig å klare seg alene.

Ja, det har jeg merket - prøver å klare meg alene så best jeg kan selv. Føler at jeg vil klare ensomhet bedre enn de som er vandt med å ha folk rundt seg 24/7.

Er jo blitt ganske vandt til det siden begynnelsen av 20-årene. Har enda ikke turt å dra på ferie alene enda, men har familie som jeg kan reise med om jeg vil.

Har jo passert 30. Er 31 nå. Og det er ikke bare bare å få seg nye venner når alle har sine omgangskretser. Skal jeg få innpass i en eller anne omgangskrets, må jeg bli født inn i en, eller gifte meg inn i en

Merker også at jeg bli veldig irritert og sint inni meg når jeg hører om folk som er så lei seg fordi de må tilbringe noen kvelder, dager eller helger alene.

Eller når venner klager over at de må være en uke alene hjemme fordi typen skal bort ... :oppgitt:

TS.

Anonym poster: 181dc65f704047d6a1aa9d97f8db7530