Jeg, en rebel?

[Gjest gjest]

Ja, er jeg det?

Jeg velger å være kjerringa mot strømmen,vil ikke ha barna i barnehage før de er 2-3 og har sluttet i jobb!!!

Det har jeg virkelig fått mye tyn for,tenker du ikke på pensjonspoeng, sosialisering,karriere+++

Haha, når min mor var ung da var det dette som var noemen, jaja tidene forandrer seg.....

[LittleJ]

Hipp Hurra for deg! Folk som setter barna i barnehage når de er under 1 år gamle når de ikke absolutt må skulle ikke hatt unger spør du meg. Samme gjelder de som går hjemme og har barna i FULLtids barnehage...

[kaffemor]

Vil ikke si du er en rebell, men priviligert. Du er heldig som har muligheten til å gå hjemme såpass lenge

[Far til 2]

Da er det tydeligvis flere av oss her inne som er rebeller.

Jeg er av den mening at det som ikke kan bevises som skadelig (f.eks. ha barn hjemme lengst mulig) ikke kan defineres som skadelig og derfor burde vært et godt alternativ for mange barn.

Den samme holdningen har jeg til alle "forståsegpåere" som mener noe de faktisk ikke kan bevise.

Blandt forskere er det veldig vanlig at enhver påstand blir snudd opp-ned og ristet kraftig for å se om det er mulig å få et annet resultat. Hos tradisjonelle forståsegpåere forventes det at en ikke skal sette spørsmålstegn ved noe vi blir pålagt å tro er riktig.

Personlig er jeg veldig positiv til barnehager og den kompetansen de har der. Men jeg er også tilhenger av at foreldre skal kunne velge anderledes om det de gjør synes å være akseptabelt. Jeg mener med andre ord at barnehage er flott for en 3 åring, men mener samtidig at vi må akseptere at noen foreldre velger anderledes om det ikke går ut over noen andre.

[Gjest Søgni]

Hipp Hurra for deg! Folk som setter barna i barnehage når de er under 1 år gamle når de ikke absolutt må skulle ikke hatt unger spør du meg. Samme gjelder de som går hjemme og har barna i FULLtids barnehage...

Hvem er disse, egentlig? Altså, hva mener du med folk som "absolutt ikke må"? Jeg tenker at barn rundt 1 år ikke har behov for å være i barnehage pga. sosialisering og lignende, men at de som velger dette alternativet nok har tatt en helhetsvurdering av familiens behov, og jeg tror heller ikke at det er skadelig, akkurat (selv om jeg jo er enig i at sånt som institusjonaliseringen av barndommen godt kan diskuteres, på generell basis). Dessuten synes jeg det er vanskelig å si noe om andre menneskers muligheter til å være hjemme med barna sine i stedet for å jobbe og ha barna i barnehage. Jeg vet i alle fall ikke noe om forutsetningene deres til å være foreldre og omsorgsevne ut fra om de har barna i barnehage.

TS: Fint for deg at du har muligheten til å velge det alternativet du vil

[Gjest O___o]

Lykke til med å klare å komme tilbake igjen til arbeidslivet om tre år!

[~white lady~]

Hipp Hurra for deg! Folk som setter barna i barnehage når de er under 1 år gamle når de ikke absolutt må skulle ikke hatt unger spør du meg. Samme gjelder de som går hjemme og har barna i FULLtids barnehage...

Dummeste jeg har hørt. Folk må da få inntekten sin fra et sted. Og når foreldrepengene tar slutt- hva da?

Jeg hadde gått på veggene om jeg skulle gått hjemme med unger i flere år. Tror faktisk mannen min hadde taklet det bedre enn meg.

[LittleJ]

Hvem er disse, egentlig? Altså, hva mener du med folk som "absolutt ikke må"? Jeg tenker at barn rundt 1 år ikke har behov for å være i barnehage pga. sosialisering og lignende, men at de som velger dette alternativet nok har tatt en helhetsvurdering av familiens behov, og jeg tror heller ikke at det er skadelig, akkurat (selv om jeg jo er enig i at sånt som institusjonaliseringen av barndommen godt kan diskuteres, på generell basis). Dessuten synes jeg det er vanskelig å si noe om andre menneskers muligheter til å være hjemme med barna sine i stedet for å jobbe og ha barna i barnehage. Jeg vet i alle fall ikke noe om forutsetningene deres til å være foreldre og omsorgsevne ut fra om de har barna i barnehage.

TS: Fint for deg at du har muligheten til å velge det alternativet du vil

Det finnes de som ikke må ha en 7 mnd. gammel baby i barnehagen, men har de der for å få litt fritid selv... Har jobba i barnehage og har venninner som er sånn og har da hørt om mange flere. Det er jo greit om man MÅ, men er det ikke sånn at man får et års permisjon uansett?

[LittleJ]

Dummeste jeg har hørt. Folk må da få inntekten sin fra et sted. Og når foreldrepengene tar slutt- hva da?

Jeg hadde gått på veggene om jeg skulle gått hjemme med unger i flere år. Tror faktisk mannen min hadde taklet det bedre enn meg.

Eh, ja? Poenget ditt? For du skriver flere år, jeg skrev under 1 år... Og at hvis man ikke jobber kan man la være å ha ungen i fulltidsbarnehage, heller ha den der deltid og faktisk være litt sammen med ungen selv!

Jeg hadde også gått på veggen hvis jeg gikk hjemme i mange år uten å gjøre noe annet =P

[~white lady~]

Eh, ja? Poenget ditt? For du skriver flere år, jeg skrev under 1 år... Og at hvis man ikke jobber kan man la være å ha ungen i fulltidsbarnehage, heller ha den der deltid og faktisk være litt sammen med ungen selv!

Jeg hadde også gått på veggen hvis jeg gikk hjemme i mange år uten å gjøre noe annet =P

I de tilfeller der barn under ett år blir plassert i bhg velger jeg å tro at det er tvingende nødvendig- f.eks alenemor som studerer og ikke har andre til å hjelpe med barnepass.

Uansett så trodde jeg ikke det var vanlig at barnehager tok inn unger under 10 måneder?

[AnonymBruker]

Man har ikke ett års permisjon uansett...

Mange har ikke opptjent rett til foreldrepenger og må derfor tilbake til studier evt ut i jobb ganske raskt, så det er vel noen som har behov for barnehage fra feks 7 mnd alderen.

Og tar man 100% lønn i permisjonstiden så kan man ende opp med barnehagestart i 11 mnds alderen (det erfarte vi selv, her ble bla to uker av permisjonen borte pga overtid ved fødsel).

Men jeg er enig i mye her, ser ikke behovet av barnehage for at foreldre skal få fritid. Ser heller ikke behovet for at de skal sosialiseres.

VI hadde ikke muligheten til 100% permisjon lengre enn til 11 mnds alderen, men jobbet redusert i etterkant + tok ut feriedager +++ for å gjøre det første barnehageåret bra.

Så du er priviligert som kan slutte i jobben din... For meg betyr nok arbeidsplass, karriere og pensjonspoeng også litt, så her satses det på en balansegang.

Anonym poster: e801fbe573cd6c2278cd3e120c0e260f

[LittleJ]

I de tilfeller der barn under ett år blir plassert i bhg velger jeg å tro at det er tvingende nødvendig- f.eks alenemor som studerer og ikke har andre til å hjelpe med barnepass.

Uansett så trodde jeg ikke det var vanlig at barnehager tok inn unger under 10 måneder?

Nei, det finnes dessverre mange som heller vil gjøre andre ting enn å passe ungen sin...

Trur det er lavere i private barnehager, hvertfall i enkelte =/

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke at det er så veldig rebelsk å være hjemmeværende, det sier vel bare noe om at man er ganske priviligert økonomisk, både siden man har råd til å være hjemme nå og siden man sannsynligvis har nok oppsparte midler til at det aldri vil bli noe problem med manglende pensjon og trygderettigheter. For noen sier det kanskje noe om at de ikke finner så mye realisering i jobb og karriere, og det er vel helt greit?

Men at tidene forandrer seg? Jepp, og det skal vi alle være glade for, ellers hadde de fleste av oss her på forumet ikke hatt stemmerett og ikke engang kunnet gå i bukser. Min mormor var også hjemmeværende, men det hadde jo ingenting med barna å gjøre at man var det da. Det var fordi det knapt fantes muligheter for barnepass, fordi det i en del kretser var sosialt sett ned på at kvinnen arbeidet (fordi det signaliserte at mannen ikke kunne forsørge henne), fordi mange kvinner ikke engang fikk ta artium, og fordi mangel på alle de teknologiske hjelpemidlene vi har i dag, alt fra vaskemaskin til bil, gjorde at det faktisk var en fulltidsjobb å holde en husholdning. Det er manglende historieforståelse å tro at man var hjemme da av samme grunner som man er hjemme i dag.

Anonym poster: bb2c7c9afe7f607696077128e8b70fd1

[Shadee]

Men må man være så innmari økonomisk priveligert for å ha ett års ulønnet permisjon, eller jobbe redusert? Noen får ikke kabalen til å gå opp, det skjønner jeg. Men vi har hatt muligheten til det ved å feks ha en rimeligere bil, kutte ned på unødvendige innkjøp blandet annet.

[~white lady~]

Men må man være så innmari økonomisk priveligert for å ha ett års ulønnet permisjon, eller jobbe redusert? Noen får ikke kabalen til å gå opp, det skjønner jeg. Men vi har hatt muligheten til det ved å feks ha en rimeligere bil, kutte ned på unødvendige innkjøp blandet annet.

For et ungt par i etableringsfasen er det nok ganske så umulig å leve på ei inntekt når man har mange forskjellige lån å betale ned på.

Man venner seg jo også til en viss levestandard alt etter hvor mye man har å rutte med, og jeg skal være helt ærlig å si at jeg foretrekker å leve slik jeg gjør nå med en litt romslig økonomi enn for et par år tilbake da vi måtte føre et strengt matbudsjett.

[Gjest O___o]

Jeg har inntrykket av at mange har samme forhold til deltidsstillinger som til kredittkort.

Man bruker penger man ikke har - tenker at det vil være kjekt i her-og-nå-situasjonen,

men beregner ikke renter/rentestigning/ totalsummen av de lånte midlene.

Man jobber lite - regner ikke ut hva det vil koste på lang sikt, hvilke konsekvenser det vil få i forhold til lønn/lønnsforhøyelse/pensjonspoeng/rettigheter i forhold til trygdeytelser.

" Men er man i et seriøst forhold, så har man fellesøkonomi - og det er en felles investering at jeg går hjemme, fordi det er felles barn og mannen tjener best av oss, så han må jobbe "

[Gjest Gjest]

Vår jente har vært i barnehagen fra hun var 13 mnd.

Og vi hadde ikke hatt råd til at jeg skulle vært hjemme, ny etablert med lån, så går det mye ut av kontoen hver månde. Faktisk 15 lapper bare til lånet.

I tillegg så ser jeg gleden hun har av å være med de andre barna. Barnehagen er forholdsvis liten, god oppfølging fra de ansatte. Og ikke for mange unger. Hun har siden dag 1 ikke hatt tid til å kle av seg før hun løper inn til de andre. Og vi har flere ganger opplevd at hun ikke har tid til oss når vi kommer for å hente.

Mulig hun er over gjennomsnittet sosial, og at det hjelper ennå mer på at hun har søskenebarn i barnhagen.

Samtidig trives jeg så kjempe godt i jobben min, at jeg ser på det som et stort offer å ikke skulle jobbe. Det gir meg virkelig energi og glede i dagene.