Unghund med seperasjonsangst. Langt innlegg..

[AnonymBruker]

Mange har spurt om dette før, men ikke fått de svarene jeg trenger, så jeg må nesten opprette en egen tråd.

Jeg har en hannhund på 16 måneder nå, og jeg tror han har kraftig seperasjonsangst. Vi begynte litt sent med hjemme-alene trening, men ikke så sent at han ble sånn bare pga det. jeg tror iallefall ikke det. Kan forholdene hans når han var liten ha noe å si for dette? Kan fortelle at han vi fikk tak i ham fra, holdt valpene i hundegård. Når vi var der for å se på valpene, var de vel 5-6 uker gamle og levde ute i hundegård uten moren sin. De var visst så plagsomme mot hun, så de måtte separeres. Jeg skjønner at de gradvis må vende seg av å være med hun hele tiden, men de var så og si aldri med moren lengre. Så kan han ha mistet en del nødvendig "opplæring" fra moren og i tillegg knytte seg veldig til oss når vi fikk ham, pga han ble sperarert fra moren så tidlig?

Tilbake til seperasjonsangsten. Har prøvd å trene på dette med å gå fra ham 10 sek, 1 min osv osv. Det funket ikke så veldig, men små skritt gjorde vi jo. Så flyttet jeg inn til noen andre med hund, og da ble han veldig mye bedre. Da kunne han være hjemme flere timer alene når vi trente. Men da var han selvfølgelig med en annen hund.. Nå har jeg flyttet, og er borte fra 9 til 3 mandag til fredag. Hadde en uke fri i det nye hjemmet, slik at han ble kjent med stedet, og prøve å være alene. da var han alene når jeg var på butikken og sånt, og det gikk sånn passe greit. Igår og idag har han da vært hjemme fra 9 til 3 ca, alene. Og jeg er så lei meg og frustrert, og synes fryktelig synd på ham. Han er i bur, noe jeg hadde tenkt til å slutte med etterhvert. Men idag hadde han en hundeseng i buret, og når jeg kom hjem, var hele senga revet i fillebiter og det var "bomull" over alt. Han bjeffet når jeg parkerte bilen også. Igår derimot virket han grei nok, men veldig gira og stressa når jeg kom hjem..

Problemet er, at jeg ikke vet hvordan jeg skal trene dette bort. For de siste månedene har han vært så opp og ned. Noen ganger kan han være flere timer alene uten å bjeffe som en gal, andre ganger takler han 5 minutter. Hjelp, jeg er så glad i hunden min, og synes så synd på han! Jeg vil absloutt ikke omplassere han, men jeg må ha en utdannelse, og kan ikke bli hjemmeværende pga ham heller. Hvordan trener jeg på dette? Er det andre tips som kan få ham roligere? Har som sagt trent på 1 min, 2 min osv. Prøvd å ha på radio. Prøvd å få ham mindre avhengig, dvs ikke la ham følge etter overalt hvor jeg går. Men en ting jeg sikkert feiler på er at han får sove i senga eller på gulvet på soverommet mitt på natta. Det er fordi han må ligge alene i buret flere timer på dagtid..Og da synes jeg det blir lenge om han må være alene hele natta også.. Veldig rotete forklart, men er veldig opprørt og vet ikke hva jeg skal gjøre lengre.. Takk for svar! Og ikke kom med skjennepreken om burbruk.. Jeg vil slutte å bruke det, men sånn det er nå, så kommer han til å ødelegge alt i huset hvis han er hjemme alene, og jeg har ingen rom jeg kan ha ståendes tomme for han..

Beklager så langt innlegg, men håper noen kan lese og forhåpentligvis hjelpe meg, og min snille, gode hund!

Anonym poster: e71eade4ecb72a300e64c06ea6ac509d

Anonym poster: e71eade4ecb72a300e64c06ea6ac509d

[MockingJay]

Min hund var/er helt likedan, i et evig rundspill i opp og ned. Men heldigvis fikk vi flyttet til et annet hus hvor vi bygget hundegård, der kan han fint være alene

Akkurat den informasjonen hjelper vel ikke deg noe særlig med tanke på at du sikkert ikke har mulighet til å få deg hundegård på rappen. Men det jeg har erfart når vi bodde den andre plassen, var at alt hadde å si på måten vi dro på. Vist vi stresset ut av huset gnålte han hele dagen. Men vist man var mer slik at bare vandrer helt "casual" ut av huset så gikk det greit.

Hunden min har også lært seg "Ha det bra", noe som egentlig skjedde helt ubevisst. Jeg sa det hver gang jeg dro, og plutselig skjønte han hele betydningen av det. Vist jeg nå går uten å si ha det så blir det et evig rabalder. Men så lenge jeg har sagt ha det så går det bra. Tror det er fordi han vet på en måte da at jeg ikke "stikker av", men at jeg kommer tilbake.

Vist hunden din stresser mye så kan du lære deg avstressings teknikker. Det beste er å etterlate en hund som er rolig fra grunnen av, en en som allerede stresser over noe annet

Endret 11. september 2012 av Survivor

[Gjest Badebuksa]

Du må begynne på begynnelsen. Begynn med sekunder, så opp til 10 sekunder, og så videre. Ikke øk for mye, og ikke øk før han tolererer det godt.

[Gjest Caitlin]

Hadde engang en hund som slet med det samme. Gikk til en adferdsspesialist og fikk beskjed om å gi dempende signaler før vi dro. Måtte da sette han i buret (som stod på soverommet) og legge meg på senga, roe ned, gjespe og bruke fem minutter på det før jeg gikk rolig ut uten å si noe eller gjøre noe. Det hjalp i allefall noe

[AnonymBruker]

Takk for svar . Jeg har faktisk nettopp fått satt opp hundegård, og planen er at han skal være der alene om dagen, iallefall fram til det blir for kaldt. Han har vært ute der når jeg har vært hjemme, og da ser han ut til å trives. Har laget hundehus med nesten flatt tak, som han elsker å sitte på og speide utover. Har ikke hatt han ute der mens jeg har vært borte, før idag faktisk. Er redd han kan prøve å stikke av. Men idag var naboen hjemme og kunne følge med, og slapp han inn før de dro bort. Jeg venter på at de skal komme hjem, så jeg får en statusoppdatering! Han begynte iallefall å bjeffe når jeg kjørte bort idag tidlig..

Hva slags avstressingsteknikker kan jeg lære ham?

Jeg er veldig takknemlig for alle svar

Anonym poster: e71eade4ecb72a300e64c06ea6ac509d